Livets harde skole....

[Gjest Lottemor]

Som jeg har gjenntat utallelig mange gannger så er jeg en ung dame på 22år,jeg har vert med på mye og takklet det meste så og si alene....

Fra jeg var 6år fikk jeg inn med tsje at live ikke er noe dans på roser og at man har bare seg selv og stole på...(så høres dette dramatisk ut,men det var det for en 6 åring)

Min far var utagerende pykopatisk alohollikker og min mor hadde meg og to andre barn og ta seg av,brødrene mine er 4 og 6 år yngre enn meg så de krevde sitt og jeg måtte klare meg selv.....

Vi flyttet mye og jeg kan ikke si at det ikke påvirket meg sammen med at min far komm alltid hjem på kvelden oversdadig beruset og sinna for allt og ingenting....

Gjennom årenes løp psyket min far mamma ned og det var ikke mye av et menneske igjenn av henne till slutt.....

Mens min far ble syk av all alkoholen og narkotiske midler måtte min mor jobbe mye for at vi skulle ha mat på bordet,min far drakk og dopet seg for mye av pengene som hun tjente ,hun jobber i helse yrket så arbeidstidene er ikke av de mest stabile ,ble mange kvelder der oss barn måtte være hjemme alene med vår berusede far.....

Jeg husker ikke mye fra de tidligste årene av live mitt,det meste er fortrengt,men jeg husker frykten og reddselen som satt i magen på vei hjem fra lekeplasser etter meg og mine brødre hadde vert ute å lekt mamma var på seinvakt som vanelig og min far var hjemme,tok lang tid på de 50m hjem,og hele veien sa vi stille til oss selv : håper pappa sover ,håper pappa sover,håper pappa sover.....for om han ikke gjorde det viste vi at han var sinna,og en av oss ville det gå ut over (somregel meg da jeg skjermmet brødrene mine så godt som jeg kunne)

Jeg som da var 9 år gammel ga brødrene mine på 5 og 3 kvelds og vasket dem tok på pysj og la dem,for å så lage mat til min far,fylle på spritlageret hans som var på hans plass ved sofan (plassen ingen turte å sitte på)

Fikk mye juling,noe jeg ikke har fortalt mamma slik at hun ikke slulle få dårlig sammvitighet (hun vet om det no),bare når jeg hadde hånd merker i fjeset og stoore blåmerker på armene so jeg ikke klarte å skjule fortalte jeg henne hva som var hendt....

Ved mange hendelsr kunne jeg ikke gå på skolen,læreren måtte jo ikke få vite,og når det var på sitt værste så kunne jeg ikke gå på butikken heller....det var ikke noe bra da ble pappa sinna og for å ikke få fler blåmerker låste jeg meg inne på rome mitt til mamma kom hjem,skubbet sengen foran døren.....

Hele døren til romme mitt var dekket med plakater min far hadde slått hull så mange plasser for å prøve å komme seg inn når jeg hadde låst den....

Tørde ikke gå på do heler så om jeg hadde glemmt bøten jeg pleide å ta med meg på rommet tisset jeg heller å meg enn gå ut....

Var ikke bare fysisk misshandling jeg ble utsatt for ,men også psykisk,da jeg gikk i 6kl var jeg så langt nede at jeg gråt når jeg fikk nye klær (det henndte ikke ofte ,hadde ikke rå,fikk når vi behøvde det) jeg hadde jo fått høre av min far at jeg ikke var verdt det og jeg trodde han....

Han ble sykere og sykere på den ene og andre måten og jeg gjore ingenting for å gjøre opprør,da jeg begynnte på ungdomskolen var det for det meste slutt på den fysiske misshandlingen,men jeg satt inne alle dager etter skolen for han turde ikke være alene,jeg måtte passe på min far til og med gi han insulinen for den glemmte han sammen med andre medisiner...han prøvde utallige ganger å ta live sitt,og jeg måtte se på eller hjelpe.....heldigvis for meg så var det snakk om å ta for mye innsulin.....

