Daten beskyldte meg for løgn og brøt kontakten tvert

[AnonymBruker]

Den siste tiden har jeg datet en dame jeg raskt fant tonen med. Og det var gjensidig. Datene varte lenge hvor det toppet seg sist med overnatting og det som er. Pluss en rolig dagen derpå hvor vi så å si oppførte oss som kjærester, selv om vi var enige om ikke å kalle oss noe spesifikt enda.

Men, så fikk jeg en SMS, dagen etter at vi hadde vært sammen fra den ene dagen til den andre. Hun skrev en lang SMS, som i bunn og grunn gikk ut på at jeg ifølge henne hadde løyet til henne, og at det for henne ikke var aktuelt å gå videre. Det jeg, ifølge henne, hadde løyet om var tidligere forhold, hvor hun først fikk inntrykk av at jeg hadde hatt, typisk da vi var på første daten, mens jeg senere hadde sagt det motsatte. Og ifølge henne var en "løgn" en løgn, uansett hvor uvesentlig og liten den måtte være, en absolutt dealbreaker. Litt som en "atomknapp". Og det eneste som talte for henne, var hennes egen oppfatning om hvorvidt noe var en løgn eller ikke.

Tingen er at dette temaet er ganske så tabubelagt, som sikkert flere her er enige om. Har man ikke noe særlig til forhold å vise til, så er sjansen stor for at man blir dømt nord og ned. Jeg har ikke vært så "heldig" at jeg har særlig til seriøse forhold å vise til. Og jeg har blitt utsatt for fordommer før pga dette av andre damer jeg har snakket med og evt også truffet. Derfor er ikke dette noe jeg har lyst til å snakke særlig mye om på en første date. Så det jeg gjorde da hun begynte å grave i dette var å si minst mulig om temaet, formulere meg så vagt som mulig, men uten å si noe som ikke var riktig, og så forsøke å pense samtalen over på noe annet. Det var ikke jeg som penset inn på temaet.

Og generelt om vanskelige temaer, etter hvert som vi ble bedre kjent, så har vi delt ting om hverandre. Jeg delte ting med henne som jeg synes er vanskelig å snakke om etter hvert som jeg ble gradvis tryggere på henne, og det samme gjorde hun til meg. MEN, hun fortalte også at det var visse ting hun hadde slitt med før, men som hun syntes det var for tidlig å dele med meg på daværende tidspunkt. Mitt svar på det var at jeg selvfølgelig respekterte det og lot det være opp til henne å fortelle når hun følte hun var klar. Vi snakket også generelt om tidligere dårlige erfaringer, uten å være spesifikke, hvor viktig det var at nye personer man treffer ikke skal få svi for det andre har gjort.

Jeg ble helt paff av den SMSen. Hun hadde også skrevet "lykke til videre" nederst. Så jeg skrev det jeg sa over som svar, nemlig at jeg riktignok hadde vært vag om dette først, men at jeg var temmelig sikker på at jeg ikke hadde sagt noe til henne som ikke var riktig. Jeg sa også at jeg beklaget hvis hun hadde fått inntrykk av det motsatte. Hun sendte så en ny SMS hvor hun sa at hun anerkjente at vi hadde forskjellige oppfatninger om hva som ble sagt, men at hun ikke ønsket å diskutere dette ytterligere. Hun var helt nådeløs, det var ikke noe snakk om å få vite noe mer eller at hun i noen som helst grad være lydhør for hva jeg evt hadde å si til mitt forsvar.. Hun hadde bestemt seg, og da fulgte jeg bare opp med å ønske henne lykke til videre, det eneste som ga noe som helst mening. Alt annet ville bare vært bortkastet.

