Når vi bare peker på hverandre

[AnonymBruker]

Ting går litt trått hjemme om dagen. Vært med mannen i 11 år, har 2 barn på 7 og 3 år. 
 

Mannen er misfornøyd med at vi valgte å flytte, og det er generelt mye misnøyd rundt det. Jeg føler jeg bærer mye på mine skuldre for å prøve at vi har det så bra som mulig, tenke positivt og jobbe for å trives mer her vi er. Føler jeg er den eneste som jobber for det mtp. det praktiske ihvertfall, og jeg jobber ofte i motvind.

Jeg har iblandt lyst til å bare gi opp og bli i sengen, stikke av eller fyre opp, men har ikke gjort noen av delene enda. Mannen sover dårlig og jeg opplever han som hissig i situasjoner hvor det er helt unødvendig. Når jeg sier ifra om det så blir det pekt på at det var jeg som startet å være hissig. Det opplever jeg ofte, at han mener den dårlige stemningen stammer fra meg, og jeg er så utrolig uenig, så da klarer jeg ikke å la det gå og si at jeg skal jobbe med det, eller «ja det var min feil». Jeg føler dette er noe jeg sier ofte nå om dagen om det er en minste følelse i meg om at jeg kanskje kunne håndtert noe bedre, så da sier jeg det for at vi skal la det gå og komme oss videre, men her klarer jeg bare ikke si det, for det er 100% han som er hissig og overdriver, mener jeg. Men da blir vi stående på stedet hvil fordi jeg da er «umulig å snakke med» og han har det så fælt fordi jeg gjør stemningen hjemme så dårlig. 
 

Hva gjør man i en sånn situasjon? Det er ikke første gang vi er uenige om hvem som har gått rundt og vært sur og hissig eller lignende. 

Anonymkode: b9f68...e3d

[Fru Uperfekt]

Mekling