Bipolar type 2, erfaringer?

[AnonymBruker]

Hei!
Jeg er i gang med  utredning pga kronisk migrene, ble da sendt til et tverrfaglig team og der er det også psykolog. Har da i den forbindelse fylt ut en haug med skjemaer og har hatt et par timer med psykologen. 
Vi skulle avslutte, men psykologen fant noe interresant i mine svar og ønsker nå videre utredning. Han mistenker Bipolar type 2, jeg har mange ganger tenkt at jeg ikke er helt som andre, men jeg har tenkt at det er min fysiske sykdom og at det er derfor jeg er litt deprimert til tider. Har også oppturer, men de varer kort max 2-3 uker og har tenkt at det er fordi jeg har vært flink til å hvile. Nå kan altså vise seg at det jeg har tenkt hele livet er feil, jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal tenke om det. 
Hvordan er ditt liv med bipolar type2?  Eller har du en i nær familie med bipolar type 2? Hvordan opplever du det? Bruker du medisiner? 
Jeg skal inn igjen og kjenner jeg gruer meg til videre tester nå siden jeg ikke var helt klar for dette  

Anonymkode: c27e2...cce

[AnonymBruker]

Bipo 2, ja. Livet er et helvete. Fatiuge 95 prosent av livet. Medisiner virker ikke, gjør bare verre og feit.

Anonymkode: fb47b...e6d

[AnonymBruker]

Går an å leve helt fint med bp2. Har det selv om flere jeg kjenner har det samme.

Anonymkode: 1e5e6...1d6

[AnonymBruker]

Hei

jeg har bipolar type 2. Jeg har også GAD. Fikk antidepressiva - tok det lenge, hjalp ingenting og det er rett og slett pga at antidepressiva ikke hjelper for bipolar lidelse. Bipolar er noe du er, ikke noe du blir kvitt igjen - som med f els en depresjon eller angst. Både angst og depresjon kan du bli kvitt, men ikke bipolar lidelse. Det er konstant! Jeg har startet på Lamictal og det hjelper ihvertfall meg. Jeg er som deg, opp og ned og tenkt at jeg egentlig aldri passer noe særlig inn. Er effektiv som f.. absolutt alt går for sakte for meg i mine maniske perioder, for så å falle helt i kjelleren og ikke orke noe - aller minst andre folk etterpå. Det går fort opp og ned. Og ned - da havner jeg i en dyp depresjon. Slik er livet med bipolar. Før het det manisk depressiv. Jeg forstår deg godt. Skjønner faktisk hva du mener. Lykke til. 

Anonymkode: 3dfa4...073

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei

jeg har bipolar type 2. Jeg har også GAD. Fikk antidepressiva - tok det lenge, hjalp ingenting og det er rett og slett pga at antidepressiva ikke hjelper for bipolar lidelse. Bipolar er noe du er, ikke noe du blir kvitt igjen - som med f els en depresjon eller angst. Både angst og depresjon kan du bli kvitt, men ikke bipolar lidelse. Det er konstant! Jeg har startet på Lamictal og det hjelper ihvertfall meg. Jeg er som deg, opp og ned og tenkt at jeg egentlig aldri passer noe særlig inn. Er effektiv som f.. absolutt alt går for sakte for meg i mine maniske perioder, for så å falle helt i kjelleren og ikke orke noe - aller minst andre folk etterpå. Det går fort opp og ned. Og ned - da havner jeg i en dyp depresjon. Slik er livet med bipolar. Før het det manisk depressiv. Jeg forstår deg godt. Skjønner faktisk hva du mener. Lykke til. 

Anonymkode: 3dfa4...073

Meg igjen 🙂 Jeg har ikke fortalt det til andre enn min mann. Jeg orker ikke. Folk kan ikke nok om lidelsen heller og jeg gidder ikke be dem lese seg opp…. Folk dømmer så inn i granskauen. Jeg har 2 døtre som er rundt 20, de vet det ikke. Mine beste venner vet det heller ikke. Jeg kommer aldri til å fortelle det til andre enn ham.

Anonymkode: 3dfa4...073

[AnonymBruker]

Går an å ha et helt vanlig liv når du lærer om sykdommen og tar medisiner. 

