Mannen gjør ikke det han skal

[AnonymBruker]

Jeg må få ut litt frustrasjon. Mannen gjør ikke det han skal, og jeg blir så lei. Vi bor i et oppussingsobjekt, og det er såpass uferdig at vi ikke har bad. Han har prioritert alt annet, han valgte å gjøre ferdig en bod, og pusse opp i garasjen, istedenfor å bruke tid og penger på badet.

Nå i det siste har han bare vært i garasjen og skrudd på en bil. Det er et prosjekt som selvsagt koster tusenlapper, og tar all fritiden hans. Vi har fremdeles ikke bad. 

Jeg har gått lei av å si "skal du gjøre det i dag da? Har du hentet de materialene du trenger i dag da?" For svaret jeg får hver gang, er "skal gjøre det snart!" Og så går han ut i garasjen. 

Jeg har gjort alle de prosjektene vi bestemte oss for her, som jeg skulle gjøre. Jeg har malt hele huset innvendig alene, jeg har pusset opp de møblene vi bestemte oss for å renovere. Han skulle ta badet, men har ikke gjort noen ting med det.

Nå skulle vi begynne ute. Jeg er ajour med mine oppgaver, så da må jeg ta fatt på å male huset utvendig - alene. For han står fortsatt og stamper i det uferdige badet. Jeg startet å vaske og skrape huset her, og spurte om han kunne bli med. Og han ble med ut, han var ute hele dagen, men han begynte å rette opp gjerdene her, og drev på med det hele dagen. Noe som jeg mener er helt feil prioritering: Nå skal huset males, så snart det blir tørrvær til det, og da er det selvsagt vasking og forberedelser for maling som gjelder. Gjerdet kan vente. 

Jeg lurer på om han har en eller annen diagnose. Og han er så vrang, at det nytter ikke å si så mye heller. Jeg har gjentatt det samme kanskje 100 ganger, at det er fryktelig slitsomt å bo her uten bad, og at han må gjøre de oppgavene vi bestemmer oss for, i prioritert rekkefølge. Men han hører ikke etter. 

Innimellom får jeg lyst til å reise fra hele prosjektet. Det føles som om jeg er den eneste voksne i huset, den eneste som evner å ha arbeidsstruktur på egne prosjekter. Og det er igrunn veldig rart, for han har en lederstilling med ansvar for tilrettelegging av praktiske oppgaver og oppfølging av andre ansatte. Han er lynende intelligent, smartere enn meg, og han er ekstremt dyktig og effektiv når det kommer til praktisk arbeid. Så jeg skjønner egentlig ikke hva han driver med. 

Det virker på meg, som at han bare gjør det han har lyst til å gjøre nå. Pleier interessene sine, og hviler seg på meg. Han vet jo at jeg fikser det. Han vet at jeg kan pusse opp huset alene. Så det føles nesten som han truger, at han skal drøye oppgavene sine så lenge at jeg tilslutt bare gjør det.

Jeg skjønner ikke det heller. Han er vel den jeg kjenner som har best arbeidsmoral, har aldri hatt en sykedag fra jobb noensinne. Jobber ekstra utover kvelder og helger, tar sjelden fri. Men her, her løfter han ikke en finger. Han hverken vasker eller lager mat fra før av, det vet jeg jo, sånn er han. Men at han ikke skulle gjøre oppussingsoppgavene heller, det hadde jeg aldri trodd. 

Jeg er en mye mer utålmodig type. Jeg setter meg fore mål, og så jobber jeg hardt for å oppnå dem. Og jo før jeg blir ferdig, jo mer fornøyd blir jeg. Han, derimot, han kan bruke et år på å bestemme seg for å kjøpe en ny bukse. Kanskje to år. Han kan prate om det i månedsvis, uten at det skjer noe. Når han endelig kjøper seg en ny bukse, så har det gått så lang tid at jeg blir helt overrasket - jeg hadde jo glemt det for lenge siden. Forrige påske, liksom.

Så han har vel et helt annet forhold til tid, enn hva jeg har. Han ser nok denne oppussingen i et helt annet perspektiv, og tenker at han kan bruke årevis på å gjøre ferdig det badet.

Jeg har satt meg ned med ham mange ganger, og forsøkt å snakke om dette, i løpet av det året vi har pusset opp nå. Men han soner ut straks jeg begynner å snakke. Hører ikke etter. Sier ja og ha der det passer. 

