Når,og hvordan møtte du din utvalgte / kjæreste ?

[AnonymBruker]

Hvor, og under hvilke omstendigheter møtte du din utvalgte kjæreste ? 

Hva var det hos din  partner personlighet /kroppspråk du reagerte følelsesmessig  på som  førte dere saman, og hvem tok  initiativet til at dere blei kjærester. Hvordan mange år har det gått sidan dere møtte hverandre, og fortsatt like forelsket ?

Hvilke fallgruver er  du /dere  mest bekymra for på sikt kan føre til samlivsbrudd, ? Hvilke  råd til  samlivsform  (gift / samboere)  vil du gi til nyforelska par som er iferd med å etablere seg  som ledd i forbygging av samlivsbrudd. 

Anonymkode: f195c...579

[AnonymBruker]

Nettby.

Var hva jeg leste i mellom setningene han skrev som gjorde jeg tok kontakt. 

Er 15 år siden nå og like forelsket.

Man må se den andre og ta vare på følelsene sine. Pleie følelsen av forelskelse.

Man må la den andre få være seg selv. Si unnskyld når det trengs, godta unnskyldninger og ikke dra opp saker som har vært. 

 

 

Anonymkode: 1d97d...1fb

[AnonymBruker]

Er noe alle tror, frem til det motsatte er bevist:) 

Anonymkode: 9aa42...8fc

[AnonymBruker]

Vi møttes gjennom en felles hobby, et spill kalt "World og Warcraft". Vi startet selvfølgelig ut som bekjente, men etter som vi spilte mer og mer sammen, jo mer kjent ble vi og fikk til slutt følelser for hverandre. Tok oss ett år før vi valgte å møtes i virkeligheten. Og da ble vi et par den helgen vi møttes

Dette var tilbake i starten av 2018, det var hun som spurte om det skulle bli oss to. Helt siden da har vi vært i langdistanse forhold, klart å opprettholde det ved at vi har World of Warcraft som felles arena hvor vi kan henge sammen, i tillegg til at vi ser på serier/filmer sammen fra hver vår ende. Har prøvd å møtes hver 3. måned. 

Det har derimot ikke vært bare rosa skyer i forholdet, det er blitt satt på prøve mange ganger. Den ene prøvelsen endte faktisk opp i et brudd, men vi fant sammen igjen. Derimot har årsaken til bruddet gjort at forholdet definitivt ikke er slik som det pleide å være og det er ganske mye jobb og lang vei å gå for å prøve å finne tilbake til slik det var før. 

Veldig viktig med kommunikasjon og å sette grenser. Hvis du føler du er med den rette personen, kjemp for det med nebb og klør! Ikke la tredjepersoner spre gift inn i forholdet med din velsignelse. 

Anonymkode: ebafe...b23

[AnonymBruker]

10 år siden, han dukket opp på innvielsesfesten min. En venn tok han med.

Anonymkode: bab08...805

[AnonymBruker]

Videregående. Jeg var 16 år og han var 17 år. Vi er 49 år og 50 år nå. Hadde helt klart  valgt han på nytt. ❤️ 

Anonymkode: 225d6...727

[Blåjojo]

Tinder for snart 6 år siden. Oppdaget at han hadde en nydelig personlighet. 
Han tok initiativet til at vi skulle bli kjærester, og vi giftet oss i fjor. 

Tenker at det å våge å vise seg sårbar er noe som styrker forholdet. Det å fortelle at det ikke er alt her i verden man mestrer. Samt ærlighet fra dag 1. 

Ser ingen fallgruver pr. i dag for vårt forhold, og kan absolutt anbefale ekteskap.

Vi er begge over 40 og ingen av oss har vært gift før.

[AnonymBruker]

Han hadde sendt meg lange lengtende blikk lenge. En varm kveld for ti år siden sendte han meg en melding, og spurte om jeg hadde kaffe om han stakk innom. Jeg bekreftet at jeg satte på kaffen, og han kom etter få minutter. Han fortalte at han hadde vært tiltrukket av meg lenge, og spurte om han kunne få holde rundt meg. Da jeg nikket dro han meg inntil seg, og kysset meg på pannen.

Han er en stor sterk mann med faste meninger og en modig væremåte. Selvsikkerheten hans er ikke skråsikker eller mytebasert, og han setter seg godt inn i ting og liker å diskutere. Jeg faller for det engasjementet han viser.
Mest av alt faller jeg for måten han behandler meg på: Med ydmykhet og respekt. De svære nevene tar på meg som jeg er det mest verdifulle i hele universet, og han forsikrer seg alltid om at jeg har det bra. Jeg har stor tillit til at han er god mot meg, og føler meg trygg i hans nærvær.

