Er det flere voksne her med adhd som faen ikke klarer å være i et forhold over tid?

[CMR]

Jeg har nylig fått diagnosen adhd i voksen alder (er 37).  Noe av det jeg sliter mest med er at jeg utrolig fort blir lei i et forhold, å gjør det slutt. Jeg klarer ikke å forplikte meg til én å samme person over lengre tid, jeg går så innmari lei.. har ikke tålmodighet, er irritabel, ser bare feil å mangler å sist men ikke minst; takler ikke tanken på å ha sex🤯 Jeg føler jeg trives mye bedre alene. Mennene jeg har vært sammen med har alle vært helt fantastiske menn. Så jeg vet jo at det er meg det er noe galt med. Vær så snill å si at det ikke bare er meg som har det sånn? Er dette vanlig når man har adhd, at man sliter i forhold? 

[AnonymBruker]

Det er vanlig med adhd at man sliter med å regulere følelser. Men jeg vet om flere med adhd som er i lange forhold, inkludert min kollega som giftet seg i fjor. 

Anonymkode: 9791f...7f4

[AnonymBruker]

Det er jo fint om dine ekser var fantastiske. Men det viktigste i et forhold er jo å være en god match. Og ingen er jo det med alle som har ok/bra personlighet. Du er litt streng med deg selv her... 

Anonymkode: 9791f...7f4

[Therealslimshady]

Jeg er selv en kvinne på 34 år med adhd. kan kjenne meg igjen i deler av det du beskriver, men her har de to forholdene jeg har hatt vart mellom 6-10+ år og jeg elsker sex, er på grensa til nymfoman kanskje, men det gjør samboeren også.  I mitt tidligere forhold var det mye gnisninger kontra i nåværende forhold, der vi har adhd begge to. Føler at det spiller mye inn at vi forstår hverandre og hverandres styrker og svakheter og har likt energinivå. Vi er lykkelige og deler mange hobbyer og interesser, har samme behov for å være spontane og å reise mye, samtidig som vi begge blir overstimulerte og slitne av alle forventninger og krav som hverdagen krever av oss på hver vår kant. Vi gir hverandre tid og rom. Og vi tåler at den andre blir litt vel giret og mye i en diskusjon eller uenighet. Tror det handler mye om å matche hverandres energi og følelser og å forstå hverandres måte å være på og fungere på? Og dette med alenetid er jo klassisk. Mitt beste tips er å finne deg en som forstår seg på deg og som ser DEG, dine behov og som elsker deg for den du er, ikke på tross av den du er….Vet ikke om dette var til hjelp?😅

Endret 30. april 2023 av Therealslimshady

[AnonymBruker]

CMR skrev (2 timer siden):

Jeg klarer ikke å forplikte meg til én å samme person over lengre tid, jeg går så innmari lei.. har ikke tålmodighet, er irritabel, ser bare feil å mangler å sist men ikke minst; takler ikke tanken på å ha sex

Dette har ingenting med din ADHD å gjøre. Heller at du sliter med din seksualitet. Aseksualitet er et spektrum og kanskje lurt du søker informasjon om det og mellomtiden ikke etablere forhold med noen som ønsker ha sex med den de er forelsket i. 

Anonymkode: 3ccf6...698

[CMR]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Dette har ingenting med din ADHD å gjøre. Heller at du sliter med din seksualitet. Aseksualitet er et spektrum og kanskje lurt du søker informasjon om det og mellomtiden ikke etablere forhold med noen som ønsker ha sex med den de er forelsket i. 

Anonymkode: 3ccf6...698

Du kan ikke stille en diagnose på noen du ikke kjenner. Du vet ingenting om meg eller min seksualitet. Er det en ting jeg vet at jeg ikke er, så er det aseksuell. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke adhd, men har det samme problemet som deg når det gjelder å opprettholde interessen i langvarige forhold. Uansett hvor god match vi er, går jeg lei etter en stund (det kan være flere år), og da orker jeg til slutt ikke mer. Dette har ingenting å gjøre med å «finne den rette»; det er bare min personlighet som er slik.