Altså, her er det ingenting å gjøre. Det er ingenting jeg kan si eller gjøre for å få henne tilbake. Hun er tapt, enkelt og greit. Og når sant skal sies vet jeg ikke om jeg vil ha henne tilbake heller, selv om muligheten hadde bydd seg. Vi har ikke felles omgangkrets, vi ferdes ikke i samme område, og vi jobber med ganske forskjellige ting. Så sjansen for å se henne tilfeldig på gata eller i andre sammenhenger uten at vi oppsøker hverandre aktivt er forsvinnende liten. Jeg har slettet alt jeg hadde av kontaktinfo om henne. Og selv om jeg sikkert kan søke henne opp er det uaktuelt for meg å gjøre det i alle tilfeller, slik situasjonen er.

Så det jeg lurer på her, går mest på hva jeg kan ta med videre til neste jeg evt treffer. Gjorde jeg feil her? Var hun urimelig? Burde jeg gjort noe annerledes? Evt andre innspill man måtte ha. Altså, jeg er åpen for at jeg kanskje dreit meg ut, men det var på ikke noe tidspunkt meningen å si ting til henne som ikke var sant, dvs lyve til henne på noen som helst måte. Da ting var bra sa hun mange ganger at jeg var kjempesnill osv osv. Og jeg legger mye i å behandle de rundt meg bra, og med respekt. Det gjaldt selvsagt også henne, i høyeste grad. Men, så røk alt pga denne ene tingen. Skulle jeg tippet hva denne nulltoleransen av en eller annen form skyldes, så måtte det ha vært pga de tingene hun har slitt med i fortiden. Og det kan være litt av hvert. SKal ikke spekulere, men i hvert fall alvorlige nok til at hun ikke ville si noe spesifikt, det var hun tidligere tydelig på.

Ble selvfølgelig veldig lei meg at dette gikk i vasken. Men jeg har i hvert fall bestemt meg for å gå videre, ta lærdom av det som evt var feil og ta med meg det positive jeg fikk herfra til neste dame jeg treffer. Det kan skje når som helst. Så selv om tristheten kanskje henger i litt enda, så er jeg i det minste ved godt mot, og ser alt annet enn helsvart på fremtiden. Selv om jeg har hatt mye uflaks på datingområdet, så lar jeg meg ikke knekke av den grunn. Og fortsatt mener jeg at nye damer jeg treffer ikke skal måtte svare for andres feil

Anonymkode: 05cb2...8e3

[AnonymBruker]

Kanskje hun er med i den FB-gruppen hvor man legger ut bilde av den mannen man dater og spør om noen andre har vært borti han før 😂. Husker ikke hva gruppen het, den er lukket - var en artikkel om dett i helgen i en nettavis.

Anonymkode: c875d...8cd

[AnonymBruker]

Jeg tror det beste er å ikke analysere for mye. Ut fra det du forteller overreagerer hun veldig, hun unnlot jo selv å fortelle deg en del ting som var viktige for henne, og mener du skal ha forståelse for det - men hun har ikke forståelse motsatt vei.

Så lenge du vet at du ikke har løyet til henne så tenker jeg at du har ditt på det rene.

Fortsett å være deg selv. Riktig kvinne takler at du er den du er (som jo er summen av alt du har opplevd) og er interessert i deg for den du er i dag.

På første par møter trenger man ikke brette ut absolutt alt om seg selv. Høres ut som om du hadde en god balanse på det, selv om hun har egne issues som får henne til å mene noe annet.

Du virker reflektert og oppegående, har respekt  og omtanke for andre og aksepterer andres grenser

Fortsett å være deg selv

Anonymkode: 66cf4...662

[AnonymBruker]

Hva mente hun du hadde løyet om? 

Anonymkode: c875d...8cd

[NakenPanda]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Den siste tiden har jeg datet en dame jeg raskt fant tonen med. Og det var gjensidig. Datene varte lenge hvor det toppet seg sist med overnatting og det som er. Pluss en rolig dagen derpå hvor vi så å si oppførte oss som kjærester, selv om vi var enige om ikke å kalle oss noe spesifikt enda.