Han begynnte å spy blod da jeg var 13,og jeg var den eneste hjemme,jeg holdt bøtten og ringte etter ambulanse, da fikk jeg vite hvordan levret blod så ut.....

Ble så likegyldig til slutt at når han fikk sine innfall om at han skulle dø og tok for mye insulin ga jeg han spøyten og innsulinen og gikk å la meg,voknet av at han ropte på meg,han skulle da si farvel,først da ringte jeg etter ambulanse...låste opp døren og gikk å la meg igjenn.....

Min mor fikk gjennomgå hun også og mange kvelder satt jeg og trøstet min mor,og la henne selv om jeg hadde fått gjennomgått som bare det hele dagen,men min styrke var å ikke tenke på meg selv ,men heller alle andre....

Noen dager truet han meg på livet,min mor kom hjem en dag og da sto han med en kniv å strupen min,hadde det ikke vært r at hun kom hjem vet jeg ikke om jeg hadde levd i dag,han ku,etttet meg,et snitt bare unne ha vert mye mer....

Ingen hadde anelse om hva vi gikk igjennom,ikke en gang mine brødre hadde peiling.

Jeg gjor en god jobb med å skjerme dem.....

Da jeg var 14 gikk jeg til min mor og sa : om ikke du kaster pappa ut no så flytter jeg ,klarer ikke dette mer......

Først da ble de separert og han flyttet...men han kom tilbake og når mine brødre som da var 10 og 8 år var alen hjemme kom han seg inn,de tørde ikke si nei.

Da jeg kom hjem fra skolen lå han og sov på sofan,ble en rutine å ringe til politiet og de kom og tok han vekk.....

Gjennom årene så var han like mye på sykus som han var hjemme og vi belaget oss på at det ikke var så lenge han kom til å leve og vi hadde rett...

Han døde tidlig i 40 åren,det var ingen sorg for meg det var en glede,frihet .

Endelig kunne jeg begynne å leve mitt liv og slippe alltannsvart.....det ble ikke sånn,min mor beggynte da lve for fllot og var for opptat av å leve at hn glemte barna sine så til den dagen jg ble gravid og lyttet hjemmen i fra har jeg oppdrad brødrene mine.

De ser på meg som en mer stabil person enn sin egn mor og de vet at jeg er hær.....

dette var den korte historien av hvordan live mitt har vær,over hode ikke enkelt.

Med disse erfarinegr som jeg har gjort meg under livet mitt har gjort meg til en moden og fornuftig,ansvars bevist ung dame,som har gode råd og meninger etter mine egne opplevelser og hodteringer av situasjoner.....

Kom ikke og fortell meg at det er aldren som gjør det klok det er erfaringene og hva live gir deg....

[Gjest bien]

jeg satt her og grein. dette var sterkt. du har så rett, så rett - alder betyr ingenting. tenker på deg. ønsker deg alt godt!

knuseklem fra bien

[Gjest Lottemor]

hei Bien takk

men missforstå ikke ...var ikke for å få sympati,eller for at noen skulle syntes synd på meg jeg skrev dette,men for å få frem at man ikke kan si at fordi at noen er ung så vet de ikke hva livet inne bærer..

Det er ikke synd på meg,jeg har det bra jeg,no og da jeg opplevde dette så trodde jeg at det var normalt,det var min hverdag,mitt liv og nå er det min fortid det som har gjort meg til den jeg er.....

Har aldrig syntes synd på meg selv for livet jeg levde ,men heller lært å se det posetive i det negative.....

Klemmer tilbake.....

[Tusenfryd]

Sterk historie. Takk for at du delte den med oss.

[Kid-a]

*klemmer lottemor*

Jeg er enig med deg... det at mange forbinder alder med klokskap, er helt sikkert fordi man regner med at erfaringer kommer med alderen. De fleste førtiåringer har mer livserfaring enn en syttenåring, liksom. Sånn skal det være, og det er bra. Men det stemmer ikke i alle tilfeller...

