Jeg tror det er noe galt med forholdet mitt men kan ikke sette ord på hva!

[AnonymBruker]

Bare at etter hver gang vi snakker eller er sammen, så sitter jeg igjen med en utrolig tom følelse.  Hjernen min føles helt surr og jeg skammer meg for jeg er redd jeg overdriver og ødelegger snart alt. Vennene mine liker ham, men når jeg ser ham snakke sammen med de, så føler jeg at det er ikke slike samtaler vi har. Med våre venner og naboer så er han så på,  interessert, opptatt av hva de gjør,  men jeg får ikke den følelsen når det bare er oss.

Jeg vet ikke, jeg prøver å skrive ned hva jeg føler og tenker, og det er bare blankt. Kan noen hjelpe meg med å stille de rette spørsmålene, eller hjelpe meg å sortere litt tanker? Eller har noen følt noe som meg? 🙏

Anonymkode: ce548...d59

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Bare at etter hver gang vi snakker eller er sammen, så sitter jeg igjen med en utrolig tom følelse.  Hjernen min føles helt surr og jeg skammer meg for jeg er redd jeg overdriver og ødelegger snart alt. Vennene mine liker ham, men når jeg ser ham snakke sammen med de, så føler jeg at det er ikke slike samtaler vi har. Med våre venner og naboer så er han så på,  interessert, opptatt av hva de gjør,  men jeg får ikke den følelsen når det bare er oss.

Jeg vet ikke, jeg prøver å skrive ned hva jeg føler og tenker, og det er bare blankt. Kan noen hjelpe meg med å stille de rette spørsmålene, eller hjelpe meg å sortere litt tanker? Eller har noen følt noe som meg? 🙏

Anonymkode: ce548...d59

Dersom forholdet er forholdsvis nytt så analyserer du mye. Har dere vært sammen en stund kan det være at dere rett og slett skal finne andre å være sammen med. Det er tydelig at du ikke liker værrmåten hans.Ta en liten pause da vel og tenk igjennom det.

[AnonymBruker]

Rødstrupa skrev (3 timer siden):

Dersom forholdet er forholdsvis nytt så analyserer du mye. Har dere vært sammen en stund kan det være at dere rett og slett skal finne andre å være sammen med. Det er tydelig at du ikke liker værrmåten hans.Ta en liten pause da vel og tenk igjennom det.

Jeg føler meg usynlig og liten rundt ham, det er lenge siden han har spurt hvordan det går med meg eller hvordan jeg har det. Jeg spør ham om hans hver dag, og han svarer og forteller, men spør ikke om meg. Det er noe hva jeg føler. I går snakket vi hele dagen og han stilte meg ikke et eneste spørsmål, jeg måtte presse meg inn i en samtale for to. Vi har vært sammen i 3 år. 

Anonymkode: ce548...d59

[AnonymBruker]

 

Her tenker jeg to to ting samtidig.  

1.

Kanskje tar han deg for gitt slik du føler. I såfall prøv å gi litt f. Gjør dine greier og degg mindre for ham. Da våkner han kanskje.  Hvis ikke vurder om du gidder fortsette.

2.

Kan du være deprimert eller ha lav selvtillit,  relasjonsproblemer? Du høres litt ut som meg. Jeg har ihvertfall funnet ut at jeg trengte terapi. Jeg ble alltid sittende med slike følelser etter en stund, uansett hvem jeg var sammen med. Hvis det er en gjentakende ting for deg, søk hjelp. Ikke gå glipp av en fin fyr.

Anonymkode: 6c43b...260

[Andro]

Du har helt rett i at det er noe som mangler, når han ikke signaliserer at han ser deg eller er interessert i deg og ditt. Da føler man seg enslig og lite interessant, til og med når man bruker tiden sin side om side. Jeg tenker at du må snakke med ham om hvordan det kjennes ut for deg, og be om å få ham med på en prat om kommunikasjon dere imellom. Sannsynligvis er han ikke oppmerksom på sitt eget kommunikasjonsmønster, og at han ikke har noen kompetanse på emosjonell omsorg.
Med en gang man begynner å ta partneren for gitt, slutter å være nysgjerrig på dem, eller kurtisere vedkommende; da er forholdet snart over - enten partneren har vært med deg ett år eller tjue år. Det finnes ikke noe tidspunkt i et forhold der man kan slutte å flørte, spørre og gjøre dagene gode for hverandre. Ta hver dag som en date, og alt du gjør som et forspill.
Folk er ofte flinke til å sjarmere nye folk, og det er også jævlig enkelt å få til. Det er ikke noe å imponeres over.
De som imponerer meg er de som fortsetter å kurtisere hverandre gjennom flere tiår. Det er en prestasjon, og en nødvendighet - for den som vil ha lange og spennende forhold.
Partnere som fort blir late trenger også oftere å få bytta ut partneren for å føle seg som noen sjarmør...

