Vanskelig familieforhold

[AnonymBruker]

Jeg er 50 år, og har vært 80% ufør de siste 5 årene. Og har et mildt sagt komplisert forhold til en del familiemedlemmer. Har to søstre og en bror. Jeg prøver å ikke la kommentarene deres gå inn på meg, men det er vanskelig å la være. Jeg jobber 20% hjemmefra; en jobb med oppmøte er ikke forenelig med helsen min. Jeg har en litt sær interesse der jeg er med på zoom to ganger i uken, for læring og utvikling. Har ukentlige helseavtaler som krever sitt, og en gang i mnd reiser jeg til/fra smerteklinikk, som ligger to timer unna. Har flere kroniske sykdommer som krever mye oppfølging. Har ikke mange venner, men likevel to veninner jeg trives med. Men alle desse kommentarene»ja du sitter bare der. Ja du har ikke noe liv». Uff det vrenger seg i sjelen min🥹Jeg prøver å gjøre det beste ut av en tøff situasjon, men når nærmeste familie trykker meg ned med å si at de som ikke har en funksjon i samfunnet har ingenting, blir jeg lei meg. I går sa jeg til broren min at kanskje det bare var å avlive meg da?! Å hele tiden bli fortalt hvor dårlig liv jeg har preger meg. Er introvert, liker å lese, se film og være alene. Mens de lever og ånder for det sosiale. Min far har mishandlet meg verbalt opp gjennom, men min bror er på «hans side», og tar han alltid med på besøk til meg. Som regel får jeg veldig kort varsel; er kjempeheldig om jeg vet det dagen før. Ofte ringer mine søsken når de er 5 minutt unna…Jeg er veldig glad i tantebarna mine som jeg ikke treffer om mine søsken ikke kommer, så det er ikke aktuelt å kutte kontakt. Men jeg kjenner at dette gjør noe med meg som ikke er bra. Jeg må ofte ha akuttime hos lege eller tannlege, noe de har fått for seg er løgn. Jeg ser meg over skulderen og opplever at angsten jeg har hatt hele livet er ute av kontroll. I min situasjon, bør jeg flytte vekk? Selv en bekjent presterte å si»du har ikke noe liv»! Hvorfor sier folk desse tingene? Jeg har tilpasset meg situasjonen min, men ikke de rundt meg😔

Anonymkode: 65823...d95

[AnonymBruker]

Bare fjern de fra livet ditt. Broren min har jeg ingen kontakt med. Det er jeg veldig fornøyd med. Folk som bare trykker deg ned. Fysj hva skal du med det i livet ditt? 

Anonymkode: 53a1e...1f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Bare fjern de fra livet ditt. Broren min har jeg ingen kontakt med. Det er jeg veldig fornøyd med. Folk som bare trykker deg ned. Fysj hva skal du med det i livet ditt? 

Anonymkode: 53a1e...1f0

Ting er ikke svart hvitt; søskene mine er ikke onde. Men har liten innsikt i at vi er ulike. De tilbyr hjelp når det er fysiske ting jeg ikke klarer(ikke ofte men et par-tre ganger i året). De vet veldig godt at jeg lever med kroniske smerter/sykdom. Føler at det bør være mer graverende for å kutte; hater ingen av dem. Men får ekstremt sterk angst, som igjen påvirker smerter. Har tatt paralgin nå for å klare dette i dag, til tross for at det betyr store mageplager😏Jeg vet ikke, men lengter etter å bare dra bort. Hadde jeg klart å håndtere kofferter og bagasje hadde jeg emigrert til Spania halve året😔Varme, fred og ro i sinnet😍

Anonymkode: 65823...d95

[AnonymBruker]

Ikke la andre definere seg. Man må vise i form av handling at de ikke kan definere en ved å trekke seg unna. Vil de ikke skjønne er det deres problem ikke ditt.

Og man velger sine venner ikke sin familie.  Finn noen som du kan stole på og som styrker deg

Slike familiemedlemmer er det egentlig bare synd på. , det er akkurat som de trenger å gjøre noen svake slik at de kan finne styrke i seg selv.Svake mennesker er de 

Anonymkode: dae07...30b