Jeg har fått kreft, og plutselig er jeg «populær»

[AnonymBruker]

Det er sårt. Jeg er jo såklart den samme som før, men aldri vært den mest populære. Ikke invitert på noe via jobb før. Nå får jeg mange meldinger, folk skal plutselig gå tur, ber meg på kaffe osv.. F eks en kollega av meg som bor 300 meter oppi gata ber meg. 
Flere som har opplevd dette? Må vel bare tenke at de bryr seg, men har en ekkel følelse av at de er litt nysgjerrig og….

Anonymkode: 1bcfd...16a

[AnonymBruker]

Opplevde det når et familiemedlem tok livet sitt. 

Tenk på det som omsorg. Ikke en negativ ting. Er veldig godt å få tankene vekk fra sykdom og tragedie og ut å gjøre noe normalt med andre mennesker 

Anonymkode: b3893...f1e

[Carrot]

kanskje det er begge deler, men så lenge du syns det er ok og ikke føler det er kleint så er det vel greit at mennesker bryr seg? 

[AnonymBruker]

Ikke vær dust. De er redd for å miste deg...

Anonymkode: 010de...e70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ikke vær dust. De er redd for å miste deg...

Anonymkode: 010de...e70

Dust faktisk? Men redde for å miste meg, skjønner ikke hvorfor. De bryr seg jo ikke til vanlig..

Anonymkode: 1bcfd...16a

[AnonymBruker]

Venninna mi opplevde det samme når hun mistet broren sin. Hun hat alltid hatt meg som sin beste venninne. Men har aldri vært populær blant så mange andre. Rett etter broren døde, så ble hun veldig populær.. Men det varte noen år bare, så ble kontakten betraktelig mindre…

Anonymkode: b15e7...85d

[AnonymBruker]

Jeg har hatt kreft selv, opplevde mye oppmerksomhet og fikk mange meldinger fra bla gamle venner og gamle kollegaer. Så på det som omsorg og det varmet! De som kjenner deg får selvsagt vondt av deg og ønsker å vise at de bryr seg.. Kanskje de også har dårlig samvittighet for å ikke ha invitert deg med på ting før? Du må huske at mange er travle i hverdagen og da kan man lett føle seg oversett. 

Se på det som omsorg, om noen har baktanker og bare er nysgjerrige vil du nok skjønne hvem det er.. Jeg tenkte aldri at noen var det, men de er interessert i prosessen. Kreft er skummelt og man blir redd når noen man kjenner får det.

Ønsker deg lykke til og vær sterk! ❤️

Anonymkode: 3d275...119

[AnonymBruker]

Tror du merker fort om det er ekte omsorg, eller om det bare er overfladisk. Start en samtale som er litt mer krevende enn å snakke om været, så ser du raskt hvem av dem som er der for deg og hvem som er der for sin egen del. 
 

Anonymkode: cb8df...783

[AnonymBruker]

Tror de bare prøver stille opp ekstra i en vanskelig tid. Det er lov å takke nei

Anonymkode: 52ef8...659

[Tough cookie]

God bedring 🧡

[PURE/HONEY]

Skjønner at det føles sårt. Folk er generelt veldig opptatte med livene sine, og vi glemmer av å ta oss ekstra tid til de vi kjenner, med mindre det er noe spesielt. Men folk mener sjeldent vondt. I tillegg så er det stor sjanse for at omsorgen de viser for det er ekte og genuin. Også hadde det jo kanskje vært verre hvis de hadde vært helt likegyldige.

[Grønt blad]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har hatt kreft selv, opplevde mye oppmerksomhet og fikk mange meldinger fra bla gamle venner og gamle kollegaer. Så på det som omsorg og det varmet! De som kjenner deg får selvsagt vondt av deg og ønsker å vise at de bryr seg.. Kanskje de også har dårlig samvittighet for å ikke ha invitert deg med på ting før? Du må huske at mange er travle i hverdagen og da kan man lett føle seg oversett. 

