En uverdig slutt på livet....

[Gjest Anonymous]

Så "Rikets tilstand" i kveld der temaet var norske sykehjem...spesielt rettet mot omsorgen (eller mangelen på omsorg) for senil demente...

Bestefaren min endte sitt liv på et sykehjem etter 10 lange år der. Dette var en meget aktiv mann som plutselig i relativt "ung" alder ble slagpasient på sykehjem. Etter min mening var hans siste år uverdige....det var ikke til å unngå og se at han mistrivdes til de grader. Han mistet taleevnen, nektet å skrive, hadde et voldsomt temperament og nektet etterhvert i det hele tatt å bevege seg utenfor sykehjemmet. Det var heller ikke personal som kunne ta seg tid til å motivere ham til noe som helst....

Det som er så uverdig er det at pasientene på sykehjemmene (vår mor/far, bestemor/bestefar) blir behandlet "som et nummer i rekken"......

D eneste man "får" på et sykehjem (hvor man forøvrig betaler 75 % av trygden for å bo der) er det aller nødvendigste for å leve...mat, medisinsk pleie (eksempelvis sårbehandling for trykksår fordi ingen har tid til å ta deg opp av senga), og til nøds en rask dusj hver 14. dag etc....

Noen skikkelig omsorg blir ikke gitt....ingen har tid til å sette seg ned å snakke skikkelig med en pasient...

Og for all del....jeg skylder ikke på personalet....disse gjør det beste de kan under et minimum av ressurser. Mange blir også raskt utbrente...

For en tid tilbake døde også min kjære bestemor.....men hun bodde (heldigvis) hjemme til d siste....

Mitt største ønske for henne var at hun aldri fikk oppleve å komme på sykehjem.....og den uverdige slutten fikk hun heller ikke.....

Nå er d på tide med en skikkelig reform innen eldreomsorgen......dette er en "skamplett" for det Norske samfunnet........

Er de virkelig slik "rike" Norge vil behandle våre eldre.....????

[Kosejente]

...glemte å logge meg inn igjen....innlegget over er skrevet av meg....

[Gjest Hilde]

Jeg er så enig med deg - selv så jeg ikke Rikets tilstand idag, men jeg snakket med noen andre som hadde sett programmet.

Faren min fikk slag og havnet på sykehjem da han var seksti år gammel - og selvom han får dusje oftere enn hver 14. dag, så er det ett uverdig liv. Far er min dårlige samvittighet - men jeg vet at ingen av oss er istand til å passe på ham hjemme.

Noe MÅ gjøres for de syke og eldre i samfunnet - sykehjemmene må oppgraderes og det må være egne sykehjem eller i det minste egne avdelinger for de "yngre" pasientene.

Man reagerer ikke før man kjenner dette på kroppen selv - men da blir man til gjengjeld rett og slett dårlig av det man blir vitne til. Ingen fortjener å ha det slik.

[nirvana]

Jeg har jobbet på sykehjem, og jeg synes Rikets Tilstand fikk vist ting slik de er. Ingen overdrivelser, ingen "pynting".

Min erfaring er at når en dement person bor hjemme hos familien sin, så blir det mye dårlig stemning innad i familien. De blir slitne og har ikke overskudd til å ta seg av denne personen så godt som de gjerne vil! :-? Ofte fikk vi høre fra pårørende at de hadde kjeftet på den demente uten grunn, rett og slett fordi de var utslitte.

Men når den demente flytter inn på sykehjemmet får familien alltid dårlig samvittighet. Uansett hvor slitne de er... De tenker ofte at "vi kunne kanskje klart litt til" osv. Men jeg har selv sett at beboerne får det bedre når familien alltid er uthvilt og har overskudd til å gjøre "spesielle ting" hver gang han/hun ser dem

Så prøv å ha litt mindre dårlig samvittighet, det skal bare et besøk til for å gi deres kjære en fin dag!

[Lillje]

Jeg så kun slutten på Riketstilstand i går, og det er grusomt og se hvordan de eldre blir behandlet. Men det som virkelig er skremmende er den eldrebølgen som snart kommer, og at ingen er særlig lystne på å jobbe som hjelpepleiere på sykehjem. Tenk hvor ille mange demente og pleietrengende vil få det. Tror ikke jeg tør å tenke tanken helt ut.

Jeg synes at politikerne og de ansvarlige på pleiehjemmene bør stikke hodene sine sammen, og ta en dagstur over til Strømmstad og se på de gode forholdene de har klart å få til på det aldershjemmet (som ble vist på tv), for det var et godt eksempel hvordan det kunne ha blitt ved de fleste aldershjem her også. Bare med små middler som å legge en grønn duk på toalett bordet slik at den hvite dorullen skulle synes bedre, sette på svart dosete, for at ringen skulle synes bedre mot det hvite gulvet og selve klossettet. Det skal ikke så mye til.

Jeg jobbet som vikar på et rehabiliteringssenter, og jeg så der hvor glade mange av de eldre ble da en av pleierne satte seg ved pianoet og slo ann noen kjente toner. Det skal ikke så mye til, før de gammle setter i gang å traller og hygger seg. Og det er vel slik de fleste av oss ønsker at besteforeldrene våres skal ha det på slutten, korselig!

[Kosejente]

Dagsenteret i Strømstad var et "prakteksemplar" når det gjelder eldreomsorg.....dette var et spesielt tilbud tilrettelagt for de som har fått en demensdiagnose.

Denne måten å arbeide på blir kalt målretta miljøarbeid....og andre yrkesgrupper (spesielt de som jobber med mennesker med psykisk utviklingshemming) har lang tradisjon i denne typen arbeid.

Med noe mer ressurser/evt. omorganisering/kanskje også dra inn andre yrkesgrupper....kan denne måten å drive eldreomsorg på bli en realitet også for våre eldre.

