Jeg unngår å gjøre morsomme ting med barnet fordi hen ikke fikser å avslutte

[AnonymBruker]

Barnet nærmer seg 2 år og har meget sterk vilje. Hen elsker å: herje (bli snurra rundt, kasta opp i lufta, hoppe i senga), vaske hender, høre på blime dansen og andre sanger, og mye mer. Men en del av disse tingene som hen elsker orker jeg nesten ikke gjøre mer. Fordi å avslutte aktiviteten fører til full meltdown. Vi kan danse og kose oss til en sang, men det er totalt krise når den er over. Da vil hen bare høre sangen igjen og igjen. Jeg har spilt samme gang mange ganger,og det er like ille om vi avslutter etter 1 eller6 ganger. 

Samme med å leke med vann/vaske hender. 

Jeg forbereder barnet selvsagt på at vi er snart ferdig. Jeg sier først "nå er vi snaaart ferdig å hoppe i senga", venter kanskje 1 min, sier "nå er det siste gang", og deretter prøver jeg å avslutte med en overgang til noe annet. En sjelden gang i blant funker det med "overgang" til noe annet, f.eks. at jeg tar barnet i armene og "flyyyyr" til en leke eller matbordet. Men som regel er det full klikk når hen settes ned på gulvet.

Men å avslutte en sang er det aller verste. Kan gråte med tårer og snørr som spruter i 10 minutter. 

Det går riktignok fint å avslutte andre aktiviteter, som tv og mat. Og overgangssituasjoner som å gå ut går veldig fint. Men det er altså det aller morsomste som blir skikkelig krise. Og derfor har jeg nesten slutta å spille musikk til barnet, noe som er veldig trist... jeg kvier meg veldig for å herje, barnet elsker det jo ja, men hvis jeg mangler overskudd til å takle en meltdown og kan unngå det... så jeg føler dagene våre blir litt kjedeligere rett og slett.. vi gjør de morsomme tingene i blant altså. Men jeg kvier meg og tenker meg alltid om før jeg setter igang en morsom aktivitet. 

Noen som har/har hatt det likt? 

Anonymkode: 0f535...7ee

[AnonymBruker]

Hadde en lillebror som var lignende. Både at han ikke fikset at aktiviteten ble avsluttet og at vi måtte unngå aktivitetene. Husker foreldrene mine gikk omveier for å ikke gå forbi en sklie han likte, for så han sklien måtte han skli og han nektet å forklate sklien, han fysisk klamret seg fast.  Når det er sagt så vokste han dette av seg, heldigvis relativt raskt. Det var ikke mange år han var slik. 

Anonymkode: cc7dc...fbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Barnet nærmer seg 2 år og har meget sterk vilje. Hen elsker å: herje (bli snurra rundt, kasta opp i lufta, hoppe i senga), vaske hender, høre på blime dansen og andre sanger, og mye mer. Men en del av disse tingene som hen elsker orker jeg nesten ikke gjøre mer. Fordi å avslutte aktiviteten fører til full meltdown. Vi kan danse og kose oss til en sang, men det er totalt krise når den er over. Da vil hen bare høre sangen igjen og igjen. Jeg har spilt samme gang mange ganger,og det er like ille om vi avslutter etter 1 eller6 ganger. 

Samme med å leke med vann/vaske hender. 

Jeg forbereder barnet selvsagt på at vi er snart ferdig. Jeg sier først "nå er vi snaaart ferdig å hoppe i senga", venter kanskje 1 min, sier "nå er det siste gang", og deretter prøver jeg å avslutte med en overgang til noe annet. En sjelden gang i blant funker det med "overgang" til noe annet, f.eks. at jeg tar barnet i armene og "flyyyyr" til en leke eller matbordet. Men som regel er det full klikk når hen settes ned på gulvet.

Men å avslutte en sang er det aller verste. Kan gråte med tårer og snørr som spruter i 10 minutter. 

Det går riktignok fint å avslutte andre aktiviteter, som tv og mat. Og overgangssituasjoner som å gå ut går veldig fint. Men det er altså det aller morsomste som blir skikkelig krise. Og derfor har jeg nesten slutta å spille musikk til barnet, noe som er veldig trist... jeg kvier meg veldig for å herje, barnet elsker det jo ja, men hvis jeg mangler overskudd til å takle en meltdown og kan unngå det... så jeg føler dagene våre blir litt kjedeligere rett og slett.. vi gjør de morsomme tingene i blant altså. Men jeg kvier meg og tenker meg alltid om før jeg setter igang en morsom aktivitet. 

Noen som har/har hatt det likt? 

Anonymkode: 0f535...7ee

Vi har hatt det likt ja, og episoder kan inntreffe enda, men sjeldnere nå. Nå er han 4, vi kviet oss og unngikk å gjøre veldig gøye ting fordi det ble et sant helvette når det skulle avsluttes, og vi snakker hyling, kasting og skriking i over 1 time på det verste. Men så har vi liksom prøvd å øve litt på det litt før han ble 4 og gradvis har det faktisk gått bedre og bedre

Anonymkode: 49cd2...024

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare sette sangen på repeat og la han holde på som han ønsker? Vil tro at å tvinge han til å avslutte når dopaminet er høyest, bare vil gjøre han enda mer gira for hver gang. Desensitiviser han til musikk ved å bare la det spille til han blir lei selv? 

