Sosialt på jobben?

[AnonymBruker]

Regner du jobben som en del av ditt sosiale liv?  Hvis man kun prater jobb, blir det da sosialt syns du? Jeg er ensom men for meg må prat på jobb gå litt mer privat og ikke bare jobbsnakk om jeg skal ha glede av det.  MÅ man snakke kun jobb på pauserommet? 

Hva tenker du? 

Anonymkode: 17625...b31

[DrueSmoothie]

Vi snakker mye sosialt på jobb, både i lunsjpausen og i gangene. Enten det går i ferier, fotballkampen i går eller den nye bilen til en kollega. For ikke å snakke om dersom noen har fått snappet opp at noen har blitt single eller er på dateren 😅

Så i min verden er jobb så absolutt sosialt Vi har også en del sosialt utenom jobb som de fleste prioriterer å være med på

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke fordra sosialt prat på jobben. Jeg driter i bilen eller båten din. Ikke plag meg med dine kjedelige liveoppdateringer. Hold det for deg selv! 

Anonymkode: ae7b0...b8b

[AnonymBruker]

Jeg har ikke behov for å prate sosiale ting på jobb, og pleier å delta på arrangementer veldig kort tid før jeg trekker meg tilbake. Jeg er veldig oppgitt over at vi på min jobb nå må inn der mange ganger i uka, uten at det gis noen konkret grunn annet enn svada ala "vi har behov for å se hverandre", "det er fint med den lille praten over bordet" eller "vi jobber fint sammen når vi sees". Blah. Kontorjobb som kun er på nett, trenger ikke se folk. 

Anonymkode: b1a25...c7d

[AnonymBruker]

Jeg kan snakke om det meste, men ikke behov for på dele så mye av mitt private liv. Men hører gjerne på andre.

En kollega er jo ikke et menneske du velger selv, men noen du må forholde deg til på jobb. Det gå fint for min del.

Anonymkode: fd2bd...10e

[AnonymBruker]

Det er ingen regler for hva man skal/ikke skal snakke om på jobben. Det er selvsagt uskrevne regler, som alle andre steder, at man ikke skal over-share, være varsom med politikk og religion, osv. 

Jeg trives også best når det er litt privat prat, og ikke bare jobb-prat

Men det kommer an på tonen. 

Er det tull og tøys og latter, fungerer jobb-prat som sosialt for meg. Det å le sammen med andre, selv om det er om en jobb-ting, er like godt for meg som å le av en ikke-jobb-ting. 

Det kan også bli FOR mye privat. Fryktelig lite interessert i å høre detaljert om de andre sine unger.. (ja, jeg har småbarn selv).

Anonymkode: 623cb...98d

[anon01]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Regner du jobben som en del av ditt sosiale liv?  Hvis man kun prater jobb, blir det da sosialt syns du? Jeg er ensom men for meg må prat på jobb gå litt mer privat og ikke bare jobbsnakk om jeg skal ha glede av det.  MÅ man snakke kun jobb på pauserommet? 

Hva tenker du? 

Anonymkode: 17625...b31

Jobben ER min sosiale arena, og her er det en god blanding av privat- og jobbprat med nærmeste kollegaer og min nærmeste leder

Det er selvsagt ikke absolutt alle i firmaet man snakker om privatlivet med 

Jeg personlig mener at man trives bedre på jobb, om man kjenner sine nærmeste kollegaer litt privat og. Altså er det ett familieliv, noen spesielle interesser eller hobbyer, hvor i området sånn cirka de bor, og det å åpne seg om sine "vondter" er også greit, for da vet man at "åja, Ola går igjennom en skilsmisse for tiden, og derfor er han litt preget på jobb, men veldig glad om du slår av en prat ved kaffemaskinen" 

[Phoenix Heart]

Jobb er en av mine sosiale arenaer, jeg er ikke like sosial med alle, noen prater jeg kun jobb med, mens andre både jobb og privat. Har også kontakt med et par stykker på fritiden.

