Gjest Gjest_Lady_* Skrevet 4. januar 2006 #1 Skrevet 4. januar 2006 Jeg var i byen i dag. Det var temmelig dårlig vær med regn og jeg følte meg ganske deppa. Sånn at jeg tenkte at; ja, ja, nå er julen definitivt over og hverdagen er tilbake. Folk så triste ut og det regnet og blåste. Gikk i mine egne tanker og tenkte på at jeg har vondt i ryggen (er gravid), tenkte på at livet føles som en vane. Jeg bør bli flinkere å ta kontakt med venner. Jeg syntes det var kjedelig å tenke på at nå skal jeg bare gå hjem å lage middag. Samme gamle hver dag! Idet jeg gikk der med mine hverdagsbekymringer så jeg noe som beveget seg i sidesynet mitt. Jeg hadde hette på, så jeg skvatt litt. Der stod det en dame. Inni buskene inne ved en husvegg. Jeg stoppet opp for jeg lurte på hva hun drev med og om hun kanskje trengte hjelp med noe. Hun så på meg før hun så ned og fortsatte med sitt. Da så jeg at hun holdt på å brette sammen klærne sine og ullpledd! Antagelig hadde hun nettopp våknet. Hun bodde der! Jeg skammet meg over de problemene som jeg hadde gått og følt at jeg hadde. Hva er de mot det som hun opplever? Jeg hadde nok godt av å få en vekker..
Gjest 1111 Skrevet 4. januar 2006 #2 Skrevet 4. januar 2006 Vi alle trenger en slik vekker inniblandt. De vekkerne skulle nådd flere i denne verden.
Rusket Skrevet 4. januar 2006 #3 Skrevet 4. januar 2006 Man trenger en tankevekker av og til, så man er klar over hvor bra man selv har det, MEN man skal ikke ha dårlig samvittighet for at man selv har det bra.
Brunhilde Skrevet 4. januar 2006 #4 Skrevet 4. januar 2006 Man trenger en tankevekker av og til, så man er klar over hvor bra man selv har det, MEN man skal ikke ha dårlig samvittighet for at man selv har det bra. ← Veldig godt poeng, Rusket! Signerer på denne!
Gjest Gjest Skrevet 4. januar 2006 #5 Skrevet 4. januar 2006 Jo. Dette minner meg om Mr. Ebenezer Scrooge. En veldig politisk korrekt og moralsk historie som passer inn på Søndagsskolen og i livssynsfag/KRL. *jente, 34*
Gjest Gjesta Skrevet 4. januar 2006 #6 Skrevet 4. januar 2006 Jo. Dette minner meg om Mr. Ebenezer Scrooge. En veldig politisk korrekt og moralsk historie som passer inn på Søndagsskolen og i livssynsfag/KRL. *jente, 34* ← Ja det er mye bedre å være kynisk og rakke ned på andre.
Gjest Primrose Skrevet 4. januar 2006 #7 Skrevet 4. januar 2006 (endret) Så, derfor skal man ikke være takknemlig for at man selv har det bra, når man ser andre leve under dårlige kår, jente34? Er igrunnen glad for at enkelte kan se litt lengre enn sin egen navle eller nesetipp, jeg. Det virker ikke som om du kan det. Redigert. Mie (mod) Endret 4. januar 2006 av Mie
Gjest Gjest Skrevet 4. januar 2006 #8 Skrevet 4. januar 2006 (endret) Så, derfor skal man ikke være takknemlig for at man selv har det bra, når man ser andre leve under dårlige kår, jente34? Redigert, Mie (mod) Er igrunnen glad for at enkelte kan se litt lengre enn sin egen navle eller nesetipp, jeg. Det virker ikke som om du kan det. ← Hvorfor skulle jeg? Klart det er fint å være takknemlig! Bra det...men jeg synes det er litt korttemkt det hele. Jeg synes selvfølgelig synd på alle som ikke har det bra. Men de fleste av oss må slite for alt vi har og oppnår. Vi får ikke noe gratis "vi andre" heller. Det finnes jo institusjoner hjemløse kan oppsøke, sosialen, Frelsesarmeèn og masse annet. De aller fleste har nok med seg selv. Men å gjøre en frivillig innsats i lokalsamfunnet, det er noe mange burde bidra med, det er kjempeviktig. *jente, 34* Endret 4. januar 2006 av Mie
Xora Skrevet 5. januar 2006 #9 Skrevet 5. januar 2006 I sånne situasjoner får man satt ting litt i perspektiv da. Jeg har ei venninne som var i bilulykke i høst, og englene må ha passet på henne for hun klarte seg bra - selv om man skulle tro noe annet når man ser vraket av en bil. Skal si det var en aha-opplevelse og fokuset gikk vekk fra min selvsentrerte verden en stund ja. Så ligger denne jenta på sykehuset, hun jobber seg oppover, går på masse smertestillende men begynner å bli mye bedre. PLUTSELIG skal hun skrives ut og må reise hjem. Hjem til sin egen leilighet men helt ute av stand til å klare seg selv. Dette er helseNorge idag. Heldigvis gikk jeg sykmeldt på denne tiden og reiste og henta venninna mi med meg hjem og hadde henne hos meg en periode. Det jeg vil frem til er i hvilken grad staten og kommunene bidrar til å hjelpe de som virkelig trenger hjelp. Klart man ikke skal ligge på sykehuset og oppta plasser for andre som trenger de bedre. Men derfra å bli sendt rett hjem mot å komme på et rehabilitetssenter med en gang. Likedan burde det vært flere plasser hvor narkomane og fattige kan gå. Noen burde tatt ansvar og hentet til seg disse som ikke har husvær. Ser jo at det er igang noe. Som f.eks at de narkomane kan gå å selge et magasin fremfor å stå å tigge på hvert hjørne. Et flott tiltak! Syns det er vanskelig å uttale seg om hvordan og hva som bør gjøres. Bare vet at der er mange der ute - også her i Norge - som fortjener et bedre liv enn de har idag. Så får man bare se hva den nye regjeringen har tenkt å gjøre da...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå