Hvor lenge venter jeg?

[Sidekick2023]

Hei! Jeg trenger hjelp.

Først vil jeg gjerne be om at det etiske og utroskap ikke blir diskutert, det har jeg allerede slått meg til ro med.

 

Nå har det seg slik at jeg møtte en mann i november 2021. Vi ble fort betatt av hverandre og ikke lenge etter forelsket. 
Vi var begge i hver vårt forhold (ja, vi er grusomme mennesker). Mitt forhold var allerede dødt og jeg ville ut. 
6mnd etter at vi ble forelsket var jeg ute av mitt forhold, og ikke lenge etter det så flyttet jeg for meg selv. Det tok noen runder med terapi osv og salg/ nytt kjøp av leilighet.
 

Han har kommet opp med unnskyldninger hele 2022 for å unngå å starte på prosessen. Den startet endelig  i år. Nå er vi snart i mai og de er ikke i mål enda. 
Forholdet deres er også dødt, i tillegg så er det psykisk og fysisk mishandling fra hennes side, noe som gjør meg sikkelig forbannet. «Men hun er dame, og da er det ikke like ille»

Det er 17mnd siden vi møttes, 12mnd siden vi ble forelsket, 7mnd siden jeg ble singel, 6mnd siden jeg flyttet for meg selv. 

Han anslår at de er ferdige og har flyttet fra hverandre innen 2-3mnd.

Hvor lenge burde jeg gi han? 
Han vet at jeg har ventet lenge nok og at jeg er på vei ut døren. Gir jeg han 2-3mnd til av livet mitt? Er jeg fullstendig urimelig? Jeg har ikke barn, så det blir umulig for meg å vurdere den biten.

Forholdet vårt, når vi er sammen, er perfekt. Vi vil de samme tingene og har de samme ønskene. Vi har allerede bestemt at vi skal gifte oss, vi reiser på turer og ferier sammen, han er hos meg flere ganger i uken, vi snakker på telefon, melding, snap fra morgen til kveld. Det er egentlig et vanlig forhold, bare at han sover i samme hus som  henne på natten. Et dobbeltliv om du vil.

For å få tiden til å gå, har jeg informert han om at jeg har begynt å date andre. Men det er jo bare et tidsfordriv for det er kun han jeg vil ha. Jeg leter ubevisst etter feil hos de jeg dater og har gjort hele greien til en lek. 
 

Jeg er så skuffet over meg selv, for jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle være «hun andre», hun som ventet forgjeves. 
 

Ekstra info: Jeg har ikke barn og vil heller ikke ha, han har barn.

Send Help!

[AnonymBruker]

Du har jo ventet lenge på han allerede. Her hadde jeg sluttet å vært elskerinna, fått selvrespekt og sagt at han fikk ta kontakt når han hadde skilsmissepapirer å vise til og se hvor du var i livet da. Ikke vent i mellomtiden og ikke svar på meldinger uten bevis på skillsmisse. Akuratt nå får han i pose og sekk og da er det ikke rart han drøyer når han har det som plommen i egget. 

Hadde heller ikke kjøpt historien om slem kone, det er høyst sannsynlig noe han bare sier for å få sympati fra deg og prøve å rettferdiggjør utroskapet ovenfor seg selv og deg. 

Anonymkode: 1d315...df0

[Sidekick2023]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du har jo ventet lenge på han allerede. Her hadde jeg sluttet å vært elskerinna, fått selvrespekt og sagt at han fikk ta kontakt når han hadde skilsmissepapirer å vise til og se hvor du var i livet da. Ikke vent i mellomtiden og ikke svar på meldinger uten bevis på skillsmisse. Akuratt nå får han i pose og sekk og da er det ikke rart han drøyer når han har det som plommen i egget. 

Hadde heller ikke kjøpt historien om slem kone, det er høyst sannsynlig noe han bare sier for å få sympati fra deg og prøve å rettferdiggjør utroskapet ovenfor seg selv og deg. 

Anonymkode: 1d315...df0

Jeg har både sett meldingene hun sender og skadene hun har påført han. Har til og med vært med på legevakten. Så nei, det er ikke for å få sympati.

 

[AnonymBruker]

Sidekick2023 skrev (8 minutter siden):

Jeg har både sett meldingene hun sender og skadene hun har påført han. Har til og med vært med på legevakten. Så nei, det er ikke for å få sympati.

 

Ok, det er ikke så relevant for spørsmålet ditt og svaret mitt egentlig. Du har ingen garanti på at han faktisk bryter eller at han er klar for en ny forpliktelse når han kommer seg ut. 

