Føler meg som et utskudd - sponsing av barnas aktiviteter

[AnonymBruker]

Jeg har flere barn som driver med forskjellige idretter. I alle år har jeg engasjert meg, jobbet dugnad, vært trener, dommer, sittet i styrer og utvalg, bakt og styrt. Men jeg har så å si ingen nettverk her jeg bor, og jeg er heller ikke så populær person. Jeg kjenner derfor ikke mange folk som driver eget firma, jobber i det private osv som ønsker å sponse barnas aktiviteter.

I to av klubbene har vi nå fått oppfordring til å skaffe sponsorer. Jeg gjorde et ærlig forsøk på det, spurte fire personer jeg kjenner som kunne være aktuelle, og fått fire høflige nei. Mens andre foreldre har skaffet masse sponsorer, og hyller hverandre for å være såååå flink, heeeelt rå, heeeelt fantastisk osv. At jeg satte meg selv på fire svære ansvarsområder i forbindelse med et stort stevne, er ikke så nøye. Jeg har jo ikke skaffet sponsorer. 

Så jo, jeg føler meg som et utskudd, og vet ikke om jeg bare skal overse alt det offentlige skrytet disse bedriver i chatten for hverandre?

Anonymkode: 54f8d...823

[AnonymBruker]

Så klart skal du bare overse det! Du bidrar masse på andre måter, selv om det ikke får den annerkjennelsen det fortjener.

Anonymkode: e1cf4...f79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så klart skal du bare overse det! Du bidrar masse på andre måter, selv om det ikke får den annerkjennelsen det fortjener.

Anonymkode: e1cf4...f79

Jeg bare føler meg dum og mislykket når det er så synlig at jeg ikke kjenner masse folk som kan sponse klubbene. Jeg har som sagt forsøkt, men lyktes ikke. Siden jeg ikke kjenner disse menneskene godt nok.

Anonymkode: 54f8d...823

[AprilLudgate]

Mja, jeg tenker at her svarer du jo litt på hvorfor du faller utenfor sosialt. 

Du reagerer på å bli sur og sjalu, og tildels sint fordi noen andre får positiv respons på at klubben får merinntekter. 
 

Dere voksne er frivillige for ungene, ikke hverandres oppmerksomhet. Drit i om noen giret seg litt opp over inntekt da til laget 🤷‍♀️
 

 

[Andro]

Det er jo bare å være åpen.
"Jeg kjenner ikke så mange her, så jeg sliter med å rekruttere sponsorer. Derfor vil jeg heller bidra med noe praktisk."
Verre er det ikke.

Vi har alle talenter og mangler. Det kan godt være at de som er flinke til å skaffe sponsorer misunner deg overskuddet til å bidra med praktiske oppgaver, og dermed blir ekstra høye på å lykkes med noe som var enkelt for dem selv.

Du kan godt overse den gjensidige gleden til sponsorjegerne, men du kan også velge å glede deg med dem.
"Så deilig at dere lykkes, så vi har råd til å fortsette." Stolthet over å ha fått til noe er ikke en kritikk av andre.

Det er den største av mennesker som gleder seg over andres suksess.

Endret 28. april 2023 av Andro

[AnonymBruker]

Det er jo helt vanlig at man sliter med å få sponsorer? Jeg ser ikke helt at det er noe å føle seg dritt for. 

Her var vi 9 stk i FAU, og vi klarte skrape sammen én sponsor - og det var i bedriften der en av dem i FAU var daglig leder for et av kontorene... 

Anonymkode: ae62c...702

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (8 minutter siden):

Mja, jeg tenker at her svarer du jo litt på hvorfor du faller utenfor sosialt. 

Du reagerer på å bli sur og sjalu, og tildels sint fordi noen andre får positiv respons på at klubben får merinntekter. 
 

Dere voksne er frivillige for ungene, ikke hverandres oppmerksomhet. Drit i om noen giret seg litt opp over inntekt da til laget 🤷‍♀️
 

 

Jeg er verken sur eller sjalu. Jeg skulle ønske at jeg hadde flere kontakter, mer nettverk. Men dessverre er det ikke sånn. Problemet er at vi har felleschat, der disse foreldrene skryter uhemmet av hverandre for å ha skaffet sponsorer, i alles påsyn, mens vi foreldre som har bidratt med mye annet som er helt nødvendig for å få gjennomført arrangementet, ikke blir nevnt med et eneste ord. Jeg trenger ikke oppmerksomhet fra andre, men når skrytet er så skjevfordelt, så føler jeg meg utenfor. Verken sur eller sjalu, men utenfor.

Jeg faller heller ikke utenfor sosialt. Jeg har bare lite nettverk.

