Min eksmann tåler ikke at jeg har et liv...

[AnonymBruker]

Jeg og eksmannen ble endelig skilt for to år siden. Vi var gift i kun 4 år fordi han var ekstremt kontrollerende og jeg klarte ikke å leve med han.

Vi har 2 barn sammen i barneskolealder og han har samvær kun hver tredje helg (dette var hans ønske). 

Når han har barna er han svært nysgjerrig på hva jeg gjør på, han kan ringe og sende mld i ett banka skjør til tider. Jeg forteller han fint at han ikke har noe med det å gjøre, noen ganger tar han det greit, andre ganger kan han bli sur og tilogmed sint og truende. 

For noen helger siden ringte han mens jeg var på fest. Han ble rasende og mente at når jeg hadde barnefri skulle jeg utelukkende bruke tiden min til å slappe av og rydde huset, ikke gå på fest og drikke alkohol for så å være sliten når barna kommer hjem igjen.. Etter hans mening er det ingen oppegående mødre som gjør slikt. Det hele endte med at han kjørte barna hjem på trass  og jeg måtte løpe hjem fra festen for å ta dem imot. Klokken var ikke mer enn 7 på kvelden og jeg hadde kun rukket å drukket et halvt glass hvitvin så det gikk sån sett greit, men opplevelsen var utrolig kjip. 

Jeg får heller ikke sende barna til mine foreldre i helgene, de kan gjerne være på dagsbesøk men ikke overnatte. Han synes ikke at jeg har behov for avlastning eller barnevakt og om han får nyss i at barna har overnattet der er jeg udugelig som mor og han truer med å ta fra meg omsorgen  (🙄) og å melde bekymring til barnevern o.l

Jeg får også stadig spørsmål fra han om jeg har møtt en ny mann, når jeg svarer som sant er at jeg ikke har det, kaller han meg en feig løgner og sier at han vet at det jeg sier ikke stemmer. Jeg har også fått høre fra andre at han spør og graver om meg rundtom også. 

Da vi gikk fra hverandre og var på mekling sa han til mekleren at jeg ikke fikk introdusere barna for ny kjæreste noen gang, fordi det var noe som kunne skade barna, da han fikk beskjed av mekleren om at han ikke kunne bestemme slikt og at det ikke var noe han skulle bry seg med ble han rasende på møtet og var truende mot både meg og mekler, så han har i grunn ikke særlig gode skussmål på seg heller.. 

Barna trives godt med far og er alltid glade når de er der og glade når de kommer hjem igjen, så jeg er ikke bekymret for hvordan de har hos far, men skuffelsen når han avlyser (som har skjedd mange ganger) og når samværet brått blir avbrutt som nevnte helg er det jeg får. Barna gir meg skylden når far slår seg vrang. Barna er ennå små og jeg finner ingen måter å forklare hva som faktisk skjer på en måte de forstår og på en måte hvor jeg ikke sverter faren deres ovenfor dem. Jeg serverer dem heller en løgn om at far plutselig ble syk eller noe og at jeg virkelig ikke vil stå i veien for at de skal få være med pappaen sin. 

Men nå er jeg så lei, jeg føler meg overvåket og fanget og vil så gjerne at han skal kutte ut det han gjør mot meg. Samtidig som jeg ikke ønsker at det skal ramme barna.. Men jeg vet ikke hva jeg kan gjøre.. 

 

 

Anonymkode: 2baff...c5c

[AnonymBruker]

Han har ikke en dritt med hva du gjør i fritiden din, og det skal heller ikke gå utover den tiden han skal bruke med barna. Det er helt riv ruskende galt at han skal levere barna for å sabotere fritiden din.  

 

Anonymkode: a0ec5...2a4

[BobbySocks]

Du skal begynne å sette grenser. Vil du sende barna til bestemor så gjør dy det. Når han klikker etterpå svarer du ikke. Ha en standard frase klar. Ikke begi deg på noen diskusjon. Når han har barna tar du ikke telefonen. Ha eventuelt en standard hyggelig frase klar. 
 

Han kommer ikke til å gi seg, så du får være den voksne.

[AnonymBruker]

Og det kommer til å bli verre, mye verre, den dagen han får nyss (eller mistanke) om at du faktisk ser noen. Da kan du banne deg på at han blir å stå parkert utenfor huset ditt, for å spane etter fremmede biler eller personer som kommer/går. Og er han gal nok, så kommer han til å oppsøke mannfolk du treffer, og true dem, for å sabotere ditt liv. Dette har jeg sett før. 

