Stille vennine

[AnonymBruker]

Kjenner ei gjennom kompis av samboer som er så utrolig stille. Snakker ikke så mye men svarer jo på spørsmål og sånne ting men skyter ikke inn med kommenterer og sånt når vi andre snakker. Vanskelig og komme inn på henne å føler ikke jeg får ordentlig kontakt med henne å jeg veit hun ikke har særlig med venner eller ingen. Noen andre med liknende erfaring?

Anonymkode: 398db...6ea

[AnonymBruker]

Kanskje hun er sjenert? Eller opplevd å bli avvist i samtaler tidligere? eller har sosial angst?

Eller kanskje hun rett og slett foretrekker å sitte å høre på samtaler, observere.

 

Det er vanskelig for oss utenforstående på kvinneguiden å si noe særlig mer, men tenker at det går jo an å si det til henne direkte, at du gjerne vil bli mer kjent, men synes det er litt vanskelig når du opplever at man ikke får ordentlig kontakt. 

Det å spørre kompisen til samboeren din også, hvordan hu venninnen har vært i andre sosiale settinger? 

Anonymkode: c53f3...0b2

[Nymerïa]

Er formålet ditt med tråden å få tips til å bli bedre kjent med henne eller ønsker du å bli flinkere til å tolerere henne som hun er?

[Anonym-bruker]

Den venninnen du beskriver høres akkurat ut som meg. Jeg er helt lik i sosiale settinger, svarer selvfølgelig hvis noen snakker til meg, men ellers sitter jeg stille og sier ingenting. 

Det er dels fordi jeg synes det er vanskelig å delta i en samtale der flere snakker, og for jeg blir veldig stressa når jeg vet andre ser på meg. På møte på jobb f eks, må jeg skjerpe meg for å åpne munnen å si noe foran alle sammen. Har sosial angst, og er sjenert. Kanskje hun har noe av det samme?

Jeg er sånn i alle sosiale settinger, med familie, uansett. Har heller ingen venner. Eneste jeg virkelig slapper av med er samboer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kanskje hun er sjenert? Eller opplevd å bli avvist i samtaler tidligere? eller har sosial angst?

Eller kanskje hun rett og slett foretrekker å sitte å høre på samtaler, observere.

 

Det er vanskelig for oss utenforstående på kvinneguiden å si noe særlig mer, men tenker at det går jo an å si det til henne direkte, at du gjerne vil bli mer kjent, men synes det er litt vanskelig når du opplever at man ikke får ordentlig kontakt. 

Det å spørre kompisen til samboeren din også, hvordan hu venninnen har vært i andre sosiale settinger? 

Anonymkode: c53f3...0b2

Hun er ikke sjenert å virker ikke utilpass med andre. Hun er liksom bare stille. Hun er bare stille generelt men ikke sammen med samboer men det hadde vært rart om de aldri snakka. Vet hun har noen diagnoser å er ufør men ja dømmer ikke får det. Bare slitsomt når hun snakke så lite da

Anonymkode: 398db...6ea

[AnonymBruker]

Hun har ikke angst, hun var vært åpen om det så det er sakt

Anonymkode: 398db...6ea

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (41 minutter siden):

Er formålet ditt med tråden å få tips til å bli bedre kjent med henne eller ønsker du å bli flinkere til å tolerere henne som hun er?

Er jo slitsomt nå man hele tiden må være den som snakker å føre samtalen da men hun tar ikke initiativ til mye prat å er bare der liksom er jo nesten litt kleint 

Anonymkode: 398db...6ea

[AnonymBruker]

Hun liker deg ikke eller så er hun ikke interessert i noe vennskap. Kanskje begge deler, bare la henne være.

Anonymkode: 40953...add

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hun liker deg ikke eller så er hun ikke interessert i noe vennskap. Kanskje begge deler, bare la henne være.

Anonymkode: 40953...add

Hun er jo sånn med alle så kan ikke være meg men hun snakker mer med di som er kjempe pratsomme men det er fordi di prater HELE tiden så hun hele tida har noe å si, jeg gidder ikke bable hull i hue på folk as

Anonymkode: 398db...6ea

[AnonymBruker]

Hun er bare annerledes. Sliter du generelt med å akseptere de som er annerledes TS?

Anonymkode: 4cc18...c4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun er jo sånn med alle så kan ikke være meg men hun snakker mer med di som er kjempe pratsomme men det er fordi di prater HELE tiden så hun hele tida har noe å si, jeg gidder ikke bable hull i hue på folk as

Anonymkode: 398db...6ea

Nei så la henne være da, herregud, folk er forskjellige. Du virker jo som om du har problemer med at hun ikke oppfører seg som du ønsker.

Anonymkode: 40953...add

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei så la henne være da, herregud, folk er forskjellige. Du virker jo som om du har problemer med at hun ikke oppfører seg som du ønsker.

