Faren min holder meg utenfor arv.

[AnonymBruker]

Bestemoren min gikk nettopp bort og det er utrolig trist for hele familien naturligvis

Jeg var veldig nær henne hele livet da jeg lenge var det eneste barnebarnet hennes. Faren min giftet seg på ny og fikk søsteren min som er 30 år yngre enn meg. Jeg har egne barn og. 

Jeg vet at faren min er den som arver henne (han er enebarn), men jeg vet at han kommer til å gi smykker og sånn til sin kone og min søster som bare er 6 år... Parfymer osv også. Han ble sur på datteren min som i dag spurte om kanskje hun også kunne arve noen neglelakker o.l. datteren min er eldre enn min søster og har også vært veldig nær min bestemor.

Det er ikke selve verdien av det som er viktigst, men det er noen ting jeg har minner fra , fra jeg selv var liten. Ting bestemoren min har fått fra oldemoren min som jeg var enda nærmere, som min fars nye kone og datter ikke en gang har møtt. Men jeg er ikke en gang invitert til å se gjennom tingene om jeg vil ha noe. Jeg synes det er trist. Faren min har generelt aldri unnet meg noe som helst og er bare opptatt av å tråkke meg ned.

Jeg til og med bodde hos bestemoren min både som barn og igjen som tenåring,  vi reiste på turer sammen osv. Etter at faren min giftet seg på nytt har han vært opptatt av å holde meg utenfor. Tror kona hans ønsker det og. Mine to eldste barn omgås de noe mer enn meg.

Hva hadde dere gjort her? Jeg prøver å minne meg på at det bare er ting uansett, men det kjennes veldig sårt...  Jeg synes det er urettferdig at jeg ikke skal bli sett på som en som også var viktig i min bestemors liv...

Skal sies at kona til faren min har stilt opp og hjulpet til med å pleie henne når hun var syk. Så jeg har respekt for det og synes så klart at hun også skal få noe igjen for det!  Jeg har jo fått mine egne barn og vært opptatt med babyer og sånn på min side, så jeg har ikke kunne stilt opp på samme måte, i tillegg til at jeg bodde lenger unna. Synes ikke jeg bør være helt utenfor nå for det ..

 

Anonymkode: 0f8d7...b3c

[AnonymBruker]

Er det ikke litt upassende å spør om å få arve ting fra noen som nettopp har gått bort? Kunne aldri falt meg inn.

Anonymkode: f05a4...282

[anon321]

Det er ikke noe å synes noe om. Om din bestemor hadde ønsket at du skulle motta noe, så ville det vært et testament. Når det ikke er det, så er det din far som arver og han fordeler arven etter egne ønsker.

Det kan være sårt og leit, men døden er det eneste vi vet at skal forekomme i livet, så derfor må man ta disse diskusjonene når mennesker lever og helst er frisk, ikke krangle om det i etterkant. 

[AnonymBruker]

Forstår at det er sårt. Har ikke vært i den situasjonen selv siden vi har klart å holde arveoppgjør redelig og fordelt jevnt mellom de som var interessert i å arve. Hva med å spørre pent om du kan få se gjennom tingene etter at faren din har plukket det de skal ha? Si det som det er, at du og barna gjerne vil arve noen småting som minner om henne. 

Anonymkode: e9437...9ff

[AnonymBruker]

Huff, så trist☹️ går det an å snakke med faren din? Si at du savner bestemor og at det finnes ting der som har stor affeksjonsverdi for deg?

Anonymkode: 9f7a2...4bc

[Brunello]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Er det ikke litt upassende å spør om å få arve ting fra noen som nettopp har gått bort? Kunne aldri falt meg inn.

Anonymkode: f05a4...282

Selvsagt er det ikke det. Når besteforeldre dør, er det helt naturlig at barnebarn er med å ser gjennom gjenstander og får det som betyr noe for de.

Ts situasjon er relativt vanlig der foreldre (som oftest fedre) får ny ektefelle og barn. De glemmer /gir faen i barna fra første ekteskap.

[AnonymBruker]

Jeg har det litt som deg i en lignende situasjon. 

Jeg har tatt konsekvensen og opprettet eget testament der jeg har spurt mine nærmeste om det er noe spesielt de vil ha etter meg. Jeg har tinglyst det også. 

Jeg vil ikke at noen skal sitte igjen med såre følelser når jeg er død. 

Og det tror jeg er det eneste du kan gjøre TS. Du får tenke slik at ditt savn etter din bestemor åpnet øynene dine for å ta vare på dine. Du kan også fortelle om henne og hedre hennes minne. Det er også en slags arv. Dårlig forklart men. 

 

Anonymkode: 0fcc8...b72

[AnonymBruker]

Ja, jeg skal spørre forsiktig. Jeg tror det faktisk finnes ett testament, men jeg vet ikke når det blir informert om...