Anonymkode: a0ec5...2a4

[Turtellure12]

Kanskje på tide å samle på meldinger, ta opp samtaler, og melde ham til politiet for trakassering? Det er jo det han gjør? Fratar deg livskvalitet, truer deg og skremmer deg ved å bruke barna dine. På tide å stå opp for deg selv nå, ikke minst for barna dine. Dette høres ikke sunt ut. Ikke minst hadde jeg vært bekymret for barna mine når de har samvær med en slik person.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg får heller ikke sende barna til mine foreldre i helgene, de kan gjerne være på dagsbesøk men ikke overnatte. Han synes ikke at jeg har behov for avlastning eller barnevakt og om han får nyss i at barna har overnattet der er jeg udugelig som mor og han truer med å ta fra meg omsorgen  (🙄) og å melde bekymring til barnevern o.l

Det har han absolutt ikke noe med. Bare la han sende melding til bv. De vil bare le av det. I verste fall komme de på besøk og ser samhandlingen mellom dere.

Han bestemmer ikke noe om hva du gjør, om det er med eller uten barna. Ikke ta telefonen, si til han at han ikke har noe med det å gjøre og deretter ignorerer du alt han kommer med som ikke handler direkte om barna som du må svare på. (Dette inkluderer ikke hvor barna overnatter i din tid!)

Anonymkode: b67ca...db3

[AnonymBruker]

Hva med å ta kontakt med familiekontoret og kalle inn til megling for å få slutt på at han tar kontakt emd deg? Dette er jo trakassering. Det er mange foreldre som ikke klarer å samarbeide og må ha andre til å regulere samværet. For eks, han henter på skole/bhg når det er hans helg og leverer på mandagsmorgen. Ingen behov for kommunikasjon. 
få det i kontrakt og få besøksforbud om det ikke hjelper. 

Anonymkode: 02130...8e3

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Og det kommer til å bli verre, mye verre, den dagen han får nyss (eller mistanke) om at du faktisk ser noen. Da kan du banne deg på at han blir å stå parkert utenfor huset ditt, for å spane etter fremmede biler eller personer som kommer/går. Og er han gal nok, så kommer han til å oppsøke mannfolk du treffer, og true dem, for å sabotere ditt liv. Dette har jeg sett før. 

Anonymkode: a0ec5...2a4

Kan faktisk se det for meg 😬 Så det er helt klart at det må stoppe opp.. Jeg orker det ikke 

Anonymkode: 2baff...c5c

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Turtellure12 said:

Kanskje på tide å samle på meldinger, ta opp samtaler, og melde ham til politiet for trakassering? Det er jo det han gjør? Fratar deg livskvalitet, truer deg og skremmer deg ved å bruke barna dine. På tide å stå opp for deg selv nå, ikke minst for barna dine. Dette høres ikke sunt ut. Ikke minst hadde jeg vært bekymret for barna mine når de har samvær med en slik person.

Har aldri tatt opp samtaler, men tenker det er lurt ja.. Takker for tips! Meldinger er tatt vare på. 

Anonymkode: 2baff...c5c

[AnonymBruker]

Så hvorfor gidder du egentlig å svare når han forsøker å ringe / sende tekstmeldinger da?? 

Anonymkode: 0a883...9c6

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva med å ta kontakt med familiekontoret og kalle inn til megling for å få slutt på at han tar kontakt emd deg? Dette er jo trakassering. Det er mange foreldre som ikke klarer å samarbeide og må ha andre til å regulere samværet. For eks, han henter på skole/bhg når det er hans helg og leverer på mandagsmorgen. Ingen behov for kommunikasjon. 
få det i kontrakt og få besøksforbud om det ikke hjelper. 

Anonymkode: 02130...8e3

Dette forutsetter jo at han møter opp, og det tror jeg neppe han gjør, men kan alltid bestille en time.. Han henter på skolen fredagen og leverer barna hjemme søndag, henting og levering går stort sett smertefritt. 

Anonymkode: 2baff...c5c

[AnonymBruker]

(Neste gang han spør hva du gjør en lørdagskveld, sier du at du sitter på dass med skikkelig diare....)

Prøv å få mest mulig skriftlig, slik at du har til senere. Det finnes apper som tar opp tlf samtaler.

Slike menn kan bli farlige, hvertfall den dagen du evt møter en ny...

Det at han faktisk tok med seg barna for å kjøre de til deg helt plutselig en kveld pga fest, viser jo og at han lett involverer de.....

Anonymkode: c6968...7c1

[regine]

TA all kommunikasjon skriftlig. Både for at du ikke skal måtte forholde deg til ham og for at du da samler bevis for hans trakassering. Og også for at han ikke følger opp det lille samværet han har. Det er også viktig. 