Anonymkode: 54f8d...823

[AnonymBruker]

Andro skrev (2 minutter siden):

Det er jo bare å være åpen.
"Jeg kjenner ikke så mange her, så jeg sliter med å rekruttere sponsorer. Derfor vil jeg heller bidra med noe praktisk."
Verre er det ikke.

Vi har alle talenter og mangler. Det kan godt være at de som er flinke til å skaffe sponsorer misunner deg overskuddet til å bidra med praktiske oppgaver, og dermed blir ekstra høye på å lykkes med noe som var enkelt for dem selv.

Du kan godt overse den gjensidige gleden til sponsorjegerne, men du kan også velge å glede deg med dem.
"Så deilig at dere lykkes, så vi har råd til å fortsette." Stolthet over å ha fått til noe er ikke en kritikk av andre.

Det er den største av mennesker som gleder seg over andres suksess.

Jeg gleder meg jo over klubbens suksess. Å kjenne noen via jobb eller være i slekt med noen, er ikke suksess. Jeg setter jo likes på innleggene, og er positiv. Jeg bare føler meg mindreverdig sammenlignet med de andre.

Anonymkode: 54f8d...823

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er verken sur eller sjalu. Jeg skulle ønske at jeg hadde flere kontakter, mer nettverk. Men dessverre er det ikke sånn. Problemet er at vi har felleschat, der disse foreldrene skryter uhemmet av hverandre for å ha skaffet sponsorer, i alles påsyn, mens vi foreldre som har bidratt med mye annet som er helt nødvendig for å få gjennomført arrangementet, ikke blir nevnt med et eneste ord. Jeg trenger ikke oppmerksomhet fra andre, men når skrytet er så skjevfordelt, så føler jeg meg utenfor. Verken sur eller sjalu, men utenfor.

Jeg faller heller ikke utenfor sosialt. Jeg har bare lite nettverk.

Anonymkode: 54f8d...823

Jeg skjønner godt det oppleves skjevfordelt om dere aldri får en tusen takk, men det nå er massiv oppmerksomhet mot noen navngitte enkeltpersoner.

Og jeg skjønner det er sårt å ha lite nettverk, men det har da ingen sammenheng med dette sponsorgreiene.

Man får ikke ja til sånt uten at bedriften faktisk har budsjett og ønske om å støtte barneidretten/lokalmiljø. 
 

Så om du var den som spurte bedrift X på vegne av «Lykketroll IL», så kan det godt hende du og hadde fått et ja. 
 

Du har lite nettverk og føler deg mindreverdig av den grunn. Det skjønner jeg jo godt, følelsen er superkjip.

Det kan også være idrettslaget tar alle andres innsats for gitt.

Men…..det må være lov i dette tilfelle å vise positiv feedback uten at det dermed sagt handler om å være utakknemlig ovenfor dere andre. Og det handler ingenting om det du føler på: at du skulle ønske du hadde noen nære og gode venner. 
 

Og du må hverken like poster eller gi skryt til noen om du ikke ønsker. Ikke les mer der nå, det trigger deg bare feil av helt andre grunner. 
 

En annen nyttig ting du KAN gjøre for å bidra til synliggjøring av dere andres innsats:

På hver arrangement du har noe ansvar eller er med på kan du for eksempel poste under kampbilder etc som legges ut:

»Kjempefin kamp, og tusen takk til alle dere som stilte som sjåfører/benkmannskap/ lagde kake» osv. 

«Her er vi klare for dugnad, husk å ta med regntøy siden det er dårlig vær i dag. Tusen takk til alle som stiller, helt supert!»

«Tusen takk for en fin sesong og super innsats av ungene&trenerne - og tusen takk til alle som stiller med både stort og smått gjennom hele året». 
 

Kan være vare en kommentar under bilder andre legger ut.

Alle liker skryt, og man må gi det selv  

Endret 28. april 2023 av AprilLudgate

[Andro]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg gleder meg jo over klubbens suksess. Å kjenne noen via jobb eller være i slekt med noen, er ikke suksess. Jeg setter jo likes på innleggene, og er positiv. Jeg bare føler meg mindreverdig sammenlignet med de andre.

Suksessen er resultatet av henvendelsen. Du trenger ikke å kjenne noen for å oppnå dette, dersom du tenker gjennom hvilke næringsdrivende som gjør det bra på hjemstedet ditt, og hvem av dem som har barn i idretten...

Det at du føler deg mindreverdig har lite med det som faktisk skjer å gjøre, tenker jeg. Du ville ha fått det bedre med deg selv om du fikk hjelp til å sortere disse følelsene, og finne ut hvor de egentlig stammer fra. De har du båret med deg siden lenge før du kom til denne plassen og dette idrettslaget. 