Anonymkode: 1e5e6...1d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Meg igjen 🙂 Jeg har ikke fortalt det til andre enn min mann. Jeg orker ikke. Folk kan ikke nok om lidelsen heller og jeg gidder ikke be dem lese seg opp…. Folk dømmer så inn i granskauen. Jeg har 2 døtre som er rundt 20, de vet det ikke. Mine beste venner vet det heller ikke. Jeg kommer aldri til å fortelle det til andre enn ham.

Anonymkode: 3dfa4...073

Bipolar er arvelig, sånn som mange andre psykiske lidelser. Døtrene dine fortjener å vite det slik at de selv kan være obs hvis de opplever symptomer eller tegn. Syns det er egoistisk å holde sånn informasjon hemmelig for sine egne barn.

Anonymkode: 31d3e...2cf

[Kullsyrevann]

Jepp, er diagnostisert. Går på lamictal (endret livet mitt til det bedre). Må være helt nazi på rutiner - søvn, trening, kosthold, være fornuftig med alkohol (skal helst ikke drikke i det hele tatt). Kan ikke ha gjøremål jeg grubler over i lengre perioder, ting må bli gjort før det blir et stressmoment. Forteller ikke om diagnosen til andre enn de nærmeste som absolutt må vite det, hvordan bipolar blir representert i filmer og lignende gjør at enkelte tror du er sprø med den diagnosen. Lær deg så mye om det som du kan. Hør på podcaster, les forskning om det og ikke lås deg fast.

Lever et helt vanlig liv, selv om veien dit var lang og hard. Blomstret kanskje litt sent, men nå som jeg vet årsaken har jeg fått det så mye bedre med meg selv. Man må ha mye ansvar for seg selv med denne diagnosen, ikke fall i den fella hvor du tror at psykolog/psykiater og medisiner skal fikse alt. Her må man kjempe en del for å fungere normalt i forhold til "vanlige" mennesker. Venninna mi kan ligge på sofaen og spise drittmat og drikke vin hyppig under en ferie, det kan ikke jeg. Kan selvfølgelig ta livet mer med ro i perioder, men sunne valg i hverdagen er helt nødvendig for at jeg skal fungere optimalt. Litt småkjedelig og urettferdig, men i det minste kan jeg skryte av god fysikk, rene og ryddige omgivelser og en to do list som for det meste er unnagjort 😆

[AnonymBruker]

Kullsyrevann skrev (31 minutter siden):

Jepp, er diagnostisert. Går på lamictal (endret livet mitt til det bedre). Må være helt nazi på rutiner - søvn, trening, kosthold, være fornuftig med alkohol (skal helst ikke drikke i det hele tatt). Kan ikke ha gjøremål jeg grubler over i lengre perioder, ting må bli gjort før det blir et stressmoment. Forteller ikke om diagnosen til andre enn de nærmeste som absolutt må vite det, hvordan bipolar blir representert i filmer og lignende gjør at enkelte tror du er sprø med den diagnosen. Lær deg så mye om det som du kan. Hør på podcaster, les forskning om det og ikke lås deg fast.

Lever et helt vanlig liv, selv om veien dit var lang og hard. Blomstret kanskje litt sent, men nå som jeg vet årsaken har jeg fått det så mye bedre med meg selv. Man må ha mye ansvar for seg selv med denne diagnosen, ikke fall i den fella hvor du tror at psykolog/psykiater og medisiner skal fikse alt. Her må man kjempe en del for å fungere normalt i forhold til "vanlige" mennesker. Venninna mi kan ligge på sofaen og spise drittmat og drikke vin hyppig under en ferie, det kan ikke jeg. Kan selvfølgelig ta livet mer med ro i perioder, men sunne valg i hverdagen er helt nødvendig for at jeg skal fungere optimalt. Litt småkjedelig og urettferdig, men i det minste kan jeg skryte av god fysikk, rene og ryddige omgivelser og en to do list som for det meste er unnagjort 😆

Men veldig mange bipolare mennesker er faktisk klin gærne. Nå har filmer og serier vært ute etter å "ta" oss med borderline i flere tiår snart. Vi blir jo kalt for manipilative, farlige, kaninkoker og det som værre er. For på denne tiden så var de bipolare de man syntes synd på mens de som var borderline var de klin gærme man måtte holde seg unna. Hadde en psykiater for noen år siden som holdt meget hardt fast ved at bipolare mennesker som ikke tar medisinene sine er blandt de farligste psyke mennesker der ute. Jeg syntes det derfor er bra det de viser i film og serier jeg, at værden får sett at dere også kan være ganske så vanskelige å forholde dere til liksom.

