Hvordan akseptere at man kanskje ikke finner noen?

[AnonymBruker]

Jeg er 27 år og vært singel siden jeg var 22. jeg lurer på om noen her har klart å akseptere at det kanskje ikke finnes en passende kjærlighetsrelasjon for de? Hvis ja; hvordan kommer man dit? Jeg trives godt i eget selskap, men føler meg ofte ensom når «alle» venninnene er med sine samboere etc. ønsker å klare å akseptere at min fremtid kanskje blir annerledes enn standarden, men likevel trives med livet. Har dere noen tips? 

Anonymkode: c163a...5d9

[LiljaMarie]

Hvorfor tenker du at du ikke finner noen? Har du prøvd? 

[AnonymBruker]

Mange trives alene. Personlig har jeg aldri hatt behov for å gå på date, aldri vært på nett date sånn som omtrent alle andre gjør. Noen er bare mer mentalt friske enn andre og opplever ikke ensomhet pandemien. ❤️ 

Anonymkode: cf919...0a2

[AnonymBruker]

LiljaMarie skrev (6 minutter siden):

Hvorfor tenker du at du ikke finner noen? Har du prøvd? 

Har prøvd masse! Men føler det alltid ender i situationships hvor fyren til slutt dropper det. Og det er helt ok, da var det ikke ment å bli oss. Ønsker bare å komme dit at jeg føler jeg ikke trenger et forhold, på en måte.

-ts

Anonymkode: c163a...5d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har prøvd masse! Men føler det alltid ender i situationships hvor fyren til slutt dropper det. Og det er helt ok, da var det ikke ment å bli oss. Ønsker bare å komme dit at jeg føler jeg ikke trenger et forhold, på en måte.

-ts

Anonymkode: c163a...5d9

Men du ønsker jo et forhold. Fortsett å prøv men prøv å fang opp signaler på at fyren ser etter det du ser etter. Kutt de som gjør deg usikker. 

Anonymkode: 8956b...a1d

[AnonymBruker]

Jeg føler i hvert fall at et liv uten nærhet, klining, kos, hudkontakt, samtaler og det å være kjærester er helt uaktuelt. Jeg må ha jevnlig sex med fast partner som jeg er glad i og som gjensidig er glad i meg. Klarer ikke å leve uten fast kjæresteforhold.

Dame i 30-årene 

Anonymkode: 5255c...805

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg er 27 år og vært singel siden jeg var 22. jeg lurer på om noen her har klart å akseptere at det kanskje ikke finnes en passende kjærlighetsrelasjon for de? Hvis ja; hvordan kommer man dit? Jeg trives godt i eget selskap, men føler meg ofte ensom når «alle» venninnene er med sine samboere etc. ønsker å klare å akseptere at min fremtid kanskje blir annerledes enn standarden, men likevel trives med livet. Har dere noen tips? 

Anonymkode: c163a...5d9

Du er altfor ung til å gi opp håpet. 

Jeg er 42 år og har fortsatt håp om å møte noen og få et barn iallefall. Jeg var vært singel helt siden jeg var 22.

En venninne av meg var singel fra hun var 25 år og da hun var 35 år møtte hun mannen i sitt liv og de fikk 2 barn da hun var i slutten av 30-årene. 

Å møte noen kan man gjøre så lenge man lever, men å få barn kan man også få etter 40 år. 

I gamle dager fikk de barn til de var i 40 årene og nærmere 50, for de hadde jo ikke prevansjon. 

Anonymkode: 09671...a3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har prøvd masse! Men føler det alltid ender i situationships hvor fyren til slutt dropper det. Og det er helt ok, da var det ikke ment å bli oss. Ønsker bare å komme dit at jeg føler jeg ikke trenger et forhold, på en måte.

-ts

Anonymkode: c163a...5d9

Herregud dette er da helt vanlig i din alder! Du finner noen! Du må bare begynne å date på mer seriøse måter og holde igjen på sex. Du er kjempe ung! Har goooood tid på å finne noen

Anonymkode: 6ed2f...fda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men du ønsker jo et forhold. Fortsett å prøv men prøv å fang opp signaler på at fyren ser etter det du ser etter. Kutt de som gjør deg usikker. 