[AnonymBruker]

Andro skrev (3 minutter siden):

Suksessen er resultatet av henvendelsen. Du trenger ikke å kjenne noen for å oppnå dette, dersom du tenker gjennom hvilke næringsdrivende som gjør det bra på hjemstedet ditt, og hvem av dem som har barn i idretten...

Det at du føler deg mindreverdig har lite med det som faktisk skjer å gjøre, tenker jeg. Du ville ha fått det bedre med deg selv om du fikk hjelp til å sortere disse følelsene, og finne ut hvor de egentlig stammer fra. De har du båret med deg siden lenge før du kom til denne plassen og dette idrettslaget. 

Vi bor på et mindre sted, der eiere av små bedrifter oftest støtter klubbene til hverandres barn, eller klubbene til slekta. De færreste henvendelser fra noe som ikke har et stort nettverk, gir resultater. Jeg er faktisk FRA denne plassen, så burde jeg ha fått hjelp før jeg var født?

Anonymkode: 54f8d...823

[Andro]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er faktisk FRA denne plassen, så burde jeg ha fått hjelp før jeg var født?

Nei, men kanskje fra barndommen av. Det er en årsak til at du kjenner få, og har lite nettverk.
Det kan være selvvalgt, og noe du trives med - f.eks. om du er veldig introvert, har en autismetilstand e.l.
Men det kan også skyldes utstøtingsmekanismer og marginalisering i samfunnet du bor i, eller det kan skyldes dårlige sosiale ferdigheter fra deg selv. - Eller en vekselvirkning av faktorer.
Sluttresultatet er uansett at du ikke føler deg god nok per i dag, og det er et paradoks for en som virkelig bidrar mye i dette samfunnet som du er del av. Du burde egentlig være veldig selvtilfreds.

På alle steder finnes det klikker av folk som holder seg til sine, og det er lettest å gi komplimenter til dem man omgås mest. De man får kompliment av selv er også dem man helst svarer med slike fraser. Hva gjør du for å få andre til å føle seg ønsket og verdsatt i ditt nærvær?

Hvem er det viktig for deg å bli anerkjent av? Hvem er det som du er uanfektet av hva tenker om deg?
(Du trenger ikke å svare altså, men det er litt å gruble på kanskje?)

[AnonymBruker]

Andro skrev (30 minutter siden):

Nei, men kanskje fra barndommen av. Det er en årsak til at du kjenner få, og har lite nettverk.
Det kan være selvvalgt, og noe du trives med - f.eks. om du er veldig introvert, har en autismetilstand e.l.
Men det kan også skyldes utstøtingsmekanismer og marginalisering i samfunnet du bor i, eller det kan skyldes dårlige sosiale ferdigheter fra deg selv. - Eller en vekselvirkning av faktorer.
Sluttresultatet er uansett at du ikke føler deg god nok per i dag, og det er et paradoks for en som virkelig bidrar mye i dette samfunnet som du er del av. Du burde egentlig være veldig selvtilfreds.

På alle steder finnes det klikker av folk som holder seg til sine, og det er lettest å gi komplimenter til dem man omgås mest. De man får kompliment av selv er også dem man helst svarer med slike fraser. Hva gjør du for å få andre til å føle seg ønsket og verdsatt i ditt nærvær?

Hvem er det viktig for deg å bli anerkjent av? Hvem er det som du er uanfektet av hva tenker om deg?
(Du trenger ikke å svare altså, men det er litt å gruble på kanskje?)

Jeg var mobbeoffer på skolen av helt andre grunner enn "sosial inkompetanse" og lignende. 

Jeg higer ikke etter å bli anerkjent av masse folk, men synes det er merkelig å kun gi kred til de populære for tingene de gjør. Man kan gjerne arrangere noe uten en sponsor, kanskje blir det i mindre skala, men det blir noe ut av. Men man kan ikke arrangere noe uten dommere, sjauere, trenere, sekretærer osv. En klubb kan ikke eksistere uten styret og de obligatoriske utvalgene. Osv.

Anonymkode: 54f8d...823

[Andro]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg var mobbeoffer på skolen av helt andre grunner enn "sosial inkompetanse" og lignende. 

Jeg er lei meg for at du har måttet oppleve dette. Selvfølgelig skyldes ikke mobbingen noe ved deg. Det skyldes noe ved dem som gjør det. Noe annet er det at det ubevisst preger adferden din, og det setter noen arr i sjelen. Du blir særlig sårbar for å føle deg avvist eller oversett, både i situasjoner der du faktisk ikke blir inkludert, og i situasjoner der andre folk ikke tenker over at deres eget samhold kan påvirke en person som har disse sårbarhetene.
Jeg håper at du har fått hjelp til å bearbeide traumene mobbingen har gitt deg. Hvis ikke så håper jeg at du vet at det aldri er for sent å ta tak i det. Ønsker deg det beste.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er verken sur eller sjalu. Jeg skulle ønske at jeg hadde flere kontakter, mer nettverk. Men dessverre er det ikke sånn. Problemet er at vi har felleschat, der disse foreldrene skryter uhemmet av hverandre for å ha skaffet sponsorer, i alles påsyn, mens vi foreldre som har bidratt med mye annet som er helt nødvendig for å få gjennomført arrangementet, ikke blir nevnt med et eneste ord. Jeg trenger ikke oppmerksomhet fra andre, men når skrytet er så skjevfordelt, så føler jeg meg utenfor. Verken sur eller sjalu, men utenfor.

