Orker ikke «holde kontakten» med gamle venninner

[AnonymBruker]

Har en gjeng fra studiet hvor folk sier at det er «såå kjekt å holde kontakt». «Kontakt» i deres øyne er:

- noen snap-meldinger i en gruppechat, som regel begrenset til store begivenheter som reiser, dåp, feiringer, nytt hus, snikskryt av kjæresten, ungene osv. Sjeldent noe morsomt, ærlig, selvironisk etc, kun polert fasade. 
 

- urealistisk planlegging av fellesturer som ikke blir noe av fordi vi aldri finner et tidspunkt alle kan (istedenfor å bare kalle en spade for en spade, være ærlig på at folk ikke prioriterer det, og heller bare reise noen få slik at de som er mest ivrig får seg en tur). 
 

- cafetur når noen er innom de andres byer, som regel kun kjedelig og overfladisk prat av typen: «trives du i jobben? Er dere mange saksbehandlere i den avdelingen?» «vi skal omorganisere seksjonen slik at jeg og tre andre blir flyttet opp et nivå», «trives dere der dere bor?» osv.

 

- sending av blomster/gaver i forbindelse med dødsfall eller andre litt spesielle omstendigheter (ikke bursdag).

 

vi er i starten av 30 årene. Jeg kjenner at jeg får veldig lite ut av sånne vennskap. Jeg føler at jeg må tenke igjennom hva jeg sier, og at jeg ikke kan være helt dønn ærlig om hvordan hverdagen faktisk er. Og jeg har ikke noen vanskeligere hverdag enn folk flest bare så det er sagt. Føler også at noen av de andre i gruppen ikke er så voldsomt interessert i å høre hvordan det går med meg med mindre jeg har noe breaking news som kjæreste, forlovelse, flytting, ny jobb osv. og det har man jo sjelden. 
 

Lurer på om det er flere som ikke liker sånne vennskap eller om jeg er den eneste som synes denne typen overfladiske vennskap er lite inspirerende. Jeg kjenner at livet er for kort til å holde kontakt med sånne venner. Er jeg urimelig?

Anonymkode: 09700...eb4

[AnonymBruker]

Haha du beskrev 90% av relasjonene mine der😅Ikke at jeg har så mange lenger, jeg orker ikke at det blir så overfladisk…Trenger vel ikke kutte kontakten, men ville ikke tilbrakt mye tid med desse nei. Jeg synes det er verre når praten går slik med noen veldig nærme😌

Anonymkode: 69bb2...a16

[ruffen29]

Uff. Den retningen det går med mange i slutten av 20-årene når de etablerer seg og fokuserer på karriere. Har trukket meg tilbake fra slike relasjoner siden de ble mer frustrerende enn givende.

Livet er for kort til fasade pjatt. Det er da man innser at Norge er bare en liten andedam drevet av konformitet.

Endret 25. april 2023 av ruffen29

[AnonymBruker]

Ja orket ikke prioritere det før men når du blir 40 og blir redd for aldring begynner du å tenke på hvor viktig det er med venner rundt seg 

Anonymkode: 63499...512

[AnonymBruker]

Jeg prøver å unngå de som er veldig overfladiske, og som kun skryter og forsøker å opprettholde en perfekt fasade. Vil heller beholde den "harde kjernen" av venner som jeg kan betro meg til, og som er dønn ærlige og ekte, og som er der i hverdagen.

Opplever det som frustrerende at en del krampaktig ønsker å holde fast ved slike "vennskap" som kun er på overflaten, der er jeg ikke noen pådriver til møter selv om jeg ikke er direkte avvisende. Vet at pratet om treff her og der, turer osv., som regel aldri blir noe av.

Anonymkode: 1cf28...27e

[AnonymBruker]

Jeg har ingen slike vennskap. Kan ikke relatere, men høres veldig falskt ut. Er du sikker på at dere egentlig er venner, og ikke bare bekjente? 