Anonymkode: 38269...d50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Men veldig mange bipolare mennesker er faktisk klin gærne. Nå har filmer og serier vært ute etter å "ta" oss med borderline i flere tiår snart. Vi blir jo kalt for manipilative, farlige, kaninkoker og det som værre er. For på denne tiden så var de bipolare de man syntes synd på mens de som var borderline var de klin gærme man måtte holde seg unna. Hadde en psykiater for noen år siden som holdt meget hardt fast ved at bipolare mennesker som ikke tar medisinene sine er blandt de farligste psyke mennesker der ute. Jeg syntes det derfor er bra det de viser i film og serier jeg, at værden får sett at dere også kan være ganske så vanskelige å forholde dere til liksom.

Anonymkode: 38269...d50

Vel, Borderline er (om du vil eller ikke) en personlighetsforstyrrelse og de fleste med Borderline er (dessverre) klin gærne uten medisinering. Ikke bland Borderline og Bipolar. De er langt fra hverandre.

 

Jeg er litt forbauset over at du hadde en psykiater, som snakket om hvor farlig andre psykiske lidelser er uten medisinering. Litt off topic, høres det ut for.

Anonymkode: 3dfa4...073

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Men veldig mange bipolare mennesker er faktisk klin gærne. Nå har filmer og serier vært ute etter å "ta" oss med borderline i flere tiår snart. Vi blir jo kalt for manipilative, farlige, kaninkoker og det som værre er. For på denne tiden så var de bipolare de man syntes synd på mens de som var borderline var de klin gærme man måtte holde seg unna. Hadde en psykiater for noen år siden som holdt meget hardt fast ved at bipolare mennesker som ikke tar medisinene sine er blandt de farligste psyke mennesker der ute. Jeg syntes det derfor er bra det de viser i film og serier jeg, at værden får sett at dere også kan være ganske så vanskelige å forholde dere til liksom.

Anonymkode: 38269...d50

Haha, klin sort hvitt fremstilling, noe som underbygger et borderline blikk på situasjonen. Tipper psykiateren din sa at mennesker med bipolar 1 sykdom, som ikke er medisinert, KAN ende opp med å bli så maniske at faresituasjoner kan oppstå. 
 

Husk, du kommer ingen vei i livet uten nyanser. 

Anonymkode: 1e5e6...1d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vel, Borderline er (om du vil eller ikke) en personlighetsforstyrrelse og de fleste med Borderline er (dessverre) klin gærne uten medisinering. Ikke bland Borderline og Bipolar. De er langt fra hverandre.

 

Jeg er litt forbauset over at du hadde en psykiater, som snakket om hvor farlig andre psykiske lidelser er uten medisinering. Litt off topic, høres det ut for.

Anonymkode: 3dfa4...073

Du blander visst litt du og. Borderline er en sykdom det ikke nødvendigvis finnes god medikasjon for, mao er påstanden din feil. At de fleste med borderline er klin gale er også en feil påstand. Den er kunnskapsløs og unyansert. 

Anonymkode: 1e5e6...1d6

[AnonymBruker]

Jeg syntes det var utrolig tungt å få diagnosen, men det ga jo en god forklaring på hvorfor tiden før var som den var. Gikk lenge uten riktige medisiner, har vært vanskelig å finne noen som virker og som jeg tåler pga andre medisiner og fysiske årsaker. Pluss at jeg ikke ville medisineres mot det. Nå går jeg på medisiner og er litt mer stabil. Prøver å unngå å si at jeg ER bipolar, heller at jeg har bipolar lidelse. Med den bipolare lidelsen kom det flere "følgesvenner", og kan ikke la de identifisere meg, selv om de tydelig setter sitt preg, så er jeg ikke lidelsen. 