Lev ditt liv og ikke sitt på gjerdet noe mer er mitt råd

Anonymkode: 1d315...df0

[AnonymBruker]

Sidekick2023 skrev (5 timer siden):

Hei! Jeg trenger hjelp.

Først vil jeg gjerne be om at det etiske og utroskap ikke blir diskutert, det har jeg allerede slått meg til ro med.

 

Nå har det seg slik at jeg møtte en mann i november 2021. Vi ble fort betatt av hverandre og ikke lenge etter forelsket. 
Vi var begge i hver vårt forhold (ja, vi er grusomme mennesker). Mitt forhold var allerede dødt og jeg ville ut. 
6mnd etter at vi ble forelsket var jeg ute av mitt forhold, og ikke lenge etter det så flyttet jeg for meg selv. Det tok noen runder med terapi osv og salg/ nytt kjøp av leilighet.
 

Han har kommet opp med unnskyldninger hele 2022 for å unngå å starte på prosessen. Den startet endelig  i år. Nå er vi snart i mai og de er ikke i mål enda. 
Forholdet deres er også dødt, i tillegg så er det psykisk og fysisk mishandling fra hennes side, noe som gjør meg sikkelig forbannet. «Men hun er dame, og da er det ikke like ille»

Det er 17mnd siden vi møttes, 12mnd siden vi ble forelsket, 7mnd siden jeg ble singel, 6mnd siden jeg flyttet for meg selv. 

Han anslår at de er ferdige og har flyttet fra hverandre innen 2-3mnd.

Hvor lenge burde jeg gi han? 
Han vet at jeg har ventet lenge nok og at jeg er på vei ut døren. Gir jeg han 2-3mnd til av livet mitt? Er jeg fullstendig urimelig? Jeg har ikke barn, så det blir umulig for meg å vurdere den biten.

Forholdet vårt, når vi er sammen, er perfekt. Vi vil de samme tingene og har de samme ønskene. Vi har allerede bestemt at vi skal gifte oss, vi reiser på turer og ferier sammen, han er hos meg flere ganger i uken, vi snakker på telefon, melding, snap fra morgen til kveld. Det er egentlig et vanlig forhold, bare at han sover i samme hus som  henne på natten. Et dobbeltliv om du vil.

For å få tiden til å gå, har jeg informert han om at jeg har begynt å date andre. Men det er jo bare et tidsfordriv for det er kun han jeg vil ha. Jeg leter ubevisst etter feil hos de jeg dater og har gjort hele greien til en lek. 
 

Jeg er så skuffet over meg selv, for jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle være «hun andre», hun som ventet forgjeves. 
 

Ekstra info: Jeg har ikke barn og vil heller ikke ha, han har barn.

Send Help!

Jeg tenkte å si til barna er voksne jeg 😅 hva vil du egentlig,  går gikk jo fra kona og alt. Det tar tid

Anonymkode: df249...c80

[AnonymBruker]

Du tar grundig feil hvis du tror at dette er «et vanlig forhold, bare at han sover i samme hus som kona». Du vet ingenting om hvordan hverdagen blir, med barn og vanskelig eks. Og alt det som følger med av stress, klesvask, middager, kjøring og hentings osv. Når du aldri har levd med barn så kan det bli et stort sjokk. Det er en grunn til at slike forhold som deres veldig ofte ryker når hverdagen setter inn. Hvor gamle er barna? Hvis de ikke er voksne så må du regne med at denne «slemme damen» blir en veldig stor del av ditt liv også. Er du klar for det?

Er du helt sikker på at prosessen er i gang? Og hvor lenge tror du han må bo for seg selv etter at det blir slutt? Og før han introduserer deg, og så igjen før dere flytter sammen? Ikke sikkert du blir tatt i mot med åpne armer av barn og eks og hans familie. Plutselig forsnakker noen seg og folk forstår at dere har vært sammen lenge før det ble slutt.

Lykke til, men du virker litt naiv hvis du tror at alt blir bra bare han blir skilt.

Anonymkode: 909e4...551

[AnonymBruker]

Sidekick2023 skrev (5 timer siden):

Jeg har både sett meldingene hun sender og skadene hun har påført han. Har til og med vært med på legevakten. Så nei, det er ikke for å få sympati.

 

I såfall må det gjøres slik at når det er slutt så  må han flytte for seg selv, bli singel fra deg, oppsøke terapi og få orden på seg selv. Ellers vil traumereaksjoner og konsekvenser av hennes mishandling renne ut på deg i deres forhold. Det er når det blir rolig og trygt at det smeller for ofre for overgrep og vold.

