Hvordan forholde meg til bonuspappa?

[AnonymBruker]

Min mor skilte seg fra min bonuspappa/stefar for 8 måneder siden. Rett etterpå skulle vi sende ut invitasjoner til bryllupet mitt, og tok det som en selvfølge at vi skulle invitere min bonuspappa som har vært i livet mitt siden jeg var 4 år - og han og min mor har ett godt og vennskapelig forhold fortsatt.   Jeg er nå 22 (trenger ikke kommentarer på at det er tidlig å gifte seg». 
 

Etter invitasjon hører jeg ingenting fra han, med beskjed om han kommer eller ikke. Min mor har spurt flere ganger, og han har da bare svart at han kommer jo ikke til å ha så mye med meg å gjøre uansett etter skilsmissen. Nå satt vi svarfrist til sist uke, og han gidder ikke engang ta seg bryet til å svare at han ikke kommer.

 

Altså, jeg har full forståelse for at han ikke kommer, det kan føles rart, trist, unødvendig eller hva enn han måtte føle. Men at han ikke kan ta seg to sekunder til å si ifra at han ikke kommer syns jeg er veldig dårlig oppførsel. Syns det er skummelt at denne mannen har ønsket å bestemme over meg som om jeg var hans egen i flere år, men ikke bryr seg nok til å svare. 
 

Har i tillegg en yngre bror så vi vil jo møtes i bursdager etc, dette året feiret mamma og min stepappa jul sammen så det er jo ikke slik at jeg ikke ser han. Føler det bare blir kleint og merkelig når han oppfører seg slik. Hvordan forholde meg til dette? 

Anonymkode: 11484...4c3

[ms. Perfect]

Om manglende svar på bryllupsinvitasjonen er det eneste, så ville jeg ringt han og spurt hva det ble til. Han kan rett og slett ha glemt det. Om han ignorerer med vilje hadde jeg nok sagt hva jeg mente om det, og tenkt at det var bedre at han viste sitt sanne jeg før jeg fikk barn som ville oppleve å bli avvist som små.

[AnonymBruker]

Jeg ville ringt han og spurt. Det er uansett bedre, enn å lure. Det kan jo hende han er usikker på hvordan han skal gå videre, hvilken kontakt dere skal ha i fremtiden. 

Anonymkode: 4b8cc...c03

[AnonymBruker]

Ring og spør han personlig kanskje han synes det er upassende og vet ikke om han kommer eller ikke. 

Anonymkode: c3cdd...54f

[AnonymBruker]

ms. Perfect skrev (11 minutter siden):

Om manglende svar på bryllupsinvitasjonen er det eneste, så ville jeg ringt han og spurt hva det ble til. Han kan rett og slett ha glemt det. Om han ignorerer med vilje hadde jeg nok sagt hva jeg mente om det, og tenkt at det var bedre at han viste sitt sanne jeg før jeg fikk barn som ville oppleve å bli avvist som små.

Han har fått flere påminnelser, jeg har sendt påminnelse ut og min mor har gjort det samme. Han har nok ikke glemt det 

Anonymkode: 11484...4c3

[AnonymBruker]

Han er vel usikker på sin posisjon.  Husk , det kan også bli vanskelig om han finner en ny og skal forklare at han ønsker kontakt med bio barna. Eller det kan være en komplisert tanke rundt det. Det betyr ikke at han ikke vil. Men han ser for  seg at det kan bli vanskelig.  Jeg har fortsatt kontakt med en bonus fra 30år tilbake i tid. Min mann jeg har hatt ca like lenge, er fortsatt ikke over begeistret.  Men jeg har 0 kontakt med faren og ikke sett han på ca like lang tid. Så jeg har vært tydelig på at møter med ex bonus handler ikke om noen andre enn vår relasjon. Og en lovnad heg ga når bonus var 6år. Jeg skulle aldri svikte hen. Da hen har for mange i livet som svikter  . 

Jeg syntes du skal ta en tlf til han evnt møte han, og legge frem at du forstår at dette kan være vanskelig for han. Ikke mas om et svar, men si han er viktig fir deg og har stor plass i hjertet ditt, og at du ville satt stor pris på om han kom.  Si du setter opp et bordkort til han, og at han kan seg bestemme o ombestemme seg så mange ganger han vil. Men plassen hans er ledig for han.

