Jeg tror tiden er inne for at jeg kan forlate barnet mitt

[AnonymBruker]

Jeg er psykisk syk, og er overbevist om at barnet har det bedre uten meg. Barnet har tidligere vært veldig knyttet til meg, men er nå 5 år og har et like sterkt forhold til faren. Faktisk foretrekker han faren mange ganger fordi han er den gøyale og jeg den praktiske. Noen ganger blir jeg sjalu, fordi jeg blir så lei av å være den kjedelige, som alltid tar ansvar for rutiner, setter grenser osv. Far er litt dårlig på dette, men har selvsagt ikke noe valg om jeg ikke er der. Tenker derfor at dette hadde løset seg greit.

Jeg føler helt ærlig at barnet ikke trenger meg lenger, og at tiden er inne for at jeg kan forlate, for å skåne barnet fra meg selv. Jeg tenker heller nå, enn når barnet blir større. Kanskje husker ikke barnet mitt meg om noen år om jeg forsvinner og savner dermed ikke noe han ikke vet om. Jeg ønsker nemlig at barnet mitt skal ha det bra, men vil ikke utsette han for en psykisk syk mor. Etter mer eller mindre 10 år i behandling, innser jeg at jeg ikke blir bedre heller.

Tenker dere barnet vil ta stor skade om det mister sin mor? Jeg skjønner jo at det ikke er optimalt og det gir meg dårlig samvittighet, men jeg tenker også at risikoen for skade kanskje blir enda større om jeg blir? 

Anonymkode: c5a2f...594

[AnonymBruker]

Hvor stor er sannsynligheten for at far finner seg en ny dame? Er hun allright og tar morsrollen for barnet, så kan dette gå fint

Anonymkode: 06978...ccc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor stor er sannsynligheten for at far finner seg en ny dame? Er hun allright og tar morsrollen for barnet, så kan dette gå fint

Anonymkode: 06978...ccc

Hvordan kan jeg vite? 

ts

Anonymkode: c5a2f...594

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan kan jeg vite? 

ts

Anonymkode: c5a2f...594

Er han en likanes kar? 
jeg vet at om jeg forlater mannen min så er sannsynligheten stor for at han finner ei ny allright dame

Anonymkode: 06978...ccc

[Fireflies]

Du bør snakke med noen profesjonelle om dette. Folk kan gi så mange råd her som de vil, men det er ingen som kan forutset hvordan barnet ditt vil reagere hvis du forlater det. Det kan glemme deg etter hvert og det kan skape usikkerhet. Snakk med noen før du gjør noe du drastisk vil angre på.

[AnonymBruker]

Hva er det har i tankene ? 
Flytte bort et sted med større avstand eller å forlate denne verden? 
Hvorfor vil du gi opp barnet ditt? 
Du er ikke så objektiv at du kan avgjøre på barnets vegne om du skal forlate det. 
Det er sykdommen din som prater 

Anonymkode: 1055d...9e2

[AnonymBruker]

Mor er mor. 5 år gammel, og "tiden er inne"?? Nei bare nei

Anonymkode: 9aafc...2ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er han en likanes kar? 
jeg vet at om jeg forlater mannen min så er sannsynligheten stor for at han finner ei ny allright dame

Anonymkode: 06978...ccc

Jeg vet faktisk ikke. 
 

ts

Anonymkode: c5a2f...594

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mor er mor. 5 år gammel, og "tiden er inne"?? Nei bare nei

Anonymkode: 9aafc...2ba

Jeg tenker tiden er inne i forhold til at barnet ikke er like avhengig av meg lenger. Frem til 3-4 år, var barnet utrolig mammadalt.

Ts

Anonymkode: c5a2f...594

[AnonymBruker]

Du vil alltid være moren til barnet, ingen annen kan erstatte deg fullt ut.

Men du må skaffe deg hjelp til å mestre hverdagen, og avlastning med barnet. Dere må forsøke å finne løsninger der du fortsatt er en del av ditt barns liv. Jeg kan forsikre deg om at det ikke er noen god løsning for noen av dere at du forlater barnet ditt.

 

Anonymkode: 73f64...bc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva er det har i tankene ? 
Flytte bort et sted med større avstand eller å forlate denne verden? 
Hvorfor vil du gi opp barnet ditt? 
Du er ikke så objektiv at du kan avgjøre på barnets vegne om du skal forlate det. 
Det er sykdommen din som prater 

Anonymkode: 1055d...9e2

Jeg vet ikke, noen ganger tenker jeg det ene, andre ganger det andre. Eneste jeg vet er at jeg ikke er god nok og at de rundt meg har det bedre uten meg.

ts

Anonymkode: c5a2f...594

[AnonymBruker]

Men altså, barnet ditt vil søke etter deg og lengte etter deg resten av sitt liv. Det finnes ingen bedre mamma, da det er du som er mammaen. Ingen kan erstatte deg, og dersom noen prøver (eller man lyver til barnet om hvem moren er) vil det føle seg lurt og genuint lei seg for alltid.
 

Du vil alltid være mammaen, og jeg syns dere sammen skal heller finne løsninger som kan hjelpe deg å være den beste mammaen DU kan være - med dine utfordringer. Pappaen klarer fint å være 100% og så får du heller yte ditt beste, enten om det er 40 eller 80 prosent.

