Hvordan komme ut av en ond sirkel i forholdet?

[AnonymBruker]

Hei!

(OBS: Langt innlegg)

 

Jeg trenger virkelig noen tips om hvordan jeg kan gjøre samboeren litt gladere. Lever med en som jeg føler aldri blir fornøyd med seg selv og meg. Det har vært diskusjoner og krangler om det samme siden 2015. Det har alltid gått ut på at han synes at jeg ikke gir han nok oppmerksomhet, gjør nok for han og ikke er interessert i sex. Og jeg merker at det har brutt meg ned. Det er ikke gøy å føle at det er kun jeg som gjør ting feil i forholdet. 

Situasjonen i dag er at jeg jobber fast 80% (ofte mer pga. travelt på jobb) og studerer 80%. Han jobber 60%, og har fri resten av tiden. Jeg må likevel gjøre 98% av alt hjemme. 

Han kan finne på å klage på at jeg har vasket feil klær. "Det var ikke den buksa han skulle ha" eller "Denne buksa er jo ødelagt, hvorfor har du vasket den da?" Han har til og med klaget på at jeg har vasket for mange klær og han ikke finner frem i klesskapet. Og selvsagt at jeg har vasket for lite klær også. Eller at det lukter merkelig av klærne, og at jeg må ha gjort noe feil. Har sagt til han at han kan vaske klær han også, men det nekter han. 

Han maser utrolig mye når han vil ha noe. Det kan være snakk om å bestille takeaway. Jeg vil jo at vi skal bytte på å hente maten, men det "klarer han ikke" sier han. Jeg prøver jo å si nei til takeaway ofte pga. vi har brukt alt for mye penger på det. Tror vi brukte rundt 50 000 kr kun på takeaway i fjor (Foodora, Dolly og Pizzabakeren). Men dette blir tema i krangler. Han mener at jeg må si ja med en gang, for da føler han at han ikke maser. 

Jeg har ikke mange krav til han, men jeg ønsker jo at han skal rydde etter seg og av og til kjøpe inn ting vi trenger. F.eks kjøpe dopapir hvis det nærmer seg tomt, men han ser ikke slike ting. Jeg har ikke orden på alt i huset, for jeg er ganske travel. Han har mye fritid, og de siste mnd har han spilt 5-12 timer om dagen. Dessuten har han ofte sagt til meg i det siste: "Ikke kom inn når jeg spiller nå, for jeg spiller noe veldig viktig og jeg vil ikke at du skal bli spoilet hvis du skal spille det senere". Det har gått fint, fordi da kan jeg studere uten at han klager. Men dette kom opp som et tema i siste diskusjon. Han mener vi ikke har så mye felles lenger.  Jeg spilte mye før, men nå må jeg velge det bort siden både jobb og studier kommer først. Jeg har sagt at jeg kommer til å fortsette med spilling når jeg har sommerferie og når jeg er ferdig utdannet.

Jeg kjøpte et IKEA skap for noen mnd siden, og ønsket at han kunne være med på å montere. Men da mente han at jeg kunne gjøre det selv. Greit nok, jeg får det jo til selv, men jeg setter jo pris på all hjelp jeg kan få. Så da sa jeg at jeg skulle ønske at han var mer "handyman", og det skulle jeg aldri gjort. Han ble så utrolig fornærma, og jeg måtte unnskylde meg. Han nevnte dette igjen nå nylig. Han sier at han ikke føler seg god nok når jeg oppfører meg slik. Men jeg føler at dette blir en ond sirkel. Jeg har ikke lov til å si fra eller ønske ting fra han, for da blir han fornærma. Men da fører det til at jeg må gjøre alt selv, og jeg føler det blir for mye. Han har ofte så mange unnskyldninger. Han sier at han har slitt i det siste, men jeg føler at "i det siste" har blitt til "flere år". Han gikk til psykolog for noen år siden. Det var ikke mange timene han gikk, men det bedret seg en periode. Jeg foreslo at han kanskje kunne kontakte psykologen igjen nå, men det vil han ikke. 

Jeg føler at jeg er moren hans av og til. Mange ganger har han ikke kjøpt inn mat til seg selv (han pleier ikke å like min mat, for han vil ha mer "junkfood" lignende mat). Derfor spiser vi ofte ulike middager. Men når han ikke har kjøpt inn mat til seg selv, så forventer han at jeg skal skaffe til han. Enten ved å bestille takeaway eller å gå på butikken. 