Anonymkode: 1141f...a1b

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Hei

jeg har bipolar type 2. Jeg har også GAD. Fikk antidepressiva - tok det lenge, hjalp ingenting og det er rett og slett pga at antidepressiva ikke hjelper for bipolar lidelse. Bipolar er noe du er, ikke noe du blir kvitt igjen - som med f els en depresjon eller angst. Både angst og depresjon kan du bli kvitt, men ikke bipolar lidelse. Det er konstant! Jeg har startet på Lamictal og det hjelper ihvertfall meg. Jeg er som deg, opp og ned og tenkt at jeg egentlig aldri passer noe særlig inn. Er effektiv som f.. absolutt alt går for sakte for meg i mine maniske perioder, for så å falle helt i kjelleren og ikke orke noe - aller minst andre folk etterpå. Det går fort opp og ned. Og ned - da havner jeg i en dyp depresjon. Slik er livet med bipolar. Før het det manisk depressiv. Jeg forstår deg godt. Skjønner faktisk hva du mener. Lykke til. 

Anonymkode: 3dfa4...073

Ikke enig. Bipolar er noe du har, ikke noe du er. Jeg har selv diagnosen, og den vil jeg alltid ha siden det regnes som en kronisk sykdom. Men faktum er at man kan bli frisk. Du er ikke nødvendigvis født med dette, det kan være en konsekvens av for eksempel traumer og andre påvirkninger gjennom livet.

Lamictal hjalp meg mye da jeg fikk diagnosen. Så fikk jeg etter hvert orden på en del psykiske vansker/traumer/eksistensielle problemer, og da forsvant faktisk symptomene på bipolar lidelse også (før jeg fikk diagnosen bipolar 2 var jeg i mange år feildiagnostisert og dermed feilbehandlet for "vanlig" depresjon. Ble også grundig utredet for ADHD, som deler mange av symptomene med BP2). Har ikke trengt medisiner på mange år nå.

Livsstil har mye å si, kanskje spesielt kosthold. Lamictal er egentlig for epilepsi. Epilepsi kan også behandles med ketogen kost, og det er etter hvert mange som har erfart store forbedringer i psykiske lidelser, inkludert bipolare lidelser, ved å kutte kraftig ned på sukker og annen drittmat. Migrene blir også ofte mye bedre hvis man gjør det. Egentlig er det skandaløst at du kan gå til fastleger og psykiatere i årevis uten at noen i det hele tatt spør deg hva du spiser.

Få en ordentlig utredning og test medisiner om du trenger det. Men ikke slå deg til ro med at du er dømt til å ha en kronisk sykdom selv om du akkurat nå kanskje møter kriteriene for en diagnose.

Anonymkode: f4ffd...d33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Ikke enig. Bipolar er noe du har, ikke noe du er. Jeg har selv diagnosen, og den vil jeg alltid ha siden det regnes som en kronisk sykdom. Men faktum er at man kan bli frisk. Du er ikke nødvendigvis født med dette, det kan være en konsekvens av for eksempel traumer og andre påvirkninger gjennom livet.

Lamictal hjalp meg mye da jeg fikk diagnosen. Så fikk jeg etter hvert orden på en del psykiske vansker/traumer/eksistensielle problemer, og da forsvant faktisk symptomene på bipolar lidelse også (før jeg fikk diagnosen bipolar 2 var jeg i mange år feildiagnostisert og dermed feilbehandlet for "vanlig" depresjon. Ble også grundig utredet for ADHD, som deler mange av symptomene med BP2). Har ikke trengt medisiner på mange år nå.

Livsstil har mye å si, kanskje spesielt kosthold. Lamictal er egentlig for epilepsi. Epilepsi kan også behandles med ketogen kost, og det er etter hvert mange som har erfart store forbedringer i psykiske lidelser, inkludert bipolare lidelser, ved å kutte kraftig ned på sukker og annen drittmat. Migrene blir også ofte mye bedre hvis man gjør det. Egentlig er det skandaløst at du kan gå til fastleger og psykiatere i årevis uten at noen i det hele tatt spør deg hva du spiser.

Få en ordentlig utredning og test medisiner om du trenger det. Men ikke slå deg til ro med at du er dømt til å ha en kronisk sykdom selv om du akkurat nå kanskje møter kriteriene for en diagnose.