Jeg har vært et, har vært i terapi grupper med folk. Noen ganger går det, men regelen er at man kan ikke være i et forhold når man skal reparere skadene etter et, uten å påføre det nye mer.

Jeg skjønner at du vil bare beskytte og passe på ham, ta vare på ham,  men her er stor sjanse for at han har tatt skade av denne mishandlingen som han bør fikse i først. Vær obs på det. 

Anonymkode: 99cba...db8

[Vera]

Du sier at du ikke har barn, og ikke vil ha barn. 
 

Hvordan vil du takle en hverdag med barn?

[AnonymBruker]

Nå er det så nære, ikke gi opp nå! Er i samme situasjon, bare motsatt. Jeg er den som er på vei ut. Og ting tar grusomt lang tid når man har barn. Hadde det bare vært han og meg, hadde vi være over for lengst, men med barn… Så mitt råd. Smør deg med tålmodighet og vent, han kommer.

Anonymkode: cf6ef...473

[AnonymBruker]

Hva er det som tar tid? Husoppgjør? Skal han flytte? Eller hun? Jeg ventet på min i tre år, han gikk aldri, de bor sammen fremdeles. Ikke sluk alt han sier.

Anonymkode: 54727...2f6

[AnonymBruker]

Han sier at de er ferdige. Kan han vise meldinger mellom dem som bekrefter at også hun synes forholdet er ferdig?

Siden han har barn og du ikke ønsker det, så bør dere ikke flytte sammen før ungene flytter ut. Men det skjønner du jo sikkert selv.

Anonymkode: a57da...e3a

[AnonymBruker]

Ps. Nye dama til eksen min ble også fortalt at han var singel da de ble sammen... Stemte overhodet ikke, og selv om han fikk sex hos henne, så forlangte han samtidig sex minst annenhver dag hjemme, ellers ble det silent treatment! Det var hun som fortalte meg det. Han sa selvsagt til meg at hun lyger. Han sier sikkert det samme til henne om meg 🙄 Gikk straks til legen og sjekket meg for seksuelt overførbare sykdommer.

Det finnes faktisk utro folk som i tillegg lyger! 👍 Tro det eller ei!

Anonymkode: a57da...e3a

[Andro]

Jeg har ingen store etiske betenkeligheter med å involvere seg i noen som er opptatt, men det kan aldri være med noe håp om at de skal forlate partneren. Enda mindre med noe press om at de skal bryte ut.

Dersom du er elskerinnen hans så er det den rollen du har, og det er den du skal vurdere om du vil leve i.

Leter du etter en kjæreste du kan vise fram til resten av verden så er ikke en som er opptatt den rette. Det er både frekt og tåpelig å forvente at han skal bli det.

Synes også at det er veldig rart at du går etter en med barn, når du ikke vil ha barn. Går man inn i et forhold til en med barn, så aksepterer du også å være i et forhold der barna alltid går først for ham. I alle fall om han er noe til kar, så setter han alltid barnas behov foran sine, dine og sin kones.

[AnonymBruker]

Når jeg leser en gang til hva du har skrevet, TS, så synes jeg det virker som om du blir manipulert av denne typen. Han blir mishandlet fysisk og psykisk, viser fram meldinger og skader, men tør å være utro og bruker årevis på å komme seg ut? Dere har allerede bestemt at dere skal gifte dere, men uten at han er separert en gang og uten at dere har bodd sammen eller at du har truffet barna? Virker litt som han snakker deg etter munnen. Hvis de har bestemt seg for å skilles, så er det vel bare for ham å flytte ut?

Har du kanskje et litt ureflektert forhold til til det hele, til hvordan det blir å leve med en traumatisert mann som har et mildt sagt turbulent forhold til barnas mor?

Anonymkode: 909e4...551

[AnonymBruker]

Når en gar kommet til det punktet at en må begynne å mase så er løpet kjørt. 
Trekk deg unna uten noe mere diskusjon og se hva som skjer. 
En elskerinne som må fotfølge mannen i håp om det skal bli fremskritt har en tapt sak spør du meg.. 

Anonymkode: b1d5b...1a5

[AnonymBruker]

Du er med på å FORLENGE ekteskapet hans. Han holder ut hjemme siden han kan få trøst hos deg. 

Vil du ha ham må du bryte kontakten til han har flytta ut.

 

PS -ungene hans kommer til å å hate deg om de får vite at det er "din skyld" mamma og pappa ble skilt.

Anonymkode: 0ab73...5b5

[AnonymBruker]

Du har allerede gitt han ett år, så 2-3 måneder ekstra gjør vel ikke så mye... 

