Ekstremt sjalu søster

[AnonymBruker]

Brudd med barnefar for tre år siden og jeg har begynt å date igjen. Men ene datteren min (på snart 9) sliter slik med sjalusi. Jeg har mange gode venner som vi drar på helgeturer og ferier med, og det involverer også alle barna. Med en gang et barn (ofte mindre enn min datter) skal ha oppmerksomhet, så blir mi så innmari sjalu, og skal slå seg helt vrang og craver oppmerksomhet fra meg. Skal liksom legge beslag på meg. Men når de andre barna ikke søker oppmerksomhet, så vil ikke hun heller. Vi har snakket mye om sjalusi, og hva hun føler. Men av og til så føler jeg det bare blir verre av at hun nå "har noe å skylde på". Hun vil ikke dra på turer h is "det barnet" er med og slikt. Men når jeg ikke får/gir oppmerksomhet til dette/disse barna, så leker min datter kjempegodt med dem. Så hun liker dem veldig. Hun kan også bli vemdog sjalu når storesøster blir syk og trenger mer oppmerksom enn vanlig. Da slår hun seg også vrang, eller,  blir emosjonelt frustrert.. 

Av og til føler jeg at jeg skal gi opp å ha et sosialt liv med mine venner og deres barn, selv om vi har det veldig fint t. For det er så slitsomt å hele tiden forholde seg til denne sjalusien som ikke ser ut til å forsvinne, selv om jeg møter henne emosjonelt og snakker pedagogisk og alt det der. 

Vel, det med datingen, jeg har ikke enda funnet en partner, men jeg gruer meg slik til hvordan eventuelt mine-dine barn blir. Det er jo til og med slitsomt nå, så jeg kan bare tenke meg til hvordan det blir når det blir mer oppmerksomhet på andre enn henne. 

Har noen tips til fremgangsmåte? Kanskje en god podcast om temaet? Eller, egne erfaringer som kan være til hjelp? 

Anonymkode: 12156...1ce

[AnonymBruker]

Det skulle stå datter i overskriften, men budskapet er det samme likevel.. 

Er det ingen som kjenner igjen dette med sjalusi? 

Anonymkode: 12156...1ce

[AnonymBruker]

Har du noen gang spurt hva dine barn har lyst å gjøre i helger og ferier? For det jeg leser er at du ikke gidder være alene med dem, men vil være sammen med venner. Og så blir barna bare slept med, uten hensyn til deres behov og ønsker. 

Anonymkode: f57ac...8f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har du noen gang spurt hva dine barn har lyst å gjøre i helger og ferier? For det jeg leser er at du ikke gidder være alene med dem, men vil være sammen med venner. Og så blir barna bare slept med, uten hensyn til deres behov og ønsker. 

Anonymkode: f57ac...8f3

Men herlighet det er da ikke snakk om hver helg! Vi har kanskje hatt to turer siden januar sammen med andre. Andre helger er vi ute på rulleskøyter i nabolaget, spiller brettspill  er alene oss tre (meg og barna) på hytta osv, har bakedager og gjør alt mulig som barneskolebarnefamilier gjør, wller at de er på overnatting hos vennene sine eller har overnatting her selv.. Jeg synes virkelig ikke at jeg krever for mye at vi skal kunne være med andre barnefamilier, spesielt ikke når barna går veldig godt sammen men at hun ene sliter med sjalusi når andre krever min oppmerksomhet. 

Anonymkode: 12156...1ce

[Hippogriff]

Så fint at du har snakket med henne om sjalusi og anerkjent hva hun føler. Så er det en like viktig del av samtalen å sette grenser og hjelpe henne å regulere følelsene. Hun er stor nok til å forstå at følelser ikke legitimerer enhver oppførsel. 

Har du prøvd å inngå avtaler med henne om hvordan dere skal agere når slike ting oppstår?

Det har jeg gjort med mine barn når de har hatt vanskelige faser. Vi har snakket om hvilke måter det er greit å utagere på, og hvilken atferd som aldri er ok. De har for eksempel fått mer slakke på ordbruk direkte til meg og det å trekke seg unna folk, mot at de har avstått fra fysisk utagering og det å forsure stemningen for alle andre.

Slike samtaler bør tas i fredstid, og med en viss selvironi fra den voksnes side også. Vi har faktisk hatt det mye morsomt med disse samtalene. Så lenge stemningen er avslappet og føles veldig trygg, er det utrolig hvor mye selvinnsikt man kan mobilisere - både som barn og forelder. 

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Har du noen gang spurt hva dine barn har lyst å gjøre i helger og ferier? For det jeg leser er at du ikke gidder være alene med dem, men vil være sammen med venner. Og så blir barna bare slept med, uten hensyn til deres behov og ønsker. 

Anonymkode: f57ac...8f3

Det fins jo absolutt ingen dekning for å si dette ut fra innlegget.