Hva er det med par som overlever småbarnsårene med kjærestefølelsene intakte?

[AnonymBruker]

Føler jeg har lest det tusen ganger her på forumet. De har vært sammen i 10-15 år, de har noen barn, det er travelt. Typisk at den ene skriver her fordi følelsene er borte, eller de er fortsatt "glade i hverandre" men ikke på den måten og de har ikke sex. Eller han vil ha, men hun orker ikke mer pliktsex. Eller lurer på om dette er alt livet har å by på, om det er ok å gå fra hverandre når alt egentlig er greit nok, de er bare ikke kjærester lenger.

Det er jo veldig synd egentlig... Som Esther Perel sier, "why is it that sex make babies, and babies spell erotic disaster in couples"😅 Hun sikter til at noe av den stabiliteten og intimiteten som kreves for å skape en familie sammen, på samme tid dreper erotikken og spenningen.

 

Virker som det er så mange ting som kan skje her. Noen klassiske er vel disse:

- Han er utro under svangerskapet og/eller barseltid.

- Han klarer ikke se henne som den seksuelt interessante kvinnen hun var for ham før, nå er hun bare moderlig og usexy. Sexy mama er ikke en greie i Norge. Man ser overhodet ikke noe erotisk ved å beviselig være fruktbar.

- Han synes ikke hun er like fin etter svangerskapene.

- De går helt opp i Familien AS og blir kun samarbeidspartnere. Alt er logistikk.

- Hun blir på en måte mer mamma enn hun er kvinne.

- Hun har bare ikke lyst på sex lenger. Eller i alle fall ikke med han.

- Eller han melder seg ut av familielivet og hun drar lasset alene, så det gror forakt i stedet.

Og sikkert mange flere. Kan også bytte kjønn på noen av disse, for så vidt.

 

Men hva er annerledes med de parene som fortsatt er kjærester etter x antall barn? Det er jo noen som (i alle fall sier de) har klart det. Som fortsatt tenner på hverandre, fortsatt er hverandres beste selskap. Har de flaks? Passer ekstra godt sammen? Eller har de jobbet for det?

Har du og din partner kommet ut på andre siden, fortsatt tent på hverandre?

Anonymkode: eccd0...863

[AnonymBruker]

Vi tar fortsatt på hverandre, gir hverandre klemmer, blikk, erter og leker. Vi har vært sammen i 13 år og har 1 barn. 

Anonymkode: ec52b...bc6

[AnonymBruker]

Handler om å stresse ned og fokusere. 

Anonymkode: 3b9b8...cd9

[AnonymBruker]

Punktene du lister er jo ikke problemer for alle gode og intelligente mennesker. Problemet er at "alle" er et stort mindretall i dagens norske/vestlige befolkning. 

Anonymkode: d3e45...f1b

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Vi tar fortsatt på hverandre, gir hverandre klemmer, blikk, erter og leker. Vi har vært sammen i 13 år og har 1 barn. 

Anonymkode: ec52b...bc6

Vil også legge til at for meg er det viktig å ha kjæresten min og prioriterer berøring,kyssing ig klemming. Men nå er vi begge gode på å gi hverandre bekreftelse bpde fysisk og med ord. Vi har sett hverandre i alle tilstander, men jeg synes han er like fin uansett.

Anonymkode: ec52b...bc6

[AprilLudgate]

Nå forutsetter du jo at det er enten eller, og at de som klarer seg ikke var innom noen av punktene underveis. Ikke akkurat de punktene for min del, men «klassiske utfordringer». 

Vi har vært sammen i 24 år (har barn), og jeg opplever ikke at det er sånn samliv fungerer.

Men jeg har alltid har lyst til å ligge med ham da, kanskje det er hemmeligheten 😆  Vi er ikke sånn «hverandres bestevenner». Har aldri vært det, kommer aldri til å bli det. Ønsker ikke det i en kjæreste noen av oss. 
 

Endret 1. mai 2023 av AprilLudgate

[AnonymBruker]

De som klarer seg er samkjørte og/eller kommuniserer godt. De har et godt nettverk. Gjerne god økonomi. 

Anonymkode: 16e1a...cb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Punktene du lister er jo ikke problemer for alle gode og intelligente mennesker. Problemet er at "alle" er et stort mindretall i dagens norske/vestlige befolkning. 

Anonymkode: d3e45...f1b

Er det ikke? 🤔 Utroskap er jo vanvittig utbredt, visstnok er ikke alle de som er utro slemme og dårlige mennesker men helt vanlige. Og de andre punktene, tja, bare sånt som skjer for noen? For eksempel ikke alle lykkes med å komme tilbake i form etter svangerskap, av ulike årsaker. 

