Tror jeg er for intens. Forslag til meg på hvordan holde på vennskap?

[AnonymBruker]

Jeg har for liten tålmodighet og har nok ikke helt klart å se det der med at et vennskap trenger ikke være 100% hele tiden og være sammen så ofte som mulig. For meg har det føltes som nederlag..svik..at de ikke liker meg, når avtaler har blitt endret på eller avlyst, eller de har en dårlig dag. Da har jeg pleid å bli oppgitt og lei meg og tatt avstand. Der hvor vennskapet kanskje heller hadde trengt at jeg ønsket de god bedring og fortalte de at jeg er her om de trenger noe. Jeg har heller tenkt, hun melder seg syk det er bare en unnskyldninger for at hun ikke vil være sammen med meg likevel.

Jeg skjønner jo at dette er helt tåpelig oppførsel men nå har jeg hvertfall klart å forstå at problemet er meg. Jeg har drømt om å komme til et sted i livet hvor jeg har mange bestevenner å at vennene mine nærmest sloss om å få være sammen med meg. Husker jo det var sånn for de mest populære på vgs. Men jeg skjønner at virkeligheten er ikke sånn for de fleste av oss.

Men det er jo ikke enten eller. Sånn har det vært i hodet mitt for lenge nå. Enten så er man kjempegode venner, ellers er man dårlige venner og bør egentlig bare bryte kontakten. Dette har jo bare gjort at folk har forsvunnet ut av livet mitt desverre. Tips?

Anonymkode: b693e...ca0

[Traktor]

Kanskje du bør jobbe litt med å trives i eget selskap? Slik at du ikke er så avhengig av å alltid være med andre? 

[AnonymBruker]

Høres ut som at du i stor grad ser vennskap fra ditt ståsted og at vennskapet i første rekke handler om deg, og dine behov.

Prøv å jobb med å sette deg selv litt til side? Ikke utslettende altså, men at du tar den andre sitt perspektiv og balanserer behovene til alle partene i vennskapet. 

Anonymkode: 37df9...f03

[AnonymBruker]

Tenk på vennskap som gode mennesker du har i livet ditt. Ikke tenk på hva som burde være riktig, krav og slike ting. Husk at om du har venner som er med andre så er det helt vanlig, i voksen alder må man også godta at det kan ta litt tid mellom møter. Hvis du vil møtes foreslå litt enkle ting som f.eks. Kafébesøk eller lignende, de er lettere å si ja til enn større anledninger og merkedager. 

Så lenge du ikke overtenker det vennene dine gjør og sier så bør det gå helt fint ☺️. 

Anonymkode: 29c51...816

[AnonymBruker]

Traktor skrev (1 time siden):

Kanskje du bør jobbe litt med å trives i eget selskap? Slik at du ikke er så avhengig av å alltid være med andre? 

Ja det er nok noe. Aldri trivdes særlig i eget selskap.  Har det med å ikke senke skuldrene skikkelig når jeg er alene. Redd for følelsen: alene. Jeg vil ikke være for lenge i den for er redd den skal bli permanent. 

Anonymkode: b693e...ca0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Høres ut som at du i stor grad ser vennskap fra ditt ståsted og at vennskapet i første rekke handler om deg, og dine behov.

Prøv å jobb med å sette deg selv litt til side? Ikke utslettende altså, men at du tar den andre sitt perspektiv og balanserer behovene til alle partene i vennskapet. 

Anonymkode: 37df9...f03

Enig. 

Du må sette deg inn i andres sko. 

Klarer du ikke det eller syns ikke deres liv, behov og ting er like viktig som deg og dine behov har du kanskje narsissistiske trekk. Du kan få hjelp hos en psykolog til å lære deg å ta mer hensyn til andres behov og grenser uten å ta det så personlig og som et svik 

Anonymkode: 829e3...b41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg har for liten tålmodighet og har nok ikke helt klart å se det der med at et vennskap trenger ikke være 100% hele tiden og være sammen så ofte som mulig. For meg har det føltes som nederlag..svik..at de ikke liker meg, når avtaler har blitt endret på eller avlyst, eller de har en dårlig dag. Da har jeg pleid å bli oppgitt og lei meg og tatt avstand. Der hvor vennskapet kanskje heller hadde trengt at jeg ønsket de god bedring og fortalte de at jeg er her om de trenger noe. Jeg har heller tenkt, hun melder seg syk det er bare en unnskyldninger for at hun ikke vil være sammen med meg likevel.

Jeg skjønner jo at dette er helt tåpelig oppførsel men nå har jeg hvertfall klart å forstå at problemet er meg. Jeg har drømt om å komme til et sted i livet hvor jeg har mange bestevenner å at vennene mine nærmest sloss om å få være sammen med meg. Husker jo det var sånn for de mest populære på vgs. Men jeg skjønner at virkeligheten er ikke sånn for de fleste av oss.

Men det er jo ikke enten eller. Sånn har det vært i hodet mitt for lenge nå. Enten så er man kjempegode venner, ellers er man dårlige venner og bør egentlig bare bryte kontakten. Dette har jo bare gjort at folk har forsvunnet ut av livet mitt desverre. Tips?

Anonymkode: b693e...ca0

Har der helt lik. Har ingen venner lengre, bare bekjente å for meg passer det bedre. 
 

