Innadvendt, sjenert og asosial

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har helt siden barndommen vært stille og sjenert, spesielt i større folkemengder (som på skolen, fritidsaktiviteter,etc..). Jeg har vokst opp i et strengt hjem, med kjefting, banking og «disiplin». Flyttet til et annet land, mistet en av foreldrene og ble mobbet på skolen. Alt dette før jeg fylte 10 år. Det førte til at jeg utviklet en personlighetsforstyrrelse. I voksen alder nå har jeg blitt mye bedre, og klarer å håndtere vanskelige situasjoner. En ting, dog, som jeg sliter utrolig mye med er «smalltalk». Jeg har observert folk som snakker og tuller med hverandre, til og med fremmede som ikke kjenner hverandre. Og det skjer så naturlig for dem. Er det noe jeg skulle ønske jeg kunne gjøre i verden, så er det å lære meg akkurat dette. Det skjer stadig vekk at folk kaster ballen til meg og tar initiativ først, men jeg ødelegger det ved at jeg avslutter samtalen raskt fordi jeg ikke vet hva jeg skal svare. Spørsmålet mitt er hvordan folk kommer på så smarte/morsomme ting å si der og da? Jeg får helt jernteppe og enten bare smiler eller ler. Jeg føler at jeg er redd for å være helt meg selv, for å være høflig og ikke tråkke over noen grenser, om det gir noe mening? Jeg vet ikke hva jeg prøver å si, håper noen forstår hva jeg mener. 

For eksempel var jeg og en kompis på tur en dag og møtte på en dame. Det var glatt og hun var på vei ned. Da sier kompisen min «Ja, her var det glatt. Neste gang må du ta med et akebrett, så kan du ake nedover». Hun lo, og svarte noe tilbake. Greia er at jeg ikke kommer på noe sånt å si til noen, og det blir så unaturlig for meg. Jeg føler at om jeg ikke hadde utseende på min side, så hadde ingen noen gang tatt kontakt med meg og jeg hadde aldri hatt noen venner. Fordi jeg rett og slett suger i å snakke med folk..

Dette ble langt. Jeg håper noen forstod hva jeg skrev her.. Jeg har hørt at man må øve seg på dette, og jeg har prøvd. Men det går ikke. Det er noe som holder meg tilbake. Jeg forstår virkelig ikke hva.

Anonymkode: 4f940...9cc

[AnonymBruker]

TS igjen.

Jeg har også vært i situasjoner hvor noen tar kontakt (enten kollegaer, noen på treningssenteret, o.l), og jeg har lyst å snakke med de og bli kjent med de, men fordi jeg ikke vet hva jeg skal si så tror den andre personen at jeg ikke er interessert. Og dette skjer stadig vekk.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med meg selv.  

Anonymkode: 4f940...9cc

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hei! Jeg har helt siden barndommen vært stille og sjenert, spesielt i større folkemengder (som på skolen, fritidsaktiviteter,etc..). Jeg har vokst opp i et strengt hjem, med kjefting, banking og «disiplin». Flyttet til et annet land, mistet en av foreldrene og ble mobbet på skolen. Alt dette før jeg fylte 10 år. Det førte til at jeg utviklet en personlighetsforstyrrelse. I voksen alder nå har jeg blitt mye bedre, og klarer å håndtere vanskelige situasjoner. En ting, dog, som jeg sliter utrolig mye med er «smalltalk». Jeg har observert folk som snakker og tuller med hverandre, til og med fremmede som ikke kjenner hverandre. Og det skjer så naturlig for dem. Er det noe jeg skulle ønske jeg kunne gjøre i verden, så er det å lære meg akkurat dette. Det skjer stadig vekk at folk kaster ballen til meg og tar initiativ først, men jeg ødelegger det ved at jeg avslutter samtalen raskt fordi jeg ikke vet hva jeg skal svare. Spørsmålet mitt er hvordan folk kommer på så smarte/morsomme ting å si der og da? Jeg får helt jernteppe og enten bare smiler eller ler. Jeg føler at jeg er redd for å være helt meg selv, for å være høflig og ikke tråkke over noen grenser, om det gir noe mening? Jeg vet ikke hva jeg prøver å si, håper noen forstår hva jeg mener. 

For eksempel var jeg og en kompis på tur en dag og møtte på en dame. Det var glatt og hun var på vei ned. Da sier kompisen min «Ja, her var det glatt. Neste gang må du ta med et akebrett, så kan du ake nedover». Hun lo, og svarte noe tilbake. Greia er at jeg ikke kommer på noe sånt å si til noen, og det blir så unaturlig for meg. Jeg føler at om jeg ikke hadde utseende på min side, så hadde ingen noen gang tatt kontakt med meg og jeg hadde aldri hatt noen venner. Fordi jeg rett og slett suger i å snakke med folk..

Dette ble langt. Jeg håper noen forstod hva jeg skrev her.. Jeg har hørt at man må øve seg på dette, og jeg har prøvd. Men det går ikke. Det er noe som holder meg tilbake. Jeg forstår virkelig ikke hva.

Anonymkode: 4f940...9cc

Du må øve, og ikke ta deg selv så høytidelig. Lykke til🙃👍