Se på det som omsorg, om noen har baktanker og bare er nysgjerrige vil du nok skjønne hvem det er.. Jeg tenkte aldri at noen var det, men de er interessert i prosessen. Kreft er skummelt og man blir redd når noen man kjenner får det.

Ønsker deg lykke til og vær sterk! ❤️

Anonymkode: 3d275...119

Dette! Det er jo ofte folk bryr seg, men så tar hverdagen dem. De bryr seg, og vil stille opp for deg og være der for deg når du har det vanskelig, vise at de støtter deg.

[AnonymBruker]

Lite gir så status som kreft, dessverre. 
 

Prøv å få en alvorlig autoimmun sykdom som du blir sengeliggende av, senere får du kreft, som du blir frisk av uten senskader. Legg merke til forskjellen i hvordan folk rundt deg tar det…

Anonymkode: 87b5e...61a

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du er litt skeptisk. Men kjenn på magefølelsen din. Møt de du ønsker å møte. Og ikke la folk grave i sykdommen. Sett grenser. Meget mulig at folk bare vil deg vel. Men ja, det kan være påfallende hvor tett enkelte folk ønsker å være på alvorlig syke mennesker som de egentlig ikke kjenner så godt. 

Anonymkode: 4a707...5d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Lite gir så status som kreft, dessverre. 
 

Prøv å få en alvorlig autoimmun sykdom som du blir sengeliggende av, senere får du kreft, som du blir frisk av uten senskader. Legg merke til forskjellen i hvordan folk rundt deg tar det…

Anonymkode: 87b5e...61a

Godt poeng. Men én ting er kronisk sykdom som man lever med hele livet gjennom. Kreft kan dessverre oppføre seg veldig annerledes. Helt uten at jeg vet noe som helst om TS sin prognose. 

Anonymkode: 4a707...5d5

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke de er nysgjerrige, men at de gjerne vil støtte deg. Mange har det så travelt i hverdagen at de glemmer å pleie relasjonene til folk rundt seg. Når noen blir syke oppdager man hvor viktige de er, og da tror jeg mange begynner å prioritere annerledes. 
 

God bedring! 

Anonymkode: 38668...4e3

[AnonymBruker]

Jeg var pårørende to ganger og kan si at dette er veldig variert. Da min mor fikk det, var det fir det meste familie og gode venner som kom, og hun fikk tlf fra venner som var flyttet og mistet litt kontakt. Med pga det. Så der fikk vi egentlig  mye gode opplevelser.  

Da min mann ble svært alvorlig syk, så jobbet han som lærer. Lærinnene der han jobbet var svært sladrete, så han ville jeg ikke skulle si så mye. Så jeg svarte at han lå fortsatt på sykehuset,  men det går bra.

De begynte å grave veldig selv om jeg prøvde å si avvikle gravingen så brydde de seg lite om det. Så da begynte spekulasjonene. Så jeg fikk jo høre mye som ikke var sant tilbake.  Da noen kom feks å sa: Jeg hørte han ikke kommer til å klare seg. Så da spurte jeg hvor de har hørt det. For det har vi aldri sagt. Og fikk vite at det visste jo alle.  Så de snakket Tl meg som om jeg ikke visste noe, og de visste mye mer enn meg. 

En dag, så kom barna mine hjem, og var sykt lei seg. Fordi en lærer på skolen hadde sagt kondolerer, jeg er virkelig lei meg for at pappaen din er død. Da knakk jeg fulstendig.  Ble forbanna. Og ringte krise tlf til kreft foreningen.  For da visste jeg ikke helt hvem andre heg skulle snakke med. Der fikk jeg vite at desverre var ikke sånt uvanlig.  Ryktet går, og man vet aldri hvilken vei det går. Noen får god støtte, som vi gjorde med min mor. Der hadde alle fokus,  på at hun skulle ha det hyggelig.  Mens på min mann skulle alle jakte siste nytt de kunne fortelle alle andre som første mann. 

