Datteren min liker meg ikke

[AnonymBruker]

Jeg begynner å tenke at jeg virkelig ikke er en bra nok mor for datteren min fra hennes ståsted. 

Jeg gjør virkelig så godt jeg kan, og alle valg jeg tar er utifra hva jeg tenker er best for barna mine enten nå eller frem i tid. 

Men hun sammenligner livet vårt med andre sitt, og jeg vurderer nå å la henne heller bo hos pappaen sin eller be barnevernet om hjelp. 

Pappaen hennes er en kontrollerende mann som nektet å gjøre noe med problemene. Hadde vi holdt sammen hadde vi aldri kunne flyttet ut fra kjellerleiligheten eller kommet oss ovenpå økonomisk. Jeg ble utsatt for psykisk vold og overgrep ganske jevnlig. Jeg hadde det ikke bra, så jeg bestemte meg for å skilles. Heldigvis klarer vi å samarbeide, og siden følelsene fortsatt er der, er vi gode venner foran barna. 

Så til kjernen av saken.. Jeg vet hun bare er seks år, og hun mener det kanskje ikke sånn, men å høre slike ting jevnlig går jo gjerne inn på en som er ganske nedkjørt fra før. 

Hun sier hun heller vil bo hos pappaen sin, fordi han er mye morsommere og tar med henne og søskenbarnet med på ting. - han forskjellsbehandler henne og lillebroren så til de grader, men det ser ikke hun. Han ser de også annenhver helg, så selvsagt er han moropappa.. 

Hun hater stedet vi bor fordi det er så lite... Vi har ett soverom, jeg og mine to barn. Vi leier og har liten plass. Det er bare midlertidig til jeg får bedre råd og jeg kan kjøpe meg noe.. 

Hun sier hun heller vil ha venninnens mor som mor.. De har stort hus, mammaen og pappaen bor sammen og de reiser på ferier.. Mammaen er også mye penere enn meg, og hun liker å gå med tynne klær, og hun er så snill og fin.. Hun har ytret ønske om å bytte mamma for to dager.. 

Hun sier jeg lukter vondt, hun har ropt at jeg er den verste mammaen i verden, at jeg er dum, stiller spørsmål med hvorfor jeg ser sånn og sånn ut.. Hun liker ikke å klemme meg, og jeg føler hun hater meg. 

Idag når hun sa hun heller ville ha mammaen til venninnen, helt uten tegn til at det var ubehagelig å innrømme, visste jeg ikke helt hva jeg skulle si. Jeg sier bare tilbake med et smil at hun får jo spørre henne da. 

Jeg kjenner jeg blir så lei meg. For første gang har jeg stelt istand julefeiring og bursdagsfeiring for henne, for det sa pappaen nei til før. Jeg har tatt med barna på masse hyggelig. Vi bor rett ved stranda, vi har grillet pølser der som hun elsker å spise, vi har dratt på lekeland som hun elsker å gjøre, hun har fått masse av det hun ønsker seg både til bursdag og andre feiringer.. Jeg har gjort alt i beste mening fordi jeg vet at hun liker disse tingene.. Men likevel klager hun over ting der og da om at det hadde vært enda bedre om det var sånn og sånn. Hvorfor har jeg ikke gjort sånn, hvorfor gjør jeg ikke sånn.. 

Jeg har ikke god råd. Jeg leier en liten leilighet, men det er en blokkleilighet fra et seriøst boligfirma, det er trygt, stabilt og barnevennlig og fint område rett ved skolen hun skal begynne på. Når jeg får fast jobb, skal foreldrene mine hjelpe til så jeg kan kjøpe bolig i nærheten. Vi har bil, et passe stort nettverk med familie og venner og en mamma som har det litt bedre.. Hun vet ikke at pappaen kvier seg for å ha samvær, men hun sier at pappa er enda mer glad i henne enn det jeg er.. 