Selv om de fleste av dere her inne er eldre enn meg, klokere enn meg og har mer erfaringer og kunnskap enn meg, hadde det vært fint å slippe å høre "bare vent til du blir eldre, jenta mi..." eller "dette kan ikke du, du er ikke gammel nok". For det lærer jeg ingen verdens ting av. Dessuten, så har vi alle våre erfaringer.

Kid-a

... som ikke er så veldig fjortis allikevel...

[*Lillian*]

Sterkt!

Jeg vet ikke stort mer å si....

Du ville ikke ha sympati og sånn, men jeg fikk skikkelig vondt av deg å lese dette...Måtte bare få si det.

Og det er så rett, så rett, det du skriver.. Det er ikke alderen som avgjør om et menneske har livserfaring....

Godt å vite at du har det bra i dag, Lottemor!!

[Gjest Lottemor]

Helt enig Kid_a.....

men det er mange områder jeg bare har livs erfarin som en annen 22 åring og gjerne minder,samme er det med de på gjerne 40+ også.....

er mye som hver av oss har gått igjennom som har gitt oss et perspektiv på live som gjør at vi er kloke på det ommrådet,og blir mer moden for fort...

for i den perfekte verden er en 17 åring mer naiv og blåøyd og mindre erfarend enn en på 30,men verden er ikke sånn og mange opplever og ser saker de ikke burde selv mennesker som er 60 opplever og får erfaringer på ommråder de ikke burde ha erfaringer fra i en perfekt verden...

En kjærlighet sorg kan være en så stor krise for noen at de bryter sammen og for andre kan det vare like ubetydelig som en dråpe i havet.....

Alle mennesker er forskjellige og alle mennesker har ulike bakgrunner og det er flott,men man skal ikke ta forgitt at en på 18 ikke har funne sin store kjælighet eller at en på 50 har det......

man skal heller ikke ta forgitt at en på 16 ikke kan oppdra et barn og at en på 30 er moden nokk....

Kommer helt ann på erfaringer og da hva livet har brakt med seg.....

klem fra Lottemor

[Madison]

Den lesingen gikk inn på meg,det må jeg si.

Ingen fortjener å oppleve noe sånt.

Ønsker deg alt godt Lottemor!

klem fra M

[Gjest Diva]

Enig med deg jeg Lottemor! Så sant, så sant.

Dette var voldsomt ! Fælt å høre hvordan du har hatt det, ingen fortjener noe slikt Sitter med gråten i halsen....

Du er en flott og sterk jente du!!!

Masse gode klemmer fra Kattepusen :D :D

[Lilly]

Jeg er helt enig. Det er erfaringene man har som er det avgjørende, ikke hvor mange år man har brukt på å få erfaringene.

Godt å høre at du har kommet deg helskinnet gjennom oppveksten og at du klarer å se det positive i situasjoner/erfaringer som i utgangspunktet sees som negative.

Som du sier så er det våre erfaringer på godt og vondt, som gjør oss til det vi er i dag.

Håper noen av dem som har det vanskelig kan finne litt inspirasjon og styrke i det du forteller.

Stoor klem

[Gjest Lottemor]

Det håper jeg også Lilly....

Må si jeg har brukt live mitt som skemmsels propaganda og innspirasjon for andre...

hadde blandt annet et foredrag på folkehøyskolen jeg gikk på i forbinnelse med min fars død.....

Mange som så på meg anderledes etter det tror jeg...*ler*

Tror jeg har en tildens å virke så strek og røff at mange på skolen ble litt skremmt av meg etter forelesningen.....

det var en uke etter min far døde jeg hadde dette foredgraget,og jeg fortalte om live mitt med han,mange spørsmål ble stillt men de fleste var stille.......