Så jeg måtte ringe skolen,  sa at jeg kom til å holde barna hjemme i to dager, til de fikk ordnet opp i kaoset. Og sa at rektor skulle gi klar og tydelig beskjed, om at ingen på læreverket, skulle si noe om han var død, før rektor hadde gitt de beskjed om det. Skulle det gå så ille så får han beskjed umiddelbart,  og gir de ansatte beskjed om det med en gang. Hører de flere ganger om at han er død før rektor har gitt beskjed,  så er det ikke sant. Fordi barna mine skal slippe å gå på skolen å få kondolerer uten grunn. De skal ikke spørre hvordan det går med pappa,  de skal spørre hvordan det går med dem. Og de de forteller evnt lærer rundt det, går vel under taushetsplikt,  og skal ikke fortelles videre på lærerværelset.

Så mitt råd er at hvis du føler folk bryr seg iht å grave,   noen føler nok sterkt på at de vil genuint bry seg, mens andre er ute etter sladder. Selv om du har fått kreft,  så har du også rett på privatliv. Og du er ikke pliktig til å dele med omverden mer enn du ønsker. Så sett grenser tydelig på hvem som får grave og spørre. Og hvem som ikke skal det. Finn noen faste fraser, som tar knekken på gravingen. 

Det er jo også sykt slitsomt, om all kontakt skal være iht å fortelle om sykdommen. De aller fleste ønsker ting normalt som mulig.  

Til dere andre , selv om dere har hørt noe om en kreftsyk, det er ikke sikkert det er sant. Så ikke fortell videre ting du bare har hørt. Hvis du er innenfor en sirkel rundt den syke, som gjør det naturlig å ta en tlf og spørre, evnt til en pårørende,  så gjør heller det, om du plages med info du har fått, enn å spørre nestemann i sladre sirkelen som vet akkurat like lite som deg.

Har selv noen ganger i livet, fått høre at veldig perifere  venner eller bekjente er gått bort. For plutselig se de på gata et år senere. Og sånt syntes jeg er svært forstyrrende. Ee du usikker på om noen er død eller levende, så trenger du ikke si det videre før det står i avisen, er kunngjort på fb eller lignende fra noen i familien.  Og dere har ingenting med å vite mer enn det den syke eller familien ønsker å dele. Får dere svar jo det går bra, så stopper dere gravingen der, i respekt for den som er syk. Og svaret jo det går bra, betyr ikke at nå er de friske. For det er også slitsomt å få som pårørende.  Og legger opp til mer graving.  Men du kan spørre feks, er hen snart ferdig med kreft behandlingen. For da kan man svare at det er nok igjen en god stund på det. 

Beklager  til deg TS om dette ble litt mye. Men ta gjerne imot de som faktisk bryr seg, feks høres ut som naboen oppi gata muligens ordentlig bryr, seg og kanskje får et nytt vennskap der. Kanskje har denne naboen hatt lyst til å ta kontakt lenge, men ikke helt funnet ut hvordan. Men det kjenner du på selv. 

Anonymkode: 1a21f...629

[BeaBae]

Ikke overtenk. Når noe sånt skjer kn det være mange som innser at du betyr noe for dem,  og ønsker at du skal vite det.

Litt tragisk at noe sånt må til, men..

Lykke til i kampen mot denne fæle sykdommen.

[AnonymBruker]

ikveld er jeg i mitt skikkelig negative hjørne, så derfor vil jeg si det slik: De bryr seg ikke om deg i og for seg. Men sjansen til å tilbringe tid med noen som har det skikkelig skit, vil gi dem til å sette ting litt i perspektiv igjen. Etterpå kan de gå hjem til seg selv og tenke fornøyd at "jeg har jo faktisk er ikke så verst liv". 

Anonymkode: 62356...ce1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

ikveld er jeg i mitt skikkelig negative hjørne, så derfor vil jeg si det slik: De bryr seg ikke om deg i og for seg. Men sjansen til å tilbringe tid med noen som har det skikkelig skit, vil gi dem til å sette ting litt i perspektiv igjen. Etterpå kan de gå hjem til seg selv og tenke fornøyd at "jeg har jo faktisk er ikke så verst liv". 

Anonymkode: 62356...ce1

beklager skrivefeil (irriterer meg grønn) 

Anonymkode: 62356...ce1