Anonymkode: fbff2...ee8

[AnonymBruker]

Gamle venner er det barndomsvenner som er, og jeg har heller ikke orket å holde kontakten med noen særlig avvenner jeg har fått etter gymnas. Har tilstrekkelig med venner. Klarer ikke holde kontakten med flere egentlig. Noen har sklidd inn i den opprinnelige kretsen, og der er det også venner av venner som har sklidd inn, så det er blitt en stor krets, og jeg har stadig dårlig samvittighet når jeg får nye venner, og egentlig vet at det blir bare der og da, selv om de ønsker videre kontakt. 

For min del er det gamle venner det er verdt å holde kontakten med. 

Anonymkode: f8344...268

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har en gjeng fra studiet hvor folk sier at det er «såå kjekt å holde kontakt». «Kontakt» i deres øyne er:

- noen snap-meldinger i en gruppechat, som regel begrenset til store begivenheter som reiser, dåp, feiringer, nytt hus, snikskryt av kjæresten, ungene osv. Sjeldent noe morsomt, ærlig, selvironisk etc, kun polert fasade. 
 

- urealistisk planlegging av fellesturer som ikke blir noe av fordi vi aldri finner et tidspunkt alle kan (istedenfor å bare kalle en spade for en spade, være ærlig på at folk ikke prioriterer det, og heller bare reise noen få slik at de som er mest ivrig får seg en tur). 
 

- cafetur når noen er innom de andres byer, som regel kun kjedelig og overfladisk prat av typen: «trives du i jobben? Er dere mange saksbehandlere i den avdelingen?» «vi skal omorganisere seksjonen slik at jeg og tre andre blir flyttet opp et nivå», «trives dere der dere bor?» osv.

 

- sending av blomster/gaver i forbindelse med dødsfall eller andre litt spesielle omstendigheter (ikke bursdag).

 

vi er i starten av 30 årene. Jeg kjenner at jeg får veldig lite ut av sånne vennskap. Jeg føler at jeg må tenke igjennom hva jeg sier, og at jeg ikke kan være helt dønn ærlig om hvordan hverdagen faktisk er. Og jeg har ikke noen vanskeligere hverdag enn folk flest bare så det er sagt. Føler også at noen av de andre i gruppen ikke er så voldsomt interessert i å høre hvordan det går med meg med mindre jeg har noe breaking news som kjæreste, forlovelse, flytting, ny jobb osv. og det har man jo sjelden. 
 

Lurer på om det er flere som ikke liker sånne vennskap eller om jeg er den eneste som synes denne typen overfladiske vennskap er lite inspirerende. Jeg kjenner at livet er for kort til å holde kontakt med sånne venner. Er jeg urimelig?

Anonymkode: 09700...eb4

Nei du er ikke urimelig. Dersom vennskapet ikke gir deg noe så gå videre. 

Anonymkode: 64339...9ef

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Gamle venner er det barndomsvenner som er, og jeg har heller ikke orket å holde kontakten med noen særlig avvenner jeg har fått etter gymnas. Har tilstrekkelig med venner. Klarer ikke holde kontakten med flere egentlig. Noen har sklidd inn i den opprinnelige kretsen, og der er det også venner av venner som har sklidd inn, så det er blitt en stor krets, og jeg har stadig dårlig samvittighet når jeg får nye venner, og egentlig vet at det blir bare der og da, selv om de ønsker videre kontakt. 

For min del er det gamle venner det er verdt å holde kontakten med. 

Anonymkode: f8344...268

Egentlig motsatt her. Har fortsatt kontakt med barndomsvenner men det er et pliktløp. Studievennene og en del tidligere kolleger er de virkelige vennene for meg og de jeg virkelig har det gøy sammen med. 

Anonymkode: 87d74...121

[AnonymBruker]

Du skal ikke undervurdere verdien av å ha livsvitner.

Ikke alle relasjoner trenger å være dype vennskap. Kanskje tenk heller på dem som kontakter og pleie et nettverk.

Denne tenkingen om at enten er vi bestevenner som deler alt fra dypet av vår sjel, eller så er det bortkastet tid og ikke plass til deg i livet mitt - det lurer folk.