Men, så fikk jeg en SMS, dagen etter at vi hadde vært sammen fra den ene dagen til den andre. Hun skrev en lang SMS, som i bunn og grunn gikk ut på at jeg ifølge henne hadde løyet til henne, og at det for henne ikke var aktuelt å gå videre. Det jeg, ifølge henne, hadde løyet om var tidligere forhold, hvor hun først fikk inntrykk av at jeg hadde hatt, typisk da vi var på første daten, mens jeg senere hadde sagt det motsatte. Og ifølge henne var en "løgn" en løgn, uansett hvor uvesentlig og liten den måtte være, en absolutt dealbreaker. Litt som en "atomknapp". Og det eneste som talte for henne, var hennes egen oppfatning om hvorvidt noe var en løgn eller ikke.

Tingen er at dette temaet er ganske så tabubelagt, som sikkert flere her er enige om. Har man ikke noe særlig til forhold å vise til, så er sjansen stor for at man blir dømt nord og ned. Jeg har ikke vært så "heldig" at jeg har særlig til seriøse forhold å vise til. Og jeg har blitt utsatt for fordommer før pga dette av andre damer jeg har snakket med og evt også truffet. Derfor er ikke dette noe jeg har lyst til å snakke særlig mye om på en første date. Så det jeg gjorde da hun begynte å grave i dette var å si minst mulig om temaet, formulere meg så vagt som mulig, men uten å si noe som ikke var riktig, og så forsøke å pense samtalen over på noe annet. Det var ikke jeg som penset inn på temaet.

Og generelt om vanskelige temaer, etter hvert som vi ble bedre kjent, så har vi delt ting om hverandre. Jeg delte ting med henne som jeg synes er vanskelig å snakke om etter hvert som jeg ble gradvis tryggere på henne, og det samme gjorde hun til meg. MEN, hun fortalte også at det var visse ting hun hadde slitt med før, men som hun syntes det var for tidlig å dele med meg på daværende tidspunkt. Mitt svar på det var at jeg selvfølgelig respekterte det og lot det være opp til henne å fortelle når hun følte hun var klar. Vi snakket også generelt om tidligere dårlige erfaringer, uten å være spesifikke, hvor viktig det var at nye personer man treffer ikke skal få svi for det andre har gjort.

Jeg ble helt paff av den SMSen. Hun hadde også skrevet "lykke til videre" nederst. Så jeg skrev det jeg sa over som svar, nemlig at jeg riktignok hadde vært vag om dette først, men at jeg var temmelig sikker på at jeg ikke hadde sagt noe til henne som ikke var riktig. Jeg sa også at jeg beklaget hvis hun hadde fått inntrykk av det motsatte. Hun sendte så en ny SMS hvor hun sa at hun anerkjente at vi hadde forskjellige oppfatninger om hva som ble sagt, men at hun ikke ønsket å diskutere dette ytterligere. Hun var helt nådeløs, det var ikke noe snakk om å få vite noe mer eller at hun i noen som helst grad være lydhør for hva jeg evt hadde å si til mitt forsvar.. Hun hadde bestemt seg, og da fulgte jeg bare opp med å ønske henne lykke til videre, det eneste som ga noe som helst mening. Alt annet ville bare vært bortkastet.

Altså, her er det ingenting å gjøre. Det er ingenting jeg kan si eller gjøre for å få henne tilbake. Hun er tapt, enkelt og greit. Og når sant skal sies vet jeg ikke om jeg vil ha henne tilbake heller, selv om muligheten hadde bydd seg. Vi har ikke felles omgangkrets, vi ferdes ikke i samme område, og vi jobber med ganske forskjellige ting. Så sjansen for å se henne tilfeldig på gata eller i andre sammenhenger uten at vi oppsøker hverandre aktivt er forsvinnende liten. Jeg har slettet alt jeg hadde av kontaktinfo om henne. Og selv om jeg sikkert kan søke henne opp er det uaktuelt for meg å gjøre det i alle tilfeller, slik situasjonen er.

