Å snu negativ adferd når den ene forelderen «river ned» igjen

[AnonymBruker]

To barn, noe utfordringer. Jeg ser at hvis jeg gjør ting «riktig», dvs bruker ting jeg har lært om pedagogikk, er rolig og forklarer, er tydelig og konsekvent, og møter barna på følelser og ikke minst tar meg tid, så får vi en mye hyggeligere stemning her. Det er jo opplagt at de har det bedre om de behandles bedre, men det må starte med oss voksne. 
 

Mannen klarer ikke dette. Han sier han «klikker», de terger han, han kan ikke være mer pedagogisk før de respekterer han mer. Han krever respekt, men han gjør seg ikke fortjent til den. Han skriker, roper, truer, er sint, løfter de og flytter på de med makt, og har lite positiv kommunikasjon. Og blir det for ille bryter mannen sammen i fortvilelse og «orker ikke mer av de barna her» og stikker! 
 

Barna blir utrygge og usikre, og jeg må «reparere» hele tiden, uten at jeg får jobbet med den positive utviklingen vi har feks når mannen er borte på jobbtur osv.

Jeg vet at jeg burde vurdert å gå fra han, men jeg kan ikke sende barna alene til han på samvær slik ting er nå! 

Anonymkode: aa3f1...64c

[AnonymBruker]

Vi er der og var der i større grad enn før. Her må dere prøve å få en felles forståelse og jobbe likt. Det som ofte skjer når det er sånn, et at du blir enda «mildere» over mot ettergivende og han enda «strenger» over mot hard for å kompensere hverandre. Jeg synes det høres ut som du gjør en god jobb, med gode holdninger til barne oppdragelse. Samtidig, bør man være bevisst på at man ikke hele tiden forstår seg i hjel på barna eller validerer de i hjel. Det er noe som heter «om mulig følg barnas behov, ta ledelsen om nødvendig». Jeg vet ikke om du bikker over mot ettergivende til tider, men jeg gjorde det og kanskje også for å kompensere. Noen ganger må vi ta ledelsen, bestemme, men likevel rolig og med respekt.  På en autoritativ måte, ikke en autoritær måte.
Vet ikke om dere ha snakket med fagfolk, men finnes mye fin veiledning. Feks CoS kurs.
Vi har tatt ulike kurs. Noe endring hos mannen min, men han strever fortsatt med disse ting.  

Anonymkode: aa8c6...2f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi er der og var der i større grad enn før. Her må dere prøve å få en felles forståelse og jobbe likt. Det som ofte skjer når det er sånn, et at du blir enda «mildere» over mot ettergivende og han enda «strenger» over mot hard for å kompensere hverandre. Jeg synes det høres ut som du gjør en god jobb, med gode holdninger til barne oppdragelse. Samtidig, bør man være bevisst på at man ikke hele tiden forstår seg i hjel på barna eller validerer de i hjel. Det er noe som heter «om mulig følg barnas behov, ta ledelsen om nødvendig». Jeg vet ikke om du bikker over mot ettergivende til tider, men jeg gjorde det og kanskje også for å kompensere. Noen ganger må vi ta ledelsen, bestemme, men likevel rolig og med respekt.  På en autoritativ måte, ikke en autoritær måte.
Vet ikke om dere ha snakket med fagfolk, men finnes mye fin veiledning. Feks CoS kurs.
Vi har tatt ulike kurs. Noe endring hos mannen min, men han strever fortsatt med disse ting.  

Anonymkode: aa8c6...2f0

Jeg har nok heller vært for streng, og prøver å bruke tilknytningsvennlige verktøy nå, fremfor "kjeft og trusler" som jeg har hatt tendensen til å trekke mot. Det som er vanskelig er jo at jeg så lett ser at barna responderer positivt på de metodene, men ikke når jeg feks er sliten og da går tilbake til gamle mønstre. Og når jeg og han er veldig uenige, så mister jeg tålmodigheten også ovenfor barna. Så jeg sliter jo selv med å holde meg til gode metoder. 

Ellers har jeg gått Cos-kurs, mannen vil ikke.