I Norge idag er det f.eks veldig vanlig at stillinger ikke blir utlyst. Folk får nye jobber og bytter jobber via bekjente og nettverket sitt.

Det er helt greit at noen relasjoner er mer overfladiske. Vil si det er faktisk sunt - begrenser seg hvor mange du vil ha i dine innerste sirkler.

Men det betyr ikke at alle relasjoner utenfor din innerste vennesirkel er verdiløse.

Er nok derimot klokt å ikke ha samme forventning til alle relasjoner en har. Noen vil være mer i form av bekjente, og det er helt greit. En tilfeldig lunch her, en snap der kan være nok.

Også helt vanlig at vennskap blir litt nedprioritert hos de fleste i de årene en har småbarn og nye karrierer. Ikke plass til så mye mer en stund. Men det kan endre seg, etterhvert som en blir eldre, barna vokser til.

 

Anonymkode: b4b6c...e5d

[AnonymBruker]

Jeg opplever at man gjerne sklir mellom ulike roller gjennom livsløpet. De som var venner i en fase, blir bekjente i en annen. Vennskap kan gjenoppstå i situasjoner der man flytter, endrer status e.l. Man trenger ikke å være tett hele tiden.

Jeg har en håndfull fortrolige venner, som jeg alltid kan stole på. Folk jeg har møtt via felles interesser, og hatt god personkjemi med. De nærmeste har jeg fått som voksen.
Ellers har jeg noen litt fjernere venner, som jeg sjelden møter, men som kan være aktuelle å treffe i gitte situasjoner.

Bekjentskapsnettverket mitt er gedigent. Vi har lite kontakt ut over det vi får med oss om hverandre i sosiale medier eller oppdateringer når vi tilfeldigvis møtes, og det er greit. Vi er likevel nære nok til å ha nytte av hverandre når det trengs.

Anonymkode: 68db6...b2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ja orket ikke prioritere det før men når du blir 40 og blir redd for aldring begynner du å tenke på hvor viktig det er med venner rundt seg 

Anonymkode: 63499...512

Her og. Mistet kontakten med en del venner da jeg var i småbarnsperioden. Nå som jeg har tid til å pleie litt vennskap igjen, så er dem fleste opptatt med sitt og har andre nettverk 

Nå er jeg i midten av førtiårene og begynt å innse at jeg kommer til å ha lite nettverk fremover. Så lenge jeg har mannen min, så har jeg det bra. Men situasjoner kan brått snu. 
Sett pris på de vennene du har og ikke kutt dem ut. Det er vanlig at noen har mindre kontakt i en periode av livet, men plutselig så kan vennskapet blomstre opp igjen 

Anonymkode: 53847...7ea

[Badebuksa2.0]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ja orket ikke prioritere det før men når du blir 40 og blir redd for aldring begynner du å tenke på hvor viktig det er med venner rundt seg 

Anonymkode: 63499...512

Men det ts beskriver er ikke venner. Det er fjas.

[AnonymBruker]

Badebuksa2.0 skrev (32 minutter siden):

Men det ts beskriver er ikke venner. Det er fjas.

Nei - det er bekjente og løsere kontakter.

Helt vanlig at relasjoner variere over tid hvor nære de er.

Å kutte ut folk og la være å pleie et nettverk er noe av det dummeste du gjør.

Men svært mange ser ut til å sette seg selv i denne sårbare situasjonen av totalt misforståtte grunner idag.

Bekjente som var tidligere nære venner, kan bli nærmere en igjen i framtiden, når livssituasjoner endrer seg.

Å ha en felles historikk, å ha vært livsvitner til hverandres liv, gjør at en uansett står hverandre nærmere og det er lettere å ta opp tråden og få et nærmere vennskap igjen senere.

Å pleie et nettverk gir en flere ressurser å spille på, i så mange slags sammenhenger.

Men det er nok klokt å ikke forvente den samme typen nære vennskap av alle alltid. Men å kutte ut folk en er mer perifer til er idiotisk.

Folk, bekjentskaper og nettverk er noe av den viktigste ressursen en har.

