Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei! 

For 4 år siden ble jeg forelsket i min drømmemann og jeg kjenner fremdeles at jeg elsker han. Men pga mine egne holdninger så sårer jeg han. 

Vi bor sammen og har det fint, men..jeg sliter med at han levde et annet liv før, var gift, og mest av alt irriterer det meg at han fremdeles har kontakt med sin forrige svigerfamilie. 

Det ble slutt mellom han og exen hans for 6 år siden.

Hans ex har en søster, som min samboer har en relativ god relasjon til. 

Hun inviterte han til konfirmasjon til hennes barn. 

Min samboer vil dra dit. /det er ca 10 times kjøring med bil. 

Jeg kjenner jeg ikke klarer å akseptere dette. Ikke fordi at hans ex og hennes nye mann skal være der. Men fordi jeg mener at det er en historie,fordi at hans ex drar ikke på konfirmasjoner eller bryllup til hans familie. Hvorfor skal han da dra på begivenheter til hennes familie.. 

Jeg er mest sannsynlig urimelig. 

Jeg ville bare høre her hvordan jeg kan slutte å skape konflikter i vårt forhold pga dette, hvordan la han dra og slutte å lage drama.. 

Anonymkode: 21784...be4

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Har dere satt dere ned og snakket ordentlig om dette? Jeg skjønner at det er sårt for deg, men du har jo faktisk valgt en mann som har vært gift før deg, og da medfølger naturligvis bagasje - selv om han ikke har barn med eksen (slik jeg tolker det fra ditt innlegg at han ikke har). 

Det jeg synes er rart er at han har blitt invitert alene. Det hadde ikke jeg likt, er man samboere eller gift så er man et "oss", og man inviteres til slike sammenkomster som et par. 

For å legge til et eksemel: vi skal gifte oss neste år, og ei venninne av min mor, hennes datter og sønn blir invitert. Jeg er vokst opp med datteren. Datteren har hatt samboer et par år som jeg ikke har møtt - men vi inviterer selvsagt han også, de anses som en "enhet" og jeg ser på det som uskikk å bare be henne, og ikke han. 

Endret av Chailatte
  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Ja, du er urimelig. Når man er glad i noen så gleder man seg over at de har gode relasjoner til andre mennesker, og ser det ikke som en trussel eller en konkurranse. Det at han har gode relasjoner, og vedlikeholder sosiale bånd, er en flott menneskelig egenskap. Det er raust av både ham og den tidligere svigerfamilien å beholde vennskap, og ikke la dette forsures av konflikten som ledet til skilsmisse mellom ham og kona.

Sjalusi og kjærlighet er to følelser som er så store at det ikke er plass til begge to inni oss samtidig. Den usikkerheten du bærer, som gir deg kontrollbehov og sjalusi; den er det motsatte av kjærlighet, og kan få deg til å bli veldig kip og slitsom.

Når voksne mennesker møtes, så har vi med oss erfaringer og nettverk som nye må akseptere som en del av oss.
Du må akseptere det eller gå. Du har ingen rettigheter til å ta fra ham det som er fint, eller omskrive hvem som er viktige for ham.

  • Hjerte 7
Skrevet
Andro skrev (3 minutter siden):

Ja, du er urimelig. Når man er glad i noen så gleder man seg over at de har gode relasjoner til andre mennesker, og ser det ikke som en trussel eller en konkurranse. Det at han har gode relasjoner, og vedlikeholder sosiale bånd, er en flott menneskelig egenskap. Det er raust av både ham og den tidligere svigerfamilien å beholde vennskap, og ikke la dette forsures av konflikten som ledet til skilsmisse mellom ham og kona.

Sjalusi og kjærlighet er to følelser som er så store at det ikke er plass til begge to inni oss samtidig. Den usikkerheten du bærer, som gir deg kontrollbehov og sjalusi; den er det motsatte av kjærlighet, og kan få deg til å bli veldig kip og slitsom.

Når voksne mennesker møtes, så har vi med oss erfaringer og nettverk som nye må akseptere som en del av oss.
Du må akseptere det eller gå. Du har ingen rettigheter til å ta fra ham det som er fint, eller omskrive hvem som er viktige for ham.

