Venninne bruker meg som psykolog og nekter å oppsøke en proff som hun trenger!

[AnonymBruker]

Har en venninne med store psykiske problemer. Egentlig er hun mer en bekjent fra VGS men i voksen alder møtte vi på hverandre i samme nabolag og hun begynte å ringe meg og dukke opp på døren. Det var klaging fra første stund men jeg tenkte at hun kanskje bare hadde en vanskelig periode. Nå har det gått tre år, jeg har flyttet fra nabolaget men hun ringer meg ca annenhver dag og prater i TIMER! Kun om de samme problemene hver gang. 

Egentlig små problemer men jeg har skjønt at hun er mye sykere enn jeg trodde siden det er så vanskelig for henne å løse disse problemene.

Så gang på gang i tre år snakker hun i timesvis om de samme problemene. Hun trekker omtrent ikke pusten og sier jeg mere enn én setning selv så blir jeg avbrutt. Hun spør aldri hvordan det går med meg. Hun går på repeat og jeg har prøvd å hjelpe og det siste året ignorert de fleste av telefonene hennes men jeg får ikke fred. Jeg vil ikke bli uvenn men orker ikke være psykologen hennes lenger. Hva kan jeg si og gjøre når jeg allerede har sagt mange ganger at dette er ting hun må snakke med en psykolog om? 

En annen ting er at hun ble dumpet av mannen sin, blir utstøtt av kollegaer og andre venninner ignorerer også telefoner fra henne og jeg skjønner godt hvorfor, men så må jeg høre på klaging over det også og hun klarer ikke skjønne hvorfor selv. Jeg har prøvd å si pent i fra at hun ikke bør utlevere så mye til andre og prøve å ha det positivt med venner og kollegaer og hun sier ja at hun skal prøve det, men sliter tydeligvis så mye at det bare bobler over for henne og hun klarer ikke la vær å snakke om seg selv i et sekund... Hun har ingen andre sier hun men det er jo hun som skyver folk vekk 

Anonymkode: 0e9f9...692

[BobbySocks]

Slutt å ta telefonen. Legg på etter 10 min. Sett grenser for deg selv.

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (4 minutter siden):

Slutt å ta telefonen. Legg på etter 10 min. Sett grenser for deg selv.

Tro meg jeg prøver å runde av samtalen og si at jeg må legge på men så sier hun "Ja okei, ja vi kan jo snakkes senere. Det er bare at....." også fortsetter hun med en tragisk historie som jeg ikke bare kan kutte av (har gjort det noen ganger også) og fortsetter og fortsetter... 

Jeg svarer telefonen kun kanskje 1 av 10 ganger nå men når hun ringer annenhver dag så er det mer enn ofte nok for meg å snakke med hun noen ganger i måneden. Det har blitt sånn at jeg har telefonen mest på lydløs for å slippe henne... 

Men syns jo synd på henne og. Hun har det helt jævlig men skjønner ikke selv at hun er så psykisk syk som hun er, hun tror det er normalt pga oppvekst med manisk mor. Når jeg foreslår psykolog så finner hun en måte å si at "Nei hvis jeg bare blir kvitt det ene problemet der så blir det nok bedre" men problemet hennes er at absolutt alt er problemer for henne så det er ikke selve problemene som er problemer men hvordan hun er og tar det 

Anonymkode: 0e9f9...692

[AnonymBruker]

Uff måtte bare få en utblåsning. Blir så sliten og lei. Nå vil hun dra på ferie sammen og sier hun kan spandere når jeg avviste med å si at jeg ikke har råd. Hun skjønner ikke hvor utmattende hun er å forholde seg til 

Anonymkode: 0e9f9...692

[Elysian]

Du kommer nok ikke til å se en endring før du setter tydelige grenser. Du må kommunisere (selv om det kanskje er ubehagelig for deg) og si direkte at du ikke klarer mer. 

[AnonymBruker]

Det er jo litt galskap at du har latt dette holde på i 3 år? Du må nesten ta litt ansvar for denne situasjonen selv. Du kunne avsluttet denne relasjonen når som helst.