Vi har et kjæreste-aktig elskerforhold, som er akkurat det vi begge trenger for å gjøre livet rikere. Vi koser, leker og har det gøy, og er stabile venner, som håper at dette er en livsvarig relasjon. Vi svermer like mye  men har nok blitt mer avslappa på selve relasjonen. Behovet for bekreftelser er mindre når tryggheten og stabiliteten øker.
Den største risikoen i forholdet vårt er at det blir knute på tråden med ham og samboeren. Jeg er redd for at det kunne ha forrykket den balansen vi har, og setter pris på.

Jeg velger å dele denne kommentaren for å få fram at elsker(inne)forhold kan være like stabile og kjærlighetsfylte som et tradisjonelt kjæresteforhold, og at de ikke trenger å være et bedrag av en annen partner.
Forholdet vårt er seriøst, men det har andre mål enn de fleste andre setter for sine romantiske/seksuelle relasjoner.
 

Anonymkode: 3b662...c6e

[Frkego]

Har kjent til hverandre fra vi var barn da vi gikk på samme skole og hadde samme omgangskrets. Flørtet litt opp gjennom ungdomstiden, men ble aldri noe mer da jeg ikke oppfattet ham som min type. Han var det jeg oppfattet som en drittsekk på mange måter. Ikke hadde vi særlig til felles heller. Endte likevel opp hjemme hos ham en kveld og det ene førte til det andre. Jeg hadde kun seksuelle interesser av å møte ham, men vi endte opp med å bli et par den kvelden. Helt fantastisk sex der vi bare klaffet med en gang og vi kjente en brusende forelskelse. Vi begge hadde en umettelig seksuell apetitt på hverandre som nå, 17 år senere, kun lar seg temme av at vi har tre små barn. Hadde uten tvil valgt samme man igjen og igjen!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

at de ikke trenger å være et bedrag av en annen partner

Det er jo et bedrag av en annen partner hvis han har samboer og hun ikke vet noe om dette elsker-forholdet dere har. Han bedrar isåfall partneren sin på det groveste og du sitter her og normaliserer det. 

Anonymkode: debff...101

[Arild37]

Tinder. Første date var hos henne, og gikk veldig bra, vin, gode samtaler og deilig sex, men ingen av oss var egentlig så klar for ett forhold som vi trodde, så vi forble venner ett halvt års tid før vi bestemte oss for å satse på kjærligheten.

Var jeg som tok initiativ til det, og jeg måtte kjempe hardt for det, men definitivt verdt det, og veldig glad jeg ikke ga opp

 

[Fremmed fugl]

Vi jobbet sammen et par år. Jeg syntes lenge hun var skummel, hun syntes jeg var teit. Så snudde det. Tror ærlig at vi begge syns vi er en skikkelig god match, 15 år etter at vi begynte å møtes privat.

[AnonymBruker]

Møttes på Tinder. Var personligheten hans og hvordan han tok vare på meg som jeg falt for. Jeg tok initiativ til å bli kjærester, egentlig var vi det på en måte, han hadde allerede sagt han elsket meg men en dag i fylla så sa jeg at det var på tide å oppdatere facebook statusen vår også gjorde vi det hehe. Vi ble samboere noen måneder senere men i etterpå klokskapen burde vi ventet lengre, for etter et års tid kom det frem sider av han som jeg ikke kunne leve med (vold, utroskap, rus). Vi er av den grunn ikke sammen lenger og jeg angrer på at jeg ikke tok røde flagg i begynnelsen seriøst, som når han lo av at jeg skulle i 8 mars toget mens vi datet og sa at han ikke var feminist. Jeg tenkte at han bare ikke visste hva feminisme var men han visste godt at det handlet om likestilling og likeverd, som tydeligvis var verdier han viste seg å ikke støtte når masken hans falt senere i forholdet. I etterkant av det forholdet er dette noe av det første jeg spør menn om og de som sier nei bruker jeg ikke mer tid på. 

Anonymkode: 4a7cd...6a2

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Vi møttes gjennom en felles hobby, et spill kalt "World og Warcraft".