Kjære TS. Dette var et usedvanlig godt svar du har fått her. Les det nøye, og tenk igjennom hva det er det egentlig står her. Synes den partneren din er helt fantastisk, for han evner å holde et brudd og personer fra hverandre. Han evner å beholde gode relasjoner, og all ære til han for det. Uansett hva du ønsker av "hukommelsestap" for denne samboeren din, så kan du dessverre ikke utslette hans historie, og hvis du heller forsøker å bli en del av den, men å spørre, være interessert, ønske han gode relasjoner osv, så garanterer jeg at du får bedre og roligere dager. Synes du har vært utrolig heldig med din samboer jeg 🙂 

  • Liker 4
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Du er totalt urimelig! Det sier mye om mannen som har bevart en god relasjon til sin tidligere familie. Han blir fremdeles sett på som onkel til disse barna. Dette er absolutt kvaliteter jeg ser etter i en mann!

min mann var også i konfirmasjonen til sine «tidligere» nevøer og nieser. Det forteller meg at han er en mann med moral og gode verdier. Han har et godt forhold til sine tidligere svigerforeldre, svigersøster og hennes barn (som nå er store). De kaller ham fremdeles for onkel.
 

Hurra for ekte mannfolk som ikke brenner alle broer, holder liv i dramaet, gjør seg vanskelig og krangler bare for å krangle. 

Anonymkode: 8f18a...0a8

  • Liker 5
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvis han har hatt en viktig relasjon med disse barna er det naturlig at han blir invitert og drar. 

Om han derimot ikke har hatt noe med disse barna å gjøre så ser jeg ikke poenget. 

Anonymkode: 721bd...05d

AnonymBruker
Skrevet

Huff, sånne kvinnfolk som ts byr meg i mot, kontrollfreaks og sykelig sjalu.

Anonymkode: 10976...f4e

  • Liker 1
Skrevet
6 hours ago, AnonymBruker said:

Hei! 

For 4 år siden ble jeg forelsket i min drømmemann og jeg kjenner fremdeles at jeg elsker han. Men pga mine egne holdninger så sårer jeg han. 

Vi bor sammen og har det fint, men..jeg sliter med at han levde et annet liv før, var gift, og mest av alt irriterer det meg at han fremdeles har kontakt med sin forrige svigerfamilie. 

Det ble slutt mellom han og exen hans for 6 år siden.

Hans ex har en søster, som min samboer har en relativ god relasjon til. 

Hun inviterte han til konfirmasjon til hennes barn. 

Min samboer vil dra dit. /det er ca 10 times kjøring med bil. 

Jeg kjenner jeg ikke klarer å akseptere dette. Ikke fordi at hans ex og hennes nye mann skal være der. Men fordi jeg mener at det er en historie,fordi at hans ex drar ikke på konfirmasjoner eller bryllup til hans familie. Hvorfor skal han da dra på begivenheter til hennes familie.. 

Jeg er mest sannsynlig urimelig. 

Jeg ville bare høre her hvordan jeg kan slutte å skape konflikter i vårt forhold pga dette, hvordan la han dra og slutte å lage drama.. 

Anonymkode: 21784...be4

Skjønner deg, men tipper mot å gi litt slack her. Tenk på det som en  hvilken som helst annen relasjon han har. Om han er happy, blir han happy med deg også. Selvsagt ikke tilfelle om han gjennomgående prioriterer tid/energi på denne relasjonen (eller andre) som du føler går ut over fokus på dere to. Men normalt vil jo ikke det være et problem. 

Vær raus og cool 🙂

AnonymBruker
Skrevet

Den familien var med på å forme ham til å bli akkurat den mannen du møtte og elsker. Hadde det ikke vært for dem hadde han ikke vært akkurat slik han er.

Si at det hadde vært hyggelig for deg å bli med på turen. Om du ev. ikke blir invitert til selve festen, så kan dere kose dere på turen, og han kan vise deg et område han kanskje har gode minner fra.

Anonymkode: 592f5...abf

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Forstår godt at du syns det er kjipt..

Får du lov til å bli med? Ville du blitt med? 

Jeg har god kontakt med ekssvigers, og mange i slekten, men holder avstand ved slike arrangement. Baker en kake, sender blomster, men er ikke med. Det er nok mest normalt i en slik situasjon, så sant ikke man kan ha med seg ny partner. 

Anonymkode: 65a06...482

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Da tanten min skilte seg fra mannen sin, så fortsatte han fortsatt å være onkelen min ❤️

Jeg er også skilt. Og har ny samboer. Treffer jeg svigerfamilie så er det et hjertelig gjensyn med klemmer og en lang koselig prat.