Han har ikke lappen, så jeg fungerer som en taxi for han. Jeg kjører han til og fra jobb nesten hver gang. Og hvis det er noen ganger jeg ikke har tid eller lyst, så er det alltid en grunn til hvorfor jeg må hente han. "Jeg skal spille kl. 20, og hvis jeg skal ha muligheten til å spise før det, så må du hente meg" eller "Det pøser ute, kan du please hente?". Og han tar aldri et nei. Hvis jeg sier "Nei, er opptatt med en innlevering akkurat nå", så maser og maser han til jeg blir lei. Det går buss ofte, men han nekter å ta denne hvis det er en mulighet for at jeg kan hente. Han sier at han aldri kommer til å ta lappen, og jeg har flere ganger lurt på å kanskje selge bilen pga. mas. I forrige krangel så dro han opp bilkjøringen min også. Han synes det suger at jeg ikke tørr å kjøre i byen for å hente takeaway (Jeg har lenge hatt kjøreangst, og vil ikke kjøre i tjukkeste trafikken i byen). Men jeg synes det suger at han ikke har lappen, og at vi ikke kan dele på å kjøre. Hadde jeg sagt det til han, så måtte jeg garantert beklaget meg etterpå. Det var bedre å holde det for meg selv. 

Konklusjon: Jeg vet ikke hvordan jeg kan gjøre han mer fornøyd. Det virker som om han tror at han har det forferdelig, og jeg tror ikke han klarer å se alt jeg gjør for han. Jeg føler at jeg gir mer enn jeg får, men han har i årevis hevdet at det er omvendt. I siste krangel sa han at dette er alt han kan gi, og hvis det ikke er nok så får jeg heller gå fra han. Hvordan kan vi komme ut av dette mønsteret? Tar imot alle tips  

 

K30

Anonymkode: fa036...9bc

[AnonymBruker]

Du må ta et lite oppgjør med deg selv, og gå igjennom hva du får ut av dette forholdet. Hva setter du pris på, hva gir det deg, og er det sånn som dette du vil ha det videre?

 

for ut i fra det du skriver, så er det jo bare nedsider for deg. Og da hadde du kanskje hatt det bedre uten «mannebarnet» som du nå prøver å oppdra (det vil du ikke klare btw)

Anonymkode: 5a08b...44c

[Andro]

I alle dager. Det er jo ingenting man kan gjøre for å tilfredsstille en bortskjemt og egosentrisk drittsekk som trakasserer og bryter deg ned, og behandler deg som en husslave. Sett grenser, still krav, hold deg strengt til det og aldri unnskyld deg. Vær kjempeglad når du får kasta ham ut, så du kan bo alene eller finne et sunt og forstandig menneske som er glad i deg.

[AnonymBruker]

Bli særboer og la ham ta husarbeidet sitt selv. 

Slutt å bestille masse take away-mat. 

Anonymkode: b3bda...0b4

[AnonymBruker]

Hva får du ut av det forholdet her?

Anonymkode: 115b7...a33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

hvorfor vil du gjøre han mer fornøyd? hva med å tenke på hva som gjør deg mer fornøyd? dette høres jo veldig ubalansert ut

Anonymkode: 6b6ec...afa

[AnonymBruker]

Herregud, det er jo absolutt ikke du som skal gjøre ham mer fornøyd, der er du som må begynne med å sette krav og grenser,og han som må steppe opp som partner. 

Mitt tips: Gå fra denne mannebabyen, ta en runde hos psykolog angående at du ikke er flink til å sette grenser og til å ha respekt for deg selv, finn en skikkelig mann når du har funnet styrken i deg til å ikke være selvutslettende. 

Anonymkode: fc1c1...b04

[AnonymBruker]

Høres litt ut som min samboer, men din kjæreste er nok likevel 90% verre enn min😂 

Han klager på at feil klær er vasket, finner ikke klær i skapet (legger de alltid på samme plass), ser ikke hva vi trenger som dopapir, vaskemidler osv. Kanskje fordi det er jeg som vasker mest hjemme...Men så er det jeg som jobber deltid da og han fulltid. 

Jeg har gitt beskjed flere ganger. Bedrer ser ofte en uke eller to, så blir det et par dårligere uker og jeg må mase igjen. Jeg føler jeg blir en "kjerring" fordi jeg er den som blir sur og må mase og derfor "starter" krangelen. 