Anonymkode: f4bc9...5ff

[CMR]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har ikke adhd, men har det samme problemet som deg når det gjelder å opprettholde interessen i langvarige forhold. Uansett hvor god match vi er, går jeg lei etter en stund (det kan være flere år), og da orker jeg til slutt ikke mer. Dette har ingenting å gjøre med å «finne den rette»; det er bare min personlighet som er slik.

Anonymkode: f4bc9...5ff

Det er litt betryggende å høre at vi er flere som er sånn. Grunnen til at jeg refererte til min adhd ifht dette er fordi jeg kan merke litt bedring på disse områdene når jeg har tatt medisin. Men trenger ikke nødvendigvis å ha noe med adhd å gjøre. Bare, som du sier, at det er meg å min personlighet som er sånn. 

[AnonymBruker]

CMR skrev (3 timer siden):

Jeg har nylig fått diagnosen adhd i voksen alder (er 37).  Noe av det jeg sliter mest med er at jeg utrolig fort blir lei i et forhold, å gjør det slutt. Jeg klarer ikke å forplikte meg til én å samme person over lengre tid, jeg går så innmari lei.. har ikke tålmodighet, er irritabel, ser bare feil å mangler å sist men ikke minst; takler ikke tanken på å ha sex🤯 Jeg føler jeg trives mye bedre alene. Mennene jeg har vært sammen med har alle vært helt fantastiske menn. Så jeg vet jo at det er meg det er noe galt med. Vær så snill å si at det ikke bare er meg som har det sånn? Er dette vanlig når man har adhd, at man sliter i forhold? 

Hei, jeg har det akkurat slik som deg. 47 år med ADHD, jeg holder ikke ut i langvarige forhold. Intenst og veldig bra i starten, så dabber det bare mer og mer av. Til slutt er jeg bare utålmodig, irritert og lei, og makter heller ikke tanken på sex til slutt. Jeg har aldri tenkt sammenhengen med ADHD, men mulig det har det… 

Anonymkode: dd020...298

[AnonymBruker]

Jeg er også kvinne med ADHD. Grunnen til at jeg har klart å være sammen med samme mann i snart 24 år, er fordi han er utrolig tolmodige og tåler mine utbrudd og gir meg ikke opp (eller oss opp). Hadde han vært en annen person, så tror jeg at vi hadde skilt oss forlengs. 
Nå som jeg fikk min diagnose som voksen og klarer meg uten medisiner, så klarer jeg nå å kontrollere meg mye bedre og har sjeldne utbrudd og blitt mer tålmodig av meg.

Men jobb derimot. Blir maks i samme jobb i fire år før jeg søker over til noe annet. Nå har jeg vært i samme jobb i tre år og er allerede drittlei kollega og arbeidsoppgavene og vurdere å begynne søke etter nye utfordringer 

Anonymkode: e218c...8cd

[AnonymBruker]

Jeg har ADHD, fikk vite det i 2020 da jeg var 49 år. 

Det lengste forholdet jeg har vært i var på 5 år og jeg var kjempeforelsket det første halve året og etterpå overbeviste jeg meg selv om at følelsene gikk over i noe dypere. Jeg lurte meg selv, de gikk ikke over i noe dypere, de gikk over. 

Både før og etter det har jeg vært singel, ønsket kjæreste, ikke ønsket kjæreste, vet ikke om jeg ønsket kjæreste. Hadde en fyr som jeg datet noen år. Vi så hverandre ca en eller to ganger i uken noen få timer av gangen og det var vel det som holdt liv i "forholdet" så lenge som det gjorde. 

Jeg blir kanksje litt for kjapt forelsket, men det går også over ganske kjapt. Jeg kjeder meg lett i forhold og er en "alt eller ingenting"-person. Når jeg er forelsket vil jeg være med den personen hele tiden, men hvis vi er sammen over flere dager f.eks så kjeder jeg meg med en gang. 

