Fritidsaktiviteter for barn med to hjem

[AnonymBruker]

Jeg er ute etter innspill fra noen som har barn/bonusbarn eller kanskje er i lignende situasjon selv.

Min mann har to barn fra tidligere forhold, og de bor i ulike hjem og forskjellige byer. 

Naturlig med at barna blir eldre, så er det også flere fritidsaktiviteter nå enn før. Opplever at mødrene på hver sin kant regelrett krever at barna skal være med på alt av fritidsaktiviteter og arrangementer,  uansett om det er i hverdager, helger el. 

Vårt standpunkt har vært at vi skal prioritere å stille opp og være med så ofte som mulig, men ut i fra det som passer for oss og vår livssituasjon. Noen ganger går ikke logistikken opp. Noen ganger har vi andre planer. Siden vi kun har begrenset tid annenhver uke, så hender det også at vi vil gjøre andre ting sammen. Det kan skje at planer er lagt før datoer for aktiviteter dukker opp i kalenderen. 

Min mann blir da beskyldt for å ikke prioritere barna og ikke stille opp, selv om dette er unntaket heller enn regelen.

Jeg mener at det går for langt når man prøver å kontrollere tiden for samvær hos far, og stille krav til hvordan tiden skal disponeres. Ja, noen ganger synes barna det er kjedelig å ikke kunne delta, men sånn mener jeg at det er noen ganger. Man kan ikke nødvendigvis være med på alt som skjer alltid. I alle fall frem til de er store nok til å komme seg rundt selv og være på aktiviteter i større grad uten å måtte følges/kjøres/hentes. 

Dette handler jo om barna. Vi prøver ikke å «frarøve» de noe, men å finne en løsning  som fungerer for oss som en familie når de er her. 

Det er sikkert mange delte meninger. Jeg søker litt klarhet og innspill som kan gjøre at man kanskje ser og tenker litt nytt på det. Det kan være vanskelig å se utover når man står midt oppe i det. 

Anonymkode: d08f8...1d8

[Daria]

Ungene har ikke valgt å ha to hjem, og hvertfall ikke å ha foreldrene sine i to forskjellige byer. Hensynet til at de skal få så normale tilværelser så mulig bør trumfe det meste. Ikke alt og alltid - også barn med ett hjem må droppe ting av og til - men i utgangspunktet er jeg på mødrenes side her. Hvis samvær med far innebærer at barna stadig må ofre fritidsaktiviteter og sosialt liv, vil resultatet fort bli at de vil ønske å være mindre hos far.

[AnonymBruker]

Daria skrev (8 minutter siden):

Ungene har ikke valgt å ha to hjem, og hvertfall ikke å ha foreldrene sine i to forskjellige byer. Hensynet til at de skal få så normale tilværelser så mulig bør trumfe det meste. Ikke alt og alltid - også barn med ett hjem må droppe ting av og til - men i utgangspunktet er jeg på mødrenes side her. Hvis samvær med far innebærer at barna stadig må ofre fritidsaktiviteter og sosialt liv, vil resultatet fort bli at de vil ønske å være mindre hos far.

Enig, tenker man heller må dele seg annenhver uke jeg da

Anonymkode: 58f52...68e

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? Jeg tenker en aktivitet i uken holder om de er i en alder hvor foreldrene må hente, bringe og være med på aktiviteten. Og jeg tenker begge foreldrene bør ha noe å si ifht hvilken aktivitet som passer. Selvsagt bør barnet få ha litt å si, men hvis det er noe som innebærer å møte på aktiviteten flere ganger i uken, og nesten hver helg, så blir det for mye å rekke over. 

Syns f.eks det er ok å innimellom bli med på fotballkamp en lørdag, men det blir for mye hvis det blir fotballkamp lørdag også håndballkamp søndag, også gjentar det seg annenhver helg. 

Dere bør jo ha mulighet til å besøke familie, reise på hyttetur, gjøre aktiviteter sammen som familie osv. Dere vil jo tilbringe tid med barna, det er jo ikke slik at dere har tenkt tid for dere selv.

Anonymkode: 4ae68...d80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg er ute etter innspill fra noen som har barn/bonusbarn eller kanskje er i lignende situasjon selv.

Min mann har to barn fra tidligere forhold, og de bor i ulike hjem og forskjellige byer. 

Naturlig med at barna blir eldre, så er det også flere fritidsaktiviteter nå enn før. Opplever at mødrene på hver sin kant regelrett krever at barna skal være med på alt av fritidsaktiviteter og arrangementer,  uansett om det er i hverdager, helger el. 

Vårt standpunkt har vært at vi skal prioritere å stille opp og være med så ofte som mulig, men ut i fra det som passer for oss og vår livssituasjon. Noen ganger går ikke logistikken opp. Noen ganger har vi andre planer. Siden vi kun har begrenset tid annenhver uke, så hender det også at vi vil gjøre andre ting sammen. Det kan skje at planer er lagt før datoer for aktiviteter dukker opp i kalenderen. 

Min mann blir da beskyldt for å ikke prioritere barna og ikke stille opp, selv om dette er unntaket heller enn regelen.