Anonymkode: ebafe...b23

Samme her, det var rundt lanseringen av Burning Crusade så i 2007, Falt for at han holdt  seg til samme guildet selv om han ble forsøkt headhuntet hele tiden, fordi han var så flink, men han ville helst spille med venner. Rar ting å falle for kanskje, men for meg utstrålte det at han var trygg og trofast og dermed en man kunne satse på som partner. Og så hadde han en utrolig sexy stemme.

Vi møttes i virkeligheten et års tid etterpå, flyttet sammen veldig raskt og nå har vi snart blitt gamle og grå sammen (feirer 15 år som samboere i år), unger har vi fått også. Så jeg hadde helt rett i den bedømmelsen av ham. 

Anonymkode: c84f5...e18

[aksase]

Jeg ble invitert på hyttetur av min kamerat. Vi var fem personer som skulle dit, jeg, min kamerat, en annen felles kamerat, samt hun jeg var forelsket i, og ei annen jente jeg ikke kjente så godt. Ganske raskt viste det seg at hun jeg var forelsket i, var blitt kjæreste med min kamerat, og dermed ble hytteturen veldig annerledes enn jeg hadde håpet på. Jeg var skikkelig lei meg. Den andre jenta som jeg ikke kjente så godt, var jo hyggelig, og vi hadde en fin hyttetur hvor vi ble bedre kjent uten at noe mer skjedde.

Noen dager etter at vi kom hjem fra hytteturen, fant jeg den litt ukjente jentas e-post og sendte henne en "takk for turen"-melding(dette var slutten av 1990-tallet, før Instagram, snapchat, messenger og alle disse sosiale medier, og få hadde mobiltelefon). Jeg fikk raskt svar. Mindre enn to uker etter at hytteturen var over, var vi et par. Nå har vi vært sammen i over 24 år og gift i 23 år. Vi har tre barn som snart er voksne og vi har det fortsatt godt sammen. Min kamerat er også fortatt gift med min "crush" og vi er gode venner. 

Da vi dro på tur, var gutt 1 forelsket i jente 1, og jente 2 forelsket i gutt 2. Så ble det slik at jente 1 ble sammen med gutt 2, og jente 2 ble sammen med gutt 1.

Det er rart åssen ting blir, gitt...

[AnonymBruker]

Vi møttes i 4 klasse på barneskolen. Ca 35 år siden.

Anonymkode: 8ff3d...188

[SPOCA]

Begynte å snakke på Tinder i desember 2021, hadde første date i januar 2022. I løpet av en uke gikk vi fra å date uten engang å kysse, til å flytte sammen. Vi ble offisielt kjærester i februar 2022. 

Det var rett og slett bare en vanvittig kraft mellom oss fra første date, eller egentlig fra vi begynte å skrive sammen på Tinder. Første date var i over 12 timer, uten å kysse eller lignende, vi bare klaffet. Jeg har aldri opplevd noe lignende. I løpet av første date hadde vi vandret og snakket sammen i 6 timer, spist middag på restaurant, vært på kino og spilt brettspill. Vi snakket og snakket og snakket. Vi var bare ekstremt like.

Jeg visste i løpet av den uka at dette var mannen jeg skulle gifte meg med, og det tok ikke han lange tiden heller.

Noen ganger bare vet man at man har funnet den rette, og jeg har aldri følt det slik med noen annen. Og nå, ett år og tre måneder senere er vi forlovet (gifter oss sommeren 2024), prøver å få barn, har kjøpt hus (som vi allerede har rukket å bo i seks måneder), flyttet x antall ganger (grunnet oppussing, salg av hver våre boliger, først flytting inn til han før vi kjøpte bolig sammen osv), blitt en ordentlig etablert familie hvor hans stesønn er en viktig del av våre liv, reist og levd livet.

Jeg har opplevd mer på disse 16 månedene enn jeg har opplevd på 10-15 år. Det som fascinerer meg er hvilket kraft vi har sammen, i den forstand at vi bare driver hverandre fram på en helt vanvittig måte. Et eksempel er f.eks hvordan vi kan flytte ut av en leilighet bare oss to i løpet av en dag etter jobb, eller hvordan vi kan dra på Ikea etter jobb og kjøpe en haug med flatpakkede møbler og sette dem opp til ett om natta. Og det er ikke det at det er så innmari imponerende i seg selv, men heller den følelsen av "oss mot verden", og vi koser oss veldig med det. Vi elsker den tosomheten vi skaper sammen, som gjør oss til et fantastisk team.

