Bipolar type 2, erfaringer?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Takk for psykoanalysen, men det stemmer ikke.

For det første er disse psykiske lidelsene som bipolar osv strengt tatt bare en samling symptomer, som det er en viss konsensus rundt i fagmiljøene. Det er en konsensus som utvikler seg over tid. For eksempel: før hadde vi bare manisk-depressiv lidelse. Så ble kategorien revidert med nytt navn og flere underkategorier. Men de som har slitt med disse plagene har jo alltid hatt nettopp disse plagene uavhengig av dianosemanualene. Og de kommer til å fortsette å endre seg i fremtiden.

For det andre, hvordan vet du at kosthold eller andre livsstilsgrep ikke kan gjøre noen friske(re)? Du har sikkert erfart at alt, inkludert dine symptomer på bipolar lidelse, blir verre hvis du er stresset, sover dårlig, spiser dårlig osv. Da kan det vel tenkes at jo bedre du spiser og sover etc, dess friskere blir du?

Du har rett i at jeg led av traumer. Det er det veldig veldig mange som gjør. I tillegg til at de sover dårlig, ikke har lært seg gode metoder for å regulere følelser, spiser tonnevis av sukker osv osv. Poenget mitt er at psykiske lidelser ikke bare er uflaks, en feil man er født med. Lamictal var til enorm hjelp for meg, og bidro uten tvil til den mentale roen som var nødvendig for å nøste opp i psyken. Men sykdommen min var altså ikke Lamictal-mangel, noe mer enn depresjon er Zoloft-mangel eller hodepine er Paracet-mangel.

Legen din har nok rett i at de som klarer seg uten medisiner ikke har bipolar 1. Men det kan hende legen din rett og slett er uvitende om f.eks kostholdets innvirkning på psyken. Selv har jeg i alle fall aldri engang blitt spurt om kosthold hos hverken fastlege, psykiater eller psykolog.

Jeg har hatt lignende erfaring også når det gjelder depresjon og angst i møte med helsevesenet. Mye har blitt bedre, men det er ikke lenge siden flere leger etter hverandre snakket med meg i fem minutter og så skrev ut antidepressiva og/eller angstdempende. Det gikk flere år før en psykiater faktisk spurte meg hvorfor jeg var deprimert, og enda flere år før en psykolog fortalte meg at jeg hadde angst av en grunn. Det tok enda flere år før jeg klarte å nøste opp i hvorfor jeg hadde angst osv. Du kjenner deg sikkert igjen i at følelseslivet ikke ser ut til å følge omstendighetene i særlig grad, som jo er grunnsymptomet i bipolare lidelser.

Anonymkode: f4ffd...d33

Hvis du hadde traumer så vet du vel ikke om din angst skyltes bipolar sykdom (hvor angst oppstår uten grunn) eller traumereaksjoner, søvnløshet mm? 
 

Enig i at det er en differanse på type 1 og 2. Tror ikke legen min er uvitende om kostholdets effekt, men at min sykdom er av en art hvor det må mer til enn å endre kosthold og rutiner for å få tilfriskning. Jeg har virkelig prøvd letingen kost, yoga, samtaleterapi, rutiner, selvanalyse osv osv osv i årevis uten at det løst problemet. Det letnet problemet å få orden og struktur på livet, men løsningen på tunge depresjoner og manier er litium, ikke mat eller selvinnsikt. 

 

Jeg tror på historien din og beklager at jeg fremkom unyansert. Du har rett, min lege er for hard i påstanden om medikasjon som indikator på sykdom. Det er tror han har rett i, er imidlertid at for mange får BP2 lidelse på papiret uten å ha det, fordi det skal stort funksjonsfall over tid til for å stille diagnosen samt at om den kan heles ved å bearbeide traumer og unngå karbohydrater så et det ikke sikkert det var en bipolar sykdom i bunn. Men det kan selvsagt være begge deler. 

Anonymkode: 1e5e6...1d6

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis du hadde traumer så vet du vel ikke om din angst skyltes bipolar sykdom (hvor angst oppstår uten grunn) eller traumereaksjoner, søvnløshet mm? 

Anonymkode: 1e5e6...1d6

Angst oppstår ikke uten grunn. Jeg vet av erfaring at årsaken(e) til det kan være helt i det blå for den som har det, og også for behandlere, men jeg har også erfart at man kan finne ut av hvorfor ting er som de er, og det kan gjøre behandling og bedring mye mer effektivt. Det er ikke slik at man må vite nøyaktig hvordan alt henger sammen med alt, men det kan ofte hjelpe. For øvrig har jeg blitt overrasket over hvor stor effekt kostholdet har på psyken.