Så det jeg lurer på her, går mest på hva jeg kan ta med videre til neste jeg evt treffer. Gjorde jeg feil her? Var hun urimelig? Burde jeg gjort noe annerledes? Evt andre innspill man måtte ha. Altså, jeg er åpen for at jeg kanskje dreit meg ut, men det var på ikke noe tidspunkt meningen å si ting til henne som ikke var sant, dvs lyve til henne på noen som helst måte. Da ting var bra sa hun mange ganger at jeg var kjempesnill osv osv. Og jeg legger mye i å behandle de rundt meg bra, og med respekt. Det gjaldt selvsagt også henne, i høyeste grad. Men, så røk alt pga denne ene tingen. Skulle jeg tippet hva denne nulltoleransen av en eller annen form skyldes, så måtte det ha vært pga de tingene hun har slitt med i fortiden. Og det kan være litt av hvert. SKal ikke spekulere, men i hvert fall alvorlige nok til at hun ikke ville si noe spesifikt, det var hun tidligere tydelig på.

Ble selvfølgelig veldig lei meg at dette gikk i vasken. Men jeg har i hvert fall bestemt meg for å gå videre, ta lærdom av det som evt var feil og ta med meg det positive jeg fikk herfra til neste dame jeg treffer. Det kan skje når som helst. Så selv om tristheten kanskje henger i litt enda, så er jeg i det minste ved godt mot, og ser alt annet enn helsvart på fremtiden. Selv om jeg har hatt mye uflaks på datingområdet, så lar jeg meg ikke knekke av den grunn. Og fortsatt mener jeg at nye damer jeg treffer ikke skal måtte svare for andres feil

Anonymkode: 05cb2...8e3

 

[AnonymBruker]

En løgn er en løgn ja. Blir man tatt for å lyve i dating fasen så gir det gjerne en pekepinn på hvordan forholdet kommer til å bli også. Ikke nødvendigvis, men risikoen er liksom for stor til å gå videre da når man risikerer å ende opp i et forhold med en man ikke kan stole på. Tillitt er det viktigste sammen med respekt i et forhold. 

Anonymkode: 6d3ca...17f

[AnonymBruker]

NakenPanda skrev (4 minutter siden):

 

Så fordi hun ikke vil ha en kjæreste som lyver så må hun være en prostituert? Ikke sleng ut sånne idiotiske memer når du ikke vet hva de betyr 

Anonymkode: 6d3ca...17f

[NakenPanda]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så fordi hun ikke vil ha en kjæreste som lyver så må hun være en prostituert? Ikke sleng ut sånne idiotiske memer når du ikke vet hva de betyr 

Anonymkode: 6d3ca...17f

Du har en skitten tankegang, må være en sint quinde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kanskje hun er med i den FB-gruppen hvor man legger ut bilde av den mannen man dater og spør om noen andre har vært borti han før 😂. Husker ikke hva gruppen het, den er lukket - var en artikkel om dett i helgen i en nettavis.

Anonymkode: c875d...8cd

Haha, du tenker kanskje på den her? Neh, tviler. I så fall må det være løgn og oppspinn fra ende til annen.
https://www.nrk.no/trondelag/kvinner-advarer-mot-enkelte-menn-med-rodt-flagg-i-lukka-facebook-gruppe-1.16379294

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tror det beste er å ikke analysere for mye. Ut fra det du forteller overreagerer hun veldig, hun unnlot jo selv å fortelle deg en del ting som var viktige for henne, og mener du skal ha forståelse for det - men hun har ikke forståelse motsatt vei....

Det er ikke snakk om å overanalysere, men heller forsøke å se om det er noe jeg kan ha dummet meg ut på. Dvs, lære av egne feil, og unngå det til neste gang. Det har tjent meg godt før. Og ja, jeg akter å fortsette med å være meg selv.

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva mente hun du hadde løyet om? 