Anonymkode: bf83d...ecd

[kraftwerk]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Har en venninne med store psykiske problemer. Egentlig er hun mer en bekjent fra VGS men i voksen alder møtte vi på hverandre i samme nabolag og hun begynte å ringe meg og dukke opp på døren. Det var klaging fra første stund men jeg tenkte at hun kanskje bare hadde en vanskelig periode. Nå har det gått tre år, jeg har flyttet fra nabolaget men hun ringer meg ca annenhver dag og prater i TIMER! Kun om de samme problemene hver gang. 

Egentlig små problemer men jeg har skjønt at hun er mye sykere enn jeg trodde siden det er så vanskelig for henne å løse disse problemene.

Så gang på gang i tre år snakker hun i timesvis om de samme problemene. Hun trekker omtrent ikke pusten og sier jeg mere enn én setning selv så blir jeg avbrutt. Hun spør aldri hvordan det går med meg. Hun går på repeat og jeg har prøvd å hjelpe og det siste året ignorert de fleste av telefonene hennes men jeg får ikke fred. Jeg vil ikke bli uvenn men orker ikke være psykologen hennes lenger. Hva kan jeg si og gjøre når jeg allerede har sagt mange ganger at dette er ting hun må snakke med en psykolog om? 

En annen ting er at hun ble dumpet av mannen sin, blir utstøtt av kollegaer og andre venninner ignorerer også telefoner fra henne og jeg skjønner godt hvorfor, men så må jeg høre på klaging over det også og hun klarer ikke skjønne hvorfor selv. Jeg har prøvd å si pent i fra at hun ikke bør utlevere så mye til andre og prøve å ha det positivt med venner og kollegaer og hun sier ja at hun skal prøve det, men sliter tydeligvis så mye at det bare bobler over for henne og hun klarer ikke la vær å snakke om seg selv i et sekund... Hun har ingen andre sier hun men det er jo hun som skyver folk vekk 

Anonymkode: 0e9f9...692

Gang på gang, hver dag TIMER - prater du med henne.
Gang på gang, år etter år - fortsetter du å ta telefonen selv om
du vet hva det går i. 
 

(mitt dikt til deg)

[AnonymBruker]

kraftwerk skrev (1 minutt siden):

Gang på gang, hver dag TIMER - prater du med henne.
Gang på gang, år etter år - fortsetter du å ta telefonen selv om
du vet hva det går i. 
 

(mitt dikt til deg)

 

Snakker bare noen ganger i måneden nå fordi jeg ignorerer når hun ringer annenhver dag men mener du jeg skal ghoste henne? 

Anonymkode: 0e9f9...692

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Uff måtte bare få en utblåsning. Blir så sliten og lei. Nå vil hun dra på ferie sammen og sier hun kan spandere når jeg avviste med å si at jeg ikke har råd. Hun skjønner ikke hvor utmattende hun er å forholde seg til 

Anonymkode: 0e9f9...692

Det kan være du gjør henne en tjeneste ved å skrive en sms.

»Jeg må avslutte vårt vennskap og trekke meg tilbake, vi har jo ikke et vennskap - men jeg fungerer som søppelbøtten din.

Du forteller at mange trekker seg unna, og nå er jeg enda en i rekken.

Jeg har virkelig empati med dine utfordringer, men du trenger å få psykiske helsehjelp hos profesjonell. Ta kontakt med fastlege, eller gå privat.

Jeg synes dette er kjipt å gjøre, men det er ikke mulig å nå inn til deg og du respekterer ikke mine grenser heller. Jeg ønsker deg alt godt, men kan dessverre ikke lengre stille opp som hverken venn eller søppelbøtte for din psykiske uhelse. Jeg er kjempesliten av det, og vet du ikke mener det vondt. Men nå må jeg sette grenser for meg, og så håper jeg du innser at du virkelig trenger psykisk helsehjelp.»

Send sms’ en - og blokker henne fra alle kanaler. 

Anonymkode: 9846c...0f8

[AnonymBruker]

Elysian skrev (6 minutter siden):

Du kommer nok ikke til å se en endring før du setter tydelige grenser. Du må kommunisere (selv om det kanskje er ubehagelig for deg) og si direkte at du ikke klarer mer. 

