Fikk ris som barn

[AnonymBruker]

Jeg fikk aldri ris, men ørefiker fikk jeg innimellom hvis mamma ble sint for et eller annet. Dette var på 80- og 90-tallet. Sånn som jeg husker det så skjedde det ikke veldig ofte, kanskje en gang i måneden maks. Noen også sjeldnere. 

er det noen som har noen mening om dette var vanlig på 80- og 90-tallet?

Anonymkode: 56fb7...974

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg fikk ris på baken som barn, husker enda at det var veldig ydmykende. Dette var på 90-tallet. 
mine foreldre er om jeg får si det, svært «enkle» og nokså ressurssvake (snevert perspektiv og ikke folk du kan diskutere/reflektere med). Noen blir vel sånn av å leve litt isolert på småbygda..

jeg rører ikke mine barn hverken fysisk eller psykisk! Lærer de heller å uttrykke følelsene sine verbalt. 
 

Hvilket forhold har dere til foreldre i dag, dere som ble rist?

Anonymkode: ec640...fb9

Ikke kontakt med far. Periodevis ikke kontakt med mor, svært krevende relasjon (av flere grunner).

Anonymkode: 1ef54...0e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Samme her. Gikk i konstant frykt og ventet på sinne og vold, kroppen lever fortsatt i samme fryktmodus i dag. Er du også sånn at du holder tett og på sett og vis beskytter din mor mot at andre får vite?

Anonymkode: 54ed3...23a

Jeg gjorde det før men etter å fått en åpenbaring etter at mamma forsøkte utøve vold på meg i voksen alder fordi hun ikke likte å bli konfrontert så fikk jeg en åpenbaring.. Jeg har virkelig innsett hva hennes sanne ansikt er. Og jeg snakker åpent med alle om henne nå. Jeg orker ikke dekke over for henne lengre. Det eneste som skjer er at hun forteller sine egne løgnhistorier for å være den som er offeret her...

Anonymkode: fbc44...640

[Andro]

Du er ikke ødelagt, men du har fått traumer, som du bærer med deg. Det å bli utsatt for vold er alltid skadelig.
Barn lærer ingenting av fysisk straff, og mister både respekt og tillit til den som utøver vold mot dem. Du har rett i at dette også ofte vil projiseres over på andre autoriteter i voksen alder, og at responsen din kan bli irrasjonell på ting som andre gir beskjed om eller har bestemt.

De fleste klarer å bearbeide traumer på egen hånd, dersom de er oppmerksom på hva de har vært utsatt for, og hvordan dette gir seg utslag i følelser og handlingsmønstre videre. Det er også veldig mange som trenger hjelp til å skjønne hvordan de vanskene de har nå henger sammen med opplevelser som de hadde som barn, eller tidligere i livet.

Det er svært logisk å aldri straffe hunden sin fysisk. Trening og dressur med positiv belønning er effektivt, og fysisk inngripen er kun nødvendig ved å f.eks. holde igjen i båndet eller markere ønskede bevegelser med hjelp av håndbevegelser. Eksempelvis legge en hånd på hundens skuldre for å understreke / minne på at "ligg" er en nedoverbevegelse.

Folk som sier at de finn en lusing iblant, men ikke har tatt skade av det, har ofte mye fornektelse og dårlig selvinnsikt.

Å utøve vold mot andre er aldri under noen omstendighet greit.
(Å utøve avvergende makt er en helt annen debatt)

[Andro]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

er det noen som har noen mening om dette var vanlig på 80- og 90-tallet?

Det var absolutt ikke vanlig. Det var gammeldags og utdatert allerede på 50-tallet.
Mine morforeldre ville f.eks. aldri lagt hånd på sine barn (som var født i 30-årene), og fysisk vold var helt ukjent i hjemmet der jeg vokste opp.
Min farfar var derimot en psykopat og tyrann som utsatte sine barn for vold og overgrep i omfattende skala.
Det er et under at de vokste opp til å bli friske og ikke-voldelige foreldre med så mange arr i sjelen.

[Isambard]

Det skjedde én gang og for meg var det i alle fall ikke traumatisk. De mente det var nødvendig for å få meg til å slutte å leke en veldig farlig plass (ala togskinner) og ikke noe annet hjalp.

