Gravid, uføretrygdet og vil starte utdanningen

[Prikke]

Hei!

 

Jeg ønsker og komme i kontakt med deg som har fullført profesjonsstudiet i psykologi som alenemor.

Jeg tenker mye på dette om dagen, om jeg skal gi gass og ta utdannelse i en alder av 30. Jeg droppet ut på videregående, hadde deltidsjobber og ble til slutt uføretrygdet på grunn av redusert arbeidsevne etter skade. Jeg blir nødt til og starte med generell studiekompetanse og få gode karakterer pga høyt snitt på studiet jeg vil inn på. Men ser ikke på dette som noen utfordringer, jeg er en kvikk kvinne og klarer det jeg bestemmer meg for! 

Jeg merker at hodet trenger næring og jeg liker å jobbe med mennesker. Som uføretrygdet føler jeg meg svært begrenset.  Jeg er gravid med nr 2 og aleneforsørger. 

Nav har gitt klarsignal om at jeg kan ta utdannelse samtidig som jeg mottar uføretrygd. Spørsmålet mitt er hvordan profesjonsstudiet i psykologi er lagt opp. Er det 8-16 dager? Hvordan tilrettela du dette med barnet og studier? 

Studieplassene tilbys ikke i min hjemby, så det betyr at jeg må reise ifra familie, og blir alene med barnet uten avlastning fra familie. Er dette fysisk mulig og fullføre? 

 

Håper på svar fra deg som har gått veien før meg 🙂

 

 

Endret 1. mai 2023 av Prikke

[TinaChristina]

Ikke meningen å være kritisk, jeg er selv uføretrygdet. Man er jo da vurdert til å ikke ha arbeidsevne ifht enhver jobb. Er du 100% ufør? Isåfall vil du klare en utdannelse på 6-7 år, fulltid? Og en fulltidsjobb etter det? Jeg synes det er supert om du gjør det, men tenk deg om. Og om du er kvikk og klarer det du vil, så ville jeg revurdert uføretrygden.

[AnonymBruker]

Vanskelig å si uten å kjenne deg, din kapasitet, din struktur eller uten å kjenne barna dine, deres temperament, lynne, deres muligheter for å kunne følge din struktur, deres evne til samarbeid osv.

Men at det kommer til å bli steintøft. Absolutt! 

Anonymkode: 7c4cb...4cc

[Prikke]

TinaChristina skrev (13 minutter siden):

Ikke meningen å være kritisk, jeg er selv uføretrygdet. Man er jo da vurdert til å ikke ha arbeidsevne ifht enhver jobb. Er du 100% ufør? Isåfall vil du klare en utdannelse på 6-7 år, fulltid? Og en fulltidsjobb etter det? Jeg synes det er supert om du gjør det, men tenk deg om. Og om du er kvikk og klarer det du vil, så ville jeg revurdert uføretrygden.

Hodet fungerer, selv om kroppen har hatt det utfordrende. Jeg er i en prosess hvor skadene heles. Det faller meg naturlig og tenke på veien videre. 

 

Så vil gjerne høre fra deg som har fullført profesjonsstudiet psykologi 🙂

[Prikke]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Vanskelig å si uten å kjenne deg, din kapasitet, din struktur eller uten å kjenne barna dine, deres temperament, lynne, deres muligheter for å kunne følge din struktur, deres evne til samarbeid osv.

Men at det kommer til å bli steintøft. Absolutt! 

Anonymkode: 7c4cb...4cc

Jeg kjenner min kapasitet 🙂 Det jeg spør etter er erfaringer fra alenemødre som har fullført profesjonsstudiet i psykologi og kan si noe om det.

Men takk for svaret ditt likevel! 

[AnonymBruker]

Begynn med å ta studiekompetanse, så tar du det derifra. 

Anonymkode: 8cb06...381

[AnonymBruker]

Jeg fullførte studiet uten barn, så kan ikke si noe om hvordan det er å fullføre studiet som alenemor. De første årene er det ikke så mye obligatorisk undervisning, men fra ca. 3.-4. året er det en del obligatorisk og lange dager. Jeg regner med at du flytter fra hjemstedet ditt til studiebyen? Jeg vet lite om det å være student og alenemor, så det kan jeg ikke si noe særlig om. 

