behov for å utforske?

[Adonia]

uff føler meg litt dum nå jeg. tenker på ting jeg ikke burde. men det er sånn at jeg ble sammen med typen da vi var 16 år, han hadde ikke hatt noen seksuell erfaring eller noen seriøse forhold før meg.. vi har nå vært sammen i snart 4 år, bor sammen og ting går kjempe bra. jeg tenker at han er den jeg vil være sammen resten av livet (vet at det kan forandre seg, men akkurat nå føler jeg det i hvertfall sånn)

det jeg er redd for er at han en dag vil trenge å utforske litt. at han har behov for å prøve andre.. det er dumt å ta sorgene på forskudd, men jeg har tenkt litt på det de siste dagene. klarer ikke å få det ut av hodet!

snakket litt med han om det i går, og han sa at jeg ikke måtte tenke på sånt. at han syns vi hadde det bra, og at jeg ikke måtte tenke så mye, heller ta en dag av gangen. men han sa også at han følte han hadde gått glipp av litt, siden han "aldri" hadde prøvd singellivet, men at han aldri ville forandret på noe hvis han hadde kunnet det. uff dumme tankene i hodet mitt, men kunne ønske jeg heller hadde møtt ham om 5 år eller noe. mye større sannsynlighet for at han ville holde seg med meg resten av livet da..

noen andre som kjenner seg igjen i disse tankene? eller som vet hva jeg kan gjøre for å få tankene ut av hodet?

[Gjest Jente 32]

For all del ikke "mas" han til å gjøre noe, når dere har det så godt som dere har det. Ingen vits i å sette tanker i hodet på han som han ikke har per i dag vel..

Tenk heller på at han sier han ikke vil forandre noe. Han vet hva han har å tape og er ikke villig til å risikere det.

Tenk på de (og det er nok av dem kan jeg love deg) som aldri kommer utav "singel-livet" som har fått smaken på det og aldri klarer å slå seg til ro.

Nei, kos deg med kjæresten din du og ha det bra. Det er aldri noen garanti for noe.

[Gjest Gjest]

Å binde seg så tidlig er absolutt ikke bra. Den store smellen kan komme om 2 år, eller om 15 år. Det er ihvertfall ganske sikkert at den kommer før eller siden.

[Adonia]

Å binde seg så tidlig er absolutt ikke bra. Den store smellen kan komme om 2 år, eller om 15 år. Det er ihvertfall ganske sikkert at den kommer før eller siden.

←

det blir vel litt for dumt å si, sikkert at det blir slutt er det vel absolutt ikke. det finnes jo eksempler på personer som har vært sammen siden de var svært unge..

[Gjest Gjest]

det blir vel litt for dumt å si, sikkert at det blir slutt er det vel absolutt ikke. det finnes jo eksempler på personer som har vært sammen siden de var svært unge..

←

Ja, men da har de ofte fått prøvd litt før de ble sammens med den man "endte sammens med".

Jeg snakker av egen erfaring, smellen kom for oss og. Forholdet var egentlig bra! det var bare den gnagende følelsen av at noe var uprøvd.

Og hva man klarte før, de som nå er gamle og bare har vært med en, og de siden ungdommen, blir en feil sammenligning.

MYE har forandret seg siden den gang, alt fra prioriteringer, behovet for selvrealisering kontra selv-oppofrelse etc.

Men kjære vene, jeg mener ikke å si at det ikke går. Og man kan aldri vite noe om fremtiden, kun om det i dag.

Kjennes forholdet bra NÅ, da blir man. Kommer det dager senere som ikke er så gode, så får man ta vurderingen da.

Lykke til.

[Gjest Jente 32]

Mener fortsatt at en ikke skal ta sorger på forskudd.... - når det ikke er sikkert at de kommer......

Søskenbarnet mitt fant dama i 16-17 års alderen, de er i dag i 40 årene begge to og har det bedre enn noensinne.....

En kollega av meg har vært mye fram og tilbake ang kjærester og den siste nå mente han absolutt var den store kjærligheten. 40 årene. 5 måneder inn i forholdet får hun kreft og 5 måneder etter det er hun død.

Det er ingen garanti for noe her i livet.

En må nyte nåtiden og være optimist og glede seg over hva en har i dag, mener nå jeg.

[Gjest Gjest]

det blir vel litt for dumt å si, sikkert at det blir slutt er det vel absolutt ikke. det finnes jo eksempler på personer som har vært sammen siden de var svært unge..

←

Jo, det finnes noe ytterst få eksempler, men helst av den eldre generasjonen, der man ikke var så preget av den mer "frie" kulturen som gjelder i dag. ...og hvor paret i sterkere grad er økonomisk avhengig av hverandre, spesielt hun av han.

Men det går an å håpe...