Anonymkode: c875d...8cd

Dette skrev jeg om i første post. Altså, at jeg angivelig skulle ha løyet til henne om hvorvidt jeg hadde hatt seriøs(e) forhold eller ikke. Hun mente jeg først hadde sagt at jeg hadde hatt det, og senere hadde jeg sagt at jeg ikke hadde hatt det. Da mente hun altså at jeg løy til henne først, hvilket jeg mener jeg ikke gjorde. Igjen, jeg skrev mye om dette i første post.

Anonymkode: 05cb2...8e3

[AnonymBruker]

NakenPanda skrev (4 minutter siden):

Du har en skitten tankegang, må være en sint quinde

Og du må være 14 år 

Anonymkode: 6d3ca...17f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette skrev jeg om i første post. Altså, at jeg angivelig skulle ha løyet til henne om hvorvidt jeg hadde hatt seriøs(e) forhold eller ikke. Hun mente jeg først hadde sagt at jeg hadde hatt det, og senere hadde jeg sagt at jeg ikke hadde hatt det. Da mente hun altså at jeg løy til henne først, hvilket jeg mener jeg ikke gjorde. Igjen, jeg skrev mye om dette i første post.

Anonymkode: 05cb2...8e3

Hvorfor skriver du at hun mener du angivelig løy? Du sier jo at du løy om det 

Anonymkode: 6d3ca...17f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

En løgn er en løgn ja. Blir man tatt for å lyve i dating fasen så gir det gjerne en pekepinn på hvordan forholdet kommer til å bli også. Ikke nødvendigvis, men risikoen er liksom for stor til å gå videre da når man risikerer å ende opp i et forhold med en man ikke kan stole på. Tillitt er det viktigste sammen med respekt i et forhold. 

Anonymkode: 6d3ca...17f

Jada, jeg er helt enig i at tillit er viktig, og at en løgn er en løgn. Poenget her er at det var en uenighet i hvorvidt noe var en løgn eller ikke. Hun hadde forsøkt å grave i noe jeg syntes var for tidlig å snakke om helt i starten, hvor jeg så svarte kort og vagt, men uten å si noe som ikke var riktig, mener jeg i hvert fall. Og så få samtalen over på noe annet, fort. Men hun mente det var en løgn, og grunn nok til å avslutte, uten diskusjon.

Anonymkode: 05cb2...8e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Den siste tiden har jeg datet en dame jeg raskt fant tonen med. Og det var gjensidig. Datene varte lenge hvor det toppet seg sist med overnatting og det som er. Pluss en rolig dagen derpå hvor vi så å si oppførte oss som kjærester, selv om vi var enige om ikke å kalle oss noe spesifikt enda.

Men, så fikk jeg en SMS, dagen etter at vi hadde vært sammen fra den ene dagen til den andre. Hun skrev en lang SMS, som i bunn og grunn gikk ut på at jeg ifølge henne hadde løyet til henne, og at det for henne ikke var aktuelt å gå videre. Det jeg, ifølge henne, hadde løyet om var tidligere forhold, hvor hun først fikk inntrykk av at jeg hadde hatt, typisk da vi var på første daten, mens jeg senere hadde sagt det motsatte. Og ifølge henne var en "løgn" en løgn, uansett hvor uvesentlig og liten den måtte være, en absolutt dealbreaker. Litt som en "atomknapp". Og det eneste som talte for henne, var hennes egen oppfatning om hvorvidt noe var en løgn eller ikke.

Tingen er at dette temaet er ganske så tabubelagt, som sikkert flere her er enige om. Har man ikke noe særlig til forhold å vise til, så er sjansen stor for at man blir dømt nord og ned. Jeg har ikke vært så "heldig" at jeg har særlig til seriøse forhold å vise til. Og jeg har blitt utsatt for fordommer før pga dette av andre damer jeg har snakket med og evt også truffet. Derfor er ikke dette noe jeg har lyst til å snakke særlig mye om på en første date. Så det jeg gjorde da hun begynte å grave i dette var å si minst mulig om temaet, formulere meg så vagt som mulig, men uten å si noe som ikke var riktig, og så forsøke å pense samtalen over på noe annet. Det var ikke jeg som penset inn på temaet.