Jeg har lyst til å riste ham. Vekke ham. Det føles som han luller rundt i en transe, i sitt eget tempo, i sin egen tidsepoke. I en boble. Så mekker han litt på bil, og så retter han litt på gjerdet. Koser seg sikkert. Og jeg holder på å klikke. Vurderer å reise. Men det hører han ikke etter når jeg sier, så det får han ikke med seg. 

Ja dette ble langt. Sikkert flere som har vært i situasjonen, og erfart at partneren prioriterer alt annet enn hus og hjem. Og tar seg gooood tid, uten tanke for hvor tungvint tilværelsen er uten bad. Setter pris på innspill. 

Anonymkode: e1e3f...f72

[AnonymBruker]

Uten bad? Himmel så slitsomt. Vurdert å leie inn hjelp? Hvordan lever man uten bad? 

Anonymkode: 852c9...c47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Uten bad? Himmel så slitsomt. Vurdert å leie inn hjelp? Hvordan lever man uten bad? 

Anonymkode: 852c9...c47

Bare provisoriske løsninger. Hytteløsninger. Har familie i nærheten, så henter vann hos dem. Men ja, det er helt utrolig slitsomt, og tanke var jo at badet skulle være ferdig i løpet av vinteren. Dette var ikke ment som en varig løsning, men det ser ut som om han syns at det er helt greit. 

Anonymkode: e1e3f...f72

[AnonymBruker]

Høres nesten ut som min mann. Han fikk en bokstavdiagnose i voksen alder, men nekter for det og mener at det ble gjort feil under utredningen. Han skal klare alt selv, men finner ut halvveis i prosjektet at han enten ikke har verktøyet eller materialene han trenger, eller at han ikke vet hvordan det skal gjøres. Dermed gir han opp, og prosjektet blir stående halvferdig til evig tid, for han skal absolutt ikke ha hjelp av andre.

Anonymkode: 9c39d...6cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Høres nesten ut som min mann. Han fikk en bokstavdiagnose i voksen alder, men nekter for det og mener at det ble gjort feil under utredningen. Han skal klare alt selv, men finner ut halvveis i prosjektet at han enten ikke har verktøyet eller materialene han trenger, eller at han ikke vet hvordan det skal gjøres. Dermed gir han opp, og prosjektet blir stående halvferdig til evig tid, for han skal absolutt ikke ha hjelp av andre.

Anonymkode: 9c39d...6cf

Kan høres litt likt ut, og hadde jeg ikke kjent ham så godt som jeg gjør, så hadde jeg trodd at dette kom av at han rett og slett ikke vet hvordan han skal gjøre det. Men dette er ikke det første badet han pusser opp. Dette er ikke det første huset han pusser opp heller. Han er utrolig flink med praktiske oppgaver, han er så nøye og dyktig at det han gjør blir utrolig fint. Og han er ganske rask også, når han først setter i gang. Problemet er bare at han ikke setter i gang.

Det står ikke på penger heller. Vi har god inntekt begge to. Så for meg er det et prinsipp at han henter de materialene han trenger, når jeg har kjøpt andre ting her. Kostnadene skal deles. Men det handler ikke om det heller. Han kan fint betale mer enn meg uten å si noe på det. Så jeg skjønner egentlig ikke hva problemet hans er nå. Kanskje en midtlivskrise. 

Anonymkode: e1e3f...f72

[AnonymBruker]

Han er jo rørlegger da, forresten. Han har jobbet med dette i mange år. Så det blir jo helt høl i huet hvis jeg må ringe en annen rørlegger for å få badet ferdig. Men nesten så jeg skulle gjort det. Kanskje det hadde fått ham ut av bobla.

Anonymkode: e1e3f...f72

[AnonymBruker]

Si at nå får han få fingeren ut så dere kan få solgt huset!

Diagnose er sånn som en får hos leger/spesialister, så så lenge han ikke ser selv at han har vansker og begrensninger, så bør han behandles som "normal". Han trenger ikke ADHD-diagnose så lenge det er folk rundt han som roter opp i tullet hans og slipper alt de har i hendene for å få gjort alt han har glemt / ikke gidder

Anonymkode: 1018e...6a0

[AnonymBruker]

Her ville jeg bare sagt at hvis ikke badet står ferdig på en gitt dato så bestiller jeg håndverkere.

Eller nei, jeg ville bare bestilt. Hvorfor gjør du ikke det?