Jeg har prøvd å si fra mange ganger at jeg er for trøtt til å høre på, har annet å gjøre, at vi har snakket så lenge at jeg ikke klarer å konsentrere meg lenger, at hun prater veldig mye og at det blir slitsomt for andre (når hun klager over at kollegaer og venner fryser hun ut) og at jeg ikke har kapasitet til å snakke mer med hun om gitte problemer så hun bør oppsøke psykolog. 

Men det når ikke inn, og det er veldig sjeldent jeg i det hele tatt får anledning til å si mer enn en setning før hun avbryter. Når jeg fortsetter å prate selvom hun avbryter så prater hun meg i munnen, blir til slutt stille og bare sier "Ja. MEN..." og fortsetter med sitt så fort jeg er ferdig med setningen. Ingenting når inn 

Anonymkode: 0e9f9...692

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Har en venninne med store psykiske problemer. Egentlig er hun mer en bekjent fra VGS men i voksen alder møtte vi på hverandre i samme nabolag og hun begynte å ringe meg og dukke opp på døren. Det var klaging fra første stund men jeg tenkte at hun kanskje bare hadde en vanskelig periode. Nå har det gått tre år, jeg har flyttet fra nabolaget men hun ringer meg ca annenhver dag og prater i TIMER! Kun om de samme problemene hver gang. 

Egentlig små problemer men jeg har skjønt at hun er mye sykere enn jeg trodde siden det er så vanskelig for henne å løse disse problemene.

Så gang på gang i tre år snakker hun i timesvis om de samme problemene. Hun trekker omtrent ikke pusten og sier jeg mere enn én setning selv så blir jeg avbrutt. Hun spør aldri hvordan det går med meg. Hun går på repeat og jeg har prøvd å hjelpe og det siste året ignorert de fleste av telefonene hennes men jeg får ikke fred. Jeg vil ikke bli uvenn men orker ikke være psykologen hennes lenger. Hva kan jeg si og gjøre når jeg allerede har sagt mange ganger at dette er ting hun må snakke med en psykolog om? 

En annen ting er at hun ble dumpet av mannen sin, blir utstøtt av kollegaer og andre venninner ignorerer også telefoner fra henne og jeg skjønner godt hvorfor, men så må jeg høre på klaging over det også og hun klarer ikke skjønne hvorfor selv. Jeg har prøvd å si pent i fra at hun ikke bør utlevere så mye til andre og prøve å ha det positivt med venner og kollegaer og hun sier ja at hun skal prøve det, men sliter tydeligvis så mye at det bare bobler over for henne og hun klarer ikke la vær å snakke om seg selv i et sekund... Hun har ingen andre sier hun men det er jo hun som skyver folk vekk 

Anonymkode: 0e9f9...692

Du må si at det er såpass belastende å lytte på klaging at det skremmer vennene vekk fra henne. Si at du kan ta imot en del, men med begrenset taletid. Etter det så får dere ha moro og hyggelige ting på programmet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det kan være du gjør henne en tjeneste ved å skrive en sms.

»Jeg må avslutte vårt vennskap og trekke meg tilbake, vi har jo ikke et vennskap - men jeg fungerer som søppelbøtten din.

Du forteller at mange trekker seg unna, og nå er jeg enda en i rekken.

Jeg har virkelig empati med dine utfordringer, men du trenger å få psykiske helsehjelp hos profesjonell. Ta kontakt med fastlege, eller gå privat.

Jeg synes dette er kjipt å gjøre, men det er ikke mulig å nå inn til deg og du respekterer ikke mine grenser heller. Jeg ønsker deg alt godt, men kan dessverre ikke lengre stille opp som hverken venn eller søppelbøtte for din psykiske uhelse. Jeg er kjempesliten av det, og vet du ikke mener det vondt. Men nå må jeg sette grenser for meg, og så håper jeg du innser at du virkelig trenger psykisk helsehjelp.»

Send sms’ en - og blokker henne fra alle kanaler. 

Anonymkode: 9846c...0f8

Det hadde nok vært effektivt men jeg føler ikke at jeg kan gjøre det så brutalt. Da står hun igjen uten en eneste venn og jeg har jo vondt av henne

Anonymkode: 0e9f9...692

[AnonymBruker]

I Grosny skrev (1 minutt siden):

Du må si at det er såpass belastende å lytte på klaging at det skremmer vennene vekk fra henne. Si at du kan ta imot en del, men med begrenset taletid. Etter det så får dere ha moro og hyggelige ting på programmet.