[Gjest Diva]

Jeg er overhodet ikke overrasket. Hvor mange ganger må dette tas opp i media for at NOE skal skje ? Tja, ikke vet jeg. Dette har vært en kreftsvulst i det norske samfunnet lenge. Men hvorfor vil våre kjære og eminente politikere ikke GJØRE noe med dette ? Kanskje fordi de allerede har sikret sin egen alderdom og bare bruker dette som "valgflesk".

Det hjelper heller ikke at hjelpepleiere og pleieassistenter er ELENDIG betalt i forhold til jobben de gjør. Folk sliter med belastningsskader og utbrenthet, så jeg skjønner at rekrutteringen har vært skral i det siste. Jeg holdt på å ta hjelpepleieutdanning selv, men valgte (heldigvis ?) en annen retning innen helse. Har jobbet litt på et sykehjem i Oslo som matvakt (hadde bare tre timers vakter i forbindelse med matservering, og prate med beboerne hadde jeg da tid til mht at jeg ikke var kvalifisert til så mye stell) og jeg følte at det gjorde de eldre godt å ha noen å snakke med og gi en trøstende klem i ny og ne. Det var flere aldersdemente der, og det var veldig trist å se deres opp og nedturer....når de var nede, var de ikke helt seg selv og gjorde og sa mye rart. Når de var oppe, kom tårene fordi de ikke kjente seg selv lengre og ikke visste hva som foregikk.

Jeg gruer meg til å bli gammel i dette landet og vil heller at noen slår meg i hodet med noe tungt i stedet for å komme på sykehjem.

[Kosejente]

Vil bare nevne at assistener, hjelpepleiere/omsorgsarbeidere og sykepleiere (sammen med en del andre grupper) fikk et veldig bra lønnsoppgjør ved de sentrale forhandlingene.....men det er ennå langt igjen....

Tror ikke lønn alene er det som evt. vil få folk til å bli i omsorgsyrkene eller velge denne typen utdanning.....det vil nok være en kombinasjon av lønn, bedre arbeidsforhold (på sykehjemmene) og en følelse av at du gjør en god, verdig og tilstrekkelig jobb for de som du faktisk er ansatt for å yte tjenester til.....

[nirvana]

Det du sier, Kosejente, om følelsen av å gjøre en tilstrekkelig jobb for disse menneskene, er veldig viktig. Det er en utrolig slitsom jobb! Da mener jeg psykisk... Når man jobber på en demens-avdeling over tid, får man følge med i utviklingen av sykdommen - noe som er svært deprimerende. Uansett hva man gjør for dem, så blir de bare dårligere!

Selv jobbet jeg fulltid i to år før jeg ikke klarte mer. Nå har jeg hatt tre år med studier og en annen jobb og ønsker meg tilbake Men denne gangen skal jeg søke på en 50%-stilling og studere ved siden av.. for å få litt variasjon og unngå å bli utbrent. (klok av skade) :blunke:

Tror ikke det kommer til å skje noen revolusjon innen eldreomsorgen med det første. Vi får vel vente på at dagens politikere selv havner på sykehjem og begynner å protestere...

[Gjest Diva]

Vil bare nevne at assistener, hjelpepleiere/omsorgsarbeidere og sykepleiere (sammen med en del andre grupper) fikk et veldig bra lønnsoppgjør ved de sentrale forhandlingene.....men det er ennå langt igjen....

Jeg mener at de får for dårlig lønn I FORHOLD TIL JOBBEN DE GJØR. Vet at de har fått mer nå.

: )

[Maeve]

Jeg så Rikets tilstand og om forholdene demente på norske sykehjem lever under. Min far bodde de siste 6 år av sitt liv på et sykehjem og hadde ikke et verdig liv i det hele tatt. Etter hvert visste ikke han hvem jeg var. Gjennom 6 år mistet jeg bit for bit av min far. Du verden vi koset oss når han hadde en klar dag. Jeg ville gråte når han ikke kjente meg i det hele tatt.

Jeg selv har jobbet innen eldreomsorg, men det var et dagssenter for pensjonister. Noen var meget klare i hodet, og noen hadde en begynnende dements. Det som jeg opplevde som viktig i mitt arbeid var omsorg, at man hadde tid å sette seg ned for å prate. Hjelpe med praktiske ting, og stimulere litt til aktiviteter. Et annen ting som også er viktig, det er respekten for pasienten og deres menneskeverd.

Jeg kan med hånden på hjertet si, at den dagen jeg blir klar over at jeg holder på å bli dement, da tar jeg mitt eget liv. For jeg vil ikke bo på et sykehjem slik den drives i dag!! Uten en verdig slutt. :cry:

[Gjest Hilde]

Jeg mente for all del ikke å henge ut de som jobber på sykehus og sykehjem - de gjør en kjempejobb !! Mange ganger har jeg lurt på hva som driver de - hva som gjør at de klarer dette dag ut og dag inn. På et av sykehjemmene far lå på, der var de så underbemannet at det på nattestid kunne være EN pleier på to avdelinger (i 2 forskjellige etasjer). Ikke rart at de måtte sykemeldes med jevne mellomrom - hvis ikke dette kommer på dagsorden snart - så må vi reagere.

Og så har vi alle de som så gjerne vil på sykehjem - men som ikke får lov. Jeg har en mormor på over 90 år som får en uke nå og da på sykehjemmet her i bydelen. Hennes høyeste ønske er å få bo der permanent - men de har rett og slett ikke plass til henne. Hun er nesten blind, og har mer enn en gang falt og brukket armen - men blir allikevel sendt hjem og overlatt til seg selv ... det er ikke en velferdsnasjon verdig.