[Gjest gjest1]

Å binde seg så tidlig er absolutt ikke bra. Den store smellen kan komme om 2 år, eller om 15 år. Det er ihvertfall ganske sikkert at den kommer før eller siden.

←

Den MÅ ikke komme faktisk. Jeg kjenner flere par som har vært sammen siden ungdomskolen og som nærmer seg femti med raske skritt nå. De har ikke flere problemer enn andre som ble sammen senere. De var bare heldige og traff den rette tidligere i livet enn folk flest.

Jo, det finnes noe ytterst få eksempler, men helst av den eldre generasjonen, der man ikke var så preget av den mer "frie" kulturen som gjelder i dag. ...og hvor paret i sterkere grad er økonomisk avhengig av hverandre, spesielt hun av han.

Hva er den eldre generasjonen da? Vi var ungdommer på syttitallet, det var fritt nok da. Disse damene har også jobbet hele livet bortsett fra noen få måneder mens de har hatt fødselspermisjon, (som var tolv uker den gangen i motsetning til et år eller mer i dag), og er ikke økonomisk avhengig av noen.

Endret 5. januar 2006 av mysan

[Gjest Gjest_Knut_*]

Treffer du den så svinger det hele livet nesten vil nå jeg si ,så du må se det selv.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner flere par som bare har ligget med den adre, og de er sammen den dag i dag

[Xora]

Mamma og pappa traff hverandre da de var 16 og 19 år, og de har det bedre idag enn noensinne.

Det er fullt mulig å kunne fortsette og ha det fint og godt sammen. Men dersom du begynner å la en liten tvil komme innover deg så kan den fort bare bli større og større.

Syns heller ikke du skal ta sorgene på forskudd.

Nyt kjæresten din, nyt livet, kos dere og ha det godt ilag.

Problemer kommer fort nok om man ikke skal mane de frem!

[Gjest GreenSky]

Kjærligheten har sjeldent en "perfekt" timing.

[Gjest 2324]

Man har ingen garantier i kjærligheten. Ikke ta noen sorger på forskudd.. det som skjer, det skjer.

[Adonia]

takk for så mange seriøse svar. har bestemt meg for å bare prøve å la være å tenke på det. blir for dumt å lage problemer ut av noe som ikke er det ennå.. men hadde en dårlig dag.. og da blir det lett sånn..

[Gjest Miloine]

Hør på mannen din du!

Høres ut som en fornuftig å ærlig kar.

Kjenner flere jeg som har vært sammen fra de var meget unge, noen har litt erfaring med andre andre ikke i det hele tatt!

De er lykkelige, og tenker overhode ikke på at de skulle ha prøvd flere før dem slo seg ned.

Nopp, lykkelige som de er!

Ikke fordi at de har sagt til meg at de ikke kunne tenke seg å prøve andre, de har heller aldri sagt at de vil, men jeg ser den kjærligheten de viser ovenfor sin kjære, og kan aldri se for meg noe utroskap der i gården.

Endret 7. januar 2006 av Miloine

[Gjest Bjørnsdatter]

Kjenner igjen følelsene, og jeg må bare si: Hvem er det som aldri tviler, da? Hvem er det som aldri blir usikker og trenger bekreftelse? Den personen vil i hvert fall ikke jeg være eller være sammen med...

Synes du skal ta det helt med ro, jeg. Forhold svinger alltid, enten dere møttes da dere var 14 eller 40. Det som teller, er hvordan du takler det.

[Eponine]

Heisann!

Har vært i din situasjon. Møtte min elskede da jeg var 16/17 år. Vi hadde diverse tanker som dette i 20 års alderen, da vi begge var hverandres første. Han var tilogmed ukysset før meg.

Disse tankene gikk fort over , og vi tenkte vel aldri noe mere på det.

Vi var sammen til vi var 23/24, og gikk igjennom tykt og tynnt. Desverre døde min, men jeg tviler ikke på at vi ville holdt sammen resten av livet (vi hadde ihvertfall ingen planer om noe brudd i det hele tatt, tvert imot gikk vi med bryllup og familieplaner på dette tidspunktet, selv om ingen kan forutse fremtiden da.)

Sånn i ettertanke så ser jeg hvor utrolig heldig jeg var som fikk oppleve noe slikt som dette (følte meg heldig da også, men det blir litt annerledes i ettertid, om du skjønner..). Å utforske andre, eller tanken på å utforske andre mens han var i live (eller om han hadde levd nå) nå føles vel helt utenkelig for meg, og ikke minst helt meningsløst.

Tror ikke du skal bekymre deg så mye over dette.. Det er noe flott og sterkt dere har mellom dere, så nyt det dere har nå i øyeblikket, og la fremtiden være ukjent og dermed bekymringsfri

[Adonia]

eponine: så leit å høre om din kjæreste som døde. men takk for gode og kloke ord.