Avsluttet forelesningen med at : forvennter ikke at dere skal løpe rundt å syntes syn på meg etter dette og dere som jeg ikke har noe serlig kontakt med før dette kom frem forvennter jeg ingentin i fra......liker ikke å bli syntes synd på......

Jeg viste jo ikke om bedre,så hvorfor syte.......

er den jeg er og de fleste av mine venner vet ikke om barndommen min,bare de som var der sammen med meg.....

Vill ikke bli sett på som et offer og det er vel derfor jeg ikke har skrevet dette til dere tidligere,var redd det skulle gjøre deres syn på meg anderledes......

Om dere forstår hva jeg mener....

No så var tiden inne , for jeg luktet en hel del mennesker med en høyere alder som skulle lære oss yngre at de vet best for de er voksen og har flere år på baken.....

de vet sikker mye som ikke jeg vet,og ommvendt.....men ingen slipper unna hos meg med den holdningen som jeg så komme hær på forummet.....

Alder sier så lite om en person,livet sier allt

[Annie]

Sterk lesning Lottemor!

Jeg er en av de som har sagt at unge ikke har like mye erfaring som eldre, og mener vel det enda. Din situasjon håper (og tror) jeg hører til sjeldenhetene. HELDIGVIS!

Lykke til videre Lottemor!

[aline]

Forhåpentligvis hører Lottemors barndom og erfaringer til de sjeldne, ja!

Men det er allikevel farlig, eller ihvertfall litt dumt, å sette erfaring kun etter alder.

Vi har alle forskjellige erfaringer, pga at vi har forskjellige barndommer, vi har forskjellige foreldre, vi har valgt forskjellige valg i alle våre avgjørelser i livet. Dette gir oss alle forskjellige erfaringer i livet.

En ungdom (uansett 17 eller 30) kan ha hatt interesser for f.eks. det å leke med sex, mens en voksen (f.eks.40 eller 60 åring) kanskje ikke var oppdratt til at det var lov, og derfor ikke har noen grunnlag til å uttale seg om sex på samme måte som den ungdommen som har erfaring fra det.

Samme er det jo med alt her i livet. Klart, en som er 40+ , har vært gift, har barn etc etc. vet kanskje mer om hva som kan dukke opp i ett ekteskap, eller i en barneoppdragelse, en det en ungdom som ikke har hatt annet en løse forhold vet!

Men så har du en singel 40+, uten barn, aldri vært gift, som igjen vet mindre en en ungdom som giftet seg og fikk barn i ung alder. Da har den unge erfaringer som den voksne aldri har fått, uansett om vedkommende er 40+.

en ungdom kan også ha erfart ting i sine foreldres ekteskap, som en annen voksen ikke har erfart i sitt eget, det vil da si at denne ungdommen har erfaringer ang ekteskap som den voksne ikke har!

Dersom jeg f.eks ser på min egen mor, min søster og meg selv, så har vi alle tre forskjellige erfaringer, vi har valgt ganske forskjellig i livet vårt. Min mor har erfaringer på områder jeg håper jeg og min søster aldri kommer til å få erfaring innenfor. Søstern min har erfaringer jeg håper jeg aldri trenger å lære. Jeg vet at jeg selv har erfaringer jeg ikke engang kan fortelle min mor om, fordi jeg ikke er sikker på om hun ville taklet mine erfaringer! Noe som gjør oss alle tre til voksne, erfarne mennesker! med forskjellige erfaringer, som gir oss muligheten til å rådgi hverandre på forskjellige områder.

Ja, jeg (på 28) kan råde min mor på 50+ på områder jeg har erfaringer på, som hun ikke vet hvordan hun skal velge! Og hun har alltid rådgitt meg. Min søster kan rådgi meg, eller min mor, på områder ingen av oss andre har erfaring på! Jeg har også erfaringer som hadde gjort at jeg kunne rådet min søster dersom hun kom i lignende situasjon, selv om hun er eldre, og har andre og kanskje flere erfaringer en det jeg har.