Jeg har begynt å gjøre som jeg vil. Kjøper det JEG vil ha til middag, pålegg osv. Hvis han vil ha noe annet, så får han gå på butikken selv. Han spanderer stort sett hvis det er take away da siden jeg ofte mener det ikke er nødvendig å bruke penger på. Jeg vasker mine klær. Rotet hans (slo, jakke, klær på gulvet) samler jeg i en stor plastboks som jeg setter på kontoret hans. Så kan rotet hans fylle seg opp der i stedet. Han har merket at jeg ikke gidder lengre, så nå har han faktisk bidratt litt mer. Men til gjengjeld så gjør jo han ting jeg ikke liker som å klippe plenen, skru på bilen hvis noe må fikses, lager frokost til meg i helgene, tar med barnet på tur alene så jeg kan hvile meg ol. 

Dessverre i ditt tilfelle, så vet jeg ikke om noe vil hjelpe. Men når det kommer til økonomi, du kan nekte å kjøpe take away. Han kan bestille til seg selv.

Anonymkode: 6f077...f5c

[AnonymBruker]

Meg over. Litt det samme når det gjelder sex for oss også. Jeg vet jeg hadde hatt mer lyst hvis hjemmet så fint ut. Hvis man ser oppvasken fylle seg, hauger med klær som må brettes, klær på gulvet, støv på gulvet osv, så er det vanskelig å få hjernen til å koble ut og unngå å tenke at dette er noe som bør prioriteres. Jeg tror faktisk dette kan være en av grunnene til at noen kvinner ikke ønsker så ofte sex. Partneren må ta sin del. Man kan ikke ligge på sofaen uren å gjøre noe for så å forvente sex. Ingen har lyst på en lat mann. Da kan heller løsningen være at mannen tar iniativet til husarbeid en dag så kvinnen kan ta en tur ut og koble av, en dusj, hvile el. Da er det mye større sjanse for at man er opplagt til sex. Kanskje litt massasje også og ikke rett på sex.

Anonymkode: 6f077...f5c

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hei!

(OBS: Langt innlegg)

 

Jeg trenger virkelig noen tips om hvordan jeg kan gjøre samboeren litt gladere. Lever med en som jeg føler aldri blir fornøyd med seg selv og meg. Det har vært diskusjoner og krangler om det samme siden 2015. Det har alltid gått ut på at han synes at jeg ikke gir han nok oppmerksomhet, gjør nok for han og ikke er interessert i sex. Og jeg merker at det har brutt meg ned. Det er ikke gøy å føle at det er kun jeg som gjør ting feil i forholdet. 

Situasjonen i dag er at jeg jobber fast 80% (ofte mer pga. travelt på jobb) og studerer 80%. Han jobber 60%, og har fri resten av tiden. Jeg må likevel gjøre 98% av alt hjemme. 

Han kan finne på å klage på at jeg har vasket feil klær. "Det var ikke den buksa han skulle ha" eller "Denne buksa er jo ødelagt, hvorfor har du vasket den da?" Han har til og med klaget på at jeg har vasket for mange klær og han ikke finner frem i klesskapet. Og selvsagt at jeg har vasket for lite klær også. Eller at det lukter merkelig av klærne, og at jeg må ha gjort noe feil. Har sagt til han at han kan vaske klær han også, men det nekter han. 

Han maser utrolig mye når han vil ha noe. Det kan være snakk om å bestille takeaway. Jeg vil jo at vi skal bytte på å hente maten, men det "klarer han ikke" sier han. Jeg prøver jo å si nei til takeaway ofte pga. vi har brukt alt for mye penger på det. Tror vi brukte rundt 50 000 kr kun på takeaway i fjor (Foodora, Dolly og Pizzabakeren). Men dette blir tema i krangler. Han mener at jeg må si ja med en gang, for da føler han at han ikke maser. 

Jeg har ikke mange krav til han, men jeg ønsker jo at han skal rydde etter seg og av og til kjøpe inn ting vi trenger. F.eks kjøpe dopapir hvis det nærmer seg tomt, men han ser ikke slike ting. Jeg har ikke orden på alt i huset, for jeg er ganske travel. Han har mye fritid, og de siste mnd har han spilt 5-12 timer om dagen. Dessuten har han ofte sagt til meg i det siste: "Ikke kom inn når jeg spiller nå, for jeg spiller noe veldig viktig og jeg vil ikke at du skal bli spoilet hvis du skal spille det senere". Det har gått fint, fordi da kan jeg studere uten at han klager. Men dette kom opp som et tema i siste diskusjon. Han mener vi ikke har så mye felles lenger.  Jeg spilte mye før, men nå må jeg velge det bort siden både jobb og studier kommer først. Jeg har sagt at jeg kommer til å fortsette med spilling når jeg har sommerferie og når jeg er ferdig utdannet.

