kutte ut familie?

[Gjest BB]

Jeg sitter her og gruer meg litt til å skrive om problemet mitt. Mange vil kanskje ikke se det som et problem i det hele tatt, tenker jeg. Jeg har en flott og snill mann, en nydelig liten datter og i tillegg har jeg to fantastiske foreldre og en helt topp storesøster. Problemet er svigerfamilien min. Svigermor har jeg et veldig greit forhold til. Hun bor ikke så langt i fra oss og stiller opp om det skulle være noe, alltid smilende og imøtekommende. Nesten for godt til å være sant? Ja, akkurat, for mannen min har en søster som skaper store konflikter rundt seg. Lenge før jeg traff henne første gangen visste jeg "hvordan hun var". Både mannen min og svigermor gav et veldig negativt inntrykk av henne. Det gjorde meg motvillig til å møte henne i det hele tatt, og jeg ventet det verste. Nå har jeg kjent henne lenge nok til å si at det inntrykket jeg har dannet meg er noe helt annet enn det jeg har blitt fortalt. Mannen min sier at hun er manipulerende og egoistisk, jeg har møtt en jente som er både omtenksom og interessert i det som skjer i familien, jeg ser henne som en åpen og varm person, ikke som en tverr og selvopptatt egoist, slik mannen min beskriver henne. Jeg nevnte dette en gang for svigermor som fortalte at datteren alltid har vært et problembarn, og nevnte episoder fra barndommen som gikk på sjalusi og trass, egenrådighet og kranglevorenhet. Hun var visst ikke stort bedre i tenårene, så svigermor som er enke, hadde en vanskelig oppgave med å oppdra henne.

I dag er hun voksen og har to barn selv. Omtrent hver gang hun kommer på besøk opplever jeg at atmosfæren i rommet endres. jeg kjenner kulden hun blir møtt med, og det gjør meg vondt. etterpå blir det snakket som om det er hennes feil, men jeg ser hvor utilpass hun føler seg og prøver si de rette tingene osv, uten hell. Nå vil ikke svigermor lenger ha henne på besøk (hun bor i en annen by), og det ble i sommer diskusjoner om hvordan barnabarna i fremtiden skulle kunne holde kontakten med morens familie. Svigermor spurte om vi kunne hjelpe til med å passe barna hvis hun kunne få dem på besøk, for det blir for stritt for henne på egenhånd. Datteren vil hun ikke ha på besøk, så barna må evt komme hit uten henne, de er 8 og 4 år gamle. Jeg sa til mannen min at jeg ikke føler at vi kan gjøre dette fordi jeg synes at moren hans er urettferdig i måten hun behandler datteren sin. (Det gjør meg vondt at en mor avviser sitt eget barn, uansett alder) Han for sin del støtter moren sin og vil ikke høre på meg. Andre i familien aner ingenting så vidt jeg forstår, og om noen spør etter henne virker det som om alt helt greit og uproblematisk. Jeg i løpet av det siste året fått god kontakt med min svigerinne, ikke minst fordi jeg har fått et barn selv, og snakker med henne på tlf inni mellom. Dette vet hverken min mann eller hans mor.

Jeg syns det er veldig vondt å være med i alt dette vonde, men klarer ikke å melde meg ut. Konflikten blir ikke lettere når jeg tenker på de to småjentene som ikke får ha et "normalt" forhold til familien sin. Jeg har altid hatt en veldig godt forhold i familien min, og dette er bare helt grusomt. Hva kan jeg gjøre. Kutte ut svigerinnen min, eller prøve å få til en forsoning. Det har forresten vært foreslått før, men blitt avvist som en umulighet av min mann.

Takknemlig for svar

BB

[Gjest Anonymous]

Jeg tror du gjør det du kan gjøre - nemlig å være et "bindeledd" for henne til familien. Om enn så tynt...

Jeg synes også det høres merkelig ut å kutte kontakten med barn uansett alder. Slik du beskriver det høres det ut som hun er gjort til en syndebukk og hakkekylling for hele familien. Kanskje det er best for henne at hun ikke har mer kontakt med dem? :o

Når det gjelder din rolle oppe i det hele trenger du jo ikke aktivt å støtte dem ved å hjelpe til å passe barna hos din svigermor. Om det er slik de vil ha det bør de ta konsekvensene selv. Og når din mann støtter sin mor i å støte ut sin søster, kan vel han passe barna hennes hos sin mor? :-?

Jeg håper det ordner seg, men tror ikke at du gjør alt så mye bedre ved å presse gjennom en forsoning, dessverre...

