Angst og de fysiske symptomene.

[AnonymBruker]

Jeg kan sitte å lese om de fysiske symptomene ved angst, og kjenne igjen flere av disse. Jeg har ikke fysiske symptomer i den grad der jeg føler "jeg kommer til å dø", men i løpet av en dag kjenner jeg korte episoder med ubehag som fanger min oppmerksomhet. Det kan være feks sug i kroppen, sekunder med ørhet, økt puls, varmebølge i kroppen. Altså, egentlig ganske milde symptomer, men hver gang jeg kjenner noe får jeg et ekstremt innoverfokus og blir stresset fordi jeg føler noe kommer til å skje. Noe det ikke gjør, annet enn at symptomet og stresset inne i meg øker og jeg vil vekk fra situasjonen. Dette fører også til at jeg unngår enkelte ting, selv om jeg vet at unngåelse øker angsten. 

Jeg vet at angst kjennes kroppslig ut, at det ikke er farlig, fight or flight osv, men selv om jeg leser hvorfor det skjer og at det ikke er farlig, så klarer jeg ikke slutte fokusere på det. Er det noen her som har noen andre tips til å bare klare overse disse symptomene? Symptomet går ofte fort over, men stresset i  meg sitter igjen lenge, som igjen fører til unngåelse. Ønsker tips fra noen som har opplevd lignende og klart å komme seg over det. For meg har det altså ikke hjulpet å lære hva som skjer i kroppen osv. 

Anonymkode: e8299...df9

[AnonymBruker]

Jeg har kjent på noe av det samme som deg. P.g.a høy ryggmargsskade (sitter i rullestol) har jeg i mange år vært livredd for at noe skal skje med armene/hendene mine. At de plutselig skal dovne bort og bli ubrukelige. Plutselig får jeg "rare følelser" som får får hjerte til å hamre, jeg blir varm i hodet og helt svett. Jeg har aldri gått til noe terapi for dette, men har sagt til meg selv at "nå har du opplevd dette så mange ganger uten at noe har skjedd, så slapp av!" Det høres kanskje banalt ut, men med så mange år med erfaringen med at ingenting faktisk skjer så er det i seg selv en hjelp til å få det under kontroll når jeg får disse, små panikk-atakkene. 

Så er det faktisk ikke en klisjé dette med å trekke pusten dypt og puste så rolig som mulig. Bare slappe heeeelt av, puuuuussst. 

Anonymkode: 794a5...cd6

[AnonymBruker]

Synes det kan være veldig vanskelig å komme unna de fysiske reaksjonene. Jeg har en slik dag i dag. Har lyst til å krype sammen i en liten boks og aldri komme ut igjen. 

Jeg vet at jeg burde ta meg en kjøretur, og gjerne innom et handlesenter. Bilkjøringen krever oppmerksomhet, og lyder, folk og inntrykk tar oppmerksomhet. Men jeg har brent av så mye energi på å angste idag, så jeg orker ikke bevege meg enda. Så jeg hoppet inn i en dokumentar om den britiske kongefamilien i stedet, og prøver å bare puste ordentlig. Noen ganger setter jeg meg ved symaskinen og begynner på et krevende prosjekt. Hva som helst som krever konsentrasjon, men uten å stresse opp pusten, egentlig. 

 

 

Anonymkode: 859a5...0e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har kjent på noe av det samme som deg. P.g.a høy ryggmargsskade (sitter i rullestol) har jeg i mange år vært livredd for at noe skal skje med armene/hendene mine. At de plutselig skal dovne bort og bli ubrukelige. Plutselig får jeg "rare følelser" som får får hjerte til å hamre, jeg blir varm i hodet og helt svett. Jeg har aldri gått til noe terapi for dette, men har sagt til meg selv at "nå har du opplevd dette så mange ganger uten at noe har skjedd, så slapp av!" Det høres kanskje banalt ut, men med så mange år med erfaringen med at ingenting faktisk skjer så er det i seg selv en hjelp til å få det under kontroll når jeg får disse, små panikk-atakkene. 

Så er det faktisk ikke en klisjé dette med å trekke pusten dypt og puste så rolig som mulig. Bare slappe heeeelt av, puuuuussst. 

Anonymkode: 794a5...cd6

 Jeg kan også tenke at jeg har opplevd disse symptomene så mange ganger uten at det har skjedd noe at bekymringen da var bortkastet. Og så legger jeg meg om kvelden å tenker at det gikk jo bra likevel denne dagen her. Men for meg er denne følelsen så kortvarig, for jeg får de samme bekymringene igjen neste dag. Og jeg har hatt det slik i kanskje 2 år nå. 

Anonymkode: e8299...df9

[AnonymBruker]

Fokuser på å se utover, tving deg til å ikke ha innoverfokus. Se etter en farge (feks grønn) og finn fem ting rundt deg som har den fargen.

Ellers: Pust dypt ned i magen med nesa og ut gjennom munnen 3-5 ganger morgen og kveld, det gjør underverk og er en god øvelse å ha hver dag uansett om det har vert en god eller dårlig dag.

Anonymkode: 10024...8c7

[Jegern Puahate]

I mine PUA-dager studerte jeg emnet for å overkomme såkalt 'approach anxiety' altså hemninger som hindrer en i å tilnærme seg det det motsatte kjønn i en forførerisk sammenheng. Det visteseg at temaet i seg selv er temmelig interessant samt et kaninhull med mange tilnærminger. Det jeg fant nyttig var å anse angst, eller ubehaglige følelser generelt, som en automatisk reaksjon generert av forestillinger i sinnnet - som så setter seg i kroppen. Således er angst en slags energi som er 'stuck' i systemet påvirker både psykisk og fysisk. Den beste løsninger er dermed å få utløp for dette, noen har det såpass ille at de trenger profesjonell hjelp for å bearbeide traumer. Det er dog flere mentale ting en kan gjøre selv: sette ord, reflektere, føle, bevitne, godta, visualisere, etc. Det er også mer kroppslige løsninger som fysisk aktivitet, yoga, akupunktur, massasje som kan løsne på det fastlåste stresset i kroppen. Det er også en metode som Trauma Release Excerices som er øvelser designet for å trigge kroppslige reaksjoner som skjelving, risting, gråting, skriking, etc for å manuelt lette på trykket for å si det sånn. 

Jeg ble aldri en storsjekker men i det minste følte jeg økt velvære av å teste ut disse tingene. Folk som har alvorlige mentale lidelser bør nok høre med profesjonelt helsepersonell først, men for 'normale' mennesker vil jeg anta det kan hjelpe.   

[Leselusa]

Tråden er ryddet for brudd på retningslinjene.

Mvh. Leselusa, mod.