Smekk på rumpa var både lovlig og ikke helt uvanlig som siste utvei den gangen, selv om det på ingen måte var akseptert å regelrett banke opp barna.

"Klaps" på rumpa ble ikke uttrykkelig forbudt før 1987.

Det var logisk for meg, og jeg hadde ingen grunn til å være redd for foreldrene mine.  Det blir noe helt annet enn å leve med foreldre uten impulskontroll som slår i sinne for bagateller.

Jeg mener uansett at det var helt riktig å totalforby det i 1987. Det er det enkleste.

[billie833111]

23 hours ago, frivis said:

Fuck foreldre kan være dum i dag, men gud hjelpes det fantes virkelig noen utskudd før i tiden. Vold mot sine egne barn, faktisk. Ja da fortjener man ikke barna sine.

Du klarer ikke å reflektere over at de nesten garantert selv opplevde verre selv som barn og ikke hadde de mentale verktøyene som vi lærer i dag, både mtp barneoppdragelse samt egen følelsesregulering? 

Alle foreldre, med unntak av ved eventuelle diagnoser, gjør en bedre jobb med egne barn enn hva de selv opplevde. Det er ingen unnskyldning, men det er en forklaring. Det er svært mange som ikke burde ha fått barn, men de fortjener også sympati for den lidelsen de selv garantert led i sin barndom. 

To sannheter kan være sanne på samme tid. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mye vond lesing her.

Men det kunne vært verre enn å få en klaps tenker jeg?

Stakkars barn som voksne opp i tiden etter krigen feks. Der var det mange som hadde traumatiserte foreldre. Min mor vokste opp med vold og alkoholisme og fyll i hjemmet. Det er vel noen som har vokst opp med det som ble født på 80 og 90 tallet, men da hadde folk mindre økonomisk stress ihvertfall. Jeg er født på 80 tallet og selv om min mor var traumatisert og emosjonelt umoden og ikke hadde tilgang til all verdens kunnskap om pedagogikk, så slo hun meg aldri. Men dessverre så kan man jo gjøre andre ting som gjør at barn utvikler angst da. 

Anonymkode: 6e95f...5af

Vær så snill ikke skriv at det kunne vært verre, det er veldig invaliderende. Du ble voldtatt i søvne på fest? Kunne vært verre, du kunne blitt voldtatt med en kniv mot halsen liksom. 

Anonymkode: 54ed3...23a

[AnonymBruker]

Fikk ris av pappa noen ganger. Som voksen ser jeg på de tingene jeg gjorde for å «fortjene» ris som bagateller og kunne aldri gjort det mot mine barn. Var en periode av tenårene hvor jeg hadde et anspent forhold til foreldrene mine pga. måten de har behandlet meg som barn men det har gått seg til. I dag ser jeg at de er verdens beste besteforeldre🥰

Anonymkode: c83e7...c00

[AnonymBruker]

Kaisada skrev (2 timer siden):

Altså jeg må si jeg blir så provosert over å lese «ja jeg ble klapset til, rist, slått el. MEN DET VAR VANLIG DA....» 

Uansett om DET VAR VANLIG DA, er det ikke noe mindre alvorlig, og kan etterlate store utviklingstraumer hos det sårbare barnet.  

80-tallets mangel på sensitive foreldre ser vi konsekvensene av idag.

Ja, de førte til generasjon snøflak....

Anonymkode: 2cac3...6b4

[AnonymBruker]

Psykisk avvisning i tillegg er hvertfall skadelig.

Skam kan gjøre en syk. Derfor må man kaste skammen tilbake på dem ved å konfrontere dem. Nettopp det er en meget viktig symbolsk handling. Da blir man fri og de blir kneblet. 

Jeg ble frisk og min far ble syk da jeg gjorde det. Min mor ble ikke syk for hun er psykopat, alt for hardhudet,en heks faktisk. 