Anonymkode: f4ffd...d33

Min påstand er at du aldri hadde bipolar lidelse om du klarer deg så fint uten medisiner. Jeg har bipolar 1 riktignok, men det finnes ikke et kosthold eller andre fornuftige livstilsgrep som kan fjerne sykdomsepisoder, kun medikament. Min lege er tydelig på at de som klarer seg uten medisiner ikke har sykdommen. Du led åpenbart av andre ting som traumer mm

Anonymkode: 1e5e6...1d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min påstand er at du aldri hadde bipolar lidelse om du klarer deg så fint uten medisiner. Jeg har bipolar 1 riktignok, men det finnes ikke et kosthold eller andre fornuftige livstilsgrep som kan fjerne sykdomsepisoder, kun medikament. Min lege er tydelig på at de som klarer seg uten medisiner ikke har sykdommen. Du led åpenbart av andre ting som traumer mm

Anonymkode: 1e5e6...1d6

Du sitter ikke på fasiten, men derimot sitter du å er veldig skummel i uttalelser. Du er ikke kyndig til å sette diagnoser. Og din lege kjenner heller ikke alle med diagnosen, han er kun EN person han og. Påstanden din kan du svelge ned sammen med hovmodet ditt. Skjerpings.

Anonymkode: 1141f...a1b

[Kullsyrevann]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Men veldig mange bipolare mennesker er faktisk klin gærne. Nå har filmer og serier vært ute etter å "ta" oss med borderline i flere tiår snart. Vi blir jo kalt for manipilative, farlige, kaninkoker og det som værre er. For på denne tiden så var de bipolare de man syntes synd på mens de som var borderline var de klin gærme man måtte holde seg unna. Hadde en psykiater for noen år siden som holdt meget hardt fast ved at bipolare mennesker som ikke tar medisinene sine er blandt de farligste psyke mennesker der ute. Jeg syntes det derfor er bra det de viser i film og serier jeg, at værden får sett at dere også kan være ganske så vanskelige å forholde dere til liksom.

Anonymkode: 38269...d50

Borderline er jo noe helt annet enn bipolar. Bipolar er en biokjemisk lidelse som man i mange tilfeller kan holde under sjakk med medisiner og/eller livsstilsvalg. Borderline er skapt av traumer og gjør mellommenneskelige relasjoner vanskelig? Tror det er mange mennesker med diagnoser som kan bli "klin gærne" hvis de ikke får den hjelpen de trenger. Jeg fungerer forsåvidt uten medisiner, for jeg lider ikke av mani. Sirkulerer gjennom hypomani og depresjon, og det er faser hvor jeg har høyt stemningsleie også kræsjer jeg etter en viss tid og blir deprimert med lavt aktivitetsnivå. Så det KAN gå, men aller helst vil jeg jo slippe det, derfor tar jeg medisiner. Så jeg vil ikke beskrive meg som farlig uten medisinering, kanskje en ulempe for meg selv. Bipolar type 1 er preget av manier, og da er jeg helt enig i at man burde medisinere seg. Veldig stor fare for å få økonomiske problemer og sabotere nære relasjoner, om ikke ende opp innlagt, under en mani. Spesielt hvis det utvikler seg til psykose. Men igjen, da er man hovedsakelig en skade for seg selv og kan føle mye på skam når man kommer ned igjen. Er ingen psykiater eller lege (så noen med type 1 kan gjerne utfylle hvis noe er feil), men er slik jeg har forstått det. 

Verden er ikke ute etter å ta oss og dømme oss med diagnoser, men siden mange folk ikke vet helt hva det innebærer, så skjønner jeg at det kan virke skremmende. Derfor jeg ikke deler det med andre folk med mindre det er absolutt nødvendig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Min påstand er at du aldri hadde bipolar lidelse om du klarer deg så fint uten medisiner. Jeg har bipolar 1 riktignok, men det finnes ikke et kosthold eller andre fornuftige livstilsgrep som kan fjerne sykdomsepisoder, kun medikament. Min lege er tydelig på at de som klarer seg uten medisiner ikke har sykdommen. Du led åpenbart av andre ting som traumer mm

Anonymkode: 1e5e6...1d6

Dette er feil, jeg er 40 år og levd hele livet mitt uten medisiner og psykologen var helt klar på at type 2 kan fint leve uten medisiner. Det er forskjell på 1 og 2, og mange lever med 2 uten å bli diagnosert gjennom et helt liv.  