Jeg vet fortsatt ikke om jeg ønsker en kjæreste eller ikke, selv om jeg savner nærhet og sex. (Tre år siden jeg har hatt sex med andre enn meg selv og begynner å savne det skikkelig.)

Jeg vet ikke om dette har noe med ADHD å gjøre, men ting falt på plass etter at jeg fikkd iagnosen. Jeg er ikke medisinert da jeg ikke får medisiner pga blodpropp tidligere. 

Anonymkode: 530bd...04b

[CMR]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er også kvinne med ADHD. Grunnen til at jeg har klart å være sammen med samme mann i snart 24 år, er fordi han er utrolig tolmodige og tåler mine utbrudd og gir meg ikke opp (eller oss opp). Hadde han vært en annen person, så tror jeg at vi hadde skilt oss forlengs. 
Nå som jeg fikk min diagnose som voksen og klarer meg uten medisiner, så klarer jeg nå å kontrollere meg mye bedre og har sjeldne utbrudd og blitt mer tålmodig av meg.

Men jobb derimot. Blir maks i samme jobb i fire år før jeg søker over til noe annet. Nå har jeg vært i samme jobb i tre år og er allerede drittlei kollega og arbeidsoppgavene og vurdere å begynne søke etter nye utfordringer 

Anonymkode: e218c...8cd

Du er uten medisin? Kan kjenne meg igjen i det med jobb også ja… 

[Andro]

Vi med ADHD er svært ulike, men det med relasjonsproblemer av ymse art er en gjenganger. Av litt ulike årsaker, ser jeg.

Som ungdom hadde jeg ingen tålmodighet i forhold, men jeg tror det handlet mest om at jeg også var for utålmodig på søken, og ikke fant "den rette". Da jeg først fant den jeg ville ha så var det veldig greit å gå inn i noe langvarig, og jeg gikk ikke lei før han av en eller annen grunn endret personlighet. Den gode matchen opphørte.

Som godt voksen ser jeg at det er en håndfull å være sammen med noen som er så vimsete, glemsom, urolig osv. som det jeg er. Det er også mer krevende å gå inn i nye forhold når man har full jobb, eiendom, barn osv. enn det var når man surra rundt og flørta i ungdommen. Masse logistikkproblemer, trange timeplaner og det blir lett stressende.
Mitt valg er å ha et forhold med mer distanse enn det et samboerskap eller vanlig kjæresteforhold er, og det fungerer aldeles glimrende for oss.

Det med seksualiteten din, det tror jeg ikke henger sammen med ADHD. Det er mange årsaker til at folk kan vegre seg for sex. Det ene er så opplagt som at man er aseksuell, men det kan skyldes mer kompliserte ting også - som traumer. 

Noe annet jeg tenker på når jeg leser ts er at ADHD ofte forekommer sammen med trekk av autisme i ulik grad, og at det kan gjøre det vanskeligere å få andre tett innpå seg, om man har ulikt behov for nærhet. Det er også en klar utfordring med kommunikasjon overfor nevrodivergente.

[AnonymBruker]

CMR skrev (4 minutter siden):

Du er uten medisin? Kan kjenne meg igjen i det med jobb også ja… 

Gikk noen år på medisin ja (under utredning). Nå går jeg uten for jeg vil prøve å jobbe med meg selv ved å ha gode rutiner og vaner slik som trening, kosthold osv. Han er veldig trygg han jeg er gift med, så da fungerer jeg bra i hverdagen 

Men jobb derimot skal det lite til før jeg går lei. 

Anonymkode: e218c...8cd

[AnonymBruker]

Adhd her. Og har hatt forhold på 5 og 10 år. Trives godt med at ting er samme, og kjører helst samme ruta hver dag. 🤷‍♀️ Er veldig rolig da. Sliter mer at det er rot i hode, så liker at struktur ellers og at ting er likt. Tror aldri jeg kjeder meg.

