Jeg har lyst til å bryte opp familien og leve for meg selv

[AnonymBruker]

For et tabu. Jeg kan ikke si det til noen, men jeg drømmer om å skilles fra faren til ungene, flytte for meg selv og ha ungene annenhver uke. Jeg er helt utslitt av 100% jobb, tre unger, fritidsaktiviteter, laglederverv, dugnader, arrangementer, mamma som er syk og maser, unger som krangler, mann som må fikse noe på hytta, bror som trenger hjelp til flytting eller ett eller annet, venninner som vil drikke, mannen som vil ha sex, jobben som skal på seminar osv, osv. Jeg har ingen tid til meg selv. Alt går til alle andre. Jeg orker ikke mer. Jeg elsker ikke mannen lenger og maset hans om sex gnager meg opp innvendig.

Jeg drømmer om å flytte for meg selv og ha annenhver uke kun for meg. Kan jeg det? Før jeg klikker?

Anonymkode: b92fd...47c

[Tipaa]

Selvfølgelig kan du det. Din helse er også viktig

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

For et tabu. Jeg kan ikke si det til noen, men jeg drømmer om å skilles fra faren til ungene, flytte for meg selv og ha ungene annenhver uke. Jeg er helt utslitt av 100% jobb, tre unger, fritidsaktiviteter, laglederverv, dugnader, arrangementer, mamma som er syk og maser, unger som krangler, mann som må fikse noe på hytta, bror som trenger hjelp til flytting eller ett eller annet, venninner som vil drikke, mannen som vil ha sex, jobben som skal på seminar osv, osv. Jeg har ingen tid til meg selv. Alt går til alle andre. Jeg orker ikke mer. Jeg elsker ikke mannen lenger og maset hans om sex gnager meg opp innvendig.

Jeg drømmer om å flytte for meg selv og ha annenhver uke kun for meg. Kan jeg det? Før jeg klikker?

Anonymkode: b92fd...47c

Fritidsaktiviteter og lederverv går ikke over ved skilsmisse dessverre. Ei heller dugnader, arrangementer, syk mor eller bror som vil ha hjelp. Seminar på jobben blir kanskje vanskelig om du er alene med tre. 

Når det er sagt så har jo ikke de tingene med mannen din å gjøre. Er det noen mulighet for at dere kan finne tilbake til hverandre? I så fall bør du/dere kanskje utforske det? Det er tøft å være alene, så om det bare er en pause fra mas, jag, hverdag, mann og barn du trenger ville jeg heller vært ærlig om det og reist på ferie alene en uke eller to.

Livet med tre barn og alt som hører med er skikkelig tøft til tider. Ønsker deg lykke til, uansett hva du velger.❤️

Anonymkode: 25496...aa0

[AnonymBruker]

Hvis du føler det er riktig for deg, så er det nettopp det du bør gjøre. Men jeg tror problemet ligger i at du ikke klarer å si ifra og sette grenser. Og da hjelper det ikke å skille seg.

Jeg er enig med AB over. 

Anonymkode: aa66f...001

[AnonymBruker]

Du kan selvsagt skille deg og flytte hvis du vil det. 
 

Men jeg tror det er mer viktig for deg at du begynner å sette grenser for deg selv. 
 

De fleste problemene du nevner vil fortsatt være der om du flytter for deg selv. 

Anonymkode: a245e...e83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Fritidsaktiviteter og lederverv går ikke over ved skilsmisse dessverre. Ei heller dugnader, arrangementer, syk mor eller bror som vil ha hjelp. Seminar på jobben blir kanskje vanskelig om du er alene med tre. 

Når det er sagt så har jo ikke de tingene med mannen din å gjøre. Er det noen mulighet for at dere kan finne tilbake til hverandre? I så fall bør du/dere kanskje utforske det? Det er tøft å være alene, så om det bare er en pause fra mas, jag, hverdag, mann og barn du trenger ville jeg heller vært ærlig om det og reist på ferie alene en uke eller to.

Livet med tre barn og alt som hører med er skikkelig tøft til tider. Ønsker deg lykke til, uansett hva du velger.❤️

Anonymkode: 25496...aa0

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis du føler det er riktig for deg, så er det nettopp det du bør gjøre. Men jeg tror problemet ligger i at du ikke klarer å si ifra og sette grenser. Og da hjelper det ikke å skille seg.

Jeg er enig med AB over. 

Anonymkode: aa66f...001

Tar jeg feil hvis jeg tenker at den uka jeg er for meg selv, blir rolig? Da er det jo ikke noe fritidsaktiviteter, femti skitne barneklær som må vaskes (i tillegg til mannens), rot, mas, krangling, hyling, legging, timing av middag, +++.

