Hva skjer med meg?!

[AnonymBruker]

I 4 dager nå har jeg ligget fastlåst i sofaen.... Jeg har ikke klart å gjøre helt grunnleggende ting... Mannen måtte ta fri fra jobb fordi jeg ikke klarte å være tilstede med barna. Vi hadde ikke mulighet til barnevakt...

Til vanlig  spiser jeg sunt, trener, sover om natta og alt det der... utad så er jeg en skikkelig blid og aktiv person. 

Skal sies at jeg går til psykolog for div utredning av ptsd.  

Men den siste tiden. Kanskje de siste to mnd har kroppen og hodet føltes tyngre og tyngre. Selvom jeg får masse avlastning og jeg er på ingen måte overarbeidet eller noe mer på meg hjemme enn mannen. 

De siste dagene har det vært helt ekstremt. Har nesten svimt av når jeg har reist meg opp, og bare det å gå på do har vært en kjempekamp med viljestyrken. Kroppen har føltes rett og slett paralysert. Og vært så var på lyder at det føltes som om trommehinnen skal eksplodere av smerte. Jeg har kronisk migrene. Men jeg har ikke hatt migreneanfall. Dette er noe helt annet. 

I dag er målet å ta seg en dusj..... 

Noen som har opplevd det samme?! Dette er utrolig frustrerende. Jeg vil jo ikke ha det sånn.... Ikke bare for min egen del. Men det er veldig belastende for mannen å ta seg av alt alene (han gir meg aldri dårlig samvittighet. Han syns bare det er veldig vondt å se hvordan jg har det), og jeg er redd dette er traumatisk for barna. Tror jeg har hatt blikkontakt med dem kanskje 5 ganger iløpet av siste dagene. 

Anonymkode: b0be7...9ca

[Elle Melle]

Har du vært hos legen? 

Hvis ikke er første punkt på listen akuttime.

 

[AnonymBruker]

Elle Melle skrev (27 minutter siden):

Har du vært hos legen? 

Hvis ikke er første punkt på listen akuttime.

 

Jeg har ikke vært hos legen nå. Jeg har "ropt" om hjelp tidligere, men bare fått beskjed om å hvile å se hva som skjer... Er redd for at jeg er for rutinert til å se opplagt og blid ut at jeg ikke akkurat ser ut som noen som trenger hjelp... 

Nå fikk jeg sammenbrudd fordi mannen glemte å ta med sekken til barnehagen... Nesten så det ble 5 skritt tilbake etter jeg klarte å ta en dusj.  

Hvor lenge skal man liksom hvile og når skal man "ta seg sammen" 

For det er det som går å spinner så hos meg. At jeg må slutte å sutre, ta meg sammen å ta noen grep. Men her sitter jeg igjen. Og bare skjønner ikke hvordan dette skal ta slutt. 

Nå er jeg helt alene for første gang siden torsdag. Og det er bare da jeg klarer å slappe helt av. For selvom jeg er helt paralysert så jobber hodet og pulsen så intenst hele tiden... 

Anonymkode: b0be7...9ca

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har ikke vært hos legen nå. Jeg har "ropt" om hjelp tidligere, men bare fått beskjed om å hvile å se hva som skjer...

Anonymkode: b0be7...9ca

Nå har du sett hva som skjer og du har ny informasjon til legen. Da kan du fint gå tilbake. 

Anonymkode: 44674...d0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I 4 dager nå har jeg ligget fastlåst i sofaen.... Jeg har ikke klart å gjøre helt grunnleggende ting... Mannen måtte ta fri fra jobb fordi jeg ikke klarte å være tilstede med barna. Vi hadde ikke mulighet til barnevakt...

Til vanlig  spiser jeg sunt, trener, sover om natta og alt det der... utad så er jeg en skikkelig blid og aktiv person. 

Skal sies at jeg går til psykolog for div utredning av ptsd.  

Men den siste tiden. Kanskje de siste to mnd har kroppen og hodet føltes tyngre og tyngre. Selvom jeg får masse avlastning og jeg er på ingen måte overarbeidet eller noe mer på meg hjemme enn mannen. 

De siste dagene har det vært helt ekstremt. Har nesten svimt av når jeg har reist meg opp, og bare det å gå på do har vært en kjempekamp med viljestyrken. Kroppen har føltes rett og slett paralysert. Og vært så var på lyder at det føltes som om trommehinnen skal eksplodere av smerte. Jeg har kronisk migrene. Men jeg har ikke hatt migreneanfall. Dette er noe helt annet. 

I dag er målet å ta seg en dusj..... 

Noen som har opplevd det samme?! Dette er utrolig frustrerende. Jeg vil jo ikke ha det sånn.... Ikke bare for min egen del. Men det er veldig belastende for mannen å ta seg av alt alene (han gir meg aldri dårlig samvittighet. Han syns bare det er veldig vondt å se hvordan jg har det), og jeg er redd dette er traumatisk for barna. Tror jeg har hatt blikkontakt med dem kanskje 5 ganger iløpet av siste dagene. 

Anonymkode: b0be7...9ca

Fatigue?! 

Anonymkode: 3be3a...eb6

[AnonymBruker]

høres ut som det kan være ME, stoffskifte problemer, anemi...av egen erfaring så må du ofte være din egen advokat på legekontoret. Ikke gi deg før du blir tatt på alvor. Dette er vanskelig å gjøre da man gjerne ikke vil virke som en hypokonder, men dette er kroppen din som forteller deg at noe er galt, og det skal tas på alvor! 

Anonymkode: e8a7c...e4b

[AnonymBruker]

Legetime nå! Dette er ikke bra..kanskje du er utbrent? 

Anonymkode: 98aba...4a3