Ikke svar på noe som ikke har med barna å gjøre. Ikke svar på påstander, svar kun på tydelig formulerte spørsmål. Ikke gå i dialog/polemikk om noe som helst. 

Når barna er hos deg = DU bestemmer. Vil du og de at de skal overnatte hos sine besteforeldre, så gjør de det. Vil du gå på fest når du har en frihelg, du gjør det også. 

Du må - som også andre sier - sette klare grenser for hva du tillater. Enn så lenge har du latt han holde på, i et misforstått forsøk på å blidgjøre ham. Det skjer ikke. Uansett hva du gjør så er det ikke nok. Han vil bare fortsette å kreve og kreve og kreve og du får mindre og mindre liv. 

Du beskytter ikke barna ved å vise at du lar deg behandle som en dørmatte, en som hopper når far sier hopp. Du lærer dem at sånn skal kvinner behandles. Du kan si til barna at du ikke vet hvorfor far gjør slik eller sånn, det må de spørre han om. Det er ikke å sverte far, men derimot å legge ansvaret hos far. 

Når far ikke kommer som avtalt og ungene spør? Da svarer du at du vet ikke hvorfor han ikke kommer, det er sant og da sverter du han heller ikke. Det er ikke din oppgave å forskjønne fars bedritne oppførsel og du kan si det som er sant uten at du sverter han. At han leverer ungene før tiden? igjen - du vet ikke og kan ikke svare på hvorfor. 

Vær forøvrig glad at han har ungene så lite og delvis ikke det engang. Det gir han mindre mulighet til å sverte deg overfor ungene, for det gjør han jo åpenbart. Husk og at du alltid må ha åpent hjem for barna, de må føle at iallfall du er til å stole på. 

Og ikke tro at en time på FVK vil hjelpe, uansett hva han sier der så er det ikke bindende. Snakk heller med politiet og se om de kan snakke med ham om trakasseringen han bedriver overfor deg....

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Så hvorfor gidder du egentlig å svare når han forsøker å ringe / sende tekstmeldinger da?? 

Anonymkode: 0a883...9c6

Jeg svarer når han ringer fordi det kan gjelde barna. Meldinger kan jeg overse til et visst punkt, men kan bli redd konsekvensen jeg får og ender med å svare til slutt.. Han kan true med å sende barna hjem, selv komme på døren (for å sjekke om alt er bra meg meg som han sier) osv og da er det bedre å svare for å avverge det. Han har jo nylig også bevist at han kan gjennomføre det. 

Anonymkode: 2baff...c5c

[fjellglad]

Gi beskjed om at han kun kan ringe eller sende melding hvis det er noe konkret som omhandler barna, og at du ikke er interessert i å høre fra eksen støtt og stadig. Fortsetter han så slutt å ta telefonen, og gi beskjed om at all kommunikasjon skal foregå på melding (da har du også tekstbeviser for galskapen).

Du må slutte å tilrettelegge for han ved å gå på tå hev, begynner han  å spørre om noe som har med privatlivet så spør "lurte du på noe angående barna?" og han sier nei - så si at du ikke er interessert og legg på. Begynner han med trusler tar du kontakt med politiet, og fortsetter han med idioti som å kjøre ungene hjem for å straffe deg så si at om han fortsetter med det må dere til samværsmekling igjen fordi han ikke overholder sin del av avtalen.

[fjellglad]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg svarer når han ringer fordi det kan gjelde barna. Meldinger kan jeg overse til et visst punkt, men kan bli redd konsekvensen jeg får og ender med å svare til slutt.. Han kan true med å sende barna hjem, selv komme på døren (for å sjekke om alt er bra meg meg som han sier) osv og da er det bedre å svare for å avverge det. Han har jo nylig også bevist at han kan gjennomføre det. 

Anonymkode: 2baff...c5c

Gi han beskjed om at ikke har noe hjemme hos deg å gjøre, og tropper han opp så ring politiet. Du kan faktisk få besøksforbud om det blir ille.

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvorfor du gir han informasjon utover det som skjer med barna.

Anonymkode: e9e4f...f14

[lillevill]

Hjelpes. Her må du ha minst mulig kontakt. Feks når du er på fest, tar du ikke tlf. Når barna er hos dine foreldre, sier du ikke noe om det. Han er rett og slett ikke bra / normal, så det er bare å kutte ut all info. Så vil han nok flytte fokuset over på noen andre i livet sitt, feks en ny kjæreste eller noe sånt. At han har lite samvær er bra..Men tenker nesten at han ikke burde ha noe samvær uten tilsyn. For dette her er ikke bra.