Quote

Enig i at det er en differanse på type 1 og 2. Tror ikke legen min er uvitende om kostholdets effekt, men at min sykdom er av en art hvor det må mer til enn å endre kosthold og rutiner for å få tilfriskning. Jeg har virkelig prøvd letingen kost, yoga, samtaleterapi, rutiner, selvanalyse osv osv osv i årevis uten at det løst problemet. Det letnet problemet å få orden og struktur på livet, men løsningen på tunge depresjoner og manier er litium, ikke mat eller selvinnsikt. 

Jeg tror på historien din og beklager at jeg fremkom unyansert. Du har rett, min lege er for hard i påstanden om medikasjon som indikator på sykdom. Det er tror han har rett i, er imidlertid at for mange får BP2 lidelse på papiret uten å ha det, fordi det skal stort funksjonsfall over tid til for å stille diagnosen samt at om den kan heles ved å bearbeide traumer og unngå karbohydrater så et det ikke sikkert det var en bipolar sykdom i bunn. Men det kan selvsagt være begge deler. 

Takk. Min personlige overbevisning (ikke noe jeg kan begrunne med en mengde studier) er at det vi kaller bipolare lidelser som regel egentlig er symptomer, ikke sykdommer i seg selv, og mer en konsekvens enn en årsak i seg selv.

Det begynner å bli kjent at ernæring har mye å si for sykdommer som migrene, epilepsi og adhd, for ikke å snakke om hjertesykdommer og fordøyelsesplager. Det er spesielt at det har vært implisitt i alle år at psykisk helse ikke har sammenheng med kosthold, med andre ord at riktig mat er viktig for hele kroppen - bortsett fra hjernen, merkelig nok.

Georgia Ede er en psykiater som har jobbet mye med sammenhengen mellom kost og mental helse, og hun bruker også kosthold i behandlingen. Hun er en av forfatterne av denne studien https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyt.2022.951376/full som viser svært lovende resultater av å la folk spise ordentlig mat.

For ordens skyld: jeg tror ikke at livsstilendringer nødvendigvis vil kurere folk. De bipolare svingningene kan i seg selv være traumatiske og det kan være mye som må repareres av både selvbilde og relasjoner og inngrodde reaksjonsmønstre. Medisin kan være helt nødvendig. Og for noen kan det være best å slå seg til ro med at man har disse plagene og finne måter å takle dem på. Men jeg tror ikke man bør ha som utgangspunkt at man er kronisk og uhelbredelig syk og at årsaken til sykdommen bare er biologisk (altså mer eller mindre skjebnebestemt).

Anonymkode: f4ffd...d33

[AnonymBruker]

Jeg har bipolar rapid cykling. På medisiner så holdt jeg meg grei i mange år. Sluttet på medisiner og fikk noen tøffe år som tok knekken på kroppen min. Nå er jeg ufør. Og medisinert. Lært at skal jeg leve må jeg ha medisiner. 

Anonymkode: b37e0...5f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Angst oppstår ikke uten grunn. Jeg vet av erfaring at årsaken(e) til det kan være helt i det blå for den som har det, og også for behandlere, men jeg har også erfart at man kan finne ut av hvorfor ting er som de er, og det kan gjøre behandling og bedring mye mer effektivt. Det er ikke slik at man må vite nøyaktig hvordan alt henger sammen med alt, men det kan ofte hjelpe. For øvrig har jeg blitt overrasket over hvor stor effekt kostholdet har på psyken.

Takk. Min personlige overbevisning (ikke noe jeg kan begrunne med en mengde studier) er at det vi kaller bipolare lidelser som regel egentlig er symptomer, ikke sykdommer i seg selv, og mer en konsekvens enn en årsak i seg selv.

Det begynner å bli kjent at ernæring har mye å si for sykdommer som migrene, epilepsi og adhd, for ikke å snakke om hjertesykdommer og fordøyelsesplager. Det er spesielt at det har vært implisitt i alle år at psykisk helse ikke har sammenheng med kosthold, med andre ord at riktig mat er viktig for hele kroppen - bortsett fra hjernen, merkelig nok.

Georgia Ede er en psykiater som har jobbet mye med sammenhengen mellom kost og mental helse, og hun bruker også kosthold i behandlingen. Hun er en av forfatterne av denne studien https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyt.2022.951376/full som viser svært lovende resultater av å la folk spise ordentlig mat.

For ordens skyld: jeg tror ikke at livsstilendringer nødvendigvis vil kurere folk. De bipolare svingningene kan i seg selv være traumatiske og det kan være mye som må repareres av både selvbilde og relasjoner og inngrodde reaksjonsmønstre. Medisin kan være helt nødvendig. Og for noen kan det være best å slå seg til ro med at man har disse plagene og finne måter å takle dem på. Men jeg tror ikke man bør ha som utgangspunkt at man er kronisk og uhelbredelig syk og at årsaken til sykdommen bare er biologisk (altså mer eller mindre skjebnebestemt).

