Venninne som er skråsikker på at hun er helt perfekt, jeg tørr ikke avslutte vennskapet.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte, vi ble venner mange år siden og da var hun helt annerledes. Det er først etter at hun giftet seg med mannen sin at hun endret seg helt, plutselig ble hun den som baksnakker alle, kritiserer folk, og ser på seg selv som feilfri og perfekt - ja, det er hennes ord. 
Denne venninna vet dessverre mye om meg og mine problemer, jeg sliter psykisk, særlig sosial angst, er skilt og uføere, i tillegg til at jeg har en tennåring med adferdsproblemet som jeg har avlastning til - dette vet hun ALT om. 
Og jeg er derfor redd for avslutte vennskapet, hun har nemmelig truet med å sette ut rykter når hun har vært sint på meg. 
Problemet er at vennskapet har begynt å tære veldig på psykisk, jeg orker ikke mere av hennes skryt om hvor fantastisk hun er, hvor feilfritt livet hennes er og hvor unaturlig smarte barna hennes er. 
Jeg orker ikke å høre på sladder om folk, mange av disse kjenner jeg ikke en gang, og jeg er av den oppfatning at man ikke burde dømme andre. 
Jeg blir så sliten, men redd for å avslutte vennskapet. 
Noen råd?

Anonymkode: 7c9b8...5fb

[Hulderen]

Du trenger ikke å avslutte vennskapet helt, men sørg for å møte henne sjeldnere. Når hun baksnakker andre, så si at du ikke er interessert, eller bytt samtaleemne selv. Det samme når hun skryter for mye.

[AnonymBruker]

Om hun legger ut om dine problemer til andre, så sier jo det mer om henne enn deg...

Kan du ikke bare se henne sjeldnere da?

Hvis hun er så fantastisk som hun mener hun er,så har hun vel mange andre venner?

Anonymkode: b38dc...4fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte, vi ble venner mange år siden og da var hun helt annerledes. Det er først etter at hun giftet seg med mannen sin at hun endret seg helt, plutselig ble hun den som baksnakker alle, kritiserer folk, og ser på seg selv som feilfri og perfekt - ja, det er hennes ord. 
Denne venninna vet dessverre mye om meg og mine problemer, jeg sliter psykisk, særlig sosial angst, er skilt og uføere, i tillegg til at jeg har en tennåring med adferdsproblemet som jeg har avlastning til - dette vet hun ALT om. 
Og jeg er derfor redd for avslutte vennskapet, hun har nemmelig truet med å sette ut rykter når hun har vært sint på meg. 
Problemet er at vennskapet har begynt å tære veldig på psykisk, jeg orker ikke mere av hennes skryt om hvor fantastisk hun er, hvor feilfritt livet hennes er og hvor unaturlig smarte barna hennes er. 
Jeg orker ikke å høre på sladder om folk, mange av disse kjenner jeg ikke en gang, og jeg er av den oppfatning at man ikke burde dømme andre. 
Jeg blir så sliten, men redd for å avslutte vennskapet. 
Noen råd?

Anonymkode: 7c9b8...5fb

Jeg tror ikke hun skryter så fælt du skal ha det til, og at hun tror hun er perfekt. 
Dette handler nok mer om din egen situasjon der du ikke takler livet så godt og har en del problemer du sliter med. Og da kjenner du ekstra på at hun har livet på stell, og er normal

Anonymkode: ed9ca...e05

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte, vi ble venner mange år siden og da var hun helt annerledes. Det er først etter at hun giftet seg med mannen sin at hun endret seg helt, plutselig ble hun den som baksnakker alle, kritiserer folk, og ser på seg selv som feilfri og perfekt - ja, det er hennes ord. 
Denne venninna vet dessverre mye om meg og mine problemer, jeg sliter psykisk, særlig sosial angst, er skilt og uføere, i tillegg til at jeg har en tennåring med adferdsproblemet som jeg har avlastning til - dette vet hun ALT om. 
Og jeg er derfor redd for avslutte vennskapet, hun har nemmelig truet med å sette ut rykter når hun har vært sint på meg. 
Problemet er at vennskapet har begynt å tære veldig på psykisk, jeg orker ikke mere av hennes skryt om hvor fantastisk hun er, hvor feilfritt livet hennes er og hvor unaturlig smarte barna hennes er. 
Jeg orker ikke å høre på sladder om folk, mange av disse kjenner jeg ikke en gang, og jeg er av den oppfatning at man ikke burde dømme andre. 
Jeg blir så sliten, men redd for å avslutte vennskapet. 
Noen råd?