Anonymkode: 40953...add

Ja da men hun er liksom bare der, litt slitsomt og kleint hvis vi er de eneste jentene på fest eller bare besøk eller no da

Anonymkode: 398db...6ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja da men hun er liksom bare der, litt slitsomt og kleint hvis vi er de eneste jentene på fest eller bare besøk eller no da

Anonymkode: 398db...6ea

Ja da får du jobbe med denne følelsen du har slik at du håndterer å treffe mennesker som ikke er som deg. Skjønner ikke at dette er et problem jeg.

Anonymkode: 40953...add

[Andro]

Du skriver at hun har "noen diagnoser", uten å nevne hva dette går ut på. Du skriver også at hun ikke er sjenert og ikke har angst. Det jeg da sitter igjen og lurer på er om han har en nevrodivergent tilstand som ADHD/ADD eller er på autismespekteret. Vi takler ikke smalltalk spesielt bra, og soner gjerne ut i samtaler som er for overfladiske og generelle. Noen maskerer det bedre enn andre; altså har lært seg å gjemme det bedre (som meg).

Om du ønsker å utfordre henne til å bli mer involvert så kan det hjelpe å stille henne noen spørsmål, som får mer fram hva hun selv er interessert i. Hva hun leser og hører på, hva hun liker av innhold i media, om hun har en hobby.
Kanskje hun er en nerd på et smalt felt, som får henne riktig snakkesalig om temaet bare er interessant nok for henne.

Det kan også være at hun er en introvert lytter, som liker å høre på andres snakk, uten å måtte snakke selv. Mange liker bare å være i andres nærhet, uten å si stort. De kommuniserer allikevel, og du vil se om hun trives eller lengter bort.
Jeg husker fra jeg var barn, hvordan jeg likte å sitte i bakgrunnen av de voksnes samtaler, og bare høre på.
Den samme følelsen kan jeg få i dag, når jeg sitter sammen med andre som snakker om noe veldig interessant. Jeg blir bare sittende å lytte og observere, og suger inn det de snakker om. Iblant slenger jeg inn et spørsmål, eller en egen ytring, men iblant er det mest hyggelig å bare være tilstede på sidelinja og bli litt glemt bort.

[Gjest Lykkedykker]

Blir det flere enn 2 personer så er jeg akkurat lik. Er autist. 

[Sirah]

Det er ikke alle som liker å ta plass i en samtale med flere mennesker involvert og det må man respektere. Snakker dere om noe hun er interessert i eller kan noe om TS? Om jeg føler at jeg ikke kan bidra i samtalen kan jeg bli veldig stille jeg også. Jeg er ikke en sånn person som på død og liv må høre min egen stemme.

[AnonymBruker]

Er umulig å bli kjent med hun, kjent hun i 6 år så det er jo fan ikke håp. Lite interesser. Hva slags diagnoser hun har vet ikke jeg men hun har sagt at hun ikke har angst

Anonymkode: 398db...6ea

[Sirah]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Er umulig å bli kjent med hun, kjent hun i 6 år så det er jo fan ikke håp. Lite interesser. Hva slags diagnoser hun har vet ikke jeg men hun har sagt at hun ikke har angst

Anonymkode: 398db...6ea

Det er jo ikke alle man klarer å finne en kjemi med. Jeg kjenner noen sånne jeg også. Vi har kjent hverandre i åresvis og vært mye sammen, men vi finner aldri noen skikkelig kjemi. Det er veldig tungt, men det er ingens feil. Jeg har spesielt en bekjent dette gjelder. Liker henne supergodt, men vi MÅ være flere ellers blir det utrolig tungt.

[Mardina]

Synes ikke nødvendigvis at det er negativt at noen er stille og sjenert. 

Jeg var veldig sjenert for et par år siden og likte ikke å snakke med andre enn nærmeste familie. Jeg har blitt mer utadvendt med årene da. 

Er også samboer med en mann som er ganske stille og sjenert, når vi er utenfor husets 4 vegger. Selv ovenfor sin egen familie. Han svarer jo på spørsmål, om han får det. Men han er ikke den som nødvendigvis starter en samtale. Han har begynt å starte noen samtaler med min far innimellom, de få gangene vi treffer han. Tror han synes min far var litt "skummel" til å begynne med. Nå begynner han å bli varmere i trøya og kan spørre om ting han lurer på. 

Det skal sies at han har Aspergers, så det spiller nok litt inn på hvordan han er 😊

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er jo slitsomt nå man hele tiden må være den som snakker å føre samtalen da men hun tar ikke initiativ til mye prat å er bare der liksom er jo nesten litt kleint 

Anonymkode: 398db...6ea

OK, så du trenger hjelp til å bli en mer tolerant person. Begynn med å tenke at du bare har ansvar for deg selv. Alt utenfor deg seg er utenfor din kontroll.