Anonymkode: f278d...818

[AnonymBruker]

Kan du gjøre et eksperiment ut av det? Altså prøve det ut til fast tid annenhver lørdag og skrive ned hvordan omstendighetene rundt situasjon er og hvor lenge det varte osv så ser du framgang svart på hvitt.

Anonymkode: 74e53...695

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kan du ikke bare sette sangen på repeat og la han holde på som han ønsker? Vil tro at å tvinge han til å avslutte når dopaminet er høyest, bare vil gjøre han enda mer gira for hver gang. Desensitiviser han til musikk ved å bare la det spille til han blir lei selv? 

Anonymkode: f278d...818

Hehe, kanskje jeg skal prøve det. Eller vaske hender, bare la hen holde på til evig tid😅

Anonymkode: 0f535...7ee

[AnonymBruker]

Du må la h*n få lov til å føle på skuffelsen så lenge h*n trenger. Det er en del av utviklingen å lære seg å regulere følelsene sine. Si at du forstår at h*n er sint/lei seg/skuffa, og det er helt ok. 

Anonymkode: f5b13...523

[AnonymBruker]

De verste meltdownene sluttet ganske fort når jeg bare ble med på nedturen, aksepteterte den og sluttet å kjempe mot den. 
 

Ironisk nok hjalp samme metode ganske mye på angstanfallene og. 
 

Bare bli med på den jævla kjipe berg-og-dal-banen. 

Anonymkode: e8163...807

[Gjest WhisperingWind]

Du må stå i det. Enkelt og greit. Er jævla slitsomt mens det pågår, men barnet trenger å lære seg å regulere følelsene. Og det vil medbringe drama. Og som foreldre er det en kamp du faktisk må takle.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Du må la h*n få lov til å føle på skuffelsen så lenge h*n trenger. Det er en del av utviklingen å lære seg å regulere følelsene sine. Si at du forstår at h*n er sint/lei seg/skuffa, og det er helt ok. 

Anonymkode: f5b13...523

Det gjør jeg.

Ts

Anonymkode: 0f535...7ee

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (13 minutter siden):

Du må stå i det. Enkelt og greit. Er jævla slitsomt mens det pågår, men barnet trenger å lære seg å regulere følelsene. Og det vil medbringe drama. Og som foreldre er det en kamp du faktisk må takle.

Syns jeg takler det. Men hvis valget står mellom 10 eller 15 meltdowns på en dag, velger jeg heller 10!😅

Ts

Anonymkode: 0f535...7ee

[AnonymBruker]

Aktiviserer du barnet rett før det skal til seng? 

Hvem har gitt deg det inntrykket at foreldrerollen er enkel? 

Desto mer du ettergir i alderen 1 til 4, desto vanskeligere får du det senere. Det er i grunn et lite valg du gjør nå som danner grunnlaget for hvordan det vil bli senere.. 

 

Anonymkode: 190af...cdc

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Syns jeg takler det. Men hvis valget står mellom 10 eller 15 meltdowns på en dag, velger jeg heller 10!😅

Ts

Anonymkode: 0f535...7ee

Poenget er å få barnet til å takle å avslutte uten Meltdown. Så da må en ta den kampen inntil barnet klarer å regulere seg. Jeg brukte uker på å få ungen til å gå igjennom en skyvedør fordi han synes det var så gøy å se dem åpne og lukke seg👀💩😅 

Så der sto vi. Skrik, hyl og testing i full offentlighet. HVER DAG inntil han en dag gikk rett igjennom og det var det. 

Og det var starten på hele prosessen med å klare å regulere seg og kunne inngå kompromisser. 

Ungen min er ekstremt sta, hissig og viljesterk. Han er mini meg😜 Så han trenger at jeg er klippen hans. Sterk, trygg, konsekvent og viser at hyling IKKE belønnes. 

Han lærte seg at vi kan møtes på halvveien, men at hyling ikke ville gi han noen fordeler. 

Det har vært en kontinuerlig prosess. Men nå er han 7 og er utrolig enkel i det store og hele. Blir han sint henter han seg raskt inn. Lært å regulere seg, bruke ordene sine og inngå kompromisser. Med viljesterke barn er det utrolig viktig at de føler seg sett og hørt og at de føler at de får være med på avgjørelser. Og å velge kamper med omhu.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Aktiviserer du barnet rett før det skal til seng? 

Hvem har gitt deg det inntrykket at foreldrerollen er enkel? 

Desto mer du ettergir i alderen 1 til 4, desto vanskeligere får du det senere. Det er i grunn et lite valg du gjør nå som danner grunnlaget for hvordan det vil bli senere.. 