Anonymkode: 8956b...a1d

Ja jeg ønsker et forhold. Ønsker å gifte meg, få barn, kjøpe hus og alt det der. Og har forsøkt å luke ut de som åpenbart er ute etter noe annet. Avklarer alltid at jeg ser etter et forhold, så lenge kjemien og verdier føles ut som en match, og kutter menn som ikke ønsker det samme. Bare kjipt når man uansett havner i samme situasjon hver gang med at de ikke var klare for et forhold nå, eller ikke hadde tid til å bli kjent likevel når de gir forhåpninger om at de vil det. Så da tenker jeg å prøve å fortsette å date, men komme dit at det ikke er en nødvendighet (?) vet ikke om det er mulig men

Anonymkode: c163a...5d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Herregud dette er da helt vanlig i din alder! Du finner noen! Du må bare begynne å date på mer seriøse måter og holde igjen på sex. Du er kjempe ung! Har goooood tid på å finne noen

Anonymkode: 6ed2f...fda

Føles sikkert ekstra sårt siden jeg er den siste i min gjeng, og det failer gang på gang. Holder alltid igjen på sex til minimum 5-6 date, men sitter gjerne igjen med samme følelse som om vi hadde ligget på date 1/2, at de nå fikk det de ville liksom. Prøver å holde ut altså, ikke sverget bort menn enda!

 

-ts

Anonymkode: c163a...5d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du er altfor ung til å gi opp håpet. 

Jeg er 42 år og har fortsatt håp om å møte noen og få et barn iallefall. Jeg var vært singel helt siden jeg var 22.

En venninne av meg var singel fra hun var 25 år og da hun var 35 år møtte hun mannen i sitt liv og de fikk 2 barn da hun var i slutten av 30-årene. 

Å møte noen kan man gjøre så lenge man lever, men å få barn kan man også få etter 40 år. 

I gamle dager fikk de barn til de var i 40 årene og nærmere 50, for de hadde jo ikke prevansjon. 

Anonymkode: 09671...a3f

Hvordan klarer du holde håpet oppe når «alle andre» får det til? Tror det er mitt største problem. Føler alle andre klarer å finne noen, men ikke jeg. Selv om jeg selv, subjektivt nok, mener jeg har ganske mye å tilby i et forhold.

 

-ts

Anonymkode: c163a...5d9

[AnonymBruker]

For det første, du er fortsatt veldig ung!! Du har evig mye tid!

Og for det andre: du sier selv at du trives i eget selskap, men du blir ensom når de rundt deg er i forhold. Da må du sette deg ned å tenke. Er du ensom fordi du faktisk er ensom, eller bare fordi det ser bedre ut i sosiale lag med en mann på armen? Måler du din ensomhet i hva du vil, eller hva andre forventer?

Hvordan jeg aksepterte det? Jeg begynte se hva jeg faktisk ønsket meg. Jeg elsker livet alene og friheten. Og ja, det er kvelder hvor jeg savner ha noen her, morgner jeg savner våkne med noen, men, jeg vet også den negative siden...

 

Anonymkode: 640f5...343

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Føles sikkert ekstra sårt siden jeg er den siste i min gjeng, og det failer gang på gang. Holder alltid igjen på sex til minimum 5-6 date, men sitter gjerne igjen med samme følelse som om vi hadde ligget på date 1/2, at de nå fikk det de ville liksom. Prøver å holde ut altså, ikke sverget bort menn enda!

 

-ts

Anonymkode: c163a...5d9

Jeg var ikke siste i min gjeng og fikk første seriøse forhold når jeg var 29. Senk skuldrene og lev livet 😊 du har dine beste år nå og vil hate deg selv om ti år om du sløste vekk disse årene på å deppe. Flørt og kos deg! Men vær kritisk til hvem du dater og ligger med og aldri stol på sweettalk 

Anonymkode: 6ed2f...fda

[Helene1982]

Jeg synes ikke du skal akseptere noe som helst, men du burde ha andre delmål enn å finne en kjæreste. Argumentene for at du ønsker kjæreste er fordi alle andre har det og det er forventet, ikke hva du ønsker i en partner. Det går an å både ta grep for å date samtidig som man jobber med egne egenskaper og har det gøy underveis. Jeg tenker at menn av og til er som katter, de går ofte til den i rommet som er allergisk. med det mener jeg ikke at man skal være overlegen og spille et spill, men om man løper etter noen sulten etter kos og kjærlighet, vil de ofte løpe i motsatt retning. Om man forkuserer på gode relasjoner og bedre seg selv, gjør det både at du får det bedre med deg selv, men også blir du mer tiltrekkende da folk som har det bra er sexy.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Hvordan klarer du holde håpet oppe når «alle andre» får det til? Tror det er mitt største problem. Føler alle andre klarer å finne noen, men ikke jeg. Selv om jeg selv, subjektivt nok, mener jeg har ganske mye å tilby i et forhold.