Jeg tenker at det som fungerer så bra for oss, men som har gjort at vi tidligere har opplevd vonde ting i forhold, er at vi kommuniserer ekstremt bra sammen. Vi snakker om ALT, og da mener jeg absolutt alt. Og vi snakker om ting der og da, vi lar ikke ting gnage. Vi lar hverandre få kommunisere og uttale seg, uten å anklage og bli sinte på hverandre. Vi krangler aldri, vi kan diskutere, men vi er aldri sinte. Vi uttrykker og viser følelser, men vi snakker ut om alt som måtte være. Og jeg føler i hvert fall på en utrolig deilig følelse av ærlighet, trofasthet og trygghet. Han vet han ikke blir dømt  av meg, og jeg blir ikke dømt av meg. Vi løfter hverandre opp og fokuserer på hva vi gjør bra, og fokuserer lite på eventuelle "feil og mangler". Vi gidder ikke å bruke tid på ting man ikke kan fikse uansett, liksom. Samtidig, det passer seg at vi er ekstremt like, det gjør jo at vi forstår hverandre godt.  

[AnonymBruker]

Vi møttes på en hyttetur. Jeg var bare 16 år, han hadde akkurat fyllt 18 år. Vi ble forelsket, men ingen av oss turde å si noe.. så vi hang sammen som venner i 4 måneder før han endelig (!) tok initiativ ❤️ 

Det beste med forholdet vårt er fremdeles det gode vennskapet. Vi har det fremdeles gøy sammen, han er en fantastisk pappa til våre tre barn og han er såå fin.

Jeg ser ikke så mange fallgruver egentlig. Vært sammen i 22 år. 

Anonymkode: f7b29...7ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Han hadde sendt meg lange lengtende blikk lenge. En varm kveld for ti år siden sendte han meg en melding, og spurte om jeg hadde kaffe om han stakk innom. Jeg bekreftet at jeg satte på kaffen, og han kom etter få minutter. Han fortalte at han hadde vært tiltrukket av meg lenge, og spurte om han kunne få holde rundt meg. Da jeg nikket dro han meg inntil seg, og kysset meg på pannen.

Han er en stor sterk mann med faste meninger og en modig væremåte. Selvsikkerheten hans er ikke skråsikker eller mytebasert, og han setter seg godt inn i ting og liker å diskutere. Jeg faller for det engasjementet han viser.
Mest av alt faller jeg for måten han behandler meg på: Med ydmykhet og respekt. De svære nevene tar på meg som jeg er det mest verdifulle i hele universet, og han forsikrer seg alltid om at jeg har det bra. Jeg har stor tillit til at han er god mot meg, og føler meg trygg i hans nærvær.

Vi har et kjæreste-aktig elskerforhold, som er akkurat det vi begge trenger for å gjøre livet rikere. Vi koser, leker og har det gøy, og er stabile venner, som håper at dette er en livsvarig relasjon. Vi svermer like mye  men har nok blitt mer avslappa på selve relasjonen. Behovet for bekreftelser er mindre når tryggheten og stabiliteten øker.
Den største risikoen i forholdet vårt er at det blir knute på tråden med ham og samboeren. Jeg er redd for at det kunne ha forrykket den balansen vi har, og setter pris på.

Jeg velger å dele denne kommentaren for å få fram at elsker(inne)forhold kan være like stabile og kjærlighetsfylte som et tradisjonelt kjæresteforhold, og at de ikke trenger å være et bedrag av en annen partner.
Forholdet vårt er seriøst, men det har andre mål enn de fleste andre setter for sine romantiske/seksuelle relasjoner.

Anonymkode: 3b662...c6e

Vet hun om deres relasjon? 

Anonymkode: f2d6f...d55

[AnonymBruker]

Tilfeldig på et studentarrangement. Satt rygg mot rygg i et litt for trangt lokale med hver våre vennegjenger, begynte å prate. 

Det var bare riktig, en "der var du, ja" følelse. Ingen spill, bare god flyt i samtalen, meldet hverandre jevnt dagen etter, og har fortsatt med det i 20 år. Lavt konfliktnivå, enighet i verdisyn og alle de store tingene i livet. Et ønske om å sette den andre foran oss selv, som gjør at vi alltid er på tilbudssiden. 

Vi har aldri vært i nærheten av brudd, det har bare vært godt og trygt. Så jeg tror det mest "forebyggende" man kan gjøre er å finne en partner man har en god flyt med. 

Anonymkode: a8b9e...928