Orker ikke å føle meg som nødløsning hele tiden! 

Anonymkode: bbf9f...167

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har der helt lik. Har ingen venner lengre, bare bekjente å for meg passer det bedre. 
 

Orker ikke å føle meg som nødløsning hele tiden! 

Anonymkode: bbf9f...167

Men siden vi har det likt så kan jeg av og til tenke litt som deg, at jeg blir sistevalg. Og ofte ikke valgt i det hele tatt. Det har jeg litt etter litt begynt å forstå er min egen feil, at det er måten jeg er på som ødelegger. Kanskje du også bør prøve å tenke litt sånn? Istedenfor at vi setter oss i offer situasjon og si at vi orker ikke for vi blir bare nødløsning hele tiden, så kan vi heller tenke...Jeg er lei av å gå år etter år uten å få et eneste vennskap som varer, hva kan jeg gjøre for at vennene skal bli? Jeg har funnet ut at jeg må gi litt space, la de få puste. Hva kan du gjøre? 🤗 ..🌷

Anonymkode: b693e...ca0

[AnonymBruker]

Du har lav selvfølelse. Du føler at du ikke egentlig er verdig dine venner. 
Jobb med å øke selvfølelsen din. 

Anonymkode: 20d77...916

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.5.2023 den 10.19):

Tenk på vennskap som gode mennesker du har i livet ditt. Ikke tenk på hva som burde være riktig, krav og slike ting. Husk at om du har venner som er med andre så er det helt vanlig, i voksen alder må man også godta at det kan ta litt tid mellom møter. Hvis du vil møtes foreslå litt enkle ting som f.eks. Kafébesøk eller lignende, de er lettere å si ja til enn større anledninger og merkedager. 

Så lenge du ikke overtenker det vennene dine gjør og sier så bør det gå helt fint ☺️. 

Anonymkode: 29c51...816

 

Dette her er rett til kjernen i det.

Etterhvert som en blir voksen vil vennskap endre karakter. Det blir ikke alltid nødvendig å henge sammen hele tiden, de beste vennskapet tåler at en ikke ser hverandre på lang tid - men når en møtes er alt som før.

Men en har etterhvert historie sammen, har gått gjennom ting i livet sammen. De gode menneskene jeg har i livet mitt som min beste venner bor ulike steder i landet nå, så vi sees kanskje 1-2 ganger i året maks.

Men om det skulle være noe, så er det disse folka som hiver seg på første fly for å være der for meg.

Vennskap kan ha ulike former, og være forskjellige i forskjellige faser i livet.

Husk også at å bygge gode, solide vennskap tar tid. Det skjer langsomt over år, at en bygger gjensidig tillit til hverandre.

Det funker ikke sånn at ‘nå er du vennen min, nå skal vi gjøre alt sammen!’

Forhold mellom mennesker, det tar tid. Begynn smått, bli kjent litt etter litt. Delta mer i hverandres liv litt etter litt. Gi hverandre rom til å puste også, til å ha relasjoner med andre mennesker, både familie og venner.

 

Anonymkode: b0780...588

[AnonymBruker]

Jeg har veldig gode venninner, men det kan gå langt tid mellom møter. Venninner som stadig krever å være sammen har falt ut av livet mitt ganske fort. Folk har det travelt, er slitne, har ikke kapasitet, og jeg er veldig glad for å ha venninner som også anser det som normalt.

Når vi treffes er det som at vi aldri har vært fra hverandre. To gode venninner har også flyttet langt bort, og det er ikke noe problem med å beholde vennskapet likevel, fordi når vi treffes er vi DER igjen med en gang, selv om det kanskje er 1-2 ganger i året.

Anonymkode: b61c5...baf

[AnonymBruker]

Tenk på at det også finnes ulike typer venner. Noen er nære og man har kontakt jevnlig, noen gjør man fritidsaktiviteter med, andre møter man kun på fest osv. Selv om man har mindre kontakt med noen, betyr det ikke at man er dårlige venner.

Anonymkode: c8638...9aa

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (På 1.5.2023 den 11.25):

Ja det er nok noe. Aldri trivdes særlig i eget selskap.  Har det med å ikke senke skuldrene skikkelig når jeg er alene. Redd for følelsen: alene. Jeg vil ikke være for lenge i den for er redd den skal bli permanent. 

Anonymkode: b693e...ca0

Et lite triks . Hvis du trener deg opp på å trives i eget selskap , vil det smitte over på andre vennskap og . For hvis man ikke trives i sitt eget selskap , hvordan får man da andre til å trives i det? 

[AnonymBruker]

Vet jeg er sen her, men hadde prøvd å lære mere om hva som ligger bak tankrmåten din? 

Man kan ikke diagnostisere noe over internett, men å søke opp informasjon og finne andre man kan relatere til hjelper ofte.  "Diagnoser" du kan se om du relaterer til er RSD (Rejection Sensitive Dysphoria), PMDD (premenstruelt syndrom) og ADHD (søk opp spesielt for kvinner, siden vi lenge har vært oversett).  

Begynn med søk på tik tok for å finne personlige opplevelser og deres strategier. Føler du deg truffet og vil finne ut mere kan du gå videre ved å lese deg opp på f.eks nhi.no. Er det noe du strever mye med kan legen hjelpe ved å henvise videre.

Anonymkode: 5cc8c...23a