Anonymkode: eccd0...863

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (1 minutt siden):

Nå forutsetter du jo at det er enten eller, og at de som klarer seg ikke var innom noen av punktene underveis.

Vi har vært sammen i 24 år (har barn), og jeg opplever ikke at det er sånn samliv fungerer.

Men jeg har alltid har lyst til å ligge med ham da, kanskje det er hemmeligheten 😆  Vi er ikke sånn «hverandres bestevenner». Har aldri vært det, kommer aldri til å bli det. Ønsker ikke det i en kjæreste noen av oss. 
 

Sant nok  Man kan sikkert være innom noen av punktene men klare å snu skuta.

Kan du fortelle mer om det siste der? Hvordan fungerer det, tilbringer dere mye tid sammen likevel? Regner med at dere har et aktivt sosialt liv utenom da?

Anonymkode: eccd0...863

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Er det ikke? 🤔 Utroskap er jo vanvittig utbredt, visstnok er ikke alle de som er utro slemme og dårlige mennesker men helt vanlige. Og de andre punktene, tja, bare sånt som skjer for noen? For eksempel ikke alle lykkes med å komme tilbake i form etter svangerskap, av ulike årsaker. 

Anonymkode: eccd0...863

Om man virkelig elsker noen så spiller ikke noen kilo ekstra etter svangerskap noen rolle. Jeg synes min mann er like flott i de periodene han har lagt på seg. 

Anonymkode: ec52b...bc6

[AnonymBruker]

12 år og fire barn sammen. Fremdeles god sex med hverandre, og tar den muligheten vi har til å kunne ha sex. Vi kan for eksempel sette opp lørdagsfilm til de små, og så snike oss vekk i 10 min. Ikke alltid at man må ha en helaften. Vi er også flinke til å kysse og berøre hverandre. Tror mannen tar opp meg hver eneste gang jeg går forbi, jeg er nok ikke like flink. Føler også at antall barn binder oss mer sammen, det er liksom ikke bare å stikke. Så derav blir gresset ikke så grønt på den andre siden. 

Begge er veldig interessert i barna, og prioriterer dem. Vi ofrer også mye penger på å være mye sammen, ekstra permisjoner, ekstra feirer, redusert arbeid mm. Slik unngår vi også mye av tidsstresset som mange har. Og så tar vi barna med på våre liv, fra rydding til hobbyer. Vi er et ett, vi er familien xx. Det er oss sammen. Tror mentaliteten her også har en del og si. På den andre siden gir vi også hverandre tid og mulighet til å være seg selv, ha egentid. 

Anonymkode: 3faab...9c7

[AnonymBruker]

Jeg tror det hjelper om man har en god dialog også på andre ting enn det seksuelle. Et nært vennskap der man også tør å utfordre hverandre. Og at man har egne interesser og ikke ødelegger det for hverandre. Da får man utvikle seg og samtidig savne hverandre. 

Min far har alltid sett enormt mye opp til min mor. Det at hun var sexy i hans øyne handlet ikke bare om utseendet, men også hennes intellekt, kreativitet og sosiale evner, samt at hun er veldig sta og egen og gjør som hun vil. Jeg tror ikke han kunne vært kjæreste med ei bare mild og snill dame. Det var ikke bare sånn hun var med ham, men alle. Hun hadde en veldig drøy humor som jeg har arvet 😄

Og mamma på sin side syntes de rareste tingene ved pappa er flott. Hun elsket jobben hans, syntes han var smart og kunne høre ham prate i timevis. De hadde også flere felles hobbier pluss hver sine. De hadde også fester hjemme.Visstnok kjedet de seg litt romantisk mens de fikk 4 barn på 7 år(!). Og pappa ble litt betatt av ei anna dame. Men vi flytta faktisk til en annen landsdel 😄 Ikke bare pga det da.

Da vi ble litt større kunne de lettere gå på kino og andre dater. Og nakenbade aleine på hytta 😄

Anonymkode: c70ec...78b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror det hjelper om man har en god dialog også på andre ting enn det seksuelle. Et nært vennskap der man også tør å utfordre hverandre. Og at man har egne interesser og ikke ødelegger det for hverandre. Da får man utvikle seg og samtidig savne hverandre. 