Men du har ikke tatt opp fagene for å komme inn på studiet ennå? Det er jo det første du må gjøre. Hvor lang tid har du planlagt å bruke på det? Jeg ser du skriver at du ikke ser på dette som en utfordring, men vær forberedt på at det kan bli vanskelig å få høyt nok snitt. Jeg vet at KG ikke er stedet hvor man er mest opptatt av å skrive grammatisk korrekt, men og/å-regelen er f.eks. viktig å ha på stell for å få gode karakterer i norsk. 

Hvordan er arbeidsevnen din nå? Å være nyutdannet psykolog er veldig hardt for veldig mange, det gjelder også dem som har hatt høy arbeidskapasitet hele livet og seilt inn på studiet. Det finnes jo flere gode alternativer til å jobbe som psykolog. Klinisk sosionom og psykiatrisk sykepleier kan også ha behandlerstillinger  Da er det også kortere utdanning og lavere karaktersnitt. 

Anonymkode: 146d7...a21

[AnonymBruker]

Jeg tenker som den over, begynn ned studiekompetansen så får du et innblikk i hvordan det er å studere som alenemor. Det er mange enklere/kortere utdannelser der du kan jobbe med mennesker så kanskje ser du alternativer/begrensninger da. 

Anonymkode: b48b5...771

[AnonymBruker]

Dette er helt urealistisk. Dvs det er realistisk at en alenemor kan ta profesjonsstudiet, men ikke en uføretrygdet dropout med to unger. Men du kan jo begynne med å ta studiekompetanse og se hvordan det går, du må påregne 6 i alle fag for å komme inn. 

Anonymkode: a7598...278

[AnonymBruker]

Det første du må gjøre er jo ta opp fag noe som vil være krevende nok etter flere år borte fra skolen. Og du må ha topp karakterer for å komme inn på profesjon. Du skriver du venter nr 2, og er alene, men hvis du flytter blir du alene med barnet? ER det 1 eller 2 barn det er snakk om ? Det er klart det vil være krevende med barn nå rdu skal studere og være alene uten nettverk. Men du må jo få  barn inn i barnehagen etterhvert, og regne med at du i krevende perioder må ha barnevakt for å kunne skrive oppgaver etc

Anonymkode: 58cf2...fb9

[AnonymBruker]

Alenemor til 2 og profesjonsstudie..  hørtes beintøft ut. Jeg skjønner ikke hvordan du skal få lest utenom skoletiden. Er du helt realistisk? 

Og nå har jeg ikke engang tenkt over at du har begrensninger og aldri har hatt 100% jobb/studier. 

Masse krev for positiv holdning og initiativ, men tror ikke dette er realistisk i det hele tatt. 

Anonymkode: c7db1...fb9

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor og har kommet inn på juss, profesjon. Tok opp fag fra vgs for å komme inn, og det er hardt med ett barn der far er veldig involvert 😅👌🏻 

 

Lykke til, det trenger du 😂😆

Anonymkode: 72b9f...073

[AnonymBruker]

Høres helt urealistisk ut dessverre. Skaff deg heller en bachelor grad hvor det er lett å skaffe seg jobb. 

Anonymkode: d2b1b...7cc

[AnonymBruker]

Hei ts! Jeg må si at dette høres utrolig urealistisk ut, for å være helt ærlig. Jeg startet på bachelor i fjor (min første), og har to små barn. Heldigvis har jeg en ektefelle som tar seg av ungene, men jeg må likevel si at jeg ikke klarer å fokusere når de er hjemme 😅 Hvordan skal du klare å studere når ungene nekter å la deg være i fred feks? Når det er eksamenstid må man ofte lese "døgnet rundt" - uten avlastning av familien. Må du velge en så lang utdannelse for å bli lykkelig? Hadde jeg vært alene hadde jeg valgt helsesekretær slik at jeg ikke hadde fått studielån + kommet meg raskt ut i jobb. 

Anonymkode: 211f3...bc9