Og generelt om vanskelige temaer, etter hvert som vi ble bedre kjent, så har vi delt ting om hverandre. Jeg delte ting med henne som jeg synes er vanskelig å snakke om etter hvert som jeg ble gradvis tryggere på henne, og det samme gjorde hun til meg. MEN, hun fortalte også at det var visse ting hun hadde slitt med før, men som hun syntes det var for tidlig å dele med meg på daværende tidspunkt. Mitt svar på det var at jeg selvfølgelig respekterte det og lot det være opp til henne å fortelle når hun følte hun var klar. Vi snakket også generelt om tidligere dårlige erfaringer, uten å være spesifikke, hvor viktig det var at nye personer man treffer ikke skal få svi for det andre har gjort.

Jeg ble helt paff av den SMSen. Hun hadde også skrevet "lykke til videre" nederst. Så jeg skrev det jeg sa over som svar, nemlig at jeg riktignok hadde vært vag om dette først, men at jeg var temmelig sikker på at jeg ikke hadde sagt noe til henne som ikke var riktig. Jeg sa også at jeg beklaget hvis hun hadde fått inntrykk av det motsatte. Hun sendte så en ny SMS hvor hun sa at hun anerkjente at vi hadde forskjellige oppfatninger om hva som ble sagt, men at hun ikke ønsket å diskutere dette ytterligere. Hun var helt nådeløs, det var ikke noe snakk om å få vite noe mer eller at hun i noen som helst grad være lydhør for hva jeg evt hadde å si til mitt forsvar.. Hun hadde bestemt seg, og da fulgte jeg bare opp med å ønske henne lykke til videre, det eneste som ga noe som helst mening. Alt annet ville bare vært bortkastet.

Altså, her er det ingenting å gjøre. Det er ingenting jeg kan si eller gjøre for å få henne tilbake. Hun er tapt, enkelt og greit. Og når sant skal sies vet jeg ikke om jeg vil ha henne tilbake heller, selv om muligheten hadde bydd seg. Vi har ikke felles omgangkrets, vi ferdes ikke i samme område, og vi jobber med ganske forskjellige ting. Så sjansen for å se henne tilfeldig på gata eller i andre sammenhenger uten at vi oppsøker hverandre aktivt er forsvinnende liten. Jeg har slettet alt jeg hadde av kontaktinfo om henne. Og selv om jeg sikkert kan søke henne opp er det uaktuelt for meg å gjøre det i alle tilfeller, slik situasjonen er.

Så det jeg lurer på her, går mest på hva jeg kan ta med videre til neste jeg evt treffer. Gjorde jeg feil her? Var hun urimelig? Burde jeg gjort noe annerledes? Evt andre innspill man måtte ha. Altså, jeg er åpen for at jeg kanskje dreit meg ut, men det var på ikke noe tidspunkt meningen å si ting til henne som ikke var sant, dvs lyve til henne på noen som helst måte. Da ting var bra sa hun mange ganger at jeg var kjempesnill osv osv. Og jeg legger mye i å behandle de rundt meg bra, og med respekt. Det gjaldt selvsagt også henne, i høyeste grad. Men, så røk alt pga denne ene tingen. Skulle jeg tippet hva denne nulltoleransen av en eller annen form skyldes, så måtte det ha vært pga de tingene hun har slitt med i fortiden. Og det kan være litt av hvert. SKal ikke spekulere, men i hvert fall alvorlige nok til at hun ikke ville si noe spesifikt, det var hun tidligere tydelig på.