Jeg kan bruke den uka på å forberede til barna kommer neste uke. Jeg kan lese, gå turer, høre på musikk, synge, kanskje ta en ekstravakt og tjene noen kroner ekstra, rekke å handle god, sunn mat, lage god sunn mat, kanskje bake noe, kanskje reise eller være sosial med venninner.

Blir det ikke sånn? Hva ellers gjør folk den uka de ikke har barna?

Ts

Anonymkode: b92fd...47c

[AnonymBruker]

Jeg fikk en ro av å bli singel men det er klart at det koster å skilles med alt det innebærer av St far evt møter ny partner som man ikke vet hvordan kommer til å være med barna dine.

Her resulterte det i brudd i kontakt med far og barn da barnet vårt følte seg helt nedprioritert etter at far fikk seg ny familie.

Anonymkode: f8af8...787

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du kan selvsagt skille deg og flytte hvis du vil det. 
 

Men jeg tror det er mer viktig for deg at du begynner å sette grenser for deg selv. 
 

De fleste problemene du nevner vil fortsatt være der om du flytter for deg selv. 

Anonymkode: a245e...e83

Joda, jeg setter grenser. Tror jeg. Senest i dag sa jeg nei til besøk fra søsteren min som kjedet seg og ville drikke te.

Men lagledervervet og dugnadene og kioskvaktene kan jeg ikke skippe. Da ryker laget, og siden ungene mine elsker det laget, så det må jeg bare stå i det.

Ts

Anonymkode: b92fd...47c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg fikk en ro av å bli singel men det er klart at det koster å skilles med alt det innebærer av St far evt møter ny partner som man ikke vet hvordan kommer til å være med barna dine.

Her resulterte det i brudd i kontakt med far og barn da barnet vårt følte seg helt nedprioritert etter at far fikk seg ny familie.

Anonymkode: f8af8...787

Ja, den er lei. Trist det ble sånn da.

Ts

Anonymkode: b92fd...47c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Joda, jeg setter grenser. Tror jeg. Senest i dag sa jeg nei til besøk fra søsteren min som kjedet seg og ville drikke te.

Men lagledervervet og dugnadene og kioskvaktene kan jeg ikke skippe. Da ryker laget, og siden ungene mine elsker det laget, så det må jeg bare stå i det.

Ts

Anonymkode: b92fd...47c

Eller så må noen andre ta det. Tror ungene heller vil ha en glad mor og eg felles hjem, enn en spesifikk lagaktivitet.

Anonymkode: 8ad8a...984

[Nymerïa]

Hva er det du tenker er tabu med å skille seg og ha barna 50%? Det er da helt vanlig. Jeg skjønner at det føles som et stort steg å ta, men de fleste kommer ikke til å tenke over det.

[AnonymBruker]

Haddw annenhver uke noen år selv og hadde masse tid til å gå tur, trene og drive med det en ønsket av egenutvikling.

Kombinert med ett par fwb funka det veldig fint for min del

Anonymkode: a0300...e77

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke livet er noe mindre travelt og slitsomt aleine. Kanskje heller tvert om. Men jeg har det helt klart bedre nå enn når jeg levde i et forhold som ikke fungerte. Men jeg bekymrer meg mye for ungene og økonomi. Det blir mye de må ta til takke med når jeg er alene med dem. Og jeg får ikke fulgt opp aktiviteter med de eldste fordi jeg alltid må være hjemme med den minste.

Anonymkode: 8ad8a...984

[PM75]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

 

Tar jeg feil hvis jeg tenker at den uka jeg er for meg selv, blir rolig? Da er det jo ikke noe fritidsaktiviteter, femti skitne barneklær som må vaskes (i tillegg til mannens), rot, mas, krangling, hyling, legging, timing av middag, +++.

Jeg kan bruke den uka på å forberede til barna kommer neste uke. Jeg kan lese, gå turer, høre på musikk, synge, kanskje ta en ekstravakt og tjene noen kroner ekstra, rekke å handle god, sunn mat, lage god sunn mat, kanskje bake noe, kanskje reise eller være sosial med venninner.

Blir det ikke sånn? Hva ellers gjør folk den uka de ikke har barna?

Ts

Anonymkode: b92fd...47c

Ja, du tar feil. Alt som skjer rundt barna skal følges opp uansett. Og du må i tillegg forholde deg til eksens nye forhold osv. Det er ikke enkelt å være skilt heller! 
 

Prøv først å gjøre to ting - si mer nei & sett krav til tid for deg selv. 