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg føler meg usynlig og liten rundt ham, det er lenge siden han har spurt hvordan det går med meg eller hvordan jeg har det. Jeg spør ham om hans hver dag, og han svarer og forteller, men spør ikke om meg. Det er noe hva jeg føler. I går snakket vi hele dagen og han stilte meg ikke et eneste spørsmål, jeg måtte presse meg inn i en samtale for to. Vi har vært sammen i 3 år. 

Anonymkode: ce548...d59

Prøv å ta en samtale med han om hvordan du har det og føler deg i  forholdet. Enten har han antenner og følger opp mer av det du etterspør eller så gjør han noe med det  eller så evner han det ikke. Da blir ditt valg videre enklere/enkelt.

Endret 2. mai 2023 av Rødstrupa

[PM75]

Jeg tror du er en tilrettelegger. Dvs du tar vare på forholdet, du tar vare på han, du skryter av han, du hjelper han med ting osv. Alt det er bra. Men ikke når det er enveis. 

Prøv heller å gi deg selv mer oppmerksomhet enn det du gir han for en periode for å bygge deg selv opp. La deg selv skinne og sett egne behov foran hans. Gjør ting du har lyst til. Jeg tror dette vil gjøre deg mindre usynlig og liten - både for din egen del og for han. Etter at du har bygget opp deg selv, så kan du vurdere om du vil være i denne relasjonen eller ikke. 

Endret 3. mai 2023 av PM75

[AnonymBruker]

Ja, jeg har følt det sånn som deg, men da var jeg i et forhold med en manipulator. Det er ikke sikkert det gjelder deg, selvfølgelig, men den følelsen av å kjenne seg tom etterpå og ikke forstå hva som foregår, pluss at han er mye mer oppmerksom overfor andre og har to ansikter, på en måte, kan tyde på manipulasjon.

Du kan jo lese litt om det på nettet og se om du kjenner deg igjen i det? Kanskje det kan gi deg litt klarhet? De fleste mennesker er ikke helt forskjellige i ulike settinger. Det høres egentlig ut som at han på subtile vis trykker deg litt ned når dere er sammen? Kanskje han bruker litt ironi? Motsier deg? Saboterer kommunikasjonen? Blir litt vrang og later som han ikke forstår? Jeg kommer bare med noen gjetninger her i tilfelle du gjenkjenner noe. Og beklager hvis jeg er langt ute på viddene...

Anonymkode: 2d471...905

[AnonymBruker]

Dere har nok veldig forskjellige kjærlighetsspråk. Vi går heller ikke så spør hverandre spørsmål hele tiden. Vi har faktisk hele forholdet hatt kvelder innimellom med spørrekort hvor vi stiller hverandre spørsmål. For når man lever sammen, så spør man ikke så mye lengre. Jeg har også lært av min mann at mentaliteten der er at man sier selv ifra hvordan man har det eller om man har noe man vil prate om. Jeg kan ikke forvente at han spør meg de riktige spørsmålene til riktig tid - han vet jo ikke hva jeg trenger før jeg sier det, og vice versa. Men du har nok noen behov som ikke blir møtt. Prat med han.

Anonymkode: 4af83...fbb

[lillevill]

AnonymBruker skrev (På 2.5.2023 den 10.27):

Bare at etter hver gang vi snakker eller er sammen, så sitter jeg igjen med en utrolig tom følelse.  Hjernen min føles helt surr og jeg skammer meg for jeg er redd jeg overdriver og ødelegger snart alt. Vennene mine liker ham, men når jeg ser ham snakke sammen med de, så føler jeg at det er ikke slike samtaler vi har. Med våre venner og naboer så er han så på,  interessert, opptatt av hva de gjør,  men jeg får ikke den følelsen når det bare er oss.

Jeg vet ikke, jeg prøver å skrive ned hva jeg føler og tenker, og det er bare blankt. Kan noen hjelpe meg med å stille de rette spørsmålene, eller hjelpe meg å sortere litt tanker? Eller har noen følt noe som meg? 🙏

Anonymkode: ce548...d59

Spør han deg om dine meninger fordi han er interessert i hva du tenker da? er han i interessert i føleslene dine fordi det er dine følelser? sier han rett ut unnskyld, og er han genuint lei seg, om han har såret deg? eller er det bortforklaringer ?