Lykke til videre med livet ditt Lottemor! Tøft av deg å fortelle din historie for å hjelpe andre!

Og her inne er det foreløpig ingen aldersgrense, så da kan vi mene og synes så mye vi vil, uansett alder! Men vi bør også klare å være litt ydmyke for andres erfaringer, uansett alder!

[Lionda]

Veldig bra innlegg, aline :kgsmil:

[Gjest Lea]

Har jo alt sendt deg noen PM Lottemor, men vil gjerne si meg enig i dette med alder, erfaring osv!

De fleste poengene er jo listet opp i flere innlegg her. Er enig i det meste, eller kanskje alt!

Det sies at motstand gir styrke.. og det er jammen sant. Man lærer av disse vonde opplevelsene. Man blir et klokere og mer "voksent" menneske. Likevel er det ufattelig synd at barn skal oppleve sånt. Eller voksne også for den saks skyld.

Desverre er det ikke alle som takler tingene like bra som deg, Lottmor. Tror at det finnes mange eksempler på mennesker som har dukket under av slike, eller lignende, opplevelser. Noen tar etter sine alkoholiserte foreldre, andre sliter med angst og depresjoner etter opplevelsene, så det er nok ikke ALLE som lærer.

Tror nok at det er viktig å sette ord på følelsene sine i slike situasjoner jeg. Å kunne innse og akseptere virkeligheten. Ofte er nok vi kvinner litt sterkere enn menn på dette området. Vi har "lov" til å gråte, snakke om følelser osv. Menn har lettere for å stenge ting inni seg og fortrenge(men det finnes jo unntak da).

Jeg har lovet meg selv at mine eventuelle barn ALDRI skal få slike opplevelser. Det gjør sikkert alle som en eller annen gang blir foreldre, men likevel skjer det. Likevel skal jeg la dem få vite at slike ting skjer. Hvis barn blir skånet for slike grusomme sannheter, så tror jeg at de plutselig kan få seg en overaskelse.

Mine foreldre har aldri lagt skjul på at verden kan være grusom og urettferdig. Heldigvis har jeg vært skånet for slike sterke opplevelser, men jeg er vet også om disse tingene og har nok lært av andres erfaringer. Dersom ingen hadde gitt meg sine erfaringer hadde jeg kanskje endt opp med en mann som mishandlet meg e.l.

Så takk til sånne som deg Lottemor, som lar oss se tingene fra "den andre siden" og deler selv de mest grusomme opplevelser med oss.

[Gjest Delilah]

Takk Lottemor for ditt fine og kloke innlegg

Jeg ble først veldig trist da jeg leste dine erfaringer, men siden ble jeg også litt optimistisk. På den måten at jeg skjønner ut fra måten du skriver på, at du er en klok, sterk og reflektert person - som har lært mye (selv om det har vært en særdeles tøff skole), og disse erfaringene kan du nå bruke til det beste for deg selv og andre.

Jeg er en del år eldre enn deg, men jeg har bestandig vært av den formening at alder ikke nødvendigvis behøver å bety så mye for hvilke erfaringer vi mennesker har på godt og vondt. Alder er i bunn og grunn bare et tall mener nå jeg. Selvsagt vil flere hevde (og jeg også!) at i mange tilfeller så kan man generelt si at slik og slik er en spesiell aldersgruppe, og de og de erfaringene har den aldersgruppen.