Anonymkode: c27e2...cce

[Kullsyrevann]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Min påstand er at du aldri hadde bipolar lidelse om du klarer deg så fint uten medisiner. Jeg har bipolar 1 riktignok, men det finnes ikke et kosthold eller andre fornuftige livstilsgrep som kan fjerne sykdomsepisoder, kun medikament. Min lege er tydelig på at de som klarer seg uten medisiner ikke har sykdommen. Du led åpenbart av andre ting som traumer mm

Anonymkode: 1e5e6...1d6

Selvfølgelig kan man ikke løpe fra diagnosen med livsstilsgrep, men man kan gjøre den betraktelig mer levbar. Ble ikke diagnostisert før ut i tjueårene, og grunnen til at jeg fikk diagnosen så sent var fordi jeg AKKURATT holdt hodet over vannet og var ressurssterk nok til å komme meg gjennom det nødvendige selv om jeg i perioder var så deprimert at jeg ville ta livet av meg. Har type 2, og den er det mange som lider i stillhet med. Grunnen til at du er så bastant er sikkert fordi legen snakker med tanke på manier, og da burde man jo åpenbart medisinere seg. Om man vil medisinere seg selv er et personlig valg og avhenger av hvor preget man er av sykdomsbildet. Forøvrig så er det mange leger (spesielt eldre leger) som ikke vet hva de snakker om når det angår det psykiske, har hatt betraktelig mer fornuftige samtaler med psykiatere og psykologer. 

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Min påstand er at du aldri hadde bipolar lidelse om du klarer deg så fint uten medisiner. Jeg har bipolar 1 riktignok, men det finnes ikke et kosthold eller andre fornuftige livstilsgrep som kan fjerne sykdomsepisoder, kun medikament. Min lege er tydelig på at de som klarer seg uten medisiner ikke har sykdommen. Du led åpenbart av andre ting som traumer mm

Anonymkode: 1e5e6...1d6

Takk for psykoanalysen, men det stemmer ikke.

For det første er disse psykiske lidelsene som bipolar osv strengt tatt bare en samling symptomer, som det er en viss konsensus rundt i fagmiljøene. Det er en konsensus som utvikler seg over tid. For eksempel: før hadde vi bare manisk-depressiv lidelse. Så ble kategorien revidert med nytt navn og flere underkategorier. Men de som har slitt med disse plagene har jo alltid hatt nettopp disse plagene uavhengig av dianosemanualene. Og de kommer til å fortsette å endre seg i fremtiden.

For det andre, hvordan vet du at kosthold eller andre livsstilsgrep ikke kan gjøre noen friske(re)? Du har sikkert erfart at alt, inkludert dine symptomer på bipolar lidelse, blir verre hvis du er stresset, sover dårlig, spiser dårlig osv. Da kan det vel tenkes at jo bedre du spiser og sover etc, dess friskere blir du?

Du har rett i at jeg led av traumer. Det er det veldig veldig mange som gjør. I tillegg til at de sover dårlig, ikke har lært seg gode metoder for å regulere følelser, spiser tonnevis av sukker osv osv. Poenget mitt er at psykiske lidelser ikke bare er uflaks, en feil man er født med. Lamictal var til enorm hjelp for meg, og bidro uten tvil til den mentale roen som var nødvendig for å nøste opp i psyken. Men sykdommen min var altså ikke Lamictal-mangel, noe mer enn depresjon er Zoloft-mangel eller hodepine er Paracet-mangel.

Legen din har nok rett i at de som klarer seg uten medisiner ikke har bipolar 1. Men det kan hende legen din rett og slett er uvitende om f.eks kostholdets innvirkning på psyken. Selv har jeg i alle fall aldri engang blitt spurt om kosthold hos hverken fastlege, psykiater eller psykolog.

Jeg har hatt lignende erfaring også når det gjelder depresjon og angst i møte med helsevesenet. Mye har blitt bedre, men det er ikke lenge siden flere leger etter hverandre snakket med meg i fem minutter og så skrev ut antidepressiva og/eller angstdempende. Det gikk flere år før en psykiater faktisk spurte meg hvorfor jeg var deprimert, og enda flere år før en psykolog fortalte meg at jeg hadde angst av en grunn. Det tok enda flere år før jeg klarte å nøste opp i hvorfor jeg hadde angst osv. Du kjenner deg sikkert igjen i at følelseslivet ikke ser ut til å følge omstendighetene i særlig grad, som jo er grunnsymptomet i bipolare lidelser.

Anonymkode: f4ffd...d33