Anonymkode: 51e09...be1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg må få ut litt frustrasjon. Mannen gjør ikke det han skal, og jeg blir så lei. Vi bor i et oppussingsobjekt, og det er såpass uferdig at vi ikke har bad. Han har prioritert alt annet, han valgte å gjøre ferdig en bod, og pusse opp i garasjen, istedenfor å bruke tid og penger på badet.

Nå i det siste har han bare vært i garasjen og skrudd på en bil. Det er et prosjekt som selvsagt koster tusenlapper, og tar all fritiden hans. Vi har fremdeles ikke bad. 

Jeg har gått lei av å si "skal du gjøre det i dag da? Har du hentet de materialene du trenger i dag da?" For svaret jeg får hver gang, er "skal gjøre det snart!" Og så går han ut i garasjen. 

Jeg har gjort alle de prosjektene vi bestemte oss for her, som jeg skulle gjøre. Jeg har malt hele huset innvendig alene, jeg har pusset opp de møblene vi bestemte oss for å renovere. Han skulle ta badet, men har ikke gjort noen ting med det.

Nå skulle vi begynne ute. Jeg er ajour med mine oppgaver, så da må jeg ta fatt på å male huset utvendig - alene. For han står fortsatt og stamper i det uferdige badet. Jeg startet å vaske og skrape huset her, og spurte om han kunne bli med. Og han ble med ut, han var ute hele dagen, men han begynte å rette opp gjerdene her, og drev på med det hele dagen. Noe som jeg mener er helt feil prioritering: Nå skal huset males, så snart det blir tørrvær til det, og da er det selvsagt vasking og forberedelser for maling som gjelder. Gjerdet kan vente. 

Jeg lurer på om han har en eller annen diagnose. Og han er så vrang, at det nytter ikke å si så mye heller. Jeg har gjentatt det samme kanskje 100 ganger, at det er fryktelig slitsomt å bo her uten bad, og at han må gjøre de oppgavene vi bestemmer oss for, i prioritert rekkefølge. Men han hører ikke etter. 

Innimellom får jeg lyst til å reise fra hele prosjektet. Det føles som om jeg er den eneste voksne i huset, den eneste som evner å ha arbeidsstruktur på egne prosjekter. Og det er igrunn veldig rart, for han har en lederstilling med ansvar for tilrettelegging av praktiske oppgaver og oppfølging av andre ansatte. Han er lynende intelligent, smartere enn meg, og han er ekstremt dyktig og effektiv når det kommer til praktisk arbeid. Så jeg skjønner egentlig ikke hva han driver med. 

Det virker på meg, som at han bare gjør det han har lyst til å gjøre nå. Pleier interessene sine, og hviler seg på meg. Han vet jo at jeg fikser det. Han vet at jeg kan pusse opp huset alene. Så det føles nesten som han truger, at han skal drøye oppgavene sine så lenge at jeg tilslutt bare gjør det.

Jeg skjønner ikke det heller. Han er vel den jeg kjenner som har best arbeidsmoral, har aldri hatt en sykedag fra jobb noensinne. Jobber ekstra utover kvelder og helger, tar sjelden fri. Men her, her løfter han ikke en finger. Han hverken vasker eller lager mat fra før av, det vet jeg jo, sånn er han. Men at han ikke skulle gjøre oppussingsoppgavene heller, det hadde jeg aldri trodd. 

Jeg er en mye mer utålmodig type. Jeg setter meg fore mål, og så jobber jeg hardt for å oppnå dem. Og jo før jeg blir ferdig, jo mer fornøyd blir jeg. Han, derimot, han kan bruke et år på å bestemme seg for å kjøpe en ny bukse. Kanskje to år. Han kan prate om det i månedsvis, uten at det skjer noe. Når han endelig kjøper seg en ny bukse, så har det gått så lang tid at jeg blir helt overrasket - jeg hadde jo glemt det for lenge siden. Forrige påske, liksom.

Så han har vel et helt annet forhold til tid, enn hva jeg har. Han ser nok denne oppussingen i et helt annet perspektiv, og tenker at han kan bruke årevis på å gjøre ferdig det badet.

Jeg har satt meg ned med ham mange ganger, og forsøkt å snakke om dette, i løpet av det året vi har pusset opp nå. Men han soner ut straks jeg begynner å snakke. Hører ikke etter. Sier ja og ha der det passer. 

Jeg har lyst til å riste ham. Vekke ham. Det føles som han luller rundt i en transe, i sitt eget tempo, i sin egen tidsepoke. I en boble. Så mekker han litt på bil, og så retter han litt på gjerdet. Koser seg sikkert. Og jeg holder på å klikke. Vurderer å reise. Men det hører han ikke etter når jeg sier, så det får han ikke med seg. 