 

Anonymkode: b4b6c...e5d

[Badebuksa2.0]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei - det er bekjente og løsere kontakter.

Helt vanlig at relasjoner variere over tid hvor nære de er.

Å kutte ut folk og la være å pleie et nettverk er noe av det dummeste du gjør.

Men svært mange ser ut til å sette seg selv i denne sårbare situasjonen av totalt misforståtte grunner idag.

Bekjente som var tidligere nære venner, kan bli nærmere en igjen i framtiden, når livssituasjoner endrer seg.

Å ha en felles historikk, å ha vært livsvitner til hverandres liv, gjør at en uansett står hverandre nærmere og det er lettere å ta opp tråden og få et nærmere vennskap igjen senere.

Å pleie et nettverk gir en flere ressurser å spille på, i så mange slags sammenhenger.

Men det er nok klokt å ikke forvente den samme typen nære vennskap av alle alltid. Men å kutte ut folk en er mer perifer til er idiotisk.

Folk, bekjentskaper og nettverk er noe av den viktigste ressursen en har.

 

Anonymkode: b4b6c...e5d

Du høres litt naiv ut. Når det gjelder, er det ingen av dem som er der for deg uansett. Folk bryr seg ikke - om annet enn å vise seg frem i sosiale medier. Det ser man jo når det planlegges felles reise og bare 1/8 av alle i gruppa gidder å bli med.

Det er overfladisk fjas. Som sagt, hvis det virkelig kniper er de ikke der for deg.

Jeg prøvde det greiene der lenge, lenge.

Ble lagt inn på sykehuset, i fare for å dø. Ikke ÉN eneste av dem brydde seg, de eneste var de nærmeste og ordentlige venner. Ikke én "barndomsvenn" eller hva man skal kalle det sa så mye som god bedring engang. Heh..

Bortkasta tid.

[Btw]

2 minutter siden, Badebuksa2.0 said:

Du høres litt naiv ut. Når det gjelder, er det ingen av dem som er der for deg uansett. Folk bryr seg ikke - om annet enn å vise seg frem i sosiale medier. Det ser man jo når det planlegges felles reise og bare 1/8 av alle i gruppa gidder å bli med.

Det er overfladisk fjas. Som sagt, hvis det virkelig kniper er de ikke der for deg.

Jeg prøvde det greiene der lenge, lenge.

Ble lagt inn på sykehuset, i fare for å dø. Ikke ÉN eneste av dem brydde seg, de eneste var de nærmeste og ordentlige venner. Ikke én "barndomsvenn" eller hva man skal kalle det sa så mye som god bedring engang. Heh..

Bortkasta tid.

Det er helt sant det du sier. Disse er ikke type folk som er der når man dauer. Legg lista lav. 

Et slikt fjasete nettverk er kun for å gi deg en anbefaling på en god lege, advokat eller rørlegger. Det er det meste man kan få ut av det. 

Det verste er noen av dem forventer at du skal betale for fly og bruke ferie dager til å besøke dem når sannheten er at det har vært såpass overflatisk at man egentlig ikke kjenner hverandre en gang. 

Det er bedre å rydde kalenderen/tid og åpne vinduet for nye venner som bor i nærheten som kan være skikkelig venner for en. Ikke at det er lett å finne. Men jobber man ikke med saken så har man kun det dauskjøttet. 

 

[Btw]

14 hours ago, AnonymBruker said:

vi er i starten av 30 årene. Jeg kjenner at jeg får veldig lite ut av sånne vennskap. Jeg føler at jeg må tenke igjennom hva jeg sier, og at jeg ikke kan være helt dønn ærlig om hvordan hverdagen faktisk er. Og jeg har ikke noen vanskeligere hverdag enn folk flest bare så det er sagt. Føler også at noen av de andre i gruppen ikke er så voldsomt interessert i å høre hvordan det går med meg med mindre jeg har noe breaking news som kjæreste, forlovelse, flytting, ny jobb osv. og det har man jo sjelden. 
 

