Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Kjæresten skal på en tidlig, lang ferie nå i mai. Han reiser uten meg. Jeg har ikke noe imot at han reiser, han har jobbet hardt og trenger fri fra jobb og til å se familien sin. Men jeg gruer meg samtidig til å være så lenge uten ham.

Siden vi ble sammen, har han vært på 2 slike utenlandsturer på 3-4 uker, for å besøke familien uten meg. Det var da romantisk før han dro, han tok mye kontakt underveis, og det var tom fint og litt nyforelska å møtes igjen. Men nå har jeg ikke noen god følelse. Han er i ulage om dagen fordi han nylig tok operasjon og er sykemeldt fra jobb. Og det han skal gjøre nå er å gå ca. rett fra denne situasjonen, til ferien sin. Vi har møttes 2 ganger siden operasjonen, og han er brå og kritisk til tider når vi møtes. Jeg skjønner jo at han har smerter/ubehag etter operasjonen. Men vi får ikke tid til å komme inn i vanlig gjenge før han drar. 

Han har en jobb der de kan søke om fri når som helst og som regel får det, og han er jo "grei" som ber om fri utenom fellesferien - og det er billige billetter i mai. Min jobb har fri tilsvarende skoleruta, det er lite mulighet til fri utenom, og ihvertfall ikke ta ut ferie. Jeg har bedt ham se på å sette av helger og håper han gjør det. Han jobber mye og til dels motsatt av meg (turnus), og vi ligger nær tålegrensa til hvor lite jeg orker å sees i hverdagen. Jeg kjenner reisa gjør meg trist.

Kanskje blir det bra for oss med luft og avstand siden han er så gneldrete etter operasjonen og sikkert savner familien sin? Men det er ikke bra dynamikk nå. Så det er dobbelt; at jeg gruer meg til å se ham og gruer meg til han drar. Jeg har sympati, jeg har selv vært operert før og vet man blir rar i hodet av det. Men det er kjipt fordet.

Jeg tenkte å prøve å ha fokus på meg den mnd han ikke er her, med jobb, trening og hobby. Kanskje treffe venner mer. Men jeg tror det blir vanskeligere denne gangen. 

Anonymkode: c92c3...ecd

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har vært operert to ganger, og ble absolutt ikke "rar i hodet av det", så jeg vet ikke noe om denne greia du mener man liksom automatisk blir etter operasjoner. 

Men man kan vel si at menn generelt takler smerte og ubehag dårlig og har lett for å klage og syte. En vanlig forkjølelse blir jo fort en livstruende influensa, dobbeltsidig lungebetennelse og korona på en gang hos en mann... inntil legen forteller at "nei du, dette er bare en vanlig forkjølelse". 

Kjæresten din er antageligvis blant disse mennene som ikke tåler sykdom og smerte. Han er i  godt selskap, det er mange av dem. Eksen min påsto alltid at han var døden nær hver gang han var syk. Det var han aldri.

Anonymkode: 47e95...c17

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Orker han å reise når han er operert da?

Anonymkode: 5d7d5...0af

AnonymBruker
Skrevet

Ville tatt en god prat før han reiser.

Spesielt siden dere såvidt møtes for tida, det er jo litt spesielt?

Anonymkode: d2cd0...ef6

AnonymBruker
Skrevet

Tror du burde gå litt inn i deg selv og sette deg i han sine sko. Sykmeldt og operasjon er bedritent !! Spesielt for en mann! Nederlag det for de. Kjenner flere inkludert mannen min, og når de er sykmeldt blir de bedritne mennesker en perioder. De er rastløse, gneldrete og regelrett asholes. Faren min ble sendt rett til sjøs etter en viss periode med sykmelding, da klarte ikke kona mer og respekt for hun gjorde det! Sånn er jeg og, og flere venner av meg. Og operasjon og smerter er et mareritt, dårlig søvn, smertestillende fungerer nok ikke optimalt, osv. Du må nok se litt andre sider enn dine behov og følelser. La han besøke familien sin, kan hende de tåler oppførselen hans bedre enn deg. Så får du fred fra surmulinga! Bare vent til manflue tar han! Det er krise og døden og verdens undergang og da er de mye sykere enn deg selv, og mye vondere, klarer ikke ditt klarer ikke datt! Mannen er som en baby ved sykdom og et mareritt. Spesielt å sove ved siden av. Sutrer jeg og, men står da oppreist for det om. Mannen kan ikke nå lenger sutre eller si noe fremover ved sykdom for han vet hva slags kort jeg vil bruke for å få han til å holde kjeft. 

Anonymkode: 2e69a...d87

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Orker han å reise når han er operert da?

Anonymkode: 5d7d5...0af

Ja, det gjør han. Er mest at han ikke kan ta tunge løft nå. Og det må han kunne på jobb.

Anonymkode: c92c3...ecd

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ville tatt en god prat før han reiser.

Spesielt siden dere såvidt møtes for tida, det er jo litt spesielt?

Anonymkode: d2cd0...ef6

Jeg spurte ham i dag om vi ikke skulle møtes før han reiste. Han sa at skal div ting pluss pakke dagen før. Men vil ikke gå med på at han har sagt at vi ikke skal møtes. Jeg gidder ikke krangle med ham på avstand, så da får han ta ansvar for å få det til, eller ikke. 