Min far har alltid sett enormt mye opp til min mor. Det at hun var sexy i hans øyne handlet ikke bare om utseendet, men også hennes intellekt, kreativitet og sosiale evner, samt at hun er veldig sta og egen og gjør som hun vil. Jeg tror ikke han kunne vært kjæreste med ei bare mild og snill dame. Det var ikke bare sånn hun var med ham, men alle. Hun hadde en veldig drøy humor som jeg har arvet 😄

Og mamma på sin side syntes de rareste tingene ved pappa er flott. Hun elsket jobben hans, syntes han var smart og kunne høre ham prate i timevis. De hadde også flere felles hobbier pluss hver sine. De hadde også fester hjemme.Visstnok kjedet de seg litt romantisk mens de fikk 4 barn på 7 år(!). Og pappa ble litt betatt av ei anna dame. Men vi flytta faktisk til en annen landsdel 😄 Ikke bare pga det da.

Da vi ble litt større kunne de lettere gå på kino og andre dater. Og nakenbade aleine på hytta 😄

Anonymkode: c70ec...78b

Jeg skriver i fortid fordi mamma dessverre ikke lever lenger. Men de fikk over 40 år sammen. Det knuste hjertet mitt å se pappas kjærlighet ved kista hennes...

Anonymkode: c70ec...78b

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Er det ikke? 🤔 Utroskap er jo vanvittig utbredt, visstnok er ikke alle de som er utro slemme og dårlige mennesker men helt vanlige. Og de andre punktene, tja, bare sånt som skjer for noen? For eksempel ikke alle lykkes med å komme tilbake i form etter svangerskap, av ulike årsaker. 

Anonymkode: eccd0...863

Akkurat, det er utbredt og det er dårlige og dumme mennesker også. Å komme seg i form etter svangerskap er da vitterlig et valg som krever litt innsats, bortsett fra om det er noe medisinsk. 

At du forveksler hva som er normalt med hva som er vanlig underbygger bare mistanken min mer. 

Anonymkode: d3e45...f1b

[AnonymBruker]

De får avlastning fra familien med barnepass så de har tid til å pleie kjæresteforholdet. 

Enten har du tid til å skape deg en følelse av velvære, kjenne på lyst, ønske kos.. Eller så har du ikke det! Er du ikke ordentlig opplagt fordi du aldri blir avlastet så får du ikke hentet deg inn. Fordi det er gjøremål i fleng og ungene vil ha noe av deg hele tiden. Når ungene endelig er i seng om kvelden så er det max 2 timer man har for seg selv, og da orker man som oftest ikke engang tanken på å være nær noen som helst. Og det er trist og bør ikke være slik, men sånn er det for de fleste som ikke er beriket med familiemedlemmer som tilbyr seg å være til hjelp. Og kanskje det er sårt og vanskelig å BE om hjelp også, vi kvinneri skal jo klare alt selv. Og så har vi mannfolka på sin side som tenker aller mest på den ene tingen, det ene behovet de har.. som de ikke får så ofte. Så blir det dårlig stemning fordi vi ikke ser hverandres behov slik vi gjorde før, og vi tror at vi "vokser fra" hverandre. Til slutt blir vi overbevist om at vi ikke er de rette for hverandre og starter å se etter andre alternativ. Så blir jo alt såå mye bedre når man flytter hver for seg og har barna annenhver uke. For hva skjer da? Jo vi får avlastning!! 

Anonymkode: 0bf73...833

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Sant nok  Man kan sikkert være innom noen av punktene men klare å snu skuta.

Kan du fortelle mer om det siste der? Hvordan fungerer det, tilbringer dere mye tid sammen likevel? Regner med at dere har et aktivt sosialt liv utenom da?

Anonymkode: eccd0...863

Aktivt sosialt liv med barn tilhører sjeldenhetene 😅 Det var før barn.

Vi gjorde jo ting sammen og, men nå med barn er jo helger forbeholdt familiære greier. 
 

Og uten tilgang på barnevakt så må man jo gjøre ting separat med sine venner stort sett, men det likte vi før og.

Nå er nok vi litt i ytterkanten lite «parsosiale» da, vi har aldri likt å danne nettverk spesifikt med andre par. 
 

Jeg har mine venner, han har sine. Før barn og særlig i studietiden var det mye felles festligheter med «hver våre», men nå er jo alle Familien AS. 

 

[AnonymBruker]

Vi har 2 barn sammen og en stedatter. Ene barnet med diagnose. Vært sammen i 15 år. 

Vi har holdt sammen av flere grunner: 

Akseptere at ting er tøft i perioder. At vi sier ifra når vi er slitne, så kan vi avlaste hverandre. 

Vi velger hverandre hver dag, selv i tøffe og tunge tider. 

Vi aksepterer at følelser går opp og ned. Selv etter perioder med lite kjærstetid og nærhet så finner vi tilbake. Vi har nok en dyp kjærlighet for hverandre og dyp forståelse. 