Lurer på om det er flere som ikke liker sånne vennskap eller om jeg er den eneste som synes denne typen overfladiske vennskap er lite inspirerende. Jeg kjenner at livet er for kort til å holde kontakt med sånne venner. Er jeg urimelig?

Anonymkode: 09700...eb4

Samme her. Folk har rett og slett blitt så overflatiske og uærlige egentlig. 

Det så utrolig kjedelig å skal bedrive med slike tørrprat uten innhold. Jeg skjønner ikke at det er så mange som gidder å bruke tid på å late som. 

Livet er for kort til å prioritere sånne venner i hvertfall. La dem helle flyte i bakgrunnen og skaff deg nye venner ! Nye venner er ikke lett å finne heller, derfor må man bare sette i gang asap  

 

 

[AnonymBruker]

Badebuksa2.0 skrev (32 minutter siden):

Du høres litt naiv ut. Når det gjelder, er det ingen av dem som er der for deg uansett. Folk bryr seg ikke - om annet enn å vise seg frem i sosiale medier. Det ser man jo når det planlegges felles reise og bare 1/8 av alle i gruppa gidder å bli med.

Det er overfladisk fjas. Som sagt, hvis det virkelig kniper er de ikke der for deg.

Jeg prøvde det greiene der lenge, lenge.

Ble lagt inn på sykehuset, i fare for å dø. Ikke ÉN eneste av dem brydde seg, de eneste var de nærmeste og ordentlige venner. Ikke én "barndomsvenn" eller hva man skal kalle det sa så mye som god bedring engang. Heh..

Bortkasta tid.

Men igjen - du blander bekjente og verdien av nettverk, med nære vennskap og verdien av venner.

De har helt ulike funksjoner.

Dette er så selvfølgelig for meg at jeg ser jeg har problemer å forklare det skikkelig.

Men finner det faktisk nokså sjokkerende at flere ikke ser ut til å skille, og tenke enten er du nær bestevenn, eller så er det bortkastet tid.

Har fått løst ting og fått hjelp via nettverk og bekjente mang en gang. Men det er jo selvfølgelig ikke dit jeg henvender meg med personlige kriser. Da er det innerste sirkelen og de nære vennene som gjelder.

 

Anonymkode: b4b6c...e5d

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Men igjen - du blander bekjente og verdien av nettverk, med nære vennskap og verdien av venner.

De har helt ulike funksjoner.

Dette er så selvfølgelig for meg at jeg ser jeg har problemer å forklare det skikkelig.

Men finner det faktisk nokså sjokkerende at flere ikke ser ut til å skille, og tenke enten er du nær bestevenn, eller så er det bortkastet tid.

Har fått løst ting og fått hjelp via nettverk og bekjente mang en gang. Men det er jo selvfølgelig ikke dit jeg henvender meg med personlige kriser. Da er det innerste sirkelen og de nære vennene som gjelder.

 

Anonymkode: b4b6c...e5d

Ts her.

Jeg er ganske omgjengelig, og har mange bekjente. Ser jeg noen fra studiet på gaten stopper jeg opp og slår av en prat. Jeg er også aktiv i kirken og har mange bekjente der som ikke er veldig nære perlevenner, men heller ikke fremmede. Disse kan være kilde til gode råd, muligheter og andre bekjentskap. 
 

Problemet med de fra studiegjengen er jo at de utgir seg for å være venninner, men det kjennes så falskt når det blir så fasade-aktig. Jeg er heller ikke så voldsomt opptatt av karriere, har en jobb jeg trives i hvor jeg gjerne kan bli til jeg pensjonerer meg. Å «bygge nettverk» for karrierens skyld interesserer meg ikke. 

Anonymkode: 09700...eb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg har ingen slike vennskap. Kan ikke relatere, men høres veldig falskt ut. Er du sikker på at dere egentlig er venner, og ikke bare bekjente? 

Anonymkode: fbff2...ee8

Falskt er det jo ikke, men bekjente er nok mer rett term.

Men må man dumpe dem da 🤷‍♀️

Kan man ikke bare stille trekke seg tilbake? 

Anonymkode: 5dc56...f3a