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg svarer når han ringer fordi det kan gjelde barna. Meldinger kan jeg overse til et visst punkt, men kan bli redd konsekvensen jeg får og ender med å svare til slutt.. Han kan true med å sende barna hjem, selv komme på døren (for å sjekke om alt er bra meg meg som han sier) osv og da er det bedre å svare for å avverge det. Han har jo nylig også bevist at han kan gjennomføre det. 

Anonymkode: 2baff...c5c

Jeg tenker:

Bestill en time på FVK og si at dersom han ikke dukker opp blir det rettssak med formål om å få all omsorg. 
 

Gi ham en siste sjanse, og si at du skal ha slutt på kontrolleringen og psykisk vold.

Han skal kun ringe dersom X og Y.

Skjer det en gang til at han truer, trakasserer eller leverer ungene hjemme går du til rettssak og han får aldri se barna igjen noensinne.

Ser du ham i nærheten av dere får du besøksforbud. 

Jeg tenker jo han har en svært dårlig innvirkning på ungene. 
 

Dokumenter ALT han gjør, og spar penger til rettssak. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg og eksmannen ble endelig skilt for to år siden. Vi var gift i kun 4 år fordi han var ekstremt kontrollerende og jeg klarte ikke å leve med han.

Vi har 2 barn sammen i barneskolealder og han har samvær kun hver tredje helg (dette var hans ønske). 

Når han har barna er han svært nysgjerrig på hva jeg gjør på, han kan ringe og sende mld i ett banka skjør til tider. Jeg forteller han fint at han ikke har noe med det å gjøre, noen ganger tar han det greit, andre ganger kan han bli sur og tilogmed sint og truende. 

For noen helger siden ringte han mens jeg var på fest. Han ble rasende og mente at når jeg hadde barnefri skulle jeg utelukkende bruke tiden min til å slappe av og rydde huset, ikke gå på fest og drikke alkohol for så å være sliten når barna kommer hjem igjen.. Etter hans mening er det ingen oppegående mødre som gjør slikt. Det hele endte med at han kjørte barna hjem på trass  og jeg måtte løpe hjem fra festen for å ta dem imot. Klokken var ikke mer enn 7 på kvelden og jeg hadde kun rukket å drukket et halvt glass hvitvin så det gikk sån sett greit, men opplevelsen var utrolig kjip. 

Jeg får heller ikke sende barna til mine foreldre i helgene, de kan gjerne være på dagsbesøk men ikke overnatte. Han synes ikke at jeg har behov for avlastning eller barnevakt og om han får nyss i at barna har overnattet der er jeg udugelig som mor og han truer med å ta fra meg omsorgen  (🙄) og å melde bekymring til barnevern o.l

Jeg får også stadig spørsmål fra han om jeg har møtt en ny mann, når jeg svarer som sant er at jeg ikke har det, kaller han meg en feig løgner og sier at han vet at det jeg sier ikke stemmer. Jeg har også fått høre fra andre at han spør og graver om meg rundtom også. 

Da vi gikk fra hverandre og var på mekling sa han til mekleren at jeg ikke fikk introdusere barna for ny kjæreste noen gang, fordi det var noe som kunne skade barna, da han fikk beskjed av mekleren om at han ikke kunne bestemme slikt og at det ikke var noe han skulle bry seg med ble han rasende på møtet og var truende mot både meg og mekler, så han har i grunn ikke særlig gode skussmål på seg heller.. 

Barna trives godt med far og er alltid glade når de er der og glade når de kommer hjem igjen, så jeg er ikke bekymret for hvordan de har hos far, men skuffelsen når han avlyser (som har skjedd mange ganger) og når samværet brått blir avbrutt som nevnte helg er det jeg får. Barna gir meg skylden når far slår seg vrang. Barna er ennå små og jeg finner ingen måter å forklare hva som faktisk skjer på en måte de forstår og på en måte hvor jeg ikke sverter faren deres ovenfor dem. Jeg serverer dem heller en løgn om at far plutselig ble syk eller noe og at jeg virkelig ikke vil stå i veien for at de skal få være med pappaen sin. 

Men nå er jeg så lei, jeg føler meg overvåket og fanget og vil så gjerne at han skal kutte ut det han gjør mot meg. Samtidig som jeg ikke ønsker at det skal ramme barna.. Men jeg vet ikke hva jeg kan gjøre.. 

 

 

Anonymkode: 2baff...c5c

ikke svar når han ringer.
la han kun sende sms i tilfelle det er noe alvorlig, og ikke svar på noe han skriver.

han bruker barna til å holde deg som gissel. ikke la han overkjøre livet ditt.

Anonymkode: 4c0f2...418