Jeg kjøpte et IKEA skap for noen mnd siden, og ønsket at han kunne være med på å montere. Men da mente han at jeg kunne gjøre det selv. Greit nok, jeg får det jo til selv, men jeg setter jo pris på all hjelp jeg kan få. Så da sa jeg at jeg skulle ønske at han var mer "handyman", og det skulle jeg aldri gjort. Han ble så utrolig fornærma, og jeg måtte unnskylde meg. Han nevnte dette igjen nå nylig. Han sier at han ikke føler seg god nok når jeg oppfører meg slik. Men jeg føler at dette blir en ond sirkel. Jeg har ikke lov til å si fra eller ønske ting fra han, for da blir han fornærma. Men da fører det til at jeg må gjøre alt selv, og jeg føler det blir for mye. Han har ofte så mange unnskyldninger. Han sier at han har slitt i det siste, men jeg føler at "i det siste" har blitt til "flere år". Han gikk til psykolog for noen år siden. Det var ikke mange timene han gikk, men det bedret seg en periode. Jeg foreslo at han kanskje kunne kontakte psykologen igjen nå, men det vil han ikke. 

Jeg føler at jeg er moren hans av og til. Mange ganger har han ikke kjøpt inn mat til seg selv (han pleier ikke å like min mat, for han vil ha mer "junkfood" lignende mat). Derfor spiser vi ofte ulike middager. Men når han ikke har kjøpt inn mat til seg selv, så forventer han at jeg skal skaffe til han. Enten ved å bestille takeaway eller å gå på butikken. 

Han har ikke lappen, så jeg fungerer som en taxi for han. Jeg kjører han til og fra jobb nesten hver gang. Og hvis det er noen ganger jeg ikke har tid eller lyst, så er det alltid en grunn til hvorfor jeg må hente han. "Jeg skal spille kl. 20, og hvis jeg skal ha muligheten til å spise før det, så må du hente meg" eller "Det pøser ute, kan du please hente?". Og han tar aldri et nei. Hvis jeg sier "Nei, er opptatt med en innlevering akkurat nå", så maser og maser han til jeg blir lei. Det går buss ofte, men han nekter å ta denne hvis det er en mulighet for at jeg kan hente. Han sier at han aldri kommer til å ta lappen, og jeg har flere ganger lurt på å kanskje selge bilen pga. mas. I forrige krangel så dro han opp bilkjøringen min også. Han synes det suger at jeg ikke tørr å kjøre i byen for å hente takeaway (Jeg har lenge hatt kjøreangst, og vil ikke kjøre i tjukkeste trafikken i byen). Men jeg synes det suger at han ikke har lappen, og at vi ikke kan dele på å kjøre. Hadde jeg sagt det til han, så måtte jeg garantert beklaget meg etterpå. Det var bedre å holde det for meg selv. 

Konklusjon: Jeg vet ikke hvordan jeg kan gjøre han mer fornøyd. Det virker som om han tror at han har det forferdelig, og jeg tror ikke han klarer å se alt jeg gjør for han. Jeg føler at jeg gir mer enn jeg får, men han har i årevis hevdet at det er omvendt. I siste krangel sa han at dette er alt han kan gi, og hvis det ikke er nok så får jeg heller gå fra han. Hvordan kan vi komme ut av dette mønsteret? Tar imot alle tips  

 

K30

Anonymkode: fa036...9bc

Du burde jo virkelig gå ut av forholdet, dette kan jo ikke fortsette. 

Anonymkode: 8b459...22c

[PM75]

Det der er oppførselen til en tenåring og ikke til en mann. Hvorfor gidder du? 

[AnonymBruker]

Hvorfor finner du deg kjæreste på ungdomsskolen?

Anonymkode: 48342...2ac

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar  

Vi hadde en ganske stor diskusjon i dag. Jeg fikk sagt at jeg synes det skal være mer rettferdig forhold. F.eks. at han bidrar mer og ikke klager på meg. Fikk til svar at han ikke har mer å gi. Ganske trist å høre at han ikke har mer å gi når han spiller nesten hele dagen, og er enten sliten, opptatt, trøtt eller syk. Fikk også sagt at jeg har vært ganske usikker på oss siden det har vært slik lenge. Da ble han såret. Han har alltid hatt et behov for å ha rett i slike diskusjoner, og det har vært tungt for meg når jeg hele tiden må unnskylde meg når jeg føler at det er han som må unnskylde seg. Men i dag var det faktisk han som måtte gi seg til slutt, og da unnskyldte han seg.  Jeg tenker å gi forholdet en sjans til. Tviler på at han kommer til å bidra mer, men håper i hvert fall at han ikke klager på meg, ikke maser som en unge og at han heller setter mer pris på ting jeg gjør. 

 

Ts

Anonymkode: fa036...9bc