I løpet av disse årene har vi hatt det hyggelig og normalt sammen 1 gang som jeg kan huske.. Og da var det andre venner av hun tilstede så når hun etterhvert begynte å klage i den bursdagen også så bare meldte jeg meg ut og snakket med noen andre. 

Hver gang hun har kommet på besøk så legger jeg opp til hygge og positivitet men hun kommer ikke lenger enn å ta av seg skoene før den ustoppelige kaklingen hennes er igang. Har prøvd å si hysj og høre på nyheter f eks og da stopper hun ett sekund før hun begynner igjen non stop... Hun kan virkelig ikke være frisk 

Anonymkode: 0e9f9...692

[AnonymBruker]

Vet du hva Trude. Jeg er ikke helt i form om dagen så jeg tror ikke jeg klarer å forholde meg så mye til andre sine vansker og hva som skjer i deres liv. Jeg er glad i deg, men tenker at om du ønsker noen å snakke med om hvordan du har det i eget liv så vil feks en psykolog kunne hjelpe deg med deg. Jeg har ikke anledning til å lytte ut dette lengre i alle fall. 

FERDIG

Anonymkode: 9e6e1...3c5

[AnonymBruker]

Man kan legge på selv om folk er midt i en setning.

Anonymkode: 33e9f...a4b

[AnonymBruker]

Da vi gikk på VGS og jeg bare såvidt visste hvem hun var var hun kjent for å sitte i gangen å gråte i timene og selvskade seg så hun har alltid slitt men jeg visste ikke hvor mye. 

Oppfatter ikke at hun finner mennesker som har problemer med grenser for jeg har vanligvis ikke det. Føler også jeg har satt tydelige grenser med henne men at hun sliter så mye at hun ikke klarer å styre seg på en måte 

Anonymkode: 0e9f9...692

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

I løpet av disse årene har vi hatt det hyggelig og normalt sammen 1 gang som jeg kan huske.. Og da var det andre venner av hun tilstede så når hun etterhvert begynte å klage i den bursdagen også så bare meldte jeg meg ut og snakket med noen andre. 

Hver gang hun har kommet på besøk så legger jeg opp til hygge og positivitet men hun kommer ikke lenger enn å ta av seg skoene før den ustoppelige kaklingen hennes er igang. Har prøvd å si hysj og høre på nyheter f eks og da stopper hun ett sekund før hun begynner igjen non stop... Hun kan virkelig ikke være frisk 

Anonymkode: 0e9f9...692

Grunnen til at hun er venn med deg er at du lar henne holde på. Andre folk har forsøkt, men etter hvert satt grenser for henne. Du har vært sammen med henne utallige ganger og hatt det hyggelig selv EN eneste gang. Du går rundt som et nervevrak med egen telefon på lydløs for å slippe å forholde deg til at hun ringer annen hver dag. DU-MÅ-SI-I-FRA. Dette "vennskapet" gir deg jo ingenting annet enn stress. 

Anonymkode: 9e6e1...3c5

[AnonymBruker]

Ikke svar når hun ringer, Einstein. 

Anonymkode: 5675e...a8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke svar når hun ringer, Einstein. 

Anonymkode: 5675e...a8b

Aldri igjen? Ghoste henne? 

Anonymkode: 0e9f9...692

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Grunnen til at hun er venn med deg er at du lar henne holde på. Andre folk har forsøkt, men etter hvert satt grenser for henne. Du har vært sammen med henne utallige ganger og hatt det hyggelig selv EN eneste gang. Du går rundt som et nervevrak med egen telefon på lydløs for å slippe å forholde deg til at hun ringer annen hver dag. DU-MÅ-SI-I-FRA. Dette "vennskapet" gir deg jo ingenting annet enn stress. 

Anonymkode: 9e6e1...3c5

Ja jeg vet du har rett men jeg føler slags omsorg for henne også og skulle ønske hun bare kunne gi psykolog et forsøk og slutte å øse alt på meg 

 

Anonymkode: 0e9f9...692