Jobber med kommunikasjonen. 

Vi utfordrer og utfyller hverandre. 

Vi ler mye sammen, særskilt med barna. 

Vi liker å gjøre ting sammen, men også hver for oss. 

Anonymkode: af719...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Føler jeg har lest det tusen ganger her på forumet. De har vært sammen i 10-15 år, de har noen barn, det er travelt. Typisk at den ene skriver her fordi følelsene er borte, eller de er fortsatt "glade i hverandre" men ikke på den måten og de har ikke sex. Eller han vil ha, men hun orker ikke mer pliktsex. Eller lurer på om dette er alt livet har å by på, om det er ok å gå fra hverandre når alt egentlig er greit nok, de er bare ikke kjærester lenger.

Det er jo veldig synd egentlig... Som Esther Perel sier, "why is it that sex make babies, and babies spell erotic disaster in couples"😅 Hun sikter til at noe av den stabiliteten og intimiteten som kreves for å skape en familie sammen, på samme tid dreper erotikken og spenningen.

 

Virker som det er så mange ting som kan skje her. Noen klassiske er vel disse:

- Han er utro under svangerskapet og/eller barseltid.

- Han klarer ikke se henne som den seksuelt interessante kvinnen hun var for ham før, nå er hun bare moderlig og usexy. Sexy mama er ikke en greie i Norge. Man ser overhodet ikke noe erotisk ved å beviselig være fruktbar.

- Han synes ikke hun er like fin etter svangerskapene.

- De går helt opp i Familien AS og blir kun samarbeidspartnere. Alt er logistikk.

- Hun blir på en måte mer mamma enn hun er kvinne.

- Hun har bare ikke lyst på sex lenger. Eller i alle fall ikke med han.

- Eller han melder seg ut av familielivet og hun drar lasset alene, så det gror forakt i stedet.

Og sikkert mange flere. Kan også bytte kjønn på noen av disse, for så vidt.

 

Men hva er annerledes med de parene som fortsatt er kjærester etter x antall barn? Det er jo noen som (i alle fall sier de) har klart det. Som fortsatt tenner på hverandre, fortsatt er hverandres beste selskap. Har de flaks? Passer ekstra godt sammen? Eller har de jobbet for det?

Har du og din partner kommet ut på andre siden, fortsatt tent på hverandre?

Anonymkode: eccd0...863

Syntes du legger veldig mye fokus på sex.

Man kan bevare kjærligheten og være lykkelig i et forhold selvom sexlivet forandres veldig.

For vår del så havnet sex langt ned på prioriteringslista etter vi fikk barn.

Vi har sex kanskje 2-3 ganger i året og lever helt fint med det. Det er ikke et savn om mer. Det blir ikke prioritert. Og det er helt ok 😊

At et forhold kommer styrket ut av svangerskap, fødsler og barneår trenger ikke å ha noe som helst med sex eller mangel på sex å gjøre.

Anonymkode: f2bbe...446

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 22 år og har tre gutter på 10, 12 og 14 år. 

Mannen jobber offshore og jeg 80%. Det betyr at de ukene han er hjemme så har vi fast date-dag (stort sett sex og lunjs på restaurant, skitur, fjelltur osv.). De ukene han er på jobb får jeg hentet inn søvn eller husarbeid.

Vi har også prioritert matkasse og vaskehjelp for mer overskudd og tid til hverandre og ungene.

Jeg tror kommunikasjon, humor og overskudd er nøkkelen. 

Selv om det har vært hektisk med tre barn, så har vi aldri hatt pliktsex. Da har vi heller gått noen uker uten. Det tåler vi godt innimellom!

Anonymkode: 86edc...950

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Syntes du legger veldig mye fokus på sex.

Man kan bevare kjærligheten og være lykkelig i et forhold selvom sexlivet forandres veldig.

For vår del så havnet sex langt ned på prioriteringslista etter vi fikk barn.

Vi har sex kanskje 2-3 ganger i året og lever helt fint med det. Det er ikke et savn om mer. Det blir ikke prioritert. Og det er helt ok 😊

At et forhold kommer styrket ut av svangerskap, fødsler og barneår trenger ikke å ha noe som helst med sex eller mangel på sex å gjøre.

Anonymkode: f2bbe...446

Det har du rett i. Det gjør jeg nok fordi det er noe mange trekker i postene hvor de veier for og imot om de bør gå eller ikke. At lite/dårlig sex er et symptom på hvor lite kjærester de er nå og en grunn til at de kanskje har begynt å se på andre.

Hvis man ikke har noe problem med et endret sexliv så er det vel ikke noe problem

Anonymkode: eccd0...863