Anonymkode: dc96d...810

[AnonymBruker]

Dette er et menneske du har kjent siden du var fire år. Da skjønner jeg ikke at du ikke har noen kontakt med ham, og ikke kan ringe ham angående bryllupet.

Han er sikkert såret fordi du ikke har kontakt med ham. En skilsmisse er tøff, og det er godt med støtte. Kanskje du bare har holdt avstand, og han derfor er skuffet over deg.

 

Anonymkode: 46e49...cc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er et menneske du har kjent siden du var fire år. Da skjønner jeg ikke at du ikke har noen kontakt med ham, og ikke kan ringe ham angående bryllupet.

Han er sikkert såret fordi du ikke har kontakt med ham. En skilsmisse er tøff, og det er godt med støtte. Kanskje du bare har holdt avstand, og han derfor er skuffet over deg.

 

Anonymkode: 46e49...cc0

Herregud, jeg er 22 år og syns det er merkelig å legge over opprettholding AC vår relasjon på meg. Jeg sendte han en fin melding etter skilsmissen - han tar absolutt ingen kontakt selv, og når han attpåtil ikke svarer ser jeg ikke helt hvorfor jeg skal prøve enda mer.

Anonymkode: 11484...4c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Herregud, jeg er 22 år og syns det er merkelig å legge over opprettholding AC vår relasjon på meg. Jeg sendte han en fin melding etter skilsmissen - han tar absolutt ingen kontakt selv, og når han attpåtil ikke svarer ser jeg ikke helt hvorfor jeg skal prøve enda mer.

Anonymkode: 11484...4c3

Du er voksen nok til at du skal gifte deg. Da forstår du sikkert også at en relasjon mellom to voksne må gå begge veier. Men om du ikke gidder å prøve mer, så er jo saken grei. Da lar du han bare være i fred. 

Anonymkode: 4b8cc...c03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du er voksen nok til at du skal gifte deg. Da forstår du sikkert også at en relasjon mellom to voksne må gå begge veier. Men om du ikke gidder å prøve mer, så er jo saken grei. Da lar du han bare være i fred. 

Anonymkode: 4b8cc...c03

Jeg skriver jo at jeg har tatt kontakt flere ganger men hører ingenting tilbake. Men det er vell mitt ansvar å fortsette å ta kontakt for det er så grusomt tøft for han at han ikke kan svare engang? 

Anonymkode: 11484...4c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Herregud, jeg er 22 år og syns det er merkelig å legge over opprettholding AC vår relasjon på meg. Jeg sendte han en fin melding etter skilsmissen - han tar absolutt ingen kontakt selv, og når han attpåtil ikke svarer ser jeg ikke helt hvorfor jeg skal prøve enda mer.

Anonymkode: 11484...4c3

Det var ikke meningen å fornærme deg, men jeg synes bare det er litt rart at dere to ikke kan snakke sammen. Han har jo vært stefaren din i så mange år. Tenkte derfor at han kanskje var såret fordi du ikke tok kontakt etter skilsmissen, men jeg aner ikke hvordan forholdet dere imellom er.

Bare la ham være i fred hvis du ikke vil ringe til ham, og gå ut fra at han ikke kommer når han ikke gir lyd fra seg.

Du spør oss på KG, og vi svarer etter beste evne, uten å kjenne noen av dere. Det er ikke meningen å være slem mot deg, du må ikke oppfatte det slik.

Anonymkode: 46e49...cc0

[Gjest Jon Are]

Han er usikker på hvilken vei dette går videre og kan ikke gi deg et svar. Han vil løsrive seg fra din mor mer og mer og etterhvert finne en ny partner. Han tenker nok at dere vil miste kontakten etterhvert og dermed er det ikke noe vits i å gå i dette bryllupet. På den andre siden er han nok glad i deg og nøler derfor med å svare. Det vil såre ham å høre at du er på vei ut av livet Hans.

[AnonymBruker]

Han er nok bare usikker på relasjonene. Men ta en telefon og fortell at dere fortsatt er venner selv om han ble skilt fra din mor. Og at han fortsatt er velkommen i ditt og din families liv

Anonymkode: a30fc...a51

[AnonymBruker]

Det er han som oppfører seg merkelig etter å ha vært faren din i 18 år!