Selv om man ikke lenger elsker eksen sin, og man ikke fungerer sammen som par, så er man fortsatt glad i familien rundt. Og gode minner fra eksen er fortsatt inni hjertet et sted.

Anonymkode: 13649...922

AnonymBruker
Skrevet

Min eksmann kjente min søster før han traff meg. Det var sånn vi ble et par-introdusert via henne. 
Etter skilsmissen har de fortsatt kontakt. Og hvorfor ikke? Hans nye partner har blitt tatt i mot med åpne armer av hele min familie, inkludert meg. 


 

Anonymkode: cca9e...3ec

AnonymBruker
Skrevet

Men er du også bedt? Det er vel spørsmålet her. Er ny partner inkludert?

Anonymkode: 43c2e...3e2

AnonymBruker
Skrevet
Andro skrev (20 timer siden):

Ja, du er urimelig. Når man er glad i noen så gleder man seg over at de har gode relasjoner til andre mennesker, og ser det ikke som en trussel eller en konkurranse. Det at han har gode relasjoner, og vedlikeholder sosiale bånd, er en flott menneskelig egenskap. Det er raust av både ham og den tidligere svigerfamilien å beholde vennskap, og ikke la dette forsures av konflikten som ledet til skilsmisse mellom ham og kona.

Sjalusi og kjærlighet er to følelser som er så store at det ikke er plass til begge to inni oss samtidig. Den usikkerheten du bærer, som gir deg kontrollbehov og sjalusi; den er det motsatte av kjærlighet, og kan få deg til å bli veldig kip og slitsom.

Når voksne mennesker møtes, så har vi med oss erfaringer og nettverk som nye må akseptere som en del av oss.
Du må akseptere det eller gå. Du har ingen rettigheter til å ta fra ham det som er fint, eller omskrive hvem som er viktige for ham.

Helt uenig i dette.

Mener det beste er at man ''nullstiller'' seg fra tidligere kjærester og samboere, og starter med mest mulig blanke kort selv om man er godt voksen og har forhold bak seg. Har man barn med eksen, så er det en selvfølgelighet at man opprettholder en god relasjon med tanke på hva som er det beste for barna. Bortsett fra det som direkte angår felles barn, så ser jeg ingen grunn til å ha kontakt med (eks)svigerfamilier. 

For min del har det ingen ting med sjalusi eller kontrollbehov, det handler om at jeg prinsipielt mener at man skal legge ekser, og eks-svigerfamilie bak seg for å kunne gå videre i eget liv. Nå vil sikkert noen hevde at det går an å være ferdig med en relasjon og likevel beholde andre deler av relasjonen. Dette er jeg uenig i, det blir for meg å henge fast i fortiden. Hva med en ekssvigersøster eller andre som man går godt overens med? Jeg har tiltro til at de fleste mennesker kan finne nye vennskapsbånd, og at de har større horisont enn å holde fast på eks-svigerfamilie. 

Anonymkode: d19c2...2e2

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min eksmann kjente min søster før han traff meg. Det var sånn vi ble et par-introdusert via henne. 
Etter skilsmissen har de fortsatt kontakt. Og hvorfor ikke? Hans nye partner har blitt tatt i mot med åpne armer av hele min familie, inkludert meg. 


 

Anonymkode: cca9e...3ec

Men det er jo kjernen i dette, TS skriver ingenting om at hun er invitert. Eller om disse menneskene har gjort noe forsøk på å bli kjent med henne. Eller om samboeren har gjort noe for  å presentere TS for dem.

For dette kan være en vinn-vinn situasjon hvis alle er rause.

Men TS, hvis du bare ikke vil ha noe med dem å gjøre uansett og heller ikke vil at samboeren din skal ha det, så passer dere rett og slett ikke sammen. Men jeg synes ikke noen av dere er urimelige, dere er bare forskjellige.

AnonymBruker
Skrevet

Min søster hadde en samboer fra 1999 til 2015, jeg har et barn født i 2007. Da dette barnet skulle konfirmeres i fjor ble "onkel" (barnet kaller han fortsatt onkel) invitert. Hans nye kone hadde ingenting i mot dette og hadde det ikke vært for at det kolliderte med bryllupsreisen deres hadde han kommet selv om det var sju timers kjøring.

