Er ikke så veldig flink med venner

[AnonymBruker]

Flere som meg her? 
 

Vokste opp med masse venner og var kanskje i følge andre «populær», og jeg var herlig som hadde så mange å leke med. Men i voksen alder har jeg det tvert motsatt. 
 

Jeg er dårlig på relasjoner, og har valgt å kutte ut mange fra familie grunnet giftige familiemedlemmer og jeg har kuttet ut mange barndomsvenner som dichet meg på ungdomsskolen. 
 

Nå ser jeg at jeg har nesten ingen igjen, men jeg er ikke lei meg fordi jeg trenger ikke venner i den forstand. For meg er det nok å møte opp på sangkor, være med frivilliggruppa og bli med jobben på lønningspils en gang i ny og ned.. EN veldig sjelden gang drar jeg på kafé med en bekjent. 
 

Er jeg veldig sær? 
 

Jeg synes relasjoner er vanskelig å jeg trives best « alene», med lit space. Har barn og mann, og det tar veldig mye tid. 

Anonymkode: b9f67...89f

[AnonymBruker]

Du gjør det som er greit for deg. Det er helt ok å være alene. Men samtidig er det dumt å "brenne alle bruer" også (men selvfølgelig fornuftig om det gjelder mennesker som ikke er bra for deg).

Det kommer en dag hvor barna ikke lengre tar tiden din, og mannen er "alt" du sitter igjen med. Forhåpentligvis. Det kan være fint å ha ei venninne som du også kan bruke tid sammen med, og som kanskje kan være til god hjelp en dag du kanskje står i en vanskelig livssituasjon. Jo flere nettverk vi har jo enklere er livet.

Anonymkode: ecbeb...944

[AnonymBruker]

Jeg er som deg, bortsett fra at jeg har en god veninne, men ikke mann eller barn. Men dette er pga sykdom; hadde jeg vært frisk hadde jeg hatt flere. Når barnet ditt er voksen og du skilt, kan det være godt å ha en veninne eller to🥰

Anonymkode: 6c523...a15

[AnonymBruker]

Siden du nevner du var populær. 

Så antar jeg iht det jeg har observert tidligere. At populære unge, gjør stort sett som de vil, er vant til å peke ut hvem som er innafor og utenfor. Terskelen blir lave iht aksept av andre. De andre vokser opp, føler mer behov for å prioritere egne valg, og følger ikke lenger den populære sin pipe lenger, og blir forvist. 

I voksen alder gjelder andre regler og man møtes på andre prinsipper. Det finnes noen populære i voksen alder. Men stort sett ikke. Og sosiale regler for hvem som blir populære i voksen alder  er noe annet.

Ingen som gidder å bruke tid på noen de ikke stoler genuint på og som viser en form for gjensidig respekt to veier. Som du selv skriver, mann og barn tar mye tid, og slik er det for alle andre også.  Et nei til et møte har skjelden noe med deg å gjøre. Men tidsklemme. Og hvis det er nok å avlyse noen møter fordi kabalen ikke går opp, at de blir avvist,  bruker de også 0 tid på å jobbe med relasjonen.

Jeg har sett dette som voksen, og jeg så det som ung. Jeg var selv mye ut og inn i aksept fra en populær.  Men selv om jeg hang med av og til,  så då jeg aldri denne personen som en venn, for i meste sving, spesielt om noe positivt pekte i min retning. Ble jeg dolket i ryggen og utsatt for, "ikke måte på, til drama" og en agenda om å få alle sinte på meg. Selv om jeg alltid var en god venn, aldri sladret på vedkommende osv, og var der.  Men jeg tok igjen til gangs, når nok var nok. Og da var det mange som delte min opplevelse av det.

Frem til nå, vet jeg om kun en populær,  som er genuint tvers igjennom snill, og faktisk bryr seg veldig om de rundt seg. Og skyr unna drama. Der blir dramaquens fort avfeid. 

Ut fra ditt innlegg,  får jeg inntrykk av at vennskap for deg er noe som skal være der, når du har behov. Om noen ønsker noe fra deg, blir det for mye og du kutter dem ut. Og da blir du ensom som voksen.  Jeg elsker alle sine feil og mangler. Andres feil og mangler er av ulike grunner, og ulik karakter.  Vi har alle noe som kan pirkes på. Men et godt vennskap, er å kunne snakke om det, uten å føle på å bli bedømt.

Stor forskjell på å ha en sur samtale om at de maser mye. Enn å le litt og si. At når du stresser litt og blir litt usikker da, ringer du veldig ofte. Og på en måte si det blir litt mye, men det går bra

Anonymkode: 94b16...4bc

[AnonymBruker]

Nei, absolutt ikke. Alle må kjenne på det som er best for dem selv. Gjør det du føler for.

Anonymkode: 615d2...8e2

[AnonymBruker]

Kommer jo an på om du trives alene og er tilfreds med det, eller om du ønsker å ha flere relasjoner? Siden du oppretter en tråd om dette er det ka skje noe som ikke er så greit? 
Jeg har mange venner, men har også barn og er i full jobb. Jeg bruker mye tid på familien min, søsken og foreldre og kollegaer, venner kommer litt i siste rekke.. men vi venninnene er alle i samme båt og har det travelt.

jeg har også mye behov for alenetid. 

Anonymkode: 5f40e...420