Er jeg en psykolog?

[AnonymBruker]

Jeg har datet en utrolig flott person i ca 2 mnd nå. Vi har kjent hverandre i ca ett år. Han er det flotteste mennesket jeg har møtt, og han er den desidert beste jeg har hatt sex med. Alt stemmer og alt føles bra, vi kommuniserer bra, vi lytter til hverandre og har mye empati, omgsorg og kjærlighet for hverandre, bortsett fra en ting. Han har mye i livet sitt nå, mye heftig som skjer, men jeg føler at han glemmer meg og kun prater om problemene som skjer. Han har familie å snakke med, men jeg føler at hver gang vi snakker så skal jeg være en terapeut for han. Hadde mine råd blitt lyttet til, hadde det vært en annen sak. Jeg føler jeg bare lytter å hører på de gjentatte tingene han sier gang på gang.

kjenner det er slitsomt, og det er flere ganger jeg ikke har lyst å snakke med han da jeg vet at hele samtalen går ut på det ene problemet.. Jeg kan si til han at det blir for mye, han sier unnskyld å forstår hva jeg føler, men jeg føler fortsatt at (jeg) blir tilsidesatt, og føler jeg nesten blir brukt som en psykolog.. Hele forholdet har nesten blitt glemt på grunn av problemene han sitter i. Han har vært oppriktig lei seg når jeg har fortalt at jeg føler det blir for mye, og at jeg kanskje trenger å være alene. Han har sagt flere ganger unnskyld, men det endrer seg ikke.

 I kveld skulle vi ringes, jeg gledet meg, for kanskje vi kunne snakke om oss og positive ting, men atter en gang i dag ble det kun snakk om de samme problemene. Jeg har selv mye som skjer i livet, men jeg lemper ikke alle problemene mine på han. Jeg husket jeg var stormforelsket i han for 2 uker siden, jeg ble kåt bare av å tenke på han, nå vet jeg ikke hva jeg føler. Jeg kjenner jeg egentlig blir mest sliten etter at vi har snakket sammen, og føler meg tilsidesatt. 

Er jeg følelsesløs og egoist eller tenker jeg som de fleste andre ville ha gjort? 

Anonymkode: ccec5...724

[AnonymBruker]

Det kommer an på.

Jeg tenkte at min mann hadde masse problemer og var fokuset på dem i starten av vårt forhold. Men jeg syntes ikke det var så "spesielt". Bare at jeg lærte viktige ting om ham. Egentlig bedre ennå å ha ett år med bare lykke og så oppdage alle problemene. 

Men så sier du at han du dater ikke bare tar opp masse av sine ting, men heller ikke er fokusert på deg. For den er verre. Jeg må si at jeg har følt hver dag fra dag 1, med veldig få unntak, at min mann bryr seg om meg - og ikke stikker selv når jeg har problemer. Og det er kanskje derfor jeg klarer å være generøs med ham også?

Anonymkode: adf7f...724

[AnonymBruker]

Tenker at du har kjent han altfor kort til at det er naturlig at du brukes som ventil for problemer så mye. Jeg tror ikke han egentlig er ute etter/klar for et forhold og følelser, han høres ut som den typen som bare dater/er med damer for å ha noen som passer på han og hører på han. Veldig typisk at når damen begynner å stille krav til at han oppfører seg som en kjæreste og tenker på henne også ikke bare hun som må være der for han, så finner de seg en ny som orker å være søppelbøtte. 

Anonymkode: 1efd6...206

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tenker at du har kjent han altfor kort til at det er naturlig at du brukes som ventil for problemer så mye. Jeg tror ikke han egentlig er ute etter/klar for et forhold og følelser, han høres ut som den typen som bare dater/er med damer for å ha noen som passer på han og hører på han. Veldig typisk at når damen begynner å stille krav til at han oppfører seg som en kjæreste og tenker på henne også ikke bare hun som må være der for han, så finner de seg en ny som orker å være søppelbøtte. 

Anonymkode: 1efd6...206

Jeg har lenge drevet å pakket for å flytte. Vi snakker litt rundt flytting å jeg sier at jeg skal flytte i morgen, han virket nesten overrasket. Jeg sier «jeg har jo sagt det mange ganger» 

Jeg blir litt irritert når han har brukt så mye tid på å snakke om sine egne problemer at han ikke har fått med seg at jeg skal flytte i dag. 

Anonymkode: ccec5...724