Endret 28. april 2023 av Athena Freyja

[AnonymBruker]

Tja, jo, der er da sosialt. Er noen kollegaer jeg liker å prate med om alt og ingenting, men ikke alle. Deltar ikke på sosiale ting utenom jobb, fordi jeg bor så langt unna.

Anonymkode: 4e06a...8d0

[Goodtimes]

Bortsett fra min kjære, så er det nesten bare de på jobben jeg har kontakt med (altså, i arbeidstiden) 

Jeg hadde noe mer sosialt utenfor jobb før, men bestevenninna mi og bestekompisen min fant plutselig tonen, og etter dette har jeg knapt hørt fra de eller de har aldri tid til meg. (så da blir det eneste sosiale utenfor familie de på jobb) 

[AnonymBruker]

Jeg regner absolutt med jobben som en del av mitt sosiale liv. Jeg trives veldig godt på min arbeidplass, liker både sjefen min og kollegaene. Det er kjempebra miljø. 

Noen av kollegaene er også venner som jeg omgås med privat. Noen kjente jeg før jeg begynte å jobbe her, andre har jeg blitt kjent med på jobb. 

Dessuten gjør vi masse sosialt; felles turer, felles trening, lønningspils og fest noen ganger i året. Noen ganger bare vi, andre ganger med partner. 

Jeg har jo lest at en del på KG mener at man ikke skal ha noe privat kontakt med kollegaer overhode, knapt nok hilse på dem 😂

Jeg er så i inderlig glad for at jeg har en jobb og kollegaer jeg trives med!

Anonymkode: 983fc...d5b

[Blåjojo]

Jobb er absolutt en sosial arena, men kollegaer er kanskje ikke de du bør vrenge sjela di til. 
 

Hadde en kollega som mente at man kun burde snakke jobb i arbeidstiden. Men jeg tenker at det er mye godt psykososialt miljøarbeid i å kunne snakke om andre ting. 
 

Kanskje har du en kollega som sliter med noe, og som av en eller annen grunn får tillit til deg og tør å åpne seg om personlige ting. Da er det dumt å ha en formening om at det kun er tillatt med jobb-prat. 
Jeg tror man sparer samfunnet for millioner i året på sykemeldinger med psykiske årsaker om man kan være litt mer personlig på jobb.

Har selv funnet min bestevenninne på jobb. 

[AnonymBruker]

Blåjojo skrev (16 timer siden):

Jobb er absolutt en sosial arena, men kollegaer er kanskje ikke de du bør vrenge sjela di til. 
 

Hadde en kollega som mente at man kun burde snakke jobb i arbeidstiden. Men jeg tenker at det er mye godt psykososialt miljøarbeid i å kunne snakke om andre ting. 
 

Kanskje har du en kollega som sliter med noe, og som av en eller annen grunn får tillit til deg og tør å åpne seg om personlige ting. Da er det dumt å ha en formening om at det kun er tillatt med jobb-prat. 
Jeg tror man sparer samfunnet for millioner i året på sykemeldinger med psykiske årsaker om man kan være litt mer personlig på jobb.

Har selv funnet min bestevenninne på jobb. 

Man kan snakke om mye ja, men tenke seg litt om  For det kan lett brukes MOT deg senere, for mennesker er laget slik at de bruker ting mot deg om de kan.

Så må jo folk bestemme selv hva de vil dele av livet sitt på jobb, du kan jo ikke kreve at noen skal dele privatlivet sitt til deg som kollega. La folk bestemme selv  Er jo null problem.

Anonymkode: fd2bd...10e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg regner absolutt med jobben som en del av mitt sosiale liv. Jeg trives veldig godt på min arbeidplass, liker både sjefen min og kollegaene. Det er kjempebra miljø. 

Noen av kollegaene er også venner som jeg omgås med privat. Noen kjente jeg før jeg begynte å jobbe her, andre har jeg blitt kjent med på jobb. 

Dessuten gjør vi masse sosialt; felles turer, felles trening, lønningspils og fest noen ganger i året. Noen ganger bare vi, andre ganger med partner. 

Jeg har jo lest at en del på KG mener at man ikke skal ha noe privat kontakt med kollegaer overhode, knapt nok hilse på dem 😂

Jeg er så i inderlig glad for at jeg har en jobb og kollegaer jeg trives med!

Anonymkode: 983fc...d5b

Mange som trives godt på jobb uten å delta på ting som du nevner, viktig å forstå det. Det handler mer om balanse i livet for min del, variasjonen. Derfor er arbeidstiden jobben for min del  

Anonymkode: fd2bd...10e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.4.2023 den 12.10):

Jeg kan ikke fordra sosialt prat på jobben. Jeg driter i bilen eller båten din. Ikke plag meg med dine kjedelige liveoppdateringer. Hold det for deg selv! 

Anonymkode: ae7b0...b8b

Huff for en kjedelig person du er! 
Vi har både humor, sosiale samtaler samtidig som vi jobber seriøst! Hadde aldri giddet å sittet sur og gretten på jobb 40 timer i uka år ut og år inn med kollegaer som av prinsipp ikke vil snakke med andre kollegaer! Av alle de ca 200 personene på min arbeidsplass, er det ingen som er asosiale, selv om noen er mer sosial enn andre. Også synes jeg det er interessant å høre om andre jeg kjenner sitt liv, og forteller litt om mitt. Får ideer og input på ting jeg ikke hadde tenkt på selv, f.eks. 

Anonymkode: 4b193...855

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Mange som trives godt på jobb uten å delta på ting som du nevner, viktig å forstå det. Det handler mer om balanse i livet for min del, variasjonen. Derfor er arbeidstiden jobben for min del  

Anonymkode: fd2bd...10e

Forskjell på å ikke være med på alt, og å sitte der som en sur og lukket kollega i lunsjen, og man er livredd for å spørre/si om noe feil som er over streken for den introverte personen som bare gjør livet ubehagelig for andre kollegaer, gjerne en som er ny som prøver å starte en samtale, og blir møtt med «jeg er på jobb for å jobbe, ikke for å fortelle om meg selv». 

Anonymkode: 4b193...855

[AnonymBruker]

I et kollegiet på ca. 50 betrakter jeg vel 3-4 som jobb-venner, og får utbytte av å prate med kanskje 10 om utenom-jobb tema.

Gidder ikke å være med på tilstelninger som julebord, sommerfester og lønningspils.

Anonymkode: 706ec...dc6

[Curiousine]

AnonymBruker skrev (På 27.4.2023 den 11.59):

Regner du jobben som en del av ditt sosiale liv?  Hvis man kun prater jobb, blir det da sosialt syns du? Jeg er ensom men for meg må prat på jobb gå litt mer privat og ikke bare jobbsnakk om jeg skal ha glede av det.  MÅ man snakke kun jobb på pauserommet? 

Hva tenker du? 

Anonymkode: 17625...b31

Vi snakker om mye forskjellig i lunsjen. Vi snakker også om mye forskjellig både på julebord, sommerfester osv so vi har ilag på jobb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Forskjell på å ikke være med på alt, og å sitte der som en sur og lukket kollega i lunsjen, og man er livredd for å spørre/si om noe feil som er over streken for den introverte personen som bare gjør livet ubehagelig for andre kollegaer, gjerne en som er ny som prøver å starte en samtale, og blir møtt med «jeg er på jobb for å jobbe, ikke for å fortelle om meg selv». 

Anonymkode: 4b193...855

Man trenger ikke være sur og lukket. Du høres utrolig negativ ut som person.

Er lov å spørre om hva du vil, men du kan ikke forvente å få svar på alt du vil  Høres ut som du mangler litt sosiale antenner og evner. Har man dette forstår man hva man ikke skal spørre om  

Du må også tåle et svar som "det ønsker jeg ikke å svare på"  Alle har sine egne grenser i livet, dette må du respektere.

Anonymkode: fd2bd...10e

[Apekatten]

På jobben min er det en god blanding av jobbprat og privatprat. Flere av de på jobben har blitt en del av mine nærmeste venner, som jeg også møter på fritiden. Jeg føler jeg får dekt store deler av mitt sosiale behov på jobb, spørs hvem som er på jobb selvfølgelig.