Anonymkode: 7c9b8...5fb

Tenk på helsen din. Tror du det er en måte å skjule usikkerhet på? Dersom ja. prøv å ha en samtale med henne. Dersom hun blir i forsvarsposisjon og ikke sier unnskyld/har selvinnsikt etter at du har gjort rede for hvordan du føler og oppfatter vennskapet så kutter du henne stille og rolig ut av livet ditt.  

 

 

[AnonymBruker]

Du bare møter henne sjeldnere og sjeldnere...

Anonymkode: 6096e...8ca

[AnonymBruker]

Har du hørt om gray rock? Du må ikke dumpe henne. Vær hyggelig men kjedelig. Ikke ros henne opp i skyene, da er du stuck med henne for alltid. Hun trenger folk som tilber henne. Hvis du slutter, samtidig som du smiler og jatter litt med slik at du ikke vekker noe hevnlyst hos henne, så vil hun forhåpentligvis lete etter fans andre steder. Da blir du gradvis dumpet av HENNE (tror hun), og dere kan hilse og smile når du treffer henne på butikken.

Anonymkode: c8d26...b64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har du hørt om gray rock? Du må ikke dumpe henne. Vær hyggelig men kjedelig. Ikke ros henne opp i skyene, da er du stuck med henne for alltid. Hun trenger folk som tilber henne. Hvis du slutter, samtidig som du smiler og jatter litt med slik at du ikke vekker noe hevnlyst hos henne, så vil hun forhåpentligvis lete etter fans andre steder. Da blir du gradvis dumpet av HENNE (tror hun), og dere kan hilse og smile når du treffer henne på butikken.

Anonymkode: c8d26...b64

Dette! Og slutt å betro deg til henne. Snakk om hverdagslige (kjedelige) ting, ikke røp noe du ikke vil at andre skal vite. Treff henne sjeldnere, men ikke kutt henne helt ut, slik at hun får grunn til å bli sur.

Anonymkode: 44f2f...c2b

[AnonymBruker]

Er noe som heter utfasing  

Begynn å treffe henne sjeldent fordi «dårlig form/opptatt», og så bare blokkerer du henne fra alt. 
 

Skulle du møte henne på gata kan du si «jøss, flere har nevnt akkurat det med telefonen - jaja. Om vi kan treffes? Jeg er ganske dårlig for tiden - men kan ta kontakt når jeg blir bedre». 

Anonymkode: 522bb...195

[Wolfmoon]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte, vi ble venner mange år siden og da var hun helt annerledes. Det er først etter at hun giftet seg med mannen sin at hun endret seg helt, plutselig ble hun den som baksnakker alle, kritiserer folk, og ser på seg selv som feilfri og perfekt - ja, det er hennes ord. 
Denne venninna vet dessverre mye om meg og mine problemer, jeg sliter psykisk, særlig sosial angst, er skilt og uføere, i tillegg til at jeg har en tennåring med adferdsproblemet som jeg har avlastning til - dette vet hun ALT om. 
Og jeg er derfor redd for avslutte vennskapet, hun har nemmelig truet med å sette ut rykter når hun har vært sint på meg. 
Problemet er at vennskapet har begynt å tære veldig på psykisk, jeg orker ikke mere av hennes skryt om hvor fantastisk hun er, hvor feilfritt livet hennes er og hvor unaturlig smarte barna hennes er. 
Jeg orker ikke å høre på sladder om folk, mange av disse kjenner jeg ikke en gang, og jeg er av den oppfatning at man ikke burde dømme andre. 
Jeg blir så sliten, men redd for å avslutte vennskapet. 
Noen råd?

Anonymkode: 7c9b8...5fb

Beklager å si dette, men utfra måten du beskriver henne på, så snakker hun nok allerede om deg til andre. 

Jeg hadde gjort som de andre her sier. Minimert kontakten, la henne ta alt initiativ, og ikke del noe annet enn helt hverdagslige, kjedelige ting.