Anonymkode: f4ffd...d33

Skal lese kildene dine nøyere, spennende. Godt det finnes redskap mennesker som strever med sykdom kan benyttes seg av dom supplement til tradisjonell medikamentell behandling. 
 

Angst kan oppstå uten grunn, på samme måte som at depresjon og mani kan oppstå uten ytre triggende faktorer. Det er jo deler av sykdommens essens. Angsten i bipolar sykdom henger ofte sammen med sykdomsepisoder og man kan dermed ha lange angstfrie perioder når man ikke er syk. Angsten er for meg ikke knyttet til angst for eller av noe spesielt, det er mer en grunnleggende eksistensiell smerte som kan være krevende å gå med. 
 

Jeg tror, som de fleste som forsker på feltet og arbeider med det, at bipolar sykdom nettopp er en sykdom. Sykdommen er sporet tilbake til Hippokrates tid og den eksisterer på alle kontinent og ca samme lidelsestrykk og uttrykk. Jeg tror ikke det er et sett symptom som bare kalles bipolar sykdom og som like gjerne kan være uttrykk for andre sykdommer. Da tenker jeg man kanskje er dårlig utredet og har fått bipolar lidelse på feil grunnlag. 
 

Du er heldig som har funnet din vei og dine hjelpemidler. Jeg har godtatt sykdommen og mine medisiner som livsnødvendig støtte. Spise sunt, legge meg kl 22 og gå i skogen når det er anledning gjør jeg likevel for å ta vare på egen helse.

Anonymkode: 1e5e6...1d6

[AnonymBruker]

Merkelig at de gir en psykisk diagnose når det er migrene som er årsaken 

Anonymkode: ba5c8...f4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Merkelig at de gir en psykisk diagnose når det er migrene som er årsaken 

Anonymkode: ba5c8...f4f

Og hvordan kom du frem til at den setningen var passende å plassere her? Leste du hi? 

Anonymkode: 1e5e6...1d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Merkelig at de gir en psykisk diagnose når det er migrene som er årsaken 

Anonymkode: ba5c8...f4f

Det å lese hovedinnlegget kan jo være ganske lurt. Det er nok ikke migrene som er årsaken til depresjonene og oppturene mine. Jeg ble henvist pga migrene, der ble det avdekket at jeg muligens har mer en kun migrene. Pga kartlegging  av min helse for å få finne ut av mitt stress. Du har hørt om mennesker som utredes for noe, men de finner noe helt annet? 
Ts

Anonymkode: c27e2...cce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Vel, Borderline er (om du vil eller ikke) en personlighetsforstyrrelse og de fleste med Borderline er (dessverre) klin gærne uten medisinering. Ikke bland Borderline og Bipolar. De er langt fra hverandre.

 

Jeg er litt forbauset over at du hadde en psykiater, som snakket om hvor farlig andre psykiske lidelser er uten medisinering. Litt off topic, høres det ut for.

Anonymkode: 3dfa4...073

De med Borderline er som de med Bipolar 1 og 2, også veldig forskjellige. Å Borderline og Bipolar lidelse har mange likhetstrekk, og derfor er det mange som i starten får feil diagnose. Man har også Borderline Quiet type, som ikke er like kjent. Det betyr at du retter kampen innover uten at andre nødvendigvis legger merke til det.

Min beste venninne har Quiet  Borderline, og hun er ett fantastisk godt menneske, men hun kjemper noen veldig vonde kamper inni seg. Å det er vel bare jeg som har kjent henne siden barnehagen, og i over 30år som faktisk ser og skjønner når det står på som verst. 

Hva er symptomene på stille BPD?

Fordi rolig BPD har en tendens til å vende seg innover, kan denne formen for borderline personlighet være vanskelig å identifisere i begynnelsen. Noen av de mer merkbare symptomene på stille BPD inkluderer:

humørsvingninger som kan vare fra noen timer til noen dager, men ingen andre vil legge merke til det

undertrykke følelser av sinne eller benekte at du er sint

forlater når du er opprørt

unngå å snakke med de som opprører deg og avbryt dem i stedet

klandre deg selv når det er en konflikt

konstant skyld og skam

har "tynn hud" og tar ting til seg

ekstremt lav selvtillit

føler at du er en byrde for andre

følelsen følelsesløs eller tom

føle seg frakoblet verden og noen ganger føle at du er i en drøm (derealisering)

å glede folk, selv på bekostning av dem selv

dyptliggende frykt for avvisning

sosial angst og selvisolasjon

frykt for ensomhet, men samtidig frastøtning av mennesker

manglende evne til å knytte bånd med andre (depersonalisering)

selvskading eller selvmordstanker

Husk at noen mennesker med stille BPD bare kan ha noen av disse symptomene, mens andre kan ha flere.

De med Borderline og Bipolar lidelser kan også ha dette med Narsisistisk eller Psykopatiske trekk, og da er vi over på det man ofte ser i filmer. 

Anonymkode: d702c...ef0