Ja dette ble langt. Sikkert flere som har vært i situasjonen, og erfart at partneren prioriterer alt annet enn hus og hjem. Og tar seg gooood tid, uten tanke for hvor tungvint tilværelsen er uten bad. Setter pris på innspill. 

Anonymkode: e1e3f...f72

Sett dere ned og snakk gjennom alternativene: Hva mangler for å komme i gang med badet, hva trenger han eventuelt, hva er det som stopper, Eller hva skal selges for å betale noen for å gjøre badet.

Og slutt å gjøre oppgaver for han. Han må ta tak selv. Du kan ikke bare si - han er super og intelligent,  høy arbeidsmoral - også har han hverken boevne eller evne til å gjennomføre noe. 

Anonymkode: 58347...56b

[Mt3]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kan høres litt likt ut, og hadde jeg ikke kjent ham så godt som jeg gjør, så hadde jeg trodd at dette kom av at han rett og slett ikke vet hvordan han skal gjøre det. Men dette er ikke det første badet han pusser opp. Dette er ikke det første huset han pusser opp heller. Han er utrolig flink med praktiske oppgaver, han er så nøye og dyktig at det han gjør blir utrolig fint. Og han er ganske rask også, når han først setter i gang. Problemet er bare at han ikke setter i gang.

Det står ikke på penger heller. Vi har god inntekt begge to. Så for meg er det et prinsipp at han henter de materialene han trenger, når jeg har kjøpt andre ting her. Kostnadene skal deles. Men det handler ikke om det heller. Han kan fint betale mer enn meg uten å si noe på det. Så jeg skjønner egentlig ikke hva problemet hans er nå. Kanskje en midtlivskrise. 

Anonymkode: e1e3f...f72

Vet du hvilke deler og materialer han trenger til jobben? I såfall så kan du jo bare hente det, eller iom at han er rørlegger så få en fra hans egen jobb til å komme og hjelpe til. Dere må så klart betale for jobben, men da blir det i hvertfall gjort.

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Han er jo rørlegger da, forresten. Han har jobbet med dette i mange år. Så det blir jo helt høl i huet hvis jeg må ringe en annen rørlegger for å få badet ferdig. Men nesten så jeg skulle gjort det. Kanskje det hadde fått ham ut av bobla.

Anonymkode: e1e3f...f72

Sett ett tydelig merke i kalenderen, gjerne med postit lapp der det står bestille håndtverkere til bad.

Kan gjerne henge opp en til der det står takstmann, for om dere (altså du) har fikset en god del på huset så må dere (du) ha ny takst før du evt flytter fra han. Å flytte er jo så klart noe du må vurdere, om hans dårlige egenskaper kan overskygges av hans gode egenskaper 

[AnonymBruker]

Bestill en annen håndverker til å fikse badet.

Anonymkode: 78adf...8bd

[AnonymBruker]

Det høres slitsomt ut! Spesielt når det gjelder baderommet! 
 

Jeg synes som deg at det høres ut som manglende vilje siden han faktisk kan dette og har gjort det før. Ikke er han lat heller, siden han holder på med andre ting. 

Anonymkode: 8f051...627

[Mt3]

Du kan også sette ett campingdass inn i garagen, nekte å lage mat til badet er ferdig....

[AnonymBruker]

Jeg tror han står fast ang badet og vet ikke hva han skal gjøre. På tide å få inn fagfolk! Badet er et viktig rom!

Anonymkode: 3b3c3...592

[AnonymBruker]

Jeg støtter forslaget om å bestille en håndtverker til badet.

Du kan true med det i første omgang.

Én ting av egen erfaring. Sier ikke at det gjelder deg:

Det er grusom å jobbe sammen med kona. Hun kommer i en modus hvor hun klager på alt, skal ha hjelp hvert 10. sekund. Hun snakker om alt som ikke er gjort, mens vi jobber med noe annet. Hun klager altså ikke på meg, men jeg orker ikke ordstrømmen og alt det negative når jeg jobber. Jeg orker ikke å snakke om hvor grusomt rotete det er i garasjen og på loftet når vi tapetserer gangen. Da vil jeg fokusere på at gangen blir fin.

Det samme gjelder hvis det er julestri og begge jobber og er slitne. Jeg klagingen på toppen av at jeg er sliten selv. Ikke klaging på meg spesielt, men klaging på alt. Jeg må være inni hennes hode i tillegg til mitt eget.