Hun har riktige og gode klær, leker, hun får sunn og god mat (som hun ikke liker eller spiser med mindre noen andre laget den),... Altså ungen har alt hun trenger, men hun er for liten til å se det selvfølgelig. Hun er selvfølgelig ikke moden nok til å skjønne alt dette.. 

Jeg kan ikke noe for hvordan jeg ser ut. Jeg er kjempelav og undervektig og har tynt hår og ser ut som en rotte. Jeg fryser så går selvfølgelig rundt med boblejakke enda. Jeg har utslett rundt øynene og ser mørbanka ut etter en lang vinter med sykdom.. Jeg ser helt jævlig ut, selvom jeg prøver å gjøre noe med det.. Men datteren min hun sier jeg er stygg. 

Problemet er vel i bunn og grunn at jeg har skikkelig dårlig selvtillit som moren hennes. Jeg tviler på meg selv og disse beskjedene hjelper ikke. Jeg vet selvsagt at hun ikke vet og forstår helheten i noe som helst fordi hun er et barn, men akkurat nå står jeg på et punkt hvor jeg stiller spørsmålet "til hvilken grad bør jeg ta dette på alvor? Har hun det virkelig bedre hos noen andre?". 

Grunnen til at jeg har skrevet alt her for å forklare, er fordi jeg er jo sikker på de valgene jeg har gjort.. 

Kan jeg faktisk si til henne at jeg blir lei meg når hun sier slike ting til meg? Jeg vil jo at hun skal være ærlig med meg, men hun er - veldig - ærlig.. 

Anonymkode: 757ba...5cf

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal du fortelle henne at du blir lei deg, det er sunt å vise barna følelser. Skal hun tro at hun bare kan si og gjøre akkurat som hun vil, uten at den andre blir påvirket? Det er helt feil retning spør du meg.

kanskje far kan ha litt mer samvær enn nå slik at du kommer deg mer ovenpå? Det trenger ikke være for alltid, det kan være for en periode så ser dere hvordan det går.

Hun er 6 år og forstår ikke alt, men hun forstår nok til at du kan forklare henne hvordan ting er. At du prøver ditt beste, hvordan man skal prate til hverandre osv. skilsmissebarn vil alltid sette foreldrene opp mot hverandre for å få det de ønsker ut av begge parter, ikke tro på alt som blir sagt eller bry deg om det. At far kanskje tok med datteren og søskenbarnet på lekeland en dag er jo bare fint? Så bra for henne, da har hun nettopp vært der å trenger ikke dra dit igjen med det samme. Prøv å snu om på det, istede for å ta det som kritikk fordi datteren din vil at det skal fremstå bedre der.

Anonymkode: ba1e8...a4d

[AnonymBruker]

Hun er bare 6år! Din manglende selvtillitt og de avgjørelser du som voksen skal ta kan du ikke legge på et lite barn. 

Anonymkode: 5653a...1ea

[AnonymBruker]

Du liker ikke deg selv. Og du lar datteren din overkjøre deg. Dette er ikke bra for noen av dere. Hun kan ende som en bossy ung liten frøken som ingen vil henge med.

Anonymkode: ed999...ca7

[AnonymBruker]

Kjære ts. Ja, det er helt lov å si at du blir lei deg! Minn deg selv på at grunnen til at hun i det hele tatt kan si og oppføre seg slik er fordi du er en 100% trygg forelder for henne. Barn forstår ofte ikke at mamma og pappa er mennesker med følelser også. Og det er nok ikke alltid slik at barn klager på reelle ting heller. Datteren min klager på både meg og hjemmet hun også.

Og her er det også far som er den store helten, tross i at han rømte fra barn og ansvar en uke etter at det minste av de to barna våre ble født. Det er selvsagt både sårende og irriterende, men det nytter ikke annet enn å trøste seg med at barna en gang blir store og skjønner hvem det er som faktisk har stilt opp. Dattera mi begynner å forstå det nå, i en alder av ni år, men pappa er fortsatt litt kulere og bedre enn meg. Men sånn egentlig så vet og innrømmer hun nå hvem hun trenger mest i livet sitt, så endelig får jeg pitte litt kred også. Men når hun var 6 år?.. joda, hun forgudet faren sin, akkurat som din datter.