Skån barnet ditt så godt dere kan for episoder hvor du er veldig syk (anfall og lignende). Og ha en god dialog klar for å forklare hvorfor mamma oppfører seg som hun gjør, og vær ærlig om sykdommen.

Anonymkode: ad7b3...600

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du vil alltid være moren til barnet, ingen annen kan erstatte deg fullt ut.

Men du må skaffe deg hjelp til å mestre hverdagen, og avlastning med barnet. Dere må forsøke å finne løsninger der du fortsatt er en del av ditt barns liv. Jeg kan forsikre deg om at det ikke er noen god løsning for noen av dere at du forlater barnet ditt.

 

Anonymkode: 73f64...bc3

Men jeg klarer ikke gi barnet opp, og samtidig delvis være der. Det må være alt eller ingenting. Enten blir jeg og er der for barnet mitt på fulltid, ellers forlater jeg.

ts

Anonymkode: c5a2f...594

[AnonymBruker]

Hjerteskjærende lesning. 
Kjære deg ts, snakk med legen din eller annet kvalifisert helsepersonell. Sammen finner dere en løsning, uten at det skal bety å måtte forlate det lille barnet ditt. 

Anonymkode: 13ac6...a5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg vet ikke, noen ganger tenker jeg det ene, andre ganger det andre. Eneste jeg vet er at jeg ikke er god nok og at de rundt meg har det bedre uten meg.

ts

Anonymkode: c5a2f...594

Vondt å høre at du har det så tungt. 
Går du i terapi og jobber med det som plager deg? Det høres ut som er veldig alene med tankene dine. 
Uansett, så er det alltid håp, men en må la andre få slippe til og gi deg hjelp
 

Anonymkode: 1055d...9e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vet ikke, noen ganger tenker jeg det ene, andre ganger det andre. Eneste jeg vet er at jeg ikke er god nok og at de rundt meg har det bedre uten meg.

ts

Anonymkode: c5a2f...594

Dette er som å høre meg selv for en stund siden. Jeg ville også helst at mannen skulle finne en fin dame som ønsket barn og kunne overta min rolle. Jeg hadde fødselsdepresjon.
Dette er sykdomstegn, og det vet du. Du har vært i behandling så du er klar over hva dette er. Det er IKKE du som sier disse tingene, det er sykdommen. Du er nødt til å holde ut, og ignorere tanken så mye du kan. Si om og om igjen at du tar feil, du tar feil, du tar feil. Du er god nok. 
Du er den eneste mammaen til barnet ditt uansett hva du gjør. Du kommer ikke utenom. Ta en pause en stund og se om du kan få enda mer avlastning, så det ikke blir så overveldende. 
 

Jeg ble frisk etter 6 mnd, og er UENDELIG glad for at jeg ikke dro noe sted, og at mannen min ikke trodde meg når jeg sa hvor liten jeg følte meg. 

Anonymkode: ad7b3...600

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvor stor er sannsynligheten for at far finner seg en ny dame? Er hun allright og tar morsrollen for barnet, så kan dette gå fint

Anonymkode: 06978...ccc

Dette er et drittråd, bare så det er klart. Ikke hør på sånne råd, den rasjonelle siden av deg vet godt dette er ondsinnet tull. Dette er helt klart et rop om hjelp fra din side, ikke våg deg å ta sånne råd. Husk at du roper ut i Internett og det finnes mange idioter her.

Anonymkode: ad7b3...600

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men jeg klarer ikke gi barnet opp, og samtidig delvis være der. Det må være alt eller ingenting. Enten blir jeg og er der for barnet mitt på fulltid, ellers forlater jeg.

ts

Anonymkode: c5a2f...594

Du er barnets mor, barnet vil alltid elske deg. Du kan ikke forlate barnet ditt, men du kan få hjelp. Barnet har også en far som kan bidra.

Du må kontakte fastlegen din og bli vist videre til psykolog og annet hjelpeapparat. Akkurat nå er du langt nede, men med hjelp kan du bli mye bedre rustet til å klare hverdagen.

 

Anonymkode: 73f64...bc3

[AnonymBruker]

Vil legge til at ditt beste ER godt nok. Når du har bestilt legetime i morgen tidlig og får komme til legen, så vil de også fortelle deg det. Du må be om råd og hjelp, og du må ta det imot. Vet du har gått i behandling, men du må tydeligvis ha mer, eller annen type behandling.

Anonymkode: ad7b3...600

[Jullen]

Uansett hvor psyk du føler deg, så skal du selvfølgelig aldri forlate barnet ditt. Aldri. Har du rusproblemer, tyr til vold eller er tungt psykiatrisk syk, får selvfølgelig far hovedomsorgen. Men du bør la barnet få samvær med deg samtidig som du får hjelp.

Om du er ressurssterk nok til å klare å ta hånd om ‘alt det praktiske som du sier, så er du heller ikke syk nok til å ikke kunne ha samvær. Men klart, ruser du deg eller er voldelig skal barnet vernes mot det. Det er derimot omtrent den eneste unnskyldningen for å tenke at det er til barnets beste å ikke ha samvær med deg.

Endret 1. mai 2023 av Jullen