Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Siden jeg var liten har jeg "tvilt" på min egen fruktbarhet. Da jeg luftet mine bekymringer for min mor for noen uker siden kunne hun fortelle meg at jeg også når jeg var liten (ca 5år) hadde sagt til henne at magen min var ødelagt og at jeg derfor ikke kunne få baby inni. Og dette var visst noe jeg var svært så påståelig på....

Egentlig burde jeg ikke tenkt noe særlig over dette som er nesten 20 år siden, men jeg ble skremt når hun fortalte det fordi jeg fortsatt har en magefølelse at jeg ikke er i stand til å få barn.

Tanken har fulgt meg i mange år, og jeg har ingen anelse hvorfor jeg føler det slikt.

Da jeg og min forlovede har pratet om å bli prøvere snart ligger jeg våken hver natt og er redd for at det faktisk skal vise seg at magefølelsen har rett....

Jeg har aldri tatt det som en selvfølge at jeg kan få barn, men det er det sterkeste ønske jeg har.

Dette høres kansje helt på trynet ut, men sliter med denne ekle følelsen....

Noen som forstår meg?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei Spinnedama,

Ta deg en tur til legen før dere begynner å prøver å ta en vanlig helse sjekk. Da kan du jo også lufte disse tankene dine med legen din og spørre om ul eller en ekstra grundig sjekk!

Lykke til!! :klem:

Skrevet

Heisann.

Jeg har også alltid sagt at jeg nok aldri kom til å bli gravid på egenhånd. Luftet tanken om adopsjon for mannen veldig tidlig i "prøveperioden".

Men så skjedde det da. I åttende prøveperiode og 2 omgang med pergo. Så jeg trengte faktisk litt hjelp til å få eggløsning, men jammen gikk det ikke!

Lykke til!

Skrevet (endret)

Jeg begynner å lure om dette er helt vanlige tanker hos jenter jeg! Jeg har flere venninner (inkludert meg selv) som har hatt/og har følelsen av at vi ikke kan bli gravide. Vel ved tre av venninnene mine har det vist seg å være feil. Uheldigvis har det ikke gått like bra for meg, i alle fall ikke foreløpig! Men skal ta meg en tur til legen i lag med samboer for å få sjekket ut om vi kan få barn. Legene sier at de helst vil at man skal ha prøvd 1/2 - 1 år før de tester (sikkert fordi mange ikke får barn pga. stress), men er du veldig usikker så kan du jo si til legen at dere faktisk har prøvd en stund. Selv har vi prøvd lenge, men jeg er treg å komme meg til lege. Nå skal vi gifte oss, så da stresser vi ikke like mye. (Vil helst ikke være gravid under bryllupet, men gjerne bli det straks etter!)

Endret av Moonbeam
Skrevet

Jeg har også slike tanker. Har ingen grunn til å tro at jeg ikke er fruktbar, men det har vel noe med at jeg mener det ikke er en menneskerett å få barn og er bevisst på at faktisk ikke alle kan bli gravide. Synes det er litt rart med kvinner som tar det som en selvfølge at de kan bli gravide.

Skrevet

Jeg har alltid hatt litt samme foelelse...Men det er kanskje naturlig? Det virker jo egentlig ganske usannsynlig at man kan baere frem et lite menneske inne i kroppen sin!

Gjest gjesta
Skrevet
Jeg har alltid hatt litt samme foelelse...Men det er kanskje naturlig? Det virker jo egentlig ganske usannsynlig at man kan baere frem et lite menneske inne i kroppen sin!

:enig:

Gjest ¤Escada¤
Skrevet

Heisanndu.. :)

Ta en innvendig ultralyd.. den viser en god del... lykke til..;)

Skrevet
Jeg har alltid hatt litt samme foelelse...Men det er kanskje naturlig? Det virker jo egentlig ganske usannsynlig at man kan baere frem et lite menneske inne i kroppen sin!

:Nikke: Akkurat sånn følte jeg det. Kunne virkelig ikke se for meg at jeg en dag skulle ha en baby inni magen min. Men nå har jeg det! Jeg tror det vel ikke helt ennå heller, klarer ikke å se for meg at magen min skal vokse og at det faktisk ligger noe levende der inne :overrasket:

Skrevet

Kjenner meg igjen med trådstarter.

Jeg har alltid sagt "....DERSOM jeg kan bli gravid..." Jeg sier aldri "...NÅR jeg blir gravid.." Så kanskje jeg visste om noe helt ubevisst da.

Og det viste seg jeg hadde rett. Venter nå på prøverør pga tette eggledere..

Gleder oss såå!! Skal prøve å holde det hemmelig for venner og familie, slik at det blir en overraskelse. Selv om de nærmeste vet at vi venter på prøverør.

Skrevet

Jeg forstår deg også godt, har lignende tanker selv. Ingen konkrete grunner til det (så vidt jeg vet pr i dag i hvert fall), men bare en følelse som ligger der, og som jeg har hatt lenge. Håper selvsagt at jeg tar feil, virkelig.

Legger igjen en god :klem:

Skrevet

Takk for svar :)

Men alle mine bekymringer forsvant idag....... 2 blå!!!!!!!!

:hoppe::babysmokk::hoppe:

Hadde egentlig tenkt å begynne med prøving om et par, tre måneder, menmen slikt skjer!!

;)

Ønsker alle andre LYKKE TIL!!! :klem:

Skrevet

Ja der ser du!

GRATTIS!

Og kom deg inn på www.snartmamma.com/plassen

Gjest Isabellas
Skrevet

Vi begge to tenker likedan her. Han fordi han røyker, stresser og ikke spiser ordentlig, jeg fordi jeg stresser, har mista før og bekymrer meg for alt mulig. Vi har prøvd i 8 mnd, og ingenting har skjedd... Vi tar det som det kommer da..

Skrevet

Tenker sånn jeg også...

Og jeg blir prøver idag :hoppe: Dvs. at jeg har vært hos legen idag tidlig og tatt ut hormonspiralen :)

Jeg blir nok å se masse her inne fremover!!!

Men... jeg er også veldig redd for at jeg ikke skulle kunne bli gravid. Jeg har ei venninne som har mislyktes med prøverørforsøk nr. 2 og jeg har tidligere jobbet sammen med jenter som ikke kunne få barn. Ei lyktes på 3. prøverørsforsøk og ei adopterte.

Dette å bli gravid er et så stort ønske for meg at jeg ikke kan tro at det skal kunne ordne seg...

I tillegg er jeg 35 år, men jeg holder meg heldigvis ung ;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...