Syntes virkelig ikke det høres ut som en god ide å overlate barna til en far som kvier seg til samvær og som har mishandlet deg. Høres ikke ut som du egentlig vil eller seriøst vurderer det heller. Det høres mest ut som du er fin og fornuftig mamma som trenger at ting går litt din vei. Hold ut, vær snill mot deg selv. Barn kan utagere lenge etter samlivsbrudd. Jeg har vært der og vet det er tøft. Blodig urettferdig at den trygge og gode forelderen er den som får gjennomgå. Men det blir bedre. Du har en god plan for barnet ditt og fremtiden. Vær stolt av det du får til og at du har tatt grep for å skape et bedre liv for dette barnet (selv om barnet ikke skjønner dette selv). Du kommer deg gjennom det ❤️

Høres ut som du har fine foreldre som støtter deg, kanskje du kan lene deg litt på de og få litt utløp for hva du føler? 

Anonymkode: b57b1...d6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Selvfølgelig skal du fortelle henne at du blir lei deg, det er sunt å vise barna følelser. Skal hun tro at hun bare kan si og gjøre akkurat som hun vil, uten at den andre blir påvirket? Det er helt feil retning spør du meg.

kanskje far kan ha litt mer samvær enn nå slik at du kommer deg mer ovenpå? Det trenger ikke være for alltid, det kan være for en periode så ser dere hvordan det går.

Hun er 6 år og forstår ikke alt, men hun forstår nok til at du kan forklare henne hvordan ting er. At du prøver ditt beste, hvordan man skal prate til hverandre osv. skilsmissebarn vil alltid sette foreldrene opp mot hverandre for å få det de ønsker ut av begge parter, ikke tro på alt som blir sagt eller bry deg om det. At far kanskje tok med datteren og søskenbarnet på lekeland en dag er jo bare fint? Så bra for henne, da har hun nettopp vært der å trenger ikke dra dit igjen med det samme. Prøv å snu om på det, istede for å ta det som kritikk fordi datteren din vil at det skal fremstå bedre der.

Anonymkode: ba1e8...a4d

Ja jeg bør kanskje si det til henne. 

Pappaen bor i en by to timer unna, så det blir litt vanskelig med skolen osv når hun begynner der til høsten. Han har planer om å flytte hit, så det kunne jo gått. 

Jeg prøver alltid å snakke positivt om pappaen hennes, og det vet jeg han også gjør, er alltid positiv til ting de finner på (så dere ikke misforstår). 

Jeg vil jo være en trygg person hun kan komme til, men har vært redd for at hvis jeg skal vise at jeg blir såra over ting hun forteller meg, så vil hun stoppe å fortelle meg noe som helst liksom.. 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du liker ikke deg selv. Og du lar datteren din overkjøre deg. Dette er ikke bra for noen av dere. Hun kan ende som en bossy ung liten frøken som ingen vil henge med.

Anonymkode: ed999...ca7

"vær mot andre, slik du vil at andre skal være mot deg" lærte jeg av moren min. Men jeg husker ikke hvor gammel jeg var, annet enn at hun skrev det i minneboka mi og jeg kunne lese det. 

Det er noe jeg har sagt videre til min datter. 

Så har liksom stilt spørsmål for å sette igang samvittigheten hennes når hun har gjort noe ugreit. Man skal ikke bare rive leken ut av lillebrors hånd, tenk om noen gjorde det med deg? Er ting jeg har spurt. 

Men når det kommer til meg selv å si når du sier at du vil ha en annen mamma, blir jeg lei meg, virker som er alt for omfattende for henne å forstå for kanskje hun ikke forstår selv det hun sier engang, at hun ikke mener det sånn..? 

Anonymkode: 757ba...5cf

[Eplejuice123]

La det gå inn det ene øret og ut det andre. Når jeg leser dette ser jeg en mor som er god og vil godt, men ser det ikke selv. Dette er ganske vanlig,  men det burde ikke være slik! Har du noen slektninger eller venner som kan hjelpe deg litt? 

Hører jevnlig fra min 8 åring at jeg er stygg her og der osv.  Jada! Tar meg ikke nær av det personlig, men jeg forteller henne at sånt sårer, og det er ikke ok, om man er voksen el barn . 

[AnonymBruker]

1. Selvsagt skal du fortelle barnet ditt hvordan tingene hun sier påvirker deg. Ikke bare for din egen del og hennes, men for at hun skal forstå hvordan ordene hennes påvirker de menneskene hun kommer til å møte på sin vei. Refleksjonen rundt om hun syntes det er greit å gjøre andre lei seg, samt hvordan de da kommer til å behandle henne i etterkant, får hun gjøre selv (med litt hjelp fra deg) 

2. Slapp av. Veldig mange av oss havner langt ned på lista over hvem barna våre liker. Jeg pleier å ligge nederst på lista selv, men akkurat i dag feirer jeg fordi jeg ligger så vidt over pappaen (som ligger bak hunden til naboen. 🤣)

 

Anonymkode: 96104...8b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kjære ts. Ja, det er helt lov å si at du blir lei deg! Minn deg selv på at grunnen til at hun i det hele tatt kan si og oppføre seg slik er fordi du er en 100% trygg forelder for henne. Barn forstår ofte ikke at mamma og pappa er mennesker med følelser også. Og det er nok ikke alltid slik at barn klager på reelle ting heller. Datteren min klager på både meg og hjemmet hun også.

Og her er det også far som er den store helten, tross i at han rømte fra barn og ansvar en uke etter at det minste av de to barna våre ble født. Det er selvsagt både sårende og irriterende, men det nytter ikke annet enn å trøste seg med at barna en gang blir store og skjønner hvem det er som faktisk har stilt opp. Dattera mi begynner å forstå det nå, i en alder av ni år, men pappa er fortsatt litt kulere og bedre enn meg. Men sånn egentlig så vet og innrømmer hun nå hvem hun trenger mest i livet sitt, så endelig får jeg pitte litt kred også. Men når hun var 6 år?.. joda, hun forgudet faren sin, akkurat som din datter.

Syntes virkelig ikke det høres ut som en god ide å overlate barna til en far som kvier seg til samvær og som har mishandlet deg. Høres ikke ut som du egentlig vil eller seriøst vurderer det heller. Det høres mest ut som du er fin og fornuftig mamma som trenger at ting går litt din vei. Hold ut, vær snill mot deg selv. Barn kan utagere lenge etter samlivsbrudd. Jeg har vært der og vet det er tøft. Blodig urettferdig at den trygge og gode forelderen er den som får gjennomgå. Men det blir bedre. Du har en god plan for barnet ditt og fremtiden. Vær stolt av det du får til og at du har tatt grep for å skape et bedre liv for dette barnet (selv om barnet ikke skjønner dette selv). Du kommer deg gjennom det ❤️

Høres ut som du har fine foreldre som støtter deg, kanskje du kan lene deg litt på de og få litt utløp for hva du føler? 

Anonymkode: b57b1...d6d

Tusen takk for et fint og godt svar ❤️ det hjalp 🥹 

For å være ærlig, er det ganske urettferdig ja.. Føles fælt å si at jeg håper hun innser det selv en dag, men samtidig ikke for jeg vil at hun skal fortsette å ha et fint forhold til pappaen sin.. 

Det hjalp å lese om din erfaring også, og håper alt går bra med deg ❤️ så kanskje det blir bedre her også om noen år, at hun kanskje vil se at jeg faktisk ikke er like ond som jeg ser ut osv.. 