Anonymkode: 6d8ea...e60

[AnonymBruker]

Fikk ofte en ørefik av enten mamma eller pappa når jeg var liten. Av ulike grunner. Trodde også det var vanlig på den tiden, men vet ikke om noen av vennene mine på skolen opplevde det samme. Og det var ikke før i voksen alder at jeg fortalte det til noen. Kun et få antall venner som vet om det idag. Jeg har et komplisert forhold til foreldrene mine den dag idag, både pga dette og andre årsaker. Ville aldri falt meg inn å slå mitt eget barn. Aldri!!

Anonymkode: 39da9...d69

[AnonymBruker]

Fikk vel et par rykk i øret som liten og en flott hånd som 16 åring. Absolutt ikke greit og noe jeg ikke gjør mot mine barn. Men har et godt forhold til moren min og har tankt noe over det.

Anonymkode: 2fa58...465

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.4.2023 den 16.59):

Jeg innså nettopp(!) at dette er årsaken til at jeg har problemer med autoriteter, og at det å ta feil vektes så tungt. Jeg fikk ris.

Et jeg ødelagt?

Jeg vil aldri straffe hunden min fysisk på noen måte grunnet dette. Er det helt misforstått, eller er det en logikk der?

Anonymkode: e8758...4ff

De aller fleste fikk det den tiden, det var mer standard enn unntak.. grunnen til at du har respekt for autoriteter har mest sannsynlig lite med det å gjøre. 
Av og til kan man få vansker i livet, og det trenger ikke henge sammen med traumer eller andre ting. Det bare blir slik, personlighet, erfaringer osv. 

Det er hvertfall mer ødeleggende for deg å skylde på alle andre for dine vansker - da kommer du deg ikke videre 

 

Anonymkode: 9f543...955

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

De aller fleste fikk det den tiden, det var mer standard enn unntak.. grunnen til at du har respekt for autoriteter har mest sannsynlig lite med det å gjøre. 
Av og til kan man få vansker i livet, og det trenger ikke henge sammen med traumer eller andre ting. Det bare blir slik, personlighet, erfaringer osv. 

Det er hvertfall mer ødeleggende for deg å skylde på alle andre for dine vansker - da kommer du deg ikke videre 

 

Anonymkode: 9f543...955

Man må kvitte seg med skammen og kaste den tilbake på dem som gjorde en vondt. Da er man dem overlegen mens de sitter igjen med skammen. Da er man kommet seg videre . Redskapene har man inni seg. For mange særlig dem som har mye ubearbeidet og fortrengt kan det være vanskelig å vite hvordan. Ofte klarer de ikke beholde roen men men reagerer krass og aggressivt som en 5åring om de blir motsagt. Og avhengig av full kontroll for å opprettholde sitt falske selv.(fasaden)

Anonymkode: 6d8ea...e60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.4.2023 den 16.59):

Jeg innså nettopp(!) at dette er årsaken til at jeg har problemer med autoriteter, og at det å ta feil vektes så tungt. Jeg fikk ris.

Et jeg ødelagt?

Jeg vil aldri straffe hunden min fysisk på noen måte grunnet dette. Er det helt misforstått, eller er det en logikk der?

Anonymkode: e8758...4ff

Traumer heter det. Men du så supert at du har fått en åpenbaring iht det. Da har du mye å jobbe med, for å bli den du egentlig tenker du er. Du kan høre med lege om du kan få noen timer hos psykolog,  ikke sikkert du trenger så mange heller.  Men er akkurat ferdig med traume samtaler hos psykolog selv, og føler meg 10tonn lettere. Ikke pga ris, men pga psykisk mishandling og oppvekst i rus og krangling. Jeg tenker utgangspunktet er svært mye bedre for å bli bra i sjela, når du vet utgangspunktet selv. 

Jeg valgte å gå til psykolog,  når mine barn ble tenåringer. Og oppdaget at deres hormonoppførsel,  trigget traumene mine til jeg ikke hadde kontroll, og at de traumer fikk meg til å ta feil valg og gikk på store knekker. Og fikk frem EM voldsom følse av å ikke være elsket. Jeg skjønte jo selv at dette var helt borti natta og irrasjonelt. Og at jeg måtte ha hjelp for å få igjen kontrollen.  

At du hat problemer med autoriteter kan i deg litt trøbbel,  og kjenner meg godt igjen i det. Heldigvis med gode sjefer, knakk jeg koden iht å skape godt samarbeid istedenfor.  Men har hatt noen som ikke var gode sjefer. Hvor jeg har endt opp med å skjelle de ut.