 

Anonymkode: 190af...cdc

Leste du hovedinnlegget? Skjønner ikke om du svarer på det?

Jeg gir ikke etter, HI handler ikke om det, hvordan fikk du det ut av det? Det handler om at jeg selv ikke tar initiativ til å sette på musikk så ofte, for jeg vet det kommer til å føre til meltdown. 

Når meltdowns kommer, takler jeg det greit, og gir ikke etter pga det.

Ts

Anonymkode: 0f535...7ee

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Leste du hovedinnlegget? Skjønner ikke om du svarer på det?

Jeg gir ikke etter, HI handler ikke om det, hvordan fikk du det ut av det? Det handler om at jeg selv ikke tar initiativ til å sette på musikk så ofte, for jeg vet det kommer til å føre til meltdown. 

Når meltdowns kommer, takler jeg det greit, og gir ikke etter pga det.

Ts

Anonymkode: 0f535...7ee

Men du unngår noe som gir barnet glede. 

Det er ikke riktig i mine øyne. 

Da burde dere trene på å avslutte de situasjonene så barnet ikke får Meltdowns. 

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (1 minutt siden):

Poenget er å få barnet til å takle å avslutte uten Meltdown. Så da må en ta den kampen inntil barnet klarer å regulere seg. Jeg brukte uker på å få ungen til å gå igjennom en skyvedør fordi han synes det var så gøy å se dem åpne og lukke seg👀💩😅 

Så der sto vi. Skrik, hyl og testing i full offentlighet. HVER DAG inntil han en dag gikk rett igjennom og det var det. 

Og det var starten på hele prosessen med å klare å regulere seg og kunne inngå kompromisser. 

Ungen min er ekstremt sta, hissig og viljesterk. Han er mini meg😜 Så han trenger at jeg er klippen hans. Sterk, trygg, konsekvent og viser at hyling IKKE belønnes. 

Han lærte seg at vi kan møtes på halvveien, men at hyling ikke ville gi han noen fordeler. 

Det har vært en kontinuerlig prosess. Men nå er han 7 og er utrolig enkel i det store og hele. Blir han sint henter han seg raskt inn. Lært å regulere seg, bruke ordene sine og inngå kompromisser. Med viljesterke barn er det utrolig viktig at de føler seg sett og hørt og at de føler at de får være med på avgjørelser. Og å velge kamper med omhu.

Ts her

Er helt enig med deg. Men man trenger jo ikke å legge opp til flere meltdowns enn man trenger? Jeg kan f.eks. gå for å gjøre én av disse aktivitetene om dagen. Men ser ikke poenget i å gjøre mange morsomme aktiviteter, når det ikke er nødvendig.

Anonymkode: 0f535...7ee

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (1 minutt siden):

Men du unngår noe som gir barnet glede. 

Det er ikke riktig i mine øyne. 

Da burde dere trene på å avslutte de situasjonene så barnet ikke får Meltdowns. 

Ser poenget ditt. 

Jeg unngår det derfor ikke helt, men gjør det ikke så ofte...

Som en annen skrev over her, foreldrene tok omveier så barnet ikke skulle se sklia. Syns det er en grei strategi, barnet får jo øvd seg på selvregulering veeeldig mange andre ganger i løpet av dagen også. For min del så legger jeg opp til dette mer når jeg selv har overskudd. 

Anonymkode: 0f535...7ee

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ts her

Er helt enig med deg. Men man trenger jo ikke å legge opp til flere meltdowns enn man trenger? Jeg kan f.eks. gå for å gjøre én av disse aktivitetene om dagen. Men ser ikke poenget i å gjøre mange morsomme aktiviteter, når det ikke er nødvendig.

Anonymkode: 0f535...7ee

Jeg angrep alle utfordringer. På den måten innså ungen at jeg ikke var ettergivende og at eneste måten å få lov til å gjøre favoritt aktiviteter var å lære seg å regulere seg og avslutte. 

Timer var veldig effektivt i tøffere perioder.

[Chantielle]

Ryddet for avsporinger.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (20 minutter siden):

Jeg angrep alle utfordringer. På den måten innså ungen at jeg ikke var ettergivende og at eneste måten å få lov til å gjøre favoritt aktiviteter var å lære seg å regulere seg og avslutte. 

Timer var veldig effektivt i tøffere perioder.

Det høres mer ut som om du lærte ungen å undertrykke følelser enn å regulere dem 🙈 mange her snakker om å ta kampen/angripe utfordringer osv. Kan være jeg misforstår dere, men det er en ganske aggressiv måte å omtale det på. 

Anbefaler heller Tuning into kids for å lære barn å kjenne igjen følelser og regulere dem på en bra måte 😊

Angående TS sin problemstilling så ville jeg også ha begrenset antallet meltdowns og heller øvd på følelser rundt de som oppstod. Feks spille gøy sang, men ikke herje samme dag. Og helst øve på det når barnet og en selv er uthvilt. Og ikke på kvelden etter en lang dag i barnehagen.

Anonymkode: ad965...67f