Det kommer øyeblikk hvor jeg angrer på at jeg gikk fra ham, men fornuften seirer hver gang og jeg ser at jeg har gjort det riktige.. Det er bare litt vanskelig å se bestandig 😅

Jeg har heldigvis gode foreldre, de er der virkelig for oss 💕

Eplejuice123 skrev (1 minutt siden):

La det gå inn det ene øret og ut det andre. Når jeg leser dette ser jeg en mor som er god og vil godt, men ser det ikke selv. Dette er ganske vanlig,  men det burde ikke være slik! Har du noen slektninger eller venner som kan hjelpe deg litt? 

Hører jevnlig fra min 8 åring at jeg er stygg her og der osv.  Jada! Tar meg ikke nær av det personlig, men jeg forteller henne at sånt sårer, og det er ikke ok, om man er voksen el barn . 

Jeg har et godt nettverk, og mine nærmeste vet hvordan ting er.. Vi finner på mye hyggelig i lag så det gjør jo hverdagene rikere 😊 

Jeg har liksom alltid sagt til henne at man skal aldri kommentere andres utseende negativt. Jeg har selv aldri gjort det foran henne verken på andre eller meg selv, men må kanskje bli flinkere til å sette grenser.. 

Anonymkode: 757ba...5cf

[AnonymBruker]

Altså....SELVSAGT forteller du at du blir lei deg! Du er mammaen hennes. En av dine jobber å lære henne disse tingene.

"Vet du hva vennen min. Mamma blir lei seg når du sier at jeg er stygg. Om man ikke har noe pent å si om utseendet til andre så burde man ikke si noen ting. Det er jo ikke fint gjort å gjøre andre klei seg, så det gjør vi ikke lenger. Mamma liker kroppen sin. Jeg har to bein jeg kan gå på, to armer jeg kan kose deg med og en munn jeg kan smile med. Jeg synes egentlig jeg er heldig jeg. "

Dernest burde du forsøke å snakke med henne å finne ut hvorfor hun agerer som hun gjør. Det er åpenbart at hun har en type reaksjon på disse endringene og prøver forstå hva som skjer, å finne plassen sin her. Husk hun har en umoden hjerne, lite impulskontroll og svært mange følelser som hun ikke helt ennå har lært seg å håndtere. Det er der du kommer inn.

Når det gjelder bosituasjonen så kan du jo prate litt om hvordan ting blir når dere får ett større sted å bo. Som feks "Når du blir litt større så skal du få ditt eget rom i den nye leiligheten vi skal kjøpe etterhvert. Hvordan farge har du lyst til å ha på veggen?" kanskje dere kan klippe og lime inn litt bilder i en perm eller noe sånn også behandle det som noe dere kan glede dere til sammen? Fylle permen gradvis. Gi det ett vagt tidsperspektiv når dere prater om det som feks. "Når du begynner i tredje klasse."

Også det viktigste av alt......validering av følelsene hennes. "Jeg skjønner godt jeg at du har lyst på samme huset som "Lise bor i. Det er jo mye større plass enn her vi bor og det er jo skikkelig gøy å ha ett eget rom. Når du blir større så skal vi også ha ett større plass å bo. Men vet du hva? Akkurat nå, så er jeg bare så utrolig glad for at jeg er mammaen din akkurat her vi er nå. Og vi skal ha det så fint sammen selv om vi har mindre plass i huset vårt enn "Lise". Kanskje vi kan lage trolldeig (aktivitet) sammen til helgen? Så kan vi male noe fint å pynte med? "

Bare prøv å husk hun er 6 år, midt i ett traume hun forstår lite av. Hun utagerer fordi hun har en umoden hjerne. Prøv å overøs henne med omsorg, validering av følelser, gode samtaler og fine ord. Leggetid feks er en fantastisk mulighet å få noen fine øyeblikk sammen " Jeg er så glad jeg er mammaen din jeg. Du har vært så god mot lillebror i dag. Jeg så at du ga han bilen hans når han ikke fant den. Det var skikkelig fint gjort." Eller noe annet smått, som for en 6 åring både er betydningsfullt og som man får inn litt læring i.

Du klarer dette. Hun har en traumereaksjon på endringen. Og du er det nærmeste hun har. Det er derfor hun tør å utagere mot deg.