Barnets relasjoner handler ikke om de voksnes.

Anonymkode: 1592c...646

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Hei! 

For 4 år siden ble jeg forelsket i min drømmemann og jeg kjenner fremdeles at jeg elsker han. Men pga mine egne holdninger så sårer jeg han. 

Vi bor sammen og har det fint, men..jeg sliter med at han levde et annet liv før, var gift, og mest av alt irriterer det meg at han fremdeles har kontakt med sin forrige svigerfamilie. 

Det ble slutt mellom han og exen hans for 6 år siden.

Hans ex har en søster, som min samboer har en relativ god relasjon til. 

Hun inviterte han til konfirmasjon til hennes barn. 

Min samboer vil dra dit. /det er ca 10 times kjøring med bil. 

Jeg kjenner jeg ikke klarer å akseptere dette. Ikke fordi at hans ex og hennes nye mann skal være der. Men fordi jeg mener at det er en historie,fordi at hans ex drar ikke på konfirmasjoner eller bryllup til hans familie. Hvorfor skal han da dra på begivenheter til hennes familie.. 

Jeg er mest sannsynlig urimelig. 

Jeg ville bare høre her hvordan jeg kan slutte å skape konflikter i vårt forhold pga dette, hvordan la han dra og slutte å lage drama.. 

Anonymkode: 21784...be4

La det ligge, de ser han som en del av familien. 

Min ex svoger kom inn i mitt liv, når jeg var 5år. De skilte seg når jeg var 40. Og kjenner jeg blir svært fornærmet av at hans nye dame mener vi skal kutte kontakt.  Det er for meg som å skulle kutte ut mon bror jeg også liker godt. Og jeg unner han ingenting annet enn at han skulle finne seg en ny dame. Da jeg ikke syntes min søster var noe grei med han. 

De har også barn sammen og den nye dama blander seg på en måte som ikke er positiv for noen.  Jeg ba han og ny dama i komf til mine to barn.  Fordi de også har vokst opp med han som onkel. Hans barn er søskenbarn til mine barn, som har god kontakt.  Og oppførsel til ny dame har ikke vært verdens beste ovenfor mine. De har blitt med dit et par ganger. Men følte seg så lite velkommen at de ikke gidder. Dette går også negativt på forholdet til hans barn og nye dama. 

Så nå liker jeg ikke hun nye, og syntes hun er mer ego og slem

Han og min søsters forhold var jo over egentlig 10år før de gikk fra hverandre.  Og er bare venner, eller de var det til han ikke fikk lov å være venn. Så de gikk fra god til dårlig kommunikasjon ang barna,  som igjen gikk utover det. Litt psyko opplegg iht at de ikke får lov å si noe om mamma så lenge hun hører det osv.

Han kom forresten alene i konfirmasjonen. Og jeg forsto at det hadde vært en stor krangel begge gangene.  Siden han er onkel og alltid har vært onkel til mine barn, så syntes jeg det er dårlig oppførsel ovenfor dem av henne å legge seg oppi det. 

Hun som er sosionom, burde vite at slik oppførsel er skadelig for barn. Men er visst mer opptatt av seg selv. 

Han er nok bedt i den konfirmasjonen fordi han er onkel til konfirmanten, og da er det det som betyr noe i bunn og grunn. Og tenker du riser eget forhold iht å lage dette til et større problem enn det er. 

Jeg har feks veldig god kontakt med ex svigerfar spesielt og flere i den familien, til min ex. De er familien til min bonus unge, og dette til tross for at mor har vært svært kjip, spesielt mot meg, men også oss. Det har vært så ille at vi av og til i perioder har hentet og levert hos besteforeldre til bonus. Men jeg vet å sette pris på dem,  fordi uten dem, ville alt vært så mye værre. 

Jeg nekter også å være uvenn med ex familien og ex jeg ikke er uvenn med. Jeg har ingen der jeg har god kontakt med. Men slår av en god prat om vi møtes. Uten at det betyr noe som helst. Men har fortsatt god kontakt med ex stebarn, 30år etter. Kun fordi jeg har vært en viktig brikke i deres liv hele veien. Og vært i deres konfirmasjon  osv. Men der er jeg også venn med mora deres.  

Så skjønner ikke helt hvorfor det å stille i en konfirmasjon skal være et problem 

Anonymkode: b3d22...e6b

  • Hjerte 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...