Jeg mener at det går for langt når man prøver å kontrollere tiden for samvær hos far, og stille krav til hvordan tiden skal disponeres. Ja, noen ganger synes barna det er kjedelig å ikke kunne delta, men sånn mener jeg at det er noen ganger. Man kan ikke nødvendigvis være med på alt som skjer alltid. I alle fall frem til de er store nok til å komme seg rundt selv og være på aktiviteter i større grad uten å måtte følges/kjøres/hentes. 

Dette handler jo om barna. Vi prøver ikke å «frarøve» de noe, men å finne en løsning  som fungerer for oss som en familie når de er her. 

Det er sikkert mange delte meninger. Jeg søker litt klarhet og innspill som kan gjøre at man kanskje ser og tenker litt nytt på det. Det kan være vanskelig å se utover når man står midt oppe i det. 

Anonymkode: d08f8...1d8

 

Det er nå ikke sånn at barna må droppe sine aktiviteter og sitt liv når de er på samvær.

Samvær betyr ikke ‘eksklusiv pappa-tid’, og at alt det pappa ikke har lyst til eller orker være involvert i må skje hos mor.

Selv om det er sårt at tid går bort til andre ting når en ser barna mindre enn før, så skal barna kunne leve normale liv. Inkludert aktiviteter, treffe venner, besøke venner osv - også når de er hos pappa.

Helt vanlig at barnefamilier omrokkerer på ting eller avlyser andre planer når det dukker opp en fotballturnering eller bestevennen skal feire bursdag.

Det er ikke noe annerledes når en er samværspappa. At han har unger i to ulike byer er i utgangspunktet hans problem.

 

Anonymkode: a81f1...ef6

[AnonymBruker]

Jeg mener at det du kaller for å kreve, beskylde og kontrollere er høyst rimelige forventninger man (barna selv, selve fritidsaktiviteten, andre foresatte/mor) har til en foresatt. Barna kan ikke gå på fritidsaktiviteter hvis ikke aktivitetene blir fulgt opp. Andre planer skjer, det er slikt som feriereiser, konfirmasjoner, håndballcamper midt i leirskoleuka, det gir man beskjed om til barn ig aktivitet i ukesvis på forhånd. Hvis familien ofte har andre planer og barna ikke møter opp, kommer de til å slutte på lenge før  de er 13. 

Har man ti eller flere barn, er familiens planer og kalender stappfull med barnas aktiviteter og planer i minst ti pr pr barn (alder 7 til 17). Deres planer er nettopp familiens planer. 
Deres familie har jo bare halvparten av dette, det er ikke rart det forventes at barna prioriteres.

Anonymkode: 61239...e8b

[AnonymBruker]

To eller flere, ikke ti.

Anonymkode: 61239...e8b

[IDGAF]

Men altså, slik ER det jo å ha barn. Og dere har de bare på deltid, dere har jo masse tid ellers til å leve som dere ønsker!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det kan skje at planer er lagt før datoer for aktiviteter dukker opp i kalenderen.

Men sånn er det jo for mødrene også. De må også avlyse planer hvis det dukker opp cup og bursdagsfeiringer etc. De sier ikke at kinokvelden var bestemt først, så da får du ikke delta i fotballkampen på lørdag. Har de bestilt sydentur, så er det selvsagt noe HELT annet. Mannen din har selv valgt å få unger i forskjellige byer. Da blir det selvsagt mer tungvindt å følge opp ungene. Men det skal da ikke gå ut over ungene. Ungene er hjemme når de er både hos far og mor, og da må det også være hverdager og rutiner, og sette barna først.

Anonymkode: 29a4c...d4e

[AnonymBruker]

TS her. 
 

Det handler jo ikke om å at vi skal ha tid til å gjøre det vi ønsker alltid. Det er heller ikke snakk om at de som oftest ikke får delta. Jeg kan telle på en hånd de gangene barna ikke har fått vært med på ting på 1-2 år. 

Det er snakk om når det unntaksvis (feks 1 helg ila en sesong med aktiviteter) skjer at vi har andre planer eller skal delta på andre ting, ikke får logistikken til å gå opp el. og at det da kreves fra mødrene at barna skal være med på det som skjer. At det vi har planlagt er likegyldig fordi de MÅ være med. Her mener jeg at vi må kunne bestemme selv i det enkelttilfellet at det ikke passer den ene gangen, og at barna må stå over den ene gangen. Det er ikke snakk om hver uke eller hver helg de er hos oss. 
 

 

Anonymkode: d08f8...1d8

[AnonymBruker]

Hvis mødrene krever at dere dropper utenlandsreiser og konfirmasjoner pga en barnebursdag til en klassekamerat, er de urimelige. Hvis dere mener at å droppe en konsert, kamp eller større arrangement fordi logistikken blir vanskelig (den må jo alltid uten unntak være vanskelig, tre byer!?) og planene deres er å ha en vanlig helg uten kjøring, er dere urimelige. Så er det sikkert gråsoner, men vanskelig å se utenifra er det ikke, og selvsagt, både mødrene/barna kan nok både klage og kreve med god grunn, og dere kan ha gode grunner til at det rett og slett ikke går. 
Men som vi sier her: planer i helger med barn er besten uten unntak barnas planer og avtaler. 