Hilsen pedagog.

Anonymkode: 3aa29...18f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

1. Selvsagt skal du fortelle barnet ditt hvordan tingene hun sier påvirker deg. Ikke bare for din egen del og hennes, men for at hun skal forstå hvordan ordene hennes påvirker de menneskene hun kommer til å møte på sin vei. Refleksjonen rundt om hun syntes det er greit å gjøre andre lei seg, samt hvordan de da kommer til å behandle henne i etterkant, får hun gjøre selv (med litt hjelp fra deg) 

2. Slapp av. Veldig mange av oss havner langt ned på lista over hvem barna våre liker. Jeg pleier å ligge nederst på lista selv, men akkurat i dag feirer jeg fordi jeg ligger så vidt over pappaen (som ligger bak hunden til naboen. 🤣)

 

Anonymkode: 96104...8b7

Haha morsomt 😂

Hehe det gjør litt godt i sjelen når hun legger meg over pappaen ja🤣 

Har forstått det nå at jeg kanskje bør reflektere rundt de tingene med henne, være ærlig på at det sårer. Det er for eksempel ikke lett å høre at man er uønsket som mamma, og så gå rett i lek med Barbie etterpå eller fortsette å være blid. Dette var ved leggetid, så jeg latet som ingenting for hun har en tendens til å bli følsom og gråte og sånt.. Men kanskje ta det opp på eget initiativ eller vente til neste gang hun sier hun er misfornøyd med alt 😅

Anonymkode: 757ba...5cf

[AnonymBruker]

Nei, hun skal ikke bo hos pappaen. Jo, hun er glad i deg, det er derfor hun tester deg. Nei, hun skal ikke få si hva hun vil til deg. Du er god nok som mor, og dette er bare tullball og testing fra en 6-åring. 

Anonymkode: 94e45...3e2

[AnonymBruker]

Hvorfor er du så opptatt av at datteren din skal like deg? Hun er jo ikke venninna di? Hun er din datter som elsker deg.

Anonymkode: 64f4b...aa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Altså....SELVSAGT forteller du at du blir lei deg! Du er mammaen hennes. En av dine jobber å lære henne disse tingene.

"Vet du hva vennen min. Mamma blir lei seg når du sier at jeg er stygg. Om man ikke har noe pent å si om utseendet til andre så burde man ikke si noen ting. Det er jo ikke fint gjort å gjøre andre klei seg, så det gjør vi ikke lenger. Mamma liker kroppen sin. Jeg har to bein jeg kan gå på, to armer jeg kan kose deg med og en munn jeg kan smile med. Jeg synes egentlig jeg er heldig jeg. "

Dernest burde du forsøke å snakke med henne å finne ut hvorfor hun agerer som hun gjør. Det er åpenbart at hun har en type reaksjon på disse endringene og prøver forstå hva som skjer, å finne plassen sin her. Husk hun har en umoden hjerne, lite impulskontroll og svært mange følelser som hun ikke helt ennå har lært seg å håndtere. Det er der du kommer inn.

Når det gjelder bosituasjonen så kan du jo prate litt om hvordan ting blir når dere får ett større sted å bo. Som feks "Når du blir litt større så skal du få ditt eget rom i den nye leiligheten vi skal kjøpe etterhvert. Hvordan farge har du lyst til å ha på veggen?" kanskje dere kan klippe og lime inn litt bilder i en perm eller noe sånn også behandle det som noe dere kan glede dere til sammen? Fylle permen gradvis. Gi det ett vagt tidsperspektiv når dere prater om det som feks. "Når du begynner i tredje klasse."

