Dere med to små: Hvordan passe på at eldste ikke føler seg tilsidesatt?

[Gjest Chicchi]

Tips, noen?

Jeg og mannen tenker å snart sette i gang med å prøve på en til, vi har en på 1,5 år fra før.

Jeg ville egentlig vente lenger og heller ha 3-4 år mellom barna, slik at eldste forstår litt mer av det som skjer. Men vi nærmer oss slutten på 30-årene og ønsket om et nytt barn er sterkt nå, så det føles litt rart å vente.

Samtidig er jeg litt urolig for datteren min. Hun er yngst i familien (alle kusiner og fettere er eldre enn henne) og er vant til mye oppmerksomhet. Jeg ser hvor bra hun har det når vi er samlet og hun har både mamma og pappas øyne på seg. Jeg synes ikke dette er noen dårlig vane, for hun trives best sånn. Hun har alltid vært et såkalt krevende barn og passer godt inn i beskrivelsene av en "high need baby". Hun er ekstremt sensitiv og takler ikke så godt forandringer. Rutiner overholdes nesten manisk.

Men med en baby i hus vil hun selvsagt ikke kunne få VIP-behandling lenger. Jeg er nervøs for hva det vil gjøre med tryggheten hennes.

Hvordan har dere andre løst det? Jeg vet at det avhenger av hvor krevende babyen er, men det er viktig for meg at hun ikke kjenner seg pushet til siden. 

[RockyRose]

Vår var rett under 2 år når vi fekk andremann. Minst i storfamilien, aldri vore utan foreldra bortsett frå bhg, følsom og litt var. Så vi var veldig spent på korleis han takla det.

Snakka mykje med han om babyen, snakka om "namnet" til babyen før fødsel. Inkluderte han frå første stund. "Vil du holde, kan du hente den til babyen, sjå no smiler babyen til deg, du er flink storebror, babyen er heldig som har deg". Når storebror kjem frå bhg tek pappaen babyen mest og eg storebror, så han får tid med meg. Viktig å "legge ned" babyen litt så storebror får sjå at vi prioritera han óg. Lar han trille vogna, dei ligg på magen ilag feks. Dersom det blir fokus på babyen om ho smiler eller ler, så inkludera eg storebroren på kva babyen gjer. Heile tida! Aldri vist teikn til sjalusi 🥰

[AnonymBruker]

Blir du gravid, så brukt tid på å forberede henne før barnet er født. Kjøp bøker med gode bilder/illustrasjoner siden hun er liten, hvis du skulle bli gravid raskt. Kjenner dere kanskje noen med baby, besøk dem gjerne. Inkluder henne i stell av baby helt fra start og ellers pass på å få egentid med bare henne, mens dere foreldre bytter på å ha babyen. Særlig viktig kan det være at du som mamma gjør det, da det fort er du som er mest opptatt med baby (hvis du ammer). Prøv å venne baby til flaske også så far kan avlaste med mating ved behov. 

Dette går som regel helt fint, men det er ingenting unormalt med en reaksjon på å få søsken uansett hva man gjør for å forebygge. Det kan være hardt for den som er eldst, men så lenge man møter barnet på en god måte går det over det også. Jeg tror kanskje det viktigste er å inkludere og se eldste, det er f.eks fort gjort å bli irritert på eldste ved dårlig oppførsel når man samtidig har en baby som vræler, eller at eldste alltid må vente fordi baby skal ha ny bleie/mat/gråter. Man må forsøke sjonglere etter beste evne (baby kan vente med ny bleie den korte stunden det tar å hjelpe eldste med noe, f.eks. Ikke alltid be barnet vente). 

Anonymkode: 1132a...11c

[Gjest Chicchi]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Blir du gravid, så brukt tid på å forberede henne før barnet er født. Kjøp bøker med gode bilder/illustrasjoner siden hun er liten, hvis du skulle bli gravid raskt. Kjenner dere kanskje noen med baby, besøk dem gjerne. Inkluder henne i stell av baby helt fra start og ellers pass på å få egentid med bare henne, mens dere foreldre bytter på å ha babyen. Særlig viktig kan det være at du som mamma gjør det, da det fort er du som er mest opptatt med baby (hvis du ammer). Prøv å venne baby til flaske også så far kan avlaste med mating ved behov. 

