Er man et barn når man er nesten 14 år?

[AnonymBruker]

Min samboer omtaler sine tvillinger på nesten 14 år som barn.

"De er jo bare barn, kan ikke forvente noe av de ".

"De er barn Hege, de klarer ikke å henge opp klesvasken skikkelig, det er bedre jeg gjør det eller du "

"De er jo bare barn og gjør dumme ting slik barn gjør" osv

Når går grensen for å være "barn"?

Anonymkode: 8a129...6b9

[AnonymBruker]

Ja, de er barn, men de er ikke tilbakestående. Oppgavene og forventningene må vokse med alderen. Kanskje han ikke følger med i prosessen slik jeg har erfart 

Min mann "skjønte" ikke at tvillingguttene hadde vokst. Han hadde fortsatt med å dele opp maten deres og dusje dem ol til jeg kom inn i bildet. Jeg fortalte ham da at dette klarer alle barn selv på den alderen og du må slutte å behandle dem som babyer når de er ti år...

Anonymkode: 80a31...65b

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er de barn.

Men barn kan klare mye.

Anonymkode: 0f084...67e

[AnonymBruker]

De er barn men kan begynne å forventes å ha litt ansvar.

Anonymkode: f5810...898

[Hareena]

Han bør bytte ut ordet "barn" med ungdommer eller tenåringer.

[AnonymBruker]

Man er definitivt barn, men henge opp klær har mine klar siden den var 2 år. Nå er eldste 9, og lager middag en gang i uka. Forrige uke var det hjemmelagde Burgere og søtpotetchips på menyen. 

Hadde klikket hvis min mann infantiliserte ungene sånn som det der. 13-åringer klarer det aller meste hvis de ikke har utviklingsforstyrrelser eller er elendig oppdratt. 🙄

Anonymkode: 877a7...2c8

[AnonymBruker]

Ja de er fortsatt barn

Anonymkode: 10d97...a34

[AnonymBruker]

De er barn fram til de er 18. Det betyr ikke at de er hjelpeløse og helt uten ansvar.

Anonymkode: 8480c...ac3

[Ulrikke]

De er jo barn pr definisjon, men det betyr jo ikke at de verken får til å rydde, henge opp klær eller kan ta ansvar for egne handlinger....

Kan bli noen harde slag for disse hvis de aldri opplever å bli stilt krav til....

[Arkana]

Man er jo barn helt til man er 18 år og voksen. Selvsagt kan man også bruke betegnelsen ungdom eller tenåring, men det endrer jo ikke at de også er barn. Det betyr selvsagt ikke at de er dumme eller ikke trenger ta ansvar for noe, men selv om de er 14 år så har de ikke ferdig utviklede hjerner og særlig tenåringshjernen kan jo i perioder være regelrett stengt for oppussing. Man kommer uansett lenger ved å være raus, vise forståelse og prøve å finne løsninger framfor å slenge ut beskyldninger, være bastant eller bli sint.

[AnonymBruker]

Ja de er barn. Eller foretrekker du at voksne pedoer begynner å behandle de som voksne? 

Anonymkode: 8db1e...f4a

[AnonymBruker]

De er ungdommer/tenåringer. Og det er på tide å stille krav, slik at de blir gradvis klare til å flytte for seg selv om 4 år. Hvis ikke, feiler oppdragelsen og plikt foreldre har. En 14-åring skal selvfølgelig kunne vaske klær, hus, lage enkle hverdagsmiddager og ta mye ansvar for seg selv.

Anonymkode: 62e39...845

[AnonymBruker]

Hvorfor bruker alle definisjonen barn frem til voksen? Før i tiden var barn frem til 13 før man ble tenåring. Da var man ungdom å klarte det meste med litt hjelp fra foreldrene, fram til man ble 20 og definert som voksen. 

Anonymkode: c2067...96a

[AnonymBruker]

Vel, ja. Det betyr selvsagt ikke at man ikke kan ha forventninger til dem. Det har jeg til barn på ett og fem og sju og 11 år også.

Anonymkode: d03e9...127

[Carrot]

Jeg omtaler mine voksne unger som barna mine men jeg forventer da at de er i stand til å ivareta seg selv siden de har blitt oppdratt med det som mål fra de var ganske små - du får minne han på at hans jobb som far er å gjøre barna i stand til å klare seg selv og spørre når han evt har tenkt å starte på den jobben? 

[AnonymBruker]

Da jeg kom inn i bildet for drøyt 1 år siden, slapp de ALLE klær på gulvet, skoene slengt på gulvet ved siden av skohyllen, sa de var sultne men var ikke i stand til å lage seg mat, ikke engang en brødskive, fordi de var vant til at bordet ble dekket og mat satt frem.

Visste ikke hvordan komfyren virket, oppvaskmaskinen, vaskemaskinen, støvsugeren eller microen.

Klarte å lage seg en kopp te, men der stopper det.

Ting går blitt bedre ved at jeg har laget regler og satt krav til de, men de gjør fortsatt veldig mye mindre i forhold til hva barna til mange her inne gjør.

Så lenge jeg ser progresjon og selvstendighet er jeg fornøyd, men faren deres har store problemer med å la de slippe til.

Ts

Anonymkode: 8a129...6b9

[AnonymBruker]

De er barn og ungdommer. Med mindre de er lam eller mangler armer, så klarer de fint å henge opp klær, hjelpe til i huset og oppføre seg som folk. Vi kan selvsagt ikke ha samme forventningene til en ungdom som en voksen, men de må jo lære de også. Og mens de lærer, så trenger de ikke pes på at ting ikke er perfekt. Vi kan ikke klage på at det blir skrukker når 14-åringen henger opp genseren, men være GLAD for at de ikke sitter på rommet og venter på at mor skal henge opp klærne deres.

Anonymkode: 8a339...fb6

[Carrot]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Da jeg kom inn i bildet for drøyt 1 år siden... men faren deres har store problemer med å la de slippe til.

Ts

Anonymkode: 8a129...6b9

Så kanskje det er far som trenger litt oppdragelse i rollen som far rett og slett?  

[AnonymBruker]

Pr definisjon er de barn frem til de er 18 år. Det betyr jo ikke at vi ikke skal øve barna våres opp i grad av selvstendighet, før den tid. Det er jo litt sent den dagen de er myndige og flytter ut.

Anonymkode: d1209...d3c

[Havspeil]

Vel,alt er relativt 😆 

Bra at du gir de ansvar og mestring ❤Det trenger de . 

Jeg flyttet ut og klarte meg selv da jeg var 16. Hundre år siden og ikke noe jeg ser som et alternativ for min sønn som ennå har noen år igjen. ( det var annerledes før) 

Finn middelveien. Du er godt i gang. Fortsett med det ❤