Jeg faller heller ikke utenfor sosialt. Jeg har bare lite nettverk.

Anonymkode: 54f8d...823

At de har jo ingenting annet å skryte om. Endelig fikk de bidra med noe, gjerne er de superfornøyd. Vær glad med dem. Du overdriver hinsides 

Anonymkode: 91d39...aec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

At de har jo ingenting annet å skryte om. Endelig fikk de bidra med noe, gjerne er de superfornøyd. Vær glad med dem. Du overdriver hinsides 

Anonymkode: 91d39...aec

Hadde du selv syntes det var veldig motiverende å bidra, bidra og bidra, når du var syk, gravid, travelt opptatt, men bevisst på at uten bidrag så blir det ingen barneidrett, uten å få et eneste takkeord? 

Anonymkode: 54f8d...823

[Goodtimes]

Selv er jeg trener sammen med 1 annen. 

Her oppmuntrer vi hverandre alle sammen. Vi trenere har for det meste fokus på det som skjer på banen samt at utstyret er i orden, så ordner mødre, lagleder etc med div arrangementer. (det er jo de andre som oftest får skryt) og det er helt greit.

Du vinner ingenting med å bli sjalu og bitter. Hva med å si ''bra jobba, herlig at du skaffa denne sponsoren''? Slike ting gjør at man blir mer inkludert. 

[AnonymBruker]

Goodtimes skrev (Akkurat nå):

Selv er jeg trener sammen med 1 annen. 

Her oppmuntrer vi hverandre alle sammen. Vi trenere har for det meste fokus på det som skjer på banen samt at utstyret er i orden, så ordner mødre, lagleder etc med div arrangementer. (det er jo de andre som oftest får skryt) og det er helt greit.

Du vinner ingenting med å bli sjalu og bitter. Hva med å si ''bra jobba, herlig at du skaffa denne sponsoren''? Slike ting gjør at man blir mer inkludert. 

Jeg er ikke sjalu, har jeg sagt. Jeg føler meg som et utskudd, som ikke får til det de andre får. Jeg skulle ønske at jeg også kunne skaffe sponsorer, kjente flere "riktige" folk, hatt mer slekt. Jeg er ikke bitter eller sjalu, jeg bare føler meg utenfor. Jeg kan gjerne si "bra jobba" og skryte sammen med alle de andre. Så tilrettelegger jeg igjen, og ingen sier noen ting. 

Anonymkode: 54f8d...823

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde du selv syntes det var veldig motiverende å bidra, bidra og bidra, når du var syk, gravid, travelt opptatt, men bevisst på at uten bidrag så blir det ingen barneidrett, uten å få et eneste takkeord? 

Anonymkode: 54f8d...823

Jeg tror jeg ser på det litt annerledes.... jeg regner rett og slett med at jeg må etterhvert bidra med noe. Mine er små, 4 og 1 og største går allerede på noe. Ingen har spurt om noe ennå, sikkert på grunn av vi har så små, men allerede nå følger jeg litt med og tenker på i hvilke situasjoner vi kan bidra litt fra neste år 🤷‍♀️ det er jo barnet mitt det gjelder... og bare vært glad hvis noen hadde fått sponsorer.  Men for meg øker det ikke selvverdi hva jeg får det til der liksom. Det gir verdi så lenge ungene mine trives med aktiviteten.  Vil de slutte og starte på noe nytt, så er det fint. Da bidrar jeg til den andre aktiviteten hvis det blir behov for det. 

Anonymkode: 91d39...aec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er ikke sjalu, har jeg sagt. Jeg føler meg som et utskudd, som ikke får til det de andre får. Jeg skulle ønske at jeg også kunne skaffe sponsorer, kjente flere "riktige" folk, hatt mer slekt. Jeg er ikke bitter eller sjalu, jeg bare føler meg utenfor. Jeg kan gjerne si "bra jobba" og skryte sammen med alle de andre. Så tilrettelegger jeg igjen, og ingen sier noen ting. 

Anonymkode: 54f8d...823

Men du er jo flink til noe annet og gjør masse allerede 

Anonymkode: 91d39...aec