[Gjest Leia i.i.]

Her lukter det Stooooore ugler i mosen! :o :o :o

Jeg ville tatt det opp med mannen din først. Hva har skjedd tidligere som du ikke er informert om? Noe må det jo være som holdes litt skjult her? Har faren misbrukt henne, mens resten av familien fornekter uretten i det hele? Tatt til det ekstreme her, men dog...

Hvis mannen din ikke vil fortelle deg hva det er, kan du jo fortelle ham at du faktisk liker søsteren, og at du kommer til å holde mer kontakt med henne. At du finner deres utfrysning ganske så psykopatisk dersom den ikke bunner i virkelige handelser som du selvsagt fortjener å få minst ett eksempel på for å ha sjans til å tilpasse deg til familien hans. Høres ikke så koselig ut å komme skjevt ut med dem... Dersom du får høre episoder som faktisk begrunner utfrysning godt nok, kan det jo være at hun faktisk ER litt fæl, og bruker deg til å hevne seg på de andre med. Småpsykopater pleier ofte å innsmigre seg hos nykomlinger som ikke er så velinformerte. Uansett er det ikke rettferdig mot deg å holde deg i mørket om hva bakgrunnen er.

[Gjest storesøster]

Skjønner godt at du opplever det hele som vondt. Jeg har selv en bror som gjorde livet veldig vanskelig for mamma og pappa da han var yngre, men at vi nå skulle kutte ham ut av livet vårt av den grunn er helt utenkelig.

Helt enig med Leia i.i som ber deg spørre mannen din hva som egentlig ligger bak. Går utifra at du ville visst det dersom det var noe helt forferdelig hun hadde gjort. Trass og kranglevorenhet fra barnsben av er ikke noe grunnlag for en slik avgjørelse, spør du meg. Dersom det ligger en virkelig god grunn til å kutte henne ut, har du krav til å få vite det. Egentlig skulle de vel ha sagt det til deg allerede, iallefall for å få deg på sin side om det var noe som var så ille. Dette må du ikke finne deg i, du kan ta det opp og be om skikkelige forklaringer.

Tenk på datteren din. Hvis svigermoren din er så uforsonende mot sin egen datter og i tillegg kan risikere å miste kontakt med to av barnebarna sine, kan hun jo også gjøre vondt for ditt barn. Hva er det som gjør at mannen ditt absolutt må støtte sin mor i dette? Han bør tenke på sin egen lille familie først og fremst. selv om han ikke vil ha kontakt med søsteren, kan du vel ha det? Be ham om å ordne opp!

Svigerinnen din må føle seg veldig lite velkommen i den familien. Hvis ingen andre enn mor og bror er i mot henne, må det være noe annet en et karakteravvik som ligger bak. Hun må jo ha hatt kontakt med andre som kjenner henne fra langt tilbake også. Er det ingen du kan snakke med i familien eller bekjentskapskretsen rundt henne?

Dette er ikke noe godt å forklare, men hvis du føler at hun er verdt din omtanke skal du følge den følelsen. Hold kontakten med henne du, du virker som et hjertegodt menneske!

Lykke til!

[Annie]

Enig med de andre her. Finn ut fra mannen din hva som har skjedd, siden de bare kan kutte henne helt ut. Om han ikke vil si det, ville jeg gjort det klart for han at du ikke kommer til å kutte kontakten p.g.a. noe du ikke vet hva er. (Du må finne det ut selv)

Mitt råd inntil videre er å fortsette å ha kontakt med svigerinnen din. Gode svigerinner er gull verd! Ikke minst veldig hyggelig!

Du kan jo spørre henne også hva som er grunnen til at hun er utstøtt. Kan uansett være greit å få begge sider av saken om du i fremtiden skal være et slags mellom ledd.

[Maeve]

Hei.

Her vil jeg si som noen av de andre sa at dette er ugler i mosen. Stol på din egen dømmekraft når det gjelder din svigerinne.

Jeg synes at du kan snakke med din mann, han må vel vite hvorfor. Jeg får rett og slett vondt inni meg. Det virker som hun er blitt gjort til "det svarte får" i familien sin.

Jeg selv opplevde å bli stemplet som umulig av to tanter i oppveksten. I godt voksen alder brøt jeg kontakten for godt med dem, og tro meg, det var en sann lettelse!! Dette skjedde etter at mine foreldre var døde.

Lykke til, og vis din svigerinne at du bryr deg om henne. :cry: