Brudd når en er gravid

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har 0 kommunikasjon og ingen sexliv. Vi har ikke hatt sex på et halvt år, rett etter jeg ble gravid. Det er også noe vi ikke prater om, da han er så enormt konfliksky og ungår å prate om alt ubehagelig. 

Jeg kjenner jeg nesten ikke orker det her mere. Vi har gått til Familievernkontor, psykolog osv, men ingenting hjelper. Han åpner seg opp og snakker litt for en liten periode etter vi har vært hos FVK, men det går fort tilbake til gamle vaner igjen. Jeg er så utrolig ensom. 

Han later som alt er fint, selv om vi ikke har pratet sammen på flere dager nå. Og stikker ut. Det skal sies at vi også har gode perioder. vi har like hobbier, og liker å lage mat sammen osv. Men med en gang noe blir ubehagelig - som kanskje skjer hver 3 måned eller noe, så forsvinner han og later som alt er greit. 

 

Jeg tenker det blir en tøff tid fremover med ny baby. Er det noen her som har lignende erfaring? Gikk dere før baby kom? 

Eller holdt du ut den første tiden med baby? 

Jeg er så rådvill nå og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg takker for alle råd.

Anonymkode: 628dc...6cd

[AnonymBruker]

Er oppførselen noe som har kommet etter graviditeten, eller har han alltid vært sånn? Hvordan forholdt du deg til det tidligere hvis det ikke er noe nytt? En graviditet og tiden etter fødselen er en unntakstilstand, det er hormoner, omveltning av hverdagen osv., så mulig følelsene dine er "forverret" av graviditeten. Du valgte jo på et tidspunkt å få barn sammen med han, så noe bra må dere jo ha?

Anonymkode: 79c2b...be2

[NakenPanda]

Tenker han er sur siden du sa du brukte prevensjon, men egentlig ville ha en baby jeg

[Mt3]

Hvor lenge har dere vært sammen? Hvordan var forholdet før du ble gravid? Vurderte du noengang å bryte før graviditeten?

Du må huske på at kroppen din nå er full av hormoner som gjør at du føler mye mer på godt og vondt, det skal ørsmå nyanser til for å sette deg ut følelsesmessig, så om han gjør sin del av husarbeid og gjør oppgaver du ber han om sånn at han med stor mulighet vil kunne hjelpe deg etter at barnet er født så ville jeg absolutt rådet deg til å bli i forholdet. 

[AnonymBruker]

Veldig lignende her. Han ble en elendig far og partner. Han gjorde lite husarbeid fra før, men det gikk fra lite til null, fordi han syns det var så slitsomt å ha barn, selv om han nesten aldri tok seg av det. Tror han følte seg kvalt av hva livet egentlig forventet av han. Jeg anså han som normalt oppegående før, men etter graviditet/barn, ble jeg svært overrasket over hvor lite han hadde forstått av hva voksenlivet innebærer, og han var over 30, altså. 

Anonymkode: 8e860...a8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Er oppførselen noe som har kommet etter graviditeten, eller har han alltid vært sånn? Hvordan forholdt du deg til det tidligere hvis det ikke er noe nytt? En graviditet og tiden etter fødselen er en unntakstilstand, det er hormoner, omveltning av hverdagen osv., så mulig følelsene dine er "forverret" av graviditeten. Du valgte jo på et tidspunkt å få barn sammen med han, så noe bra må dere jo ha?

Anonymkode: 79c2b...be2

Det har blitt mye verre etter graviditet. Vi har vært sammen 3 år. For ca et år siden begynte han å gå til psykolog, og fant da ut han sliter med angst og har hatt en alvorlig depresjon. Selv psykologen har sagt hun har slitt med å forstå hva som egentlig er galt, da det er vanskelig å få han til prate. Etter dette åpnet han seg endel opp og forstod han ikke kan bure følelser inne og må prate om dem.  Han går ikke til psykolog lenger. Vi går fremdeles til FVK. Etter vi er der, så blir det alltid bedre en stund, men 

 

 

Anonymkode: 628dc...6cd

[AnonymBruker]

Med mindre han er fysisk eller psykisk voldelig eller ikke stiller opp i det hele tatt, så bør man nok ha litt terskel for å bryte i denne unntakstilstanden som et svangerskap og småbarnsfase er.

Anonymkode: e2b59...1a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Med mindre han er fysisk eller psykisk voldelig eller ikke stiller opp i det hele tatt, så bør man nok ha litt terskel for å bryte i denne unntakstilstanden som et svangerskap og småbarnsfase er.

Anonymkode: e2b59...1a2

Takk, egentlig det jeg trenger å høre.. 

Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget - trengte bare å lufte tankene og få litt input fra andre

Tror jeg må prøve å gjøre det beste utav situasjonen og deretter ta det som det kommer etterhvert som baby vokser. 

Anonymkode: 628dc...6cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Med mindre han er fysisk eller psykisk voldelig eller ikke stiller opp i det hele tatt, så bør man nok ha litt terskel for å bryte i denne unntakstilstanden som et svangerskap og småbarnsfase er.

Anonymkode: e2b59...1a2

Enig, samtidig som det er uakseptabelt å stikke av uten å si noe når det tårner seg opp. Som nybakt mor er det viktig å ha gode støttespillere som er tilstede og som kan hjelpe også psykisk. Har du foreldre eller søsken i nærheten til tiden etter fødselen TS? Siden det er en mulighet for at samboeren din stikker av hvis det blir tungt? 

Anonymkode: 79c2b...be2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Takk, egentlig det jeg trenger å høre.. 

Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget - trengte bare å lufte tankene og få litt input fra andre

Tror jeg må prøve å gjøre det beste utav situasjonen og deretter ta det som det kommer etterhvert som baby vokser. 

Anonymkode: 628dc...6cd

Ja, du må kjenne på det. Om det er uholdbart eller om det virker verre enn det er, på grunn av hormoner og greier. Jeg er gravid selv og ja, kan bli opprørt og krisemaksimere ting. Da må jeg minne meg selv om at kanskje det jeg tenkte akkurat da ikke var helt rasjonelt😅

Men det finnes jo absolutt situasjoner der det mest fornuftige er å gå. Har du prøvd å lufte det med noen du stoler på? Konkrete situasjoner, som de kan hjelpe deg med å se at enten er det du som krisemaksimerer eller om det faktisk er han som ikke handler rett? Evt. bare... for å få støtte og vite at du har noen du kan lene deg på.

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Enig, samtidig som det er uakseptabelt å stikke av uten å si noe når det tårner seg opp. Som nybakt mor er det viktig å ha gode støttespillere som er tilstede og som kan hjelpe også psykisk. Har du foreldre eller søsken i nærheten til tiden etter fødselen TS? Siden det er en mulighet for at samboeren din stikker av hvis det blir tungt? 

Anonymkode: 79c2b...be2

Absolutt, det er selvsagt noen situasjoner der man ikke bør vente og se, men ta grep med én gang og helst før babyen kommer. Men min egen erfaring er at det kan svinge veldig bare fra dag til dag og at jeg må ta mine impulser om å se etter bolig til leie på Finn med en klype salt.

Anonymkode: e2b59...1a2