Også det viktigste av alt......validering av følelsene hennes. "Jeg skjønner godt jeg at du har lyst på samme huset som "Lise bor i. Det er jo mye større plass enn her vi bor og det er jo skikkelig gøy å ha ett eget rom. Når du blir større så skal vi også ha ett større plass å bo. Men vet du hva? Akkurat nå, så er jeg bare så utrolig glad for at jeg er mammaen din akkurat her vi er nå. Og vi skal ha det så fint sammen selv om vi har mindre plass i huset vårt enn "Lise". Kanskje vi kan lage trolldeig (aktivitet) sammen til helgen? Så kan vi male noe fint å pynte med? "

Bare prøv å husk hun er 6 år, midt i ett traume hun forstår lite av. Hun utagerer fordi hun har en umoden hjerne. Prøv å overøs henne med omsorg, validering av følelser, gode samtaler og fine ord. Leggetid feks er en fantastisk mulighet å få noen fine øyeblikk sammen " Jeg er så glad jeg er mammaen din jeg. Du har vært så god mot lillebror i dag. Jeg så at du ga han bilen hans når han ikke fant den. Det var skikkelig fint gjort." Eller noe annet smått, som for en 6 åring både er betydningsfullt og som man får inn litt læring i.

Du klarer dette. Hun har en traumereaksjon på endringen. Og du er det nærmeste hun har. Det er derfor hun tør å utagere mot deg.

Hilsen pedagog.

Anonymkode: 3aa29...18f

Jeg er veldig redd for å fortelle om slike planer, jeg er vant til at alt er veldig usikkert. Og jeg vet jo ikke engang om det kommer til å skje selv. 

Idag validerte jeg ønsket hennes om et større hus. Jeg sa meg enig i at venninnen hennes har et stort og fint hus, og hun har mye leker. Jeg fortalte henne at ja, vi har litt mindre hus, du har også mange leker.. Men det er ikke det som er viktig. Det som er viktig er at man har det bra med hverandre og kan gjøre hyggelige ting i lag. Jeg skjønner godt at du vil ha større plass, det vil jeg også.. Akkurat nå kan jeg ikke kjøpe et hus, men jeg håper å få til å kjøpe et fint hus en gang.. Hun ble i hverfall glad. 

Hun sier at hun ikke likte seg her i starten, men nå som vi har bodd her en stund liker hun godt uteområdet

Jeg sier stadig til henne at jeg er stolt av henne, at jeg er glad i henne, at hun er verdens flinkeste storesøster og jeg er så glad for at vi kan finne på så mye hyggelig sammen.. 

Kan være at hun er i en alder hvor hun også orienterer seg litt, og denne sammenlignkngen trenger ikke nødvendigvis å være sjalusi eller negativt liksom.. 

Anonymkode: 757ba...5cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For første gang har jeg stelt istand julefeiring og bursdagsfeiring for henne, for det sa pappaen nei til før.

Eh, hvorfor har han sagt nei til dette?

Anonymkode: afa6c...958

[Carrot]

jeg blir litt matt jeg, du sier jenta er 6 år TS - og du er voksen! 

6 år... 

[AnonymBruker]

Men du. Problemet er ikkje dottera di, leiligheten, håret ditt eller noko anna. Problemet er at du har lav sjølvverdi og sjølvkjensle.

Kanskje det beste er at du oppsøker nokon til å få hjelp med dette? 

Anonymkode: 64f4b...aa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Men du. Problemet er ikkje dottera di, leiligheten, håret ditt eller noko anna. Problemet er at du har lav sjølvverdi og sjølvkjensle.

Kanskje det beste er at du oppsøker nokon til å få hjelp med dette? 

Anonymkode: 64f4b...aa1

Ja det er det dessverre. Venter på fastlege så jeg kan få henvisning til psykolog.. 

Anonymkode: 757ba...5cf

Delryddet, fjernet sitering av regelbrudd.

Chantielle mod.

Endret 29. april 2023 av Chantielle

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja, det er det dessverre. Venter på fastlege så jeg kan få henvisning til psykolog.. 

Anonymkode: 757ba...5cf

Så flott at du allereie er på ballen. Det står det respekt av 😘

Anonymkode: 64f4b...aa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Så flott at du allereie er på ballen. Det står det respekt av 😘

Anonymkode: 64f4b...aa1

❤️❤️

Anonymkode: 757ba...5cf