Savner tiden med nyfødt så inderlig

[AnonymBruker]

Jeg fikk mitt første barn for ett år siden, og jeg elsker datteren min høyt og det er gøy å følge utviklingen hennes. Jeg tenker mye på tiden etter fødselen og det var en helt spesiell, magisk tid for meg hvor jeg var i sterk eufori i flere uker. Kontrasten fra den grusomme opplevelsen det var å gå gravid var stor. 

Å ha en nyfødt var heeelt annerledes enn hva jeg forventet. Jeg så for meg masse grining, slitsomme netter og smertefulle amme forsøk. Så ble det ikke sånn i det hele tatt. Hun sov hele tiden, amming gikk som en drøm og var helt perfekt. Jeg kjenner jeg savner den tiden og jeg savner hvor liten hun var. Det gjør meg trist jeg ikke får tiden tilbake. Er det sånn her for flere? 

Anonymkode: 65b7e...a60

[AnonymBruker]

Ja babytiden var fin her og. Men synes det er godt at tiden går også. 

Anonymkode: f0301...e51

[AnonymBruker]

Har en som er 14 måneder nå. Syns ikke babytiden var forferdelig, men savner den heller ikke. Jeg syns det er mye gøyere med en 1-åring fordi de utvikler seg så fort. Går, leker, babler og man føler at de er et lite menneske. Vår lille lærer seg nye ord nesten hver dag, hermer etter oss, leker masse med oss og vi har det gøy sammen. Han har masse følelser, både positive og negative. Han har ikke begynt å teste grenser enda, så vi får se hvordan det blir. 

Anonymkode: b212f...b5d

[AnonymBruker]

Hos oss var det slitsomt i starten med kolikkbaby. Men jeg savner det så sykt, gjør vondt inni meg. Jeg vet at jeg kommer til å føle på det samme om noen år når fireåringen min er blitt eldre. Jeg som ikke trodde jeg likte barn. Jeg tok feil, jeg elsker dem! 😅 elsker å være mamma. 
 

Når jeg fikk nummer to føler jeg mer en sorg over at jeg ikke fikk satt meg ned og nøt tiden mer. Jeg følte jeg måtte være med eldste mye, klarte ikke finne roen med å gi de begge det de trengte. Følte minstemann bare ble med på alt vi gjor om dagene. Jeg har en sorg over at jeg ikke fikk ro og være mer til stede med minstemann. 
 

Sitter i tankeboksen på barn nummer tre. Men vet ikke om jeg orker, jeg må jo fordele min oppmerksomhet på tre.  (Og økonomi)

Anonymkode: 8f3e7...797

[AnonymBruker]

Det første året er min favoritt og det første halvåret er magisk! 

Anonymkode: 31420...4ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hos oss var det slitsomt i starten med kolikkbaby. Men jeg savner det så sykt, gjør vondt inni meg. Jeg vet at jeg kommer til å føle på det samme om noen år når fireåringen min er blitt eldre. Jeg som ikke trodde jeg likte barn. Jeg tok feil, jeg elsker dem! 😅 elsker å være mamma. 
 

Når jeg fikk nummer to føler jeg mer en sorg over at jeg ikke fikk satt meg ned og nøt tiden mer. Jeg følte jeg måtte være med eldste mye, klarte ikke finne roen med å gi de begge det de trengte. Følte minstemann bare ble med på alt vi gjor om dagene. Jeg har en sorg over at jeg ikke fikk ro og være mer til stede med minstemann. 
 

Sitter i tankeboksen på barn nummer tre. Men vet ikke om jeg orker, jeg må jo fordele min oppmerksomhet på tre.  (Og økonomi)

Anonymkode: 8f3e7...797

Har det på heeelt samme måte 😂

Har kun ett barn, og samtidig som jeg har lyst på mange flere så er jeg redd jeg vil føle som du beskriver. At man ikke får nok tid med hver enkelt.

Anonymkode: 65b7e...a60

[AnonymBruker]

Samme her, ts. Min er kun 7 mnd, men savner nyfødttiden så sykt. Vi skal bare ha ett barn også, så jeg blir trist når jeg tenker på at jeg ikke får oppleve det igjen.

Anonymkode: 2469c...070

[AnonymBruker]

Min er 5 mnd og jeg priser meg lykkelig over at de 3 første månedene er over. Fikk fødselsdepresjon med angst ut av en annen verden, såpass ille at jeg vurderer å ikke få flere barn for å kunne være en god mor for den jeg allerede har. Kjenner at det eneste jeg kunne tenke meg å oppleve igjen er fødsel, for det syns jeg egentlig var dritkult. Graviditet og tiden etter var spy. 