Håper du også er forberedte på at du innleder forhold med noen som  synes det er helt greit være i ett forhold og avtale giftemål med noen andre. 
Du vet jo veldig veldig godt nå at du kan innlede forhold med han, og han ikke har noen som helst problemer med å ha en annen dame på si over mer enn ett år, og avtale giftemål med henne. 
På samme måte som du kan sitte flere ganger i uka å avtale giftemålet med han, mens du i tillegg sier høyt at du også dater andre... 

Anonymkode: f6886...96e

[Sidekick2023]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du tar grundig feil hvis du tror at dette er «et vanlig forhold, bare at han sover i samme hus som kona». Du vet ingenting om hvordan hverdagen blir, med barn og vanskelig eks. Og alt det som følger med av stress, klesvask, middager, kjøring og hentings osv. Når du aldri har levd med barn så kan det bli et stort sjokk. Det er en grunn til at slike forhold som deres veldig ofte ryker når hverdagen setter inn. Hvor gamle er barna? Hvis de ikke er voksne så må du regne med at denne «slemme damen» blir en veldig stor del av ditt liv også. Er du klar for det?

Er du helt sikker på at prosessen er i gang? Og hvor lenge tror du han må bo for seg selv etter at det blir slutt? Og før han introduserer deg, og så igjen før dere flytter sammen? Ikke sikkert du blir tatt i mot med åpne armer av barn og eks og hans familie. Plutselig forsnakker noen seg og folk forstår at dere har vært sammen lenge før det ble slutt.

Lykke til, men du virker litt naiv hvis du tror at alt blir bra bare han blir skilt.

Anonymkode: 909e4...551

Hverdagen er jeg ikke bekymret for. Jeg har allerede møtt barna og vi har blitt glad i hverandre. De er 4 og 6 og helt nydelige. Vi bor i samme by så det er begrenset hvor kaotisk logistikken kan bli. «Ekstra» vask, rydding og mat er virkelig ikke et problem.

Jeg har kanskje ikke levd med egne barn, men måtte ta vare på to småsøsken når jeg var 18-19. Foreldrene våre var håpløse og det er grunnen for at jeg heller vil ta vare på andre sine barn og ikke få egne. 
 

Slemme skremmer ikke meg, kill them with kindness. Og klart hun har lov å være sint og bitter for at han kommer slepende med meg. Det forventer jeg.
 

jeg er ikke sikker på at prosessen er i gang. Det har jeg bare hans ord for. Han må nok vente minst 6mnd før han kan begynne å date noen og ytterligere 6mnd før vi kan flytte sammen. 

[AnonymBruker]

Her var det mye rare svar, ts. Som skrevet lenger opp, jeg er i samme situasjon som mannen du dater. Det ER vanskelig å gå ut av et forhold, spesielt med barn. Det TAR tid, spesielt hvis han skjuler deg for kona si. Da må man ha en legitim grunn, og ikke bare bryte for ingenting. Han må vise at han har prøvd alt, for barnas skyld, ellers vil alle rundt han miste respekten. Og da går tida, da. Hold ut, hvis han er som meg, lengter han etter «deg» hver dag.

Anonymkode: cf6ef...473

[AnonymBruker]

Sidekick2023 skrev (1 minutt siden):

Hverdagen er jeg ikke bekymret for. Jeg har allerede møtt barna og vi har blitt glad i hverandre. De er 4 og 6 og helt nydelige. Vi bor i samme by så det er begrenset hvor kaotisk logistikken kan bli. «Ekstra» vask, rydding og mat er virkelig ikke et problem.

Jeg har kanskje ikke levd med egne barn, men måtte ta vare på to småsøsken når jeg var 18-19. Foreldrene våre var håpløse og det er grunnen for at jeg heller vil ta vare på andre sine barn og ikke få egne. 
 

Slemme skremmer ikke meg, kill them with kindness. Og klart hun har lov å være sint og bitter for at han kommer slepende med meg. Det forventer jeg.
 

jeg er ikke sikker på at prosessen er i gang. Det har jeg bare hans ord for. Han må nok vente minst 6mnd før han kan begynne å date noen og ytterligere 6mnd før vi kan flytte sammen. 

Hvorfor på død og liv flytte sammen? Vent noen år, du blir sammen med hans x samtidig. Hun kommer til å gjøre livet ditt surt i mange år frem. Din tilsynelatende nye kjærest, kommer til å adlyde sin x, pga, hun kommer til å bruke barna som våpen. 

Anonymkode: 54727...2f6