Jeg unngår å jobbe sammen med henne. Jeg vasker huset eller whatever når hun er borte. Passer på å være i motsatt hjørne av huset.

Bortsett fra det er hun søt og snill. Det er bare jobbing som ikke fungerer. Heldigvis blir hun fort sliten og stikker for å bake boller eller noe.

Bottom line:

Kanskje han flykter fra deg?

Anonymkode: 01566...2f1

[AnonymBruker]

Godt mulig han har en diagnose, men det har kanskje du også (Perfeksjonist?).  Folk er forskjellige.  Han har nok ikke samme forhold til effektivitet og standard som du har, og har nok gått lei av maset ditt. 

Anonymkode: 5f72d...329

[AnonymBruker]

Takk for mange gode svar her. Ja, kanskje han flykter fra meg. Ja, kanskje jeg har høyere krav til bostandard enn ham, f eks at huset skal inneholde et bad. Det er jo åpenbart ikke så viktig for ham.

Når vi jobber sammen, så føler jeg at jeg fungerer som en slags motivator. Det gjelder egentig det samme når vi er på ferie, eller når vi driver med andre ting. Hans grunninnstilling er å være ekstremt negativ, han er pessimist i hjertet, og kan vel best beskrives som "vrang". Skeptisk til alt og alle, det første svaret på det meste er "nei", og når han slapper av så hviler ansiktet i en sur grimase. Munnvikende peker for det meste ned, og han ser definitivt glasset som halvtomt.

Så han har sagt flere ganger til meg, at han setter stor pris på at jeg er så positiv til alt. Jeg er en person som ser det gode i alt. Jeg har strevet med depresjoner tidligere, så jeg gjør en kjempeinnsats hver eneste dag for å fokusere på alt som gjør livet verdt å leve. Og han sier at han føler at det smitter litt over på ham, at han ser verden som et hyggeligere sted når han får se den gjennom mine øyne. 

Etter å ha skrevet ned alt dette, og reflektert litt fra i går til i dag, så tenker jeg at han må være utbrent. Han har nok jobbet for mye, for når det gjelder jobb så sier han jo aldri nei. Han har nok slitt seg ut, rett og slett. Så nå tenker jeg at jeg er for hard mot ham. Han har kanskje rett og slett ikke den kapasiteten som jeg forventer, med å jobbe dobbelt i perioder og i tillegg jobbe på huset. Dette prosjektet har nok blitt for mye for ham.

Så jeg tror jeg skal endre litt innstilling. La ham susle på med det han liker å gjøre, selv om jeg syns det er tulleoppgaver. Og så bare gjøre det som er nødvendig selv. Jeg har åpenbart en langt høyere kapsitet enn ham. Så får han bare koble rørene helt til slutt, når alt annet er ferdig, og eventuelt så får jeg leie inn en annen rørlegger hvis det også viser seg å være for mye for ham. Det er jo ikke så greit å være ham, hvis han er utbrent. 

Ts

Anonymkode: e1e3f...f72

[AnonymBruker]

Du får spøke med at du vurderer å ta kontakt med sinnasnekkeren, for her er det mye uferdig og dere kommer ikke til ens med prioriteringen. 

Anonymkode: 80c40...cd6

[Andro]

Mitt tips er at han ikke får egne prosjekter, men at dere har prosjekter, som du leder. Å komme igang med noe omfattende kan være angstutløsende, så han gjør uvesentlig småtteri i stedet. Prøv heller med: "Nå skal vi dra og hente de materialene." Evt. ringe en håndverker som tar badet, og så kan du piske ham med på det andre.

Diagnose? Kanskje. Klassisk ADHD-adferd egentlig. (Les gjerne også om temaet ADHD burnout, som ofte forveksles med angst eller depresjon).

[AnonymBruker]

Andro skrev (1 minutt siden):

Mitt tips er at han ikke får egne prosjekter, men at dere har prosjekter, som du leder. Å komme igang med noe omfattende kan være angstutløsende, så han gjør uvesentlig småtteri i stedet. Prøv heller med: "Nå skal vi dra og hente de materialene." Evt. ringe en håndverker som tar badet, og så kan du piske ham med på det andre.

Diagnose? Kanskje. Klassisk ADHD-adferd egentlig. (Les gjerne også om temaet ADHD burnout, som ofte forveksles med angst eller depresjon).

Takk for tips, jeg har tenkt i retning ADD, men skal lese om ADHD burnout.

Ts

Anonymkode: e1e3f...f72