Anonymkode: c92c3...ecd

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg spurte ham i dag om vi ikke skulle møtes før han reiste. Han sa at skal div ting pluss pakke dagen før. Men vil ikke gå med på at han har sagt at vi ikke skal møtes. Jeg gidder ikke krangle med ham på avstand, så da får han ta ansvar for å få det til, eller ikke. 

Anonymkode: c92c3...ecd

Høres ikke ut som han prioriterer deg. Jeg og mannen hadde avstandsforhold i to år, og det gikk 1-2 mnd mellom hver gang vi møttes. Kan love deg at vi prioriterte hverandre, spesielt før reise.

Jeg tenker det er litt spesielt siden han er nyoperert da, men syns det er snodig at han har endret oppførsel så mye. 

Du får stå på ditt, la han være på ferie og heller tenke gjennom hva du vil gjøre når han er hjemme. Dere må i alle fall kommunisere om forholdet skal holde, nytter ikke å hinte eller å forvente at den andre skal forstå alt. Snakk i klartekst. 

Anonymkode: d2cd0...ef6

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Høres ikke ut som han prioriterer deg. Jeg og mannen hadde avstandsforhold i to år, og det gikk 1-2 mnd mellom hver gang vi møttes. Kan love deg at vi prioriterte hverandre, spesielt før reise.

Jeg tenker det er litt spesielt siden han er nyoperert da, men syns det er snodig at han har endret oppførsel så mye. 

Du får stå på ditt, la han være på ferie og heller tenke gjennom hva du vil gjøre når han er hjemme. Dere må i alle fall kommunisere om forholdet skal holde, nytter ikke å hinte eller å forvente at den andre skal forstå alt. Snakk i klartekst. 

Anonymkode: d2cd0...ef6

Vi har ikke et avstandsforhold, vi bor nært hverandre. Vi bare sees ikke så ofte fordi han velger å jobbe mye. Akkurat i vår har jeg også vært på reise en del, for å ta litt igjen etter covid. Så akkurat det har han ikke vært veldig fornøyd med, noe jeg kan forstå. 

Han er vel litt typisk mann som ikke liker å se på seg selv som syk. Mens jeg blir bekymret for ham. En slektning her vi bor hentet ham etter operasjonen men fulgte ham ikke opp i det hele tatt. Så han er kanskje såret for det. Men de andre han skal besøke denne mnd, er mer omtenksomme. Så kanskje de vil ta vare på ham på måter jeg ikke kan. 

Ja, jeg får vel bare la ham dra og så får vi se. Jeg pleier ikke hinte. Men akkurat nå sitter jeg litt på hendene mine siden han er nyoperert.

Anonymkode: c92c3...ecd

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Tror du burde gå litt inn i deg selv og sette deg i han sine sko. Sykmeldt og operasjon er bedritent !! Spesielt for en mann! Nederlag det for de. Kjenner flere inkludert mannen min, og når de er sykmeldt blir de bedritne mennesker en perioder. De er rastløse, gneldrete og regelrett asholes. Faren min ble sendt rett til sjøs etter en viss periode med sykmelding, da klarte ikke kona mer og respekt for hun gjorde det! Sånn er jeg og, og flere venner av meg. Og operasjon og smerter er et mareritt, dårlig søvn, smertestillende fungerer nok ikke optimalt, osv. Du må nok se litt andre sider enn dine behov og følelser. La han besøke familien sin, kan hende de tåler oppførselen hans bedre enn deg. Så får du fred fra surmulinga! Bare vent til manflue tar han! Det er krise og døden og verdens undergang og da er de mye sykere enn deg selv, og mye vondere, klarer ikke ditt klarer ikke datt! Mannen er som en baby ved sykdom og et mareritt. Spesielt å sove ved siden av. Sutrer jeg og, men står da oppreist for det om. Mannen kan ikke nå lenger sutre eller si noe fremover ved sykdom for han vet hva slags kort jeg vil bruke for å få han til å holde kjeft. 

Anonymkode: 2e69a...d87

Jeg har vært i hans sko, og vel så det. Uten at han hang seg opp i alt mulig. Men han var sånn en gang under corona da han var gretten fordi han ikke fikk reise noe sted. Det var ikke akkurat min feil, så jeg ble veldig sint tilbake og da var han et lam i månedsvis etterpå, hehe. 

Influensa og vanlig sykdom tar han på strak arm. Er vel derfor jeg lot meg lure til at han kom til å bare bli slapp, fjern og småsur, og ikke ha direkte ufin oppførsel. 

Blir godt å sende ham avgårde nå. Har tusen ting jeg vil ta opp med ham, men han får jo ikke med seg noenting uansett. Han presterte tom å gratulere meg med den "nye" veska mi (som jeg kjøpte i fjor og han har sett i gangen hver gang siden). Han er jo helt ute. 

Anonymkode: c92c3...ecd

AnonymBruker
Skrevet

Vi meldtes i går og i dag, og det kjentes fint. Han sa at han har tenkt på meg i hele dagen i går og beklagde at det ikke blei tid til å sees før han dro. Han var ærlig på at han var sliten og lei (av situasjonen, ikke meg). Så vi får se når han kommer tilbake. 

Takk til den som sa de selv blir assholes og fortjener å høre det når de er syke! Kanskje litt avstand er alt man trenger iblant. 

Anonymkode: c92c3...ecd

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...