Ble selvfølgelig veldig lei meg at dette gikk i vasken. Men jeg har i hvert fall bestemt meg for å gå videre, ta lærdom av det som evt var feil og ta med meg det positive jeg fikk herfra til neste dame jeg treffer. Det kan skje når som helst. Så selv om tristheten kanskje henger i litt enda, så er jeg i det minste ved godt mot, og ser alt annet enn helsvart på fremtiden. Selv om jeg har hatt mye uflaks på datingområdet, så lar jeg meg ikke knekke av den grunn. Og fortsatt mener jeg at nye damer jeg treffer ikke skal måtte svare for andres feil

Anonymkode: 05cb2...8e3

Bra for henne at hun har grenser og seøvrespekt. Ta det som en lærdom til neste gang at sannheten er ikke noe man skal ta lett på. I protestantisk kultur er ærlighet viktig 

Anonymkode: 044a4...ca6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

jeg skrev mye om dette i første post.

Ja, det gjorde du. Alt for mye.  Hvis du prater like fælt på date, så vet hun ikke hva du har sagt, til slutt trodde hun hadde hørt det hun ville høre, nemlig at du hadde forholdserfaring. 

Anonymkode: 86492...926

[AnonymBruker]

Hun har sannsynligvis blitt løyet til i tidligere forhold og skygger bare banen sekundet noen ikke er ærlig nå. Ikke ta det så personlig. Hun prøver nok bare å unngå å gjenta tidligere feil.

 Jeg har vært i ett kontrollerende forhold. Jeg setter strek sekundet menn forsøker bestemme over meg og er veldig lite lydhør for forklaringer da. Jeg simpelten gidder ikke gi det en sjans om noen viser kontrollerende tendenser. Folk har sine issues og her kom du nok borti hennes uten at du har gjort noe feil.

 

Anonymkode: 78eac...ed2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvorfor skriver du at hun mener du angivelig løy? Du sier jo at du løy om det 

Anonymkode: 6d3ca...17f

Nei, jeg skrev angivelig skulle ha løyet. Legg merke til ordet "angivelig" her. Det betyr "påstått", dvs at noen har fremsatt en påstand om noe uten at det nødvendgivis medfører riktighet.

Anonymkode: 05cb2...8e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jada, jeg er helt enig i at tillit er viktig, og at en løgn er en løgn. Poenget her er at det var en uenighet i hvorvidt noe var en løgn eller ikke. Hun hadde forsøkt å grave i noe jeg syntes var for tidlig å snakke om helt i starten, hvor jeg så svarte kort og vagt, men uten å si noe som ikke var riktig, mener jeg i hvert fall. Og så få samtalen over på noe annet, fort. Men hun mente det var en løgn, og grunn nok til å avslutte, uten diskusjon.

Anonymkode: 05cb2...8e3

Det er jo en løgn da. Du kan svare "det vil jeg ikke snakke om" eller "det er for tidlig til at jeg er komfortabel med å dele mer om dette" istedet for å vri på sannheten (lyve). Det er både manipulerende og løgn og naturligvis vil man ikke gå videre med noen som viser disse trekkene. 

Anonymkode: 6d3ca...17f

[NakenPanda]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Og du må være 14 år 

Anonymkode: 6d3ca...17f

Det er ikke jeg som tror at alle kvinner man kaster på gata (ie Kvitter seg med) bare MÅ prostituere seg.

Skitten skitten quinde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, jeg skrev angivelig skulle ha løyet. Legg merke til ordet "angivelig" her. Det betyr "påstått", dvs at noen har fremsatt en påstand om noe uten at det nødvendgivis medfører riktighet.

Anonymkode: 05cb2...8e3

Men du løy jo. Du sier det selv. Bare at du vil ikke kalle det du gjorde for løgn for å fremstå mer uskyldig i hennes påstand 

Anonymkode: 6d3ca...17f

[Bella44]

Ut fra det du skriver overreagerer hun noe veldig, og jeg tror du skal være glad det ikke ble noe mer med henne. Jeg får ikke inntrykk av at du løy, det er lov å vente med å dele veldig personlige ting. Neste gang du kommer i en lignende situasjon kan du si det som det er; at det kjennes litt tidlig å prate om. Håper det blir full klaff neste gang.