Anonymkode: e5211...26b

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske det fantes en tidsmaskin for å reise tilbake til ulike tidspunkter i babytid og barndom. For meg var også det første året fantastisk. Det er nydelig å ha barn nå også, men mange måneder fri sammen med babyen savner jeg virkelig. 

Det var egentlig rundt tiden den eldste var ett år og jeg var tilbake i jobb jeg kjente aller mest på det. Nå er det litt vemodig at den yngste er tre og jeg er ferdig med å ha helt små barn.

Men jeg minner meg selv på å nyte tiden her og nå, ikke hele tiden lengte tilbake. For de blir større, livet endrer seg og sånn skal det jo være. Det blir litt som å tenke masse på at jeg nærmer meg 40, i stedet for å nyte det også, for plutselig er jeg snart 70.

 

Anonymkode: 5d954...69f

[AnonymBruker]

Helt normalt å tenke tilbake og savne første tiden, spesielt hvis man opplevde den som fin og ikke for vanskelig.

Anonymkode: 7d8f2...d41

[AnonymBruker]

Samme her. Jeg er ferdig med barn og det er en liten sorg at jeg aldri skal ha en nyfødt igjen..

Anonymkode: 602cd...53c

[AnonymBruker]

Her var fødselen og babytida såpass krevende at jeg fremdeles er glad den er over, selv om sønnen min er snart 13 år gammel 😁 han var en skjønn baby altså og jeg elsket og elsker ham fortsatt over alt i verden, men jeg gjør det aldri igjen. 

Anonymkode: e0ee9...c67

[Anonym6789]

Jeg har baby nr 2 nå. Fortsatt kun 2 mnd så ganske liten, men jeg syns det er veldig trist å vite at det er siste gang jeg skal ha en baby. Elsker babytiden ❤️ så kommer nok til å føle det samme som deg 

[AnonymBruker]

Babytiden var fantastisk, men det er også så fantastisk å se de vokser og utvikler seg 😍 

 

Anonymkode: e8507...5f8

[AnonymBruker]

Med nr 1 så var den magisk. Nr 2 not so much kolikk sov dårlig helvete. Vil likevel oppleve det igjen❤️

Anonymkode: f613b...184

[AnonymBruker]

Jeg har min første baby nå, fire måneder gammel. Vil helst aldri gå gjennom dette igjen. 

Anonymkode: 0e547...c87

[AnonymBruker]

Jeg også 😍

Anonymkode: b4eaf...bad

[AnonymBruker]

Føler med deg ☺️ 

Jeg har en datter som straks er 4 uker, og det er jo helt fantastisk. Hadde også sett for meg mye grining, våkenetter, vondt å amme osv men opplever ingenting av dette. Hun er rolig, ammingen går superbra og vi koser oss skikkelig. 
I tillegg hadde jeg en fantastisk fødsel! 
 

Kjenner jeg gruer meg litt til denne harmoniske tiden med nyfødt er over, men jeg setter virkelig pris på hver dag vi har nå i denne perioden ❤️

Anonymkode: cba6a...6dc

[AnonymBruker]

Jeg hadde en utrolig slitsom nyfødtperiode med datteren min og gledet meg hele tiden til hun skulle bli større. I tillegg var hun prematur, så nyfødttiden var liksom ekstra lang. Masse styr med lite søvn, slet med amming og hele pakka. Men nå 1,5 år senere ser jeg tilbake på bildene og tenker "åååå, så bitteliten hun vaaar!" og er helt ærlig litt verpesyk igjen 😆

Anonymkode: 3e120...952

[AnonymBruker]

Godt vi alle er forskjellig. Jeg hatet barsel (faktisk så sterkt at det er mulig sønnen min bli enebarn fordi jeg ikke orker barsel igjen). Var fryktelig dårlig fysisk etter fødsel, gikk rett inn i PPD, mannen meldte seg ut og jeg skjønte ikke hverken opp eller ned på det nye familiemedlemmet. Var mye gråt på både meg og baby.

Det begynte å bli gøy da han var rundt 6 mnd og fra nærmere 1 år har jeg virkelig elsket hvert sekund av å være mamma. Morsomt å følge utviklingen hans og gleder meg skikkelig til fortsettelsen 🥰

Anonymkode: 03764...102