 

-ts

Anonymkode: c163a...5d9

Det var veldig vondt og vanskelig å være den eneste single i 20-årene og det var veldig vondt og vanskelig å være singel i 30-årene når alle andre begynte å etablere seg. 

Jeg hadde mange tunge og mørke stunder, og jeg har alltid slitt med negative tanker om meg selv. 

Går til psykolog nå for å få hjelp med de negative tankene og har håp for fremtiden. 

Jeg forstår godt at det er veldig vanskelig når man er så ung som deg for det er så viktig å møte noen. Å ha noen i livet. 

Jeg tenker at du må være åpen men også ha grenser. Ikke bare velge de samme mennene, og vis at du er seriøs. Ikke ha sex før du vet at de virkelig vil ha deg og bli hos deg. 

Anonymkode: 09671...a3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det var veldig vondt og vanskelig å være den eneste single i 20-årene og det var veldig vondt og vanskelig å være singel i 30-årene når alle andre begynte å etablere seg. 

Jeg hadde mange tunge og mørke stunder, og jeg har alltid slitt med negative tanker om meg selv. 

Går til psykolog nå for å få hjelp med de negative tankene og har håp for fremtiden. 

Jeg forstår godt at det er veldig vanskelig når man er så ung som deg for det er så viktig å møte noen. Å ha noen i livet. 

Jeg tenker at du må være åpen men også ha grenser. Ikke bare velge de samme mennene, og vis at du er seriøs. Ikke ha sex før du vet at de virkelig vil ha deg og bli hos deg. 

Anonymkode: 09671...a3f

Da var det de negative tankene og ikke det at du var singel som var problemet. 

Anonymkode: 6ed2f...fda

[AnonymBruker]

Jeg er nok ulik se fleste. Ønsker ikke mann og barn. Har utseendet med meg som de sier, et naturlig utseende. Men elsker å bo alene. Forhold ender i sjalusi og masse negativt og det ønsker jeg ikke. Ved å bo alene har jeg en stor og god ro i meg. 

Anonymkode: f04e0...0fc

[ESFP]

Dette er veldig vanskelig å stå i.  Ikke prøv å styr tankene dit at du skal tenke at du ikke trenger et forhold. Forsøk heller å akseptere at du virkelig ønsker et forhold, men at du akkurat nå i livet ikke har det du ønsker deg mest. Kjenn på og aksepter skuffelsen og sorgen når den dukker opp.  Dessverre vet vi ikke hva fremtiden bringer og vi kan ikke styre den. Bruk tiden som singel til å bli den beste utgaven av deg selv slik at du kan bli den beste kjæresten noen kan få når han en dag dukker opp. 

[AnonymBruker]

Jeg tror det er mange som har tenkt sånn, det har jeg også, men så skjer det ting likevel.

Jeg tror det beste rådet er at du sørger for å ha et fint liv likevel, kos deg med venner, familie, hobbyer, jobb, utdanning osv. Fokuser på ting som gjør deg glad. Det er alltid mer attraktivt med en person som trives med livet sitt enn en bitter en som bare klager og er misfornøyd, og hvis du mot formodning ikke skulle møte noen likevel, har du i hvert fall en givende livssituasjon underveis.

Anonymkode: 225d2...1fc

[Example]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvordan klarer du holde håpet oppe når «alle andre» får det til? Tror det er mitt største problem. Føler alle andre klarer å finne noen, men ikke jeg. Selv om jeg selv, subjektivt nok, mener jeg har ganske mye å tilby i et forhold.

 

-ts

Anonymkode: c163a...5d9

Det er lett å begynne å sammenligne seg selv med andre, men det er bare en stor kilde til nedstemthet og frustrasjon.

Ta ting i ditt tempo. Gjør ting som gjør deg glad, og jobb med andre ting underveis. Det er ingen krise å være singel når du er 27. Mange av dine venninner sine forhold vil også ta slutt, statistisk sett.

Også er det lurt å være bevisst på hva man faktisk ønsker i et forhold til en mann. En del menn ligger rundt. De er også ofte villige til å ligge med kvinner de ikke er interessert i til annet enn sex. Å holde litt tilbake på sexen i begynnelsen kan da være lurt for å sile disse bort.