Anonymkode: 25acb...0df

[Flintis]

AnonymBruker skrev (På 29.4.2023 den 16.59):

Jeg innså nettopp(!) at dette er årsaken til at jeg har problemer med autoriteter, og at det å ta feil vektes så tungt. Jeg fikk ris.

Et jeg ødelagt?

Jeg vil aldri straffe hunden min fysisk på noen måte grunnet dette. Er det helt misforstått, eller er det en logikk der?

Anonymkode: e8758...4ff

Ja du kan være ødelagt ikke bare for du fikk ris, men mer fordi det vil vel være snakk om å være fryktstyrt.

Ta deg en tur til legen og finn deg en psykolog med refusjonsordning og finn ut hva dette er og hvordan komme seg gjennom det.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Jeg fikk både ris og klaps i ansiktet etc,.. Jeg sliter veldig idag, men vet ikke om det er på grunn av det. Det hjalp heller ikke 🙂

Anonymkode: 3e8fb...4f0

[AnonymBruker]

Kaisada skrev (17 timer siden):

Altså jeg må si jeg blir så provosert over å lese «ja jeg ble klapset til, rist, slått el. MEN DET VAR VANLIG DA....» 

Uansett om DET VAR VANLIG DA, er det ikke noe mindre alvorlig, og kan etterlate store utviklingstraumer hos det sårbare barnet.  

80-tallets mangel på sensitive foreldre ser vi konsekvensene av idag.

Det ble ikke forbudt å slå barn i Norge før i 1987 og først i 2010 ble det forbudt med klaps. I 1981 ble over 50 prosent av norske barn slått hjemme, alle disse er ikke ødelagte for all fremtid. Jeg vokste opp på 70 og 80-tallet og det å få ris, bli kløpet eller lugget var vanlig. Jeg har ikke tatt skade av det. Man har ikke mangel på sensitivitet selvom man riser sitt barn, i de fleste land i verden er dette helt vanlig, de aller, aller fleste av dem er ikke psykopater som hater sine barn. Hva mener du med at vi ser konsekvensene av  i dag? 

Anonymkode: 8eeda...b90

[AnonymBruker]

Andro skrev (17 timer siden):

Du er ikke ødelagt, men du har fått traumer, som du bærer med deg. Det å bli utsatt for vold er alltid skadelig.
Barn lærer ingenting av fysisk straff, og mister både respekt og tillit til den som utøver vold mot dem. Du har rett i at dette også ofte vil projiseres over på andre autoriteter i voksen alder, og at responsen din kan bli irrasjonell på ting som andre gir beskjed om eller har bestemt.

De fleste klarer å bearbeide traumer på egen hånd, dersom de er oppmerksom på hva de har vært utsatt for, og hvordan dette gir seg utslag i følelser og handlingsmønstre videre. Det er også veldig mange som trenger hjelp til å skjønne hvordan de vanskene de har nå henger sammen med opplevelser som de hadde som barn, eller tidligere i livet.

Det er svært logisk å aldri straffe hunden sin fysisk. Trening og dressur med positiv belønning er effektivt, og fysisk inngripen er kun nødvendig ved å f.eks. holde igjen i båndet eller markere ønskede bevegelser med hjelp av håndbevegelser. Eksempelvis legge en hånd på hundens skuldre for å understreke / minne på at "ligg" er en nedoverbevegelse.

Folk som sier at de finn en lusing iblant, men ikke har tatt skade av det, har ofte mye fornektelse og dårlig selvinnsikt.

Å utøve vold mot andre er aldri under noen omstendighet greit.
(Å utøve avvergende makt er en helt annen debatt)

Dette er ganske nedlatende. Du lar ikke folk eie sine egne opplevelser. Om en person fikk noen lusinger som barn, men fungerer utmerket som voksen, kone, barn, jobb, mange gode venner pluss god kontakt med familie, stabil psyke uten traumer, angst depresjoner etc. Så kommer du på din høye hest og påstår at personen fornekter, mest sannsynlig hadde han sett måpende på deg. 

Anonymkode: 8eeda...b90