Dette går som regel helt fint, men det er ingenting unormalt med en reaksjon på å få søsken uansett hva man gjør for å forebygge. Det kan være hardt for den som er eldst, men så lenge man møter barnet på en god måte går det over det også. Jeg tror kanskje det viktigste er å inkludere og se eldste, det er f.eks fort gjort å bli irritert på eldste ved dårlig oppførsel når man samtidig har en baby som vræler, eller at eldste alltid må vente fordi baby skal ha ny bleie/mat/gråter. Man må forsøke sjonglere etter beste evne (baby kan vente med ny bleie den korte stunden det tar å hjelpe eldste med noe, f.eks. Ikke alltid be barnet vente). 

Anonymkode: 1132a...11c

Veldig godt råd å ikke alltid la eldste vente. De føles sikkert veldig store når en baby kommer og da får man nok høyere forventninger til at de skal vente. Takk for fint svar, skal huske på det

[AnonymBruker]

Våre to år mellom. Aldri vært et problem. Eldste blir inkludert og er med på alt som skjer. Nå er de snart voksne og er bestevenner.

Anonymkode: 35a93...9be

[AnonymBruker]

Det går nok fint. Har gått fint med milliarder av søsken før i menneskets historie. Slapp av😊

Anonymkode: ef935...a09

[AnonymBruker]

Å sette av tid alene med bare den eldste jevnlig, tror jeg var det viktigste her. Samtidig opplevde jeg det som fint at babyen og storesøster var mye sammen. Vi fikk nr. to rett før landet stengte ned i 2020, dermed var det ikke noe barnehage, og alt var litt annerledes. Men det ble tydelig at selv om den eldste måtte dele oppmerksomheten fra oss foreldre, hadde hun fått et familiemedlem til å ha en relasjon til og få oppmerksomhet fra.

Å påpeke at babyen likte storesøster, smilte, syntes hun var morsom, beundret, sikkert hadde lyst til å klare det samme osv, tror jeg også var en god ting. Dette stemte også, det tok ikke så lang tid før babyen sprellet av glede når den eldste kom bort til henne.

En vet aldri hvordan søskenrelasjonen vil bli. Men uansett er det en relasjon en kan lære mye i. Og å få lære seg å håndtere sjalusi og andre vonde følelser som kan komme sammen med å bli storesøsken, med støtte fra trygge foreldre i trygge omgivelser, tenker jeg kan være en styrke.  

Anonymkode: 31adf...046

[Plutselig_gravid]

Hadde tre tette små og en litt større. For oss var det viktig at jeg ikke ble helt låst til baby, og at pappa kunne gjøre det samme som meg fra "dag 1". Baby ble derfor introdusert for flaske (med morsmelk) rimelig kjapt etter fødsel. Da kunne jeg bli med eldste på kamp, jeg kunne lese på sengekanten med 2 åringen uten babyforstyrrelser osv. Om det er derfor vi ikke har hatt noe sjalusi vet jeg ikke, men så deilig det har vært å kunne fortelle ungene innimellom at "klart mamma kan være med" i stedet for "du vet mamma ikke kan pga baby, så det må pappa gjøre".

 

 

[AnonymBruker]

Vår eldste var også en high-need-baby, og har alltid hatt ekstremt behov for nærhet og oppmerksomhet. Sliiiitsomt.. 

Men: det er bare bra for ham å ikke få oppmerksomhet hele tiden. Barn trenger å lære seg å være litt selvstendige. De trenger å lære seg å leke selvstendig. Dette sa både helsesykepleiere, jordmor, psykologen jeg snakket med etc. 

Og så er dere jo to foreldre. Det går an å dele seg. Den ene kan være med eldsten, mens den andre er med minsten. 

Så går det i tillegg an å inkludere storesøsken så mye som mulig. Barnet deres kommer til å være over to år når nestemann kommer. Da kan hun fint hjelpe til å skifte bleie (finne klut, finne bleie, legge frem klær), osv. Hun kan sitte ved siden av deg og lese bok mens du ammer. 

Bæresele er gull, så kan du ha babyen med mens du samtidig leker med eldstemann. 

Nå er mine 2 og 5, og jeg synes fremdeles det er vanskelig når begge to vil ha meg, og jeg ikke kan være med begge samtidig - som at storebror vil lese bok i sofaen, mens lillebror vil ha meg til å bygge på legosettet som er utover hele rommet hans. Men sånn er det bare. 

Og sånn er det jo i bhg også! Der får de overhodet ikke oppmerksomhet hele tiden. 

Anonymkode: 62670...a4d

[AnonymBruker]

Barn skal selvfølgelig ikke overlates til seg selv når et nytt barn kommer, men det er faktisk nyttig å lære seg at man må dele. Dele på leker, dele på oppmerksomhet, man kan ikke være i sentrum hele tiden selv.

Anonymkode: cb051...01f