Men, så har man også mange tilfeller der man har blitt "tvunget" inn i

omstendigheter som barn og ungdom - som har gjort at man har mer livserfaring enn gjennomsnittet - ofte av det mindre hyggelige slaget, som du snakker om i ditt innlegg. Jeg har selv en oppvekst som på mange måter kan minne litt om din, og jeg har mang en gang erfart at både de som er eldre enn meg og på samme alder, er på et "nivå" langt etter meg når det gjelder mellom menneskelige forhold, hvordan vi forstår oss selv osv. Jeg mente overhodet ikke noe nedsettende i det siste jeg sa, det er vel bare sånn det blir noen ganger, alt ettersom hvilke omstendigheter en vokser opp under. Jeg har derfor aldri hatt "problemer" eller fordommer mot å omgås, snakke med, og ha som venner mennesker som både er yngre enn meg, like gamle som meg, og eldre enn meg. Jeg tror det kommer av den erfaringen jeg har gjort at man finner all slags mennesketyper, erfaringer, lærdom o.l. i alle slags aldersgrupper.

Personlig har jeg aldri hatt noe tilovers for såkalte "voksne" som setter nesa i sky og tror de kan og vet alt så mye bedre enn "ungdommen"

Hm, dette ble en lang "tirade" Lenger enn jeg hadde tenkt....men du rørte meg med din ærlige fortelling, som var vond å lese - men som også gjorde meg stolt av deg! Fordi du er en av de som tør å være ærlig og som ser at det går an å reise seg fra vonde opplevelser å blomstre som den man er ment å være!

Håper av hele mitt hjerte at du har det bra i dag - og send meg gjerne en PM hvis du ønsker det! Ser fram til mange, fine innlegg fra deg her inne.

Klem fra Delilah

[Gjest indiangranny]

Hei Lottemor

Kjempeklem fra meg og jeg tenker på deg.Jeg satt her og gråt når jeg leste det,flott gjort at du tok deg av og er der for brødrene dine.Din mor stakkar har opplevet nok og takler vel heller ikke livet,fikk hun ikke hjelp og var det ingen som fanget henne opp.Du må ha vært veldig sterk og er fortsatt det.

Hilsen

indianlady

[Litago]

Fint innlegg Lottemor!

Jeg synes det er fantastisk at du som har opplevd så mye negativt likevel gir så mye av deg selv.

Og det er helt klart, - antall år har lite å si når det gjelder erfaring, - det er hva årene er fylt med som er avgjørende.

Sitter her og tenker litt...

Du og jeg har litt lik erfaring. Ikke identisk, men sammenlignbar. Og det jeg lurer på er om vi ,som måtte ta ansvar for vår foreldre og familie i ung alder, er blitt sterkere enn mange andre?

Jeg kjenner flere (gjennom frivillig arbeid i ulike organisasjoner) og de er alle blitt trygge og flotte mennesker. Kan det være at vi ganske tidlige måtte velge å lete etter det positive for ikke å bli gal av alt det negative?

Eller kan det være at vi ble sterke fordi det var bruk for oss? Selv om det faktisk var misbruk som ble begått?

Jeg vet ikke svarene. Jeg bare sitter her og mimrer og tenker. Innlegget ditt fikk meg til å gråte og smile samtidig. Takk skal du ha!

Her er en varm klem fra meg til deg: *kleeeeeem*

[Gjest Anonymous]

Hei til både Lottemor, Litago og meg selv

Har vi som har måttet ta altfor mye ansvar i ung alder fått noe som andre ikke "har fått"? På mange måter tror jeg det. Men, nå skal jeg ikke komme med en lang og alvorlig monolog! Jeg sier bare; tenk på

Shania Twain Som i meget ung alder (21 tror jeg), mistet begge sine foreldre, og tok seg av sine 3 yngre søsken i mange år framover.

Men, se hvor hun er i dag! Og da mener jeg ikke det at hun er en superstjerne o.l., men mer det at hun har brukt styrken sin på en positiv måte, til det beste for alle (dette med Shania var bare et eksempel, hvis noen velger å misforstå det!)

[Gjest care]

Strek lesning, Lottemor.

Du har nok opplevd mer en de fleste på din alder. Noen erfaringer skulle man gjerne ha vært foruten. Men i ditt tilfelle har dine opplevelser ført til at du er en sterk og fornuftig person i dag.

Stå på!