Anonymkode: 61239...e8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

TS her. 
 

Det handler jo ikke om å at vi skal ha tid til å gjøre det vi ønsker alltid. Det er heller ikke snakk om at de som oftest ikke får delta. Jeg kan telle på en hånd de gangene barna ikke har fått vært med på ting på 1-2 år. 

Det er snakk om når det unntaksvis (feks 1 helg ila en sesong med aktiviteter) skjer at vi har andre planer eller skal delta på andre ting, ikke får logistikken til å gå opp el. og at det da kreves fra mødrene at barna skal være med på det som skjer. At det vi har planlagt er likegyldig fordi de MÅ være med. Her mener jeg at vi må kunne bestemme selv i det enkelttilfellet at det ikke passer den ene gangen, og at barna må stå over den ene gangen. Det er ikke snakk om hver uke eller hver helg de er hos oss. 
 

 

Anonymkode: d08f8...1d8

 

At dere ikke får logistikken til å gå opp er en for tynn unnskyldning uansett. Fiks det, eller så får dere bytte helg så ungene kommer seg på det de skal.

At dere har andre planer eller skal delta på andre ting kommer veldig an på hva det er vs hva barnet går glipp av.

Om det er å dra på hytta med ungene, så veier et barns fotballturnering tyngre.

Nå har du ikke sagt fotball da, men generelt sett alt der barn er involvert i lagidrett bør veie fryktelig tungt. Det handler om å ansvar og respekt for de andre på laget.

Men også individuelle idretter/aktiviteter, om dere har teaterbilletter så veier ikke det nødvendigvis tyngre enn barnet som har jobbet mor gradering i karate, eller har en sjelden mulighet til å trene en med en anerkjent trener utenbys fra.

Eller den kretskonkurransen for speidere, som de har jobbet mot det året. Det veier tyngre enn planlagt besøk hos slektninger.

Og en sesong er ikke så lang, sånn egentlig. Om de går glipp av ei helg i sesongen hos dere - skal mor også la de gå glipp av ei helg eller to? (Hun har de jo mest). Da går ungene fort glipp av fryktelig mye i løpet av året.

For dere forventer vel ikke at mor skal være flinkere til å prioritere og følge opp barnas aktiviteter enn dere er….?

 

Anonymkode: a81f1...ef6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

TS her. 
 

Det handler jo ikke om å at vi skal ha tid til å gjøre det vi ønsker alltid. Det er heller ikke snakk om at de som oftest ikke får delta. Jeg kan telle på en hånd de gangene barna ikke har fått vært med på ting på 1-2 år. 

Det er snakk om når det unntaksvis (feks 1 helg ila en sesong med aktiviteter) skjer at vi har andre planer eller skal delta på andre ting, ikke får logistikken til å gå opp el. og at det da kreves fra mødrene at barna skal være med på det som skjer. At det vi har planlagt er likegyldig fordi de MÅ være med. Her mener jeg at vi må kunne bestemme selv i det enkelttilfellet at det ikke passer den ene gangen, og at barna må stå over den ene gangen. Det er ikke snakk om hver uke eller hver helg de er hos oss. 
 

 

Anonymkode: d08f8...1d8

Er det såpass sjelden er det selvfølgelig helt ok. Det er ingen på aktivitetene til mine unger som er med på alt uten å noensinne ha andre planer. Noen ganger krasjer det med andre planer, man har jo et liv utenom fritidsaktiviteter også og alt kan ikke planlegges rundt dette. 

Anonymkode: 44f6b...44a

[fru Alving]

Dette handler vel og om kommunikasjon. kan ikke far registrere sin mailadresse også slik at han får samme informasjon som mor om hva som kjer i aktivitetene og fremover.

Vi forsøker at barnet møter opp på det som skjer, men klart krasjer det med noe som er viktig så går det ikke alltid.

Mødrene kan ikke styre deres samværstid, men samtidig så må vel begge foreldrene bidra og forsøke og orientere seg om hva som skjer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

TS her. 
 

Det handler jo ikke om å at vi skal ha tid til å gjøre det vi ønsker alltid. Det er heller ikke snakk om at de som oftest ikke får delta. Jeg kan telle på en hånd de gangene barna ikke har fått vært med på ting på 1-2 år. 

Det er snakk om når det unntaksvis (feks 1 helg ila en sesong med aktiviteter) skjer at vi har andre planer eller skal delta på andre ting, ikke får logistikken til å gå opp el. og at det da kreves fra mødrene at barna skal være med på det som skjer. At det vi har planlagt er likegyldig fordi de MÅ være med. Her mener jeg at vi må kunne bestemme selv i det enkelttilfellet at det ikke passer den ene gangen, og at barna må stå over den ene gangen. Det er ikke snakk om hver uke eller hver helg de er hos oss. 
 

 

Anonymkode: d08f8...1d8

Vel sånn er det når man får barn med flere forskjellige , hvorfor skal det hå utover barna?

Anonymkode: 58f52...68e