Anonymkode: aa3f1...64c

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

To barn, noe utfordringer. Jeg ser at hvis jeg gjør ting «riktig», dvs bruker ting jeg har lært om pedagogikk, er rolig og forklarer, er tydelig og konsekvent, og møter barna på følelser og ikke minst tar meg tid, så får vi en mye hyggeligere stemning her. Det er jo opplagt at de har det bedre om de behandles bedre, men det må starte med oss voksne. 
 

Mannen klarer ikke dette. Han sier han «klikker», de terger han, han kan ikke være mer pedagogisk før de respekterer han mer. Han krever respekt, men han gjør seg ikke fortjent til den. Han skriker, roper, truer, er sint, løfter de og flytter på de med makt, og har lite positiv kommunikasjon. Og blir det for ille bryter mannen sammen i fortvilelse og «orker ikke mer av de barna her» og stikker! 
 

Barna blir utrygge og usikre, og jeg må «reparere» hele tiden, uten at jeg får jobbet med den positive utviklingen vi har feks når mannen er borte på jobbtur osv.

Jeg vet at jeg burde vurdert å gå fra han, men jeg kan ikke sende barna alene til han på samvær slik ting er nå! 

Anonymkode: aa3f1...64c

Men kjære deg , du har jo tre barn . Den med størst utfordringer er jo den eldste av de. 

[AnonymBruker]

Dette kommer nok ikke til å endre seg, og det er en voldelig situasjon for barna, og forsåvidt deg. Han høres ut til å være ‘helt ute av kontroll’ og helt uten evne til å forstå et barnesinn. Med den kunnskapen jeg har i dag ville jeg i din situasjon begynt å dokumentere overtrampene, og forberede meg på å gå fra ham. Denne utryggheten skader barna mentalt og de står i fare for skjevutvikling. Du kan aldri kompensere for en annen voksens dårlige adferd. Det at han vil ha barna alene i sin samværstid er en veldig dårlig unnskylding, og bidrar til å tåkelegge problemet snarere enn å synliggjøre det. Enten vil han oppføre seg bedre når han har barna alene, eller dårligere. Hvis dårligere kan du holde barna tilbake fra samvær. Følg magefølelsen og gjør det du kan for å sikre barna en god oppvekst!

Anonymkode: 40abd...5d0

[RockyRose]

Kor gamle er borna dine? Såpass store at dei kan med ord uttrykke kva far gjer, som gjer dei utrygge? Tenkjer tilfelle du går i frå han (noko eg sterkt ville vurdert), så kan dei vitne mot far på at han ikkje burde ha samvær før han betrar seg.

Einig med AB over her. Eg ville filma/dokumentert kva far gjer. Deretter ville eg gjeve han eit valg: foreldrekurs der du ser stor betring, eller gå ifrå han fort. Dette er skadeleg for borna, og deg.

[AnonymBruker]

Stakkars unger. Det blir dysfunksjonelle voksne av sånt. 

Anonymkode: a1e04...94f

[AnonymBruker]

ein får dei borna ein gjer seg fortent til 

Anonymkode: 1da3c...f84

[AnonymBruker]

Ingen foreldre er like. Ingen lærere er like. Barn fikser ofte selv selektiv adferd. 

Du står for din bedre tilnærming. Gubben din for sin manglende. Fokuser på det du har skapt og har i kommunikasjon mellom deg og barna. Unngå å ta opp problemstillinger med mannen din i barnas påhør. Slik du beskriver, aller helst slutt totalt med initiativ og forsøk på gjensidig forståelse fra mannen din, foreløpig. Kanskje han senere kommer på banen selv..

Anonymkode: 8686c...47a

[AnonymBruker]

Fikk vondt i magen av å lese dette. Jeg vokste opp med en utagerende far, og har i dag kptsd pga han. Skriking, roping, utskjelling, verbale angrep m.m var oppveksten min. Mannen din må slutte med det umiddelbart, hvis ikke må fu Skåne baren dine mot atferden hans. Du svikter også som forelder, hvis du ikke tar grep rundt det. 

Anonymkode: 286e0...16f

[AnonymBruker]

Du skåne baren dine*

Anonymkode: 286e0...16f

[AnonymBruker]

Barna 

Anonymkode: 286e0...16f