Ts

Anonymkode: 0f8d7...b3c

[AnonymBruker]

Jeg er uenig med mange her. Da faren min døde så tok jeg og mine søsken, og deres barn, og gikk gjennom tingene hans sammen. Da gjorde vi det slik at vi søsken fordelte penger og økonomiske verdier oss imellom, men ting og eiendeler delte vi også med barnebarna fordi det var viktig for dem å ha noe etter bestefar. Det var en ren selvfølge at de ble inkludert.

Faren din er en piska feig idiot, det han gjør er utrolig feigt, det er først og fremst du og han, og din søster som først skal gå gjennom dette sammen. 

Anonymkode: 0a302...a7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er uenig med mange her. Da faren min døde så tok jeg og mine søsken, og deres barn, og gikk gjennom tingene hans sammen. Da gjorde vi det slik at vi søsken fordelte penger og økonomiske verdier oss imellom, men ting og eiendeler delte vi også med barnebarna fordi det var viktig for dem å ha noe etter bestefar. Det var en ren selvfølge at de ble inkludert.

Faren din er en piska feig idiot, det han gjør er utrolig feigt, det er først og fremst du og han, og din søster som først skal gå gjennom dette sammen. 

Anonymkode: 0a302...a7e

Det er det jeg føler og. Spesielt når jeg var så nær bestemoren min! Jeg var hos henne hver eneste ferie hele livet. Jeg er 36 år nå, hun er oldemoren til mine barn som også bodde sammen med henne i generasjonsbolig for noen år siden. Men siden søsteren min ble født så er det faren min sin kone og henne som betyr alt for han. Han har jo arverett men vil da la de to forsyne seg av alt av smykker og klær. 

Jeg synes det er trist at jeg ikke stilles på lik linje som dem, spesielt når jeg egentlig driter i verdien, jeg vil ha det som gir meg minner. 

Jeg har jo tross alt hatt henne i livet mitt mye lengre enn dem.

Anonymkode: 0f8d7...b3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er det jeg føler og. Spesielt når jeg var så nær bestemoren min! Jeg var hos henne hver eneste ferie hele livet. Jeg er 36 år nå, hun er oldemoren til mine barn som også bodde sammen med henne i generasjonsbolig for noen år siden. Men siden søsteren min ble født så er det faren min sin kone og henne som betyr alt for han. Han har jo arverett men vil da la de to forsyne seg av alt av smykker og klær. 

Jeg synes det er trist at jeg ikke stilles på lik linje som dem, spesielt når jeg egentlig driter i verdien, jeg vil ha det som gir meg minner. 

Jeg har jo tross alt hatt henne i livet mitt mye lengre enn dem.

Anonymkode: 0f8d7...b3c

Sender deg en klem, dette er idiotisk gjort av ham, det mener jeg. Den nye kona kunne fått sett på "restene", det dere andre ikke ville eller måtte ha, men dette er noe for din far og hans avkom. Og med tanke på din relasjon til henne, aller mest deg for å være ærlig. Og dette vet han innerst inne. Det er dårlig gjort. 

Anonymkode: 0a302...a7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er det ikke litt upassende å spør om å få arve ting fra noen som nettopp har gått bort? Kunne aldri falt meg inn.

Anonymkode: f05a4...282

Nei, jeg hadde et ønske om en ting etter min bestemor.  Så jeg spurte mamma høflig.  Om det var mulighet til å få den tingen om ingen andre hadde ønske om den. Kommer litt an på hvordan man spør, tenker jeg da. Å kreve er helt feil.

Når mor til min mann gikk bort. Fikk alle barna lov å lage en liste på ting de evnt kunne tenke seg.  Men med beskjed, om at de kun fikk om ingen andre skulle ha det.  Fin læring iht at man respekterer at arverere har første retten, og de kan få litt om det er rom for det. 

Ene barnet ble jo sinna for å ikke få være med i selve arveoppgjør, fordi hen bodde som nermeste nabo, og var der mye, og anså seg selv som arver på lik linje som onklene og tantene. (Barnet er voksen midt i 20årene) så vanskelig å få hen til å forstå at arv ikke handler om mengde kontakt.  Så hen kutta oss alle sammen ut etter det. Selv om hen fikk ganske mye.

Anonymkode: fc3d7...290

[AnonymBruker]

Det er jo barna som arver sine foreldre, ikke barnebarna. Så dersom din far er enebarn, går arven i sin helhet til ham, og det er opp til ham å fordele videre. Du arver jo heldigvis både din mor og din far.

Jeg forstår at det kan føles litt sårt at din bestemor ikke har prioritert å tilgodese deg med ting av affeksjonsverdi, men det er faktisk hun som ikke har gjort dette, ikke din far. Det er veldig lett å komme etter et dødsfall og snakke om ting som var viktig for en (jeg har selv slektninger som har gjort dette), og det fremstår litt feil. 

Anonymkode: 1301c...611