Anonymkode: fe0af...b07

[CMR]

Veldig mange gode å bra svar, for min del😊 tusen takk til alle som tar seg tid å svarer. Jeg er ny til adhd, så prøver å bli kjent med meg selv å finne ut av hva jeg kan koble opp mot diagnosen å ikke. 

[Agaton]

On 4/30/2023 at 2:08 PM, CMR said:

Jeg har nylig fått diagnosen adhd i voksen alder (er 37).  Noe av det jeg sliter mest med er at jeg utrolig fort blir lei i et forhold, å gjør det slutt. Jeg klarer ikke å forplikte meg til én å samme person over lengre tid, jeg går så innmari lei.. har ikke tålmodighet, er irritabel, ser bare feil å mangler å sist men ikke minst; takler ikke tanken på å ha sex🤯 Jeg føler jeg trives mye bedre alene. Mennene jeg har vært sammen med har alle vært helt fantastiske menn. Så jeg vet jo at det er meg det er noe galt med. Vær så snill å si at det ikke bare er meg som har det sånn? Er dette vanlig når man har adhd, at man sliter i forhold? 

SHIT! Du beskriver mitt liv. Du er definitivt ikke alene. Men jeg startet med Ritalin for ca 2 år siden. Endret livet mitt 180 grader. Du har ikke fått medisiner? Eller funker det ikke?

[CMR]

Agaton skrev (Akkurat nå):

SHIT! Du beskriver mitt liv. Du er definitivt ikke alene. Men jeg startet med Ritalin for ca 2 år siden. Endret livet mitt 180 grader. Du har ikke fått medisiner? Eller funker det ikke?

Jo, har fått Aduvanz å jeg kan føle at det blir litt bedre når medisinen kicker inn, mer tålmodighet, mildere i kantene, føler meg mer happy å fornøyd.. men …. 

[Agaton]

On 4/30/2023 at 7:11 PM, Andro said:

Vi med ADHD er svært ulike, men det med relasjonsproblemer av ymse art er en gjenganger. Av litt ulike årsaker, ser jeg.

Som ungdom hadde jeg ingen tålmodighet i forhold, men jeg tror det handlet mest om at jeg også var for utålmodig på søken, og ikke fant "den rette". Da jeg først fant den jeg ville ha så var det veldig greit å gå inn i noe langvarig, og jeg gikk ikke lei før han av en eller annen grunn endret personlighet. Den gode matchen opphørte.

Som godt voksen ser jeg at det er en håndfull å være sammen med noen som er så vimsete, glemsom, urolig osv. som det jeg er. Det er også mer krevende å gå inn i nye forhold når man har full jobb, eiendom, barn osv. enn det var når man surra rundt og flørta i ungdommen. Masse logistikkproblemer, trange timeplaner og det blir lett stressende.
Mitt valg er å ha et forhold med mer distanse enn det et samboerskap eller vanlig kjæresteforhold er, og det fungerer aldeles glimrende for oss.

Det med seksualiteten din, det tror jeg ikke henger sammen med ADHD. Det er mange årsaker til at folk kan vegre seg for sex. Det ene er så opplagt som at man er aseksuell, men det kan skyldes mer kompliserte ting også - som traumer. 

Noe annet jeg tenker på når jeg leser ts er at ADHD ofte forekommer sammen med trekk av autisme i ulik grad, og at det kan gjøre det vanskeligere å få andre tett innpå seg, om man har ulikt behov for nærhet. Det er også en klar utfordring med kommunikasjon overfor nevrodivergente.

Det med sex stemmer med min erfaring. Ihvertfall de periodene det var mange andre ting som skjedde (eks jobb, krangling, utfordringer med barn). Hadde perioder hvor det siste jeg orket var fysisk kontakt. Tror det kom av at hele systemet mitt var overstimulert. Nå er alt bra!