For en barnslig fyr sier jeg.

Var det din mor som ønsket skilsmissen siden han virker såret?

Ring han og si at du veldig gjerne ønsker han i bryllupet ditt, og ønsker et svar på om han kommer 

Anonymkode: e9524...437

[Snok1]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Altså, jeg har full forståelse for at han ikke kommer, det kan føles rart, trist, unødvendig eller hva enn han måtte føle. Men at han ikke kan ta seg to sekunder til å si ifra at han ikke kommer syns jeg er veldig dårlig oppførsel. Syns det er skummelt at denne mannen har ønsket å bestemme over meg som om jeg var hans egen i flere år, men ikke bryr seg nok til å svare. 

Jeg er ex-bonuspappa som merker at det er vanskelig å opprettholde relasjonen, noe jeg er lei meg for.

Jeg hadde vært sjeleglad om jeg fikk en bryllupsinvitasjon og hadde satt himmel og jord i bevegelse for å komme.

[AnonymBruker]

Jeg gikk gjennom akkurat det samme, bare litt ulike tall. Jeg var 24, stefar flyttet ut fem måneder før bryllupet og kom i bryllupet. Han hadde da vært stefaren min i over 20 år.

Bruddet var ikke ønsket fra min mors side og hun endte opp med å drikke seg snydens og bare fokusere på hvor vondt det var at han var der. Tror ikke hun hadde en fin dag i det hele tatt. Så kanskje like greit for dere alle om han ikke kommer? Håper du allikevel får en kjempefin dag  

I dag treffes stefar og jeg kun i bursdager til mine søsken som er hans barn, men tonen er veldig rar samtidig som jeg får glimt av vårt tidligere gode forhold (riktignok 14 år siden de ble skilt). 

Anonymkode: 6edef...b14

[lillevill]

AnonymBruker skrev (På 1.5.2023 den 23.21):

Min mor skilte seg fra min bonuspappa/stefar for 8 måneder siden. Rett etterpå skulle vi sende ut invitasjoner til bryllupet mitt, og tok det som en selvfølge at vi skulle invitere min bonuspappa som har vært i livet mitt siden jeg var 4 år - og han og min mor har ett godt og vennskapelig forhold fortsatt.   Jeg er nå 22 (trenger ikke kommentarer på at det er tidlig å gifte seg». 
 

Etter invitasjon hører jeg ingenting fra han, med beskjed om han kommer eller ikke. Min mor har spurt flere ganger, og han har da bare svart at han kommer jo ikke til å ha så mye med meg å gjøre uansett etter skilsmissen. Nå satt vi svarfrist til sist uke, og han gidder ikke engang ta seg bryet til å svare at han ikke kommer.

 

Altså, jeg har full forståelse for at han ikke kommer, det kan føles rart, trist, unødvendig eller hva enn han måtte føle. Men at han ikke kan ta seg to sekunder til å si ifra at han ikke kommer syns jeg er veldig dårlig oppførsel. Syns det er skummelt at denne mannen har ønsket å bestemme over meg som om jeg var hans egen i flere år, men ikke bryr seg nok til å svare. 
 

Har i tillegg en yngre bror så vi vil jo møtes i bursdager etc, dette året feiret mamma og min stepappa jul sammen så det er jo ikke slik at jeg ikke ser han. Føler det bare blir kleint og merkelig når han oppfører seg slik. Hvordan forholde meg til dette? 

Anonymkode: 11484...4c3

Så vondt ts. Han har vært i livet ditt siden du var fire og om du kjenner på et svik nå forstår jeg godt. Kan det tenkes at han sliter med noe psykisk? Eller er han ikke typen som knytter seg til andre? Rar skrue ihvertfall. 

[Krist1an]

AnonymBruker skrev (På 1.5.2023 den 23.53):

Jeg syntes du skal ta en tlf til han evnt møte han, og legge frem at du forstår at dette kan være vanskelig for han. Ikke mas om et svar, men si han er viktig fir deg og har stor plass i hjertet ditt, og at du ville satt stor pris på om han kom.  Si du setter opp et bordkort til han, og at han kan seg bestemme o ombestemme seg så mange ganger han vil. Men plassen hans er ledig for han.

👌❤️