[AnonymBruker]

Det er virkelig helt skremmende at man seriøst vurderer å skille seg, gjøre barna til skilsmissebarn og la de få to hjem med alle de komplikasjoner det medfører fordi man er sliten av hverdagens mas. Hvis du ikke lever i et forhold med rus, vold eller krangling så er det virkelig ikke verdt å skille seg, det mest naturlige da er å se over hva man kan kutte ut, hvordan gjøre ting enklere i hverdagen, kanskje du for eksempel kan gå ned i stilling en periode. 

Anonymkode: bd3f7...abb

[Brunello]

Nymerïa skrev (9 minutter siden):

Hva er det du tenker er tabu med å skille seg og ha barna 50%? Det er da helt vanlig. Jeg skjønner at det føles som et stort steg å ta, men de fleste kommer ikke til å tenke over det.

Folk vil være sammen med barna sine. Å  ha et ønske om og ikke ha barna hele tiden er ikke sosialt akseptert.

Endret 25. april 2023 av Brunello

[AnonymBruker]

Foreldresamtaler på skolen og i barnehagen, foreldremøter og sånt er mer mas når jeg må skaffe barnevakt så jeg kan delta. Læreren kan ikke forventes å jobbe ekstra fordi vi valgte å skille oss. Da ville det blitt maaange samtaler i alle fall. Kamper i barnas idrett kommer jeg og ser på da det er viktig for barna. Det samme gjelder bursdager i familien på min side, når det er fars uke. Da blir de med meg selvfølgelig. I tillegg kommer vervene, FAU og slikt som ikke forholder seg til mine uker såklart. Jobbfester, arrangementer og sånt i mine uker er også vanskelig om jeg ikke får byttet med far eller får barnevakt. Alt dette fungerer greit fordi vi samarbeider godt. Gjør dere ikle det blir disse tingene vanskeligere.

Anonymkode: 25496...aa0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er virkelig helt skremmende at man seriøst vurderer å skille seg, gjøre barna til skilsmissebarn og la de få to hjem med alle de komplikasjoner det medfører fordi man er sliten av hverdagens mas. Hvis du ikke lever i et forhold med rus, vold eller krangling så er det virkelig ikke verdt å skille seg, det mest naturlige da er å se over hva man kan kutte ut, hvordan gjøre ting enklere i hverdagen, kanskje du for eksempel kan gå ned i stilling en periode. 

Anonymkode: bd3f7...abb

Ja, det er jeg enig med deg i. Jeg står midt i et samlivsbrudd nå fordi «far» ikke lenger orker å bo i tomsomhet eller som familie.

Det er ingen grunnleggende feil i forholdet. Ikke krangler vi. Samarbeider godt ang. barna, men jeg tar alt i hverdagen mens han stort sett har kun seg og sitt å tenke på. Han lever på hotell med mat og klær servert på sølvfat… 

Likevel velger han å rive opp med røtter og såre to små uskyldige sjeler. Jeg blir kvalm av dagens egoisme som både menn og kvinner innehar!

Anonymkode: 37f65...d4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

 

Tar jeg feil hvis jeg tenker at den uka jeg er for meg selv, blir rolig? Da er det jo ikke noe fritidsaktiviteter, femti skitne barneklær som må vaskes (i tillegg til mannens), rot, mas, krangling, hyling, legging, timing av middag, +++.

Jeg kan bruke den uka på å forberede til barna kommer neste uke. Jeg kan lese, gå turer, høre på musikk, synge, kanskje ta en ekstravakt og tjene noen kroner ekstra, rekke å handle god, sunn mat, lage god sunn mat, kanskje bake noe, kanskje reise eller være sosial med venninner.

Blir det ikke sånn? Hva ellers gjør folk den uka de ikke har barna?

Ts

Anonymkode: b92fd...47c

Den uka er mora di fremdeles syk og maser, venninnene dine maser enda mer om å drikke nå når du er singel, broren din skal flytte igjen, eksmannen er fremdeles sur og bitter pga skilsmissen og samarbeider ikke og vil gjøre om på hvilke dager han skal ha barna, det er fremdeles dugnad og sjokoladekaken må bakes til møtet dere skal ha hvor du sitter i styret, og barna ringer og gråter fordi de vil til mammaen sin.

Anonymkode: ae6ed...aa1

[Nymerïa]

Brunello skrev (2 minutter siden):

Folk vil være sammen med barna sine. Å  ha et ønske om og ikke ha barna hele tiden er ikke sosialt akseptert.

Hvis det er dette du tenker på, TS, så ser jeg ingen grunn til at du skal flagge at du ikke vil være med barna dine. Du er i et forhold som du ikke trives i. Det er ingen grunn til å fokusere på at du ikke vil være med barna dine. I tillegg så kan det være at hvis det var et alternativ å bare være med